Lyspunkt i mørket

For en dag! Neida, det har ikke skjedd noe sånn heftig nevneverdig egentlig, hadde med litt halvdårlig mat til lunsj, men ellers gikk arbeidsdagen greit. Men dæven hvor sliten eg har vært i dag, og det har gått med en håndfull Paracet fordi eg kjenner godt at eg jobber mer ja. Da eg kom hjem fra jobb lovde eg vel egentlig Doc at eg snart skulle starte på middagen, og to min etter flata eg ut med en god snork på sofaen.

Skulle helst vært ferdig med denne nå som det er kaldt og surt!

Da eg to timer seinere våkna av at Tassen sto og kjefta. Doc hadde lagd middag. Tassen sier alltid fra når maten er klar, da må ting skje fort så han kan få rester! Jepp, det ble altså en middagshvil før middag i dag, men herlig å våkne til kjøttboller og potetstappe. Doc er gull altså! Ut Iver ettermiddagen ble eg bare værende på sofaen, eg har lagt nærmest i vater med strikketøy i fanget, og nærmer meg nå noe som i det minste ligner på en genser.

Angående denne tidlige julestarten, så har vi fått utallige tilbakemeldinger etter gårsdagens innlegg. Det viser seg at vi ikke er aleine om å starte tidlig, vi er nemlig en hel armé som alt er godt i gang. Noen har til og med hatt sin første runde med ribbe og pinnekjøtt, så i sta tok Doc opp ribbe fra fryseren. Da vi er noe usikker på tilstanden til all den ribba vi har hatt liggende siden i fjor, skal han sjekke når den er tint om det er etandes. Det blir altså muligens julemiddag på oss en av dagene!

For oss er det to årstider vi lever for, vår og sommer. Ingenting er penere enn at snøen smelter og naturen begynner å få farger i form av blomster, grønt gress og blader på trærne. Men siden høst og vinter gjør dette helt håpløst her på berget har vi valgt å omfavne jula så lenge vi kan, den er eneste lyspunkt i den kalde, sure mørketida, og det skal nytes så lenge som mulig. Uansett hvor pen snøen måtte være, så er det bedre å svette enn å fryse. Eneste fordel med snø er at eg ser elgen på avstand!

 

Snap / Insta

Klar for ny arbeidsuke!

Som seg hør og bør starta dagen med en kald våt hundesnute langt inn i nesa mi i morges. Doc hadde vært ute med Tassen, og da er neste punkt på lista å få mor på føtter så vi kan spise frokost sammen begge tre. Ja, altså at Doc og eg spiser og Tassen nyter restene. Denne morgenen var det derimot andre planer. Doc skulle dra og fikse noe greier, så det ble bare Tassen og meg som fikk gleden av å dele en pakke nudler.

Uviten om hvor lenge Doc skulle være borte rydda eg kjøkkenet og satte på oppvaskmaskina. Og siden eg og Tassen var aleine ble det også vi som bestemte dagens middag, så eg tok fiskekaker ut fra fryseren. Hadde nok foretrukket fersk fisk, men det er ikke så enkelt å få tak i her. Med fersk fisk menes en man selv har dratt opp for under en time siden. Fiskekaker fikk duge, tenkte eg og satte de på kjøkkenbenken.

Godstol, trening og tur gjør nytten!

Deretter tok vi en halvlang tur på jorde, Tassen og eg. Det vil si, han ville ikke gå på jorde, og eg ville ikke gå på asfalt, så vi gikk tur i grøfta vi. Etter tur la Tassen seg langflat på gulvet mens undertegnede dro frem garn og pinner. Har nå brukt to mnd på skaft og hæl på denne sokken, og nå som rygg og skuldre kommer seg er det ingen unnskyldning.

Da eg noen timer seinere skulle på dass fikk eg se fiskekakene som snart begynte å svømme der de lå i solsteiken, de måtte reddes. Det var da eg kom på skåla med sjokolade i samme avstand og vinkel fra stuevinduet. Plasserte den i kjøleskapet, og «bare én bit» fikk raskt ny mening! Etter oppfordring fra Doc kunne eg starte på middagen, det ble med poteter, grønnsaker og hollandaisesaus. En god kombinasjon som også Doc likte.

Utover kvelden fortsatte eg på sokken, besatt på å få den ferdig. Spøta så garn og pinner flagra, nakken stivna, og sokken pokker meg ble ferdig! Godt fornøyd satte eg meg tilbake i stolen bare for å kjenne at dette var dumt, ryggen tok støyten for sokken. Da var det bare å dra frem den der strikken og gjøre øvelsene, tydeligvis eneste som funker. Nå har eg forresten starta på sokk nr to, så da satser eg på å bli like besatt på å få den ferdig, og i tillegg holde meg i jobb!

 

Snap/Insta

Produktiv lørdag!

Dagen i dag starta med en velsmakende omelett etterfulgt av en dusj, for eg måtte igjen ut på handling. I går kjøpte eg hårbleiking fordi ei venninne skal hjelpe meg med det i morgen, men etter å ha prata med henne kom vi frem til at eg hadde kjøpt helt feil type. Håret mitt er ganske så merkelig, det er derfor eg har vært så trofast mot Veronica på Vestlandet. Det er, som kjent, litt i lengste laget å dra til Vestlandet bare for å ta etterveksten, så ei venninne her har sagt seg villig til å bidra. Veronica er rett frem og ærlig, og ba meg kjøpe DENNE også for å være sikra mot gulskjær. Da gjør eg som eg får beskjed om!

Under mine første boots på ei søyle farfar har dreid, gitaren etter bestemora til Doc, og god lampe, der bør det være inspirasjon nok til litt håndarbeid!

Doc hadde også ærend, så vi dro som et gammelt ektepar ut på en handlerunde. Første stopp Biltema. Der valgte eg å bli sittende, kjente eg var litt trøtt og måtte fordele kruttet utover dagen. Doc kom ut med en full pose av ting han trenger i garasjen, og turen gikk til Jysk. Her kjøpte eg en sårt etterlengta lampe, en som skulle stå i strikkekroken min. Siste stopp ble på Kløfta hvor eg raskt fant riktig bleiking, DENNE som blir veldig lys. Satser på det er riktig nå.

Hjemme fant Doc ut at han skulle til foreldra en tur, han var så hyggelig å ta med Tassen, bare for at eg ikke skulle ha noen unnskyldning til å slippe unna husarbeid. Da kan du si eg var glad i au pair’n, han tok seg nemlig av både støvsuging og gulvvask. Eneste eg måtte gjøre var å ta en dans med gode gamle Miele på steder au pair’n ikke kommer til. Ble for så vidt tungt nok det, men deilig å slippe alt sjøl da.

Mangler bare vin nå, men gidder ikke reise meg, og vil ikke plage Doc…

Velfortjent satt eg meg i strikkekroken, med ny lampe, tok noen omganger på denne sokken til Claes. Går vel treigt for tida ja, skylder på tynn tråd og tynne pinner! Eneste strek i regninga nå; eg plutselig kom på at eg hadde vaska klær. Hvor blåst kan man egentlig være? Visste jo at eg var trøtt, og nå måtte eg henge opp klær! Nå var det like før eg måtte låne morgendagens energi, og det går ikke da eg skal være sosial og få hjelp med håret i morgen! Heldigvis tilbød Doc seg å fikse middagen enda han var like sliten, gullgod den mannen der altså!

 

Snap/Insta

To mål i en tynn tråd!

Ja, hva skal en si? Punkt én av målene mine holdt på å ryke i dag alt! Eg skulle jobbe mer. Joda, kom på jobb 2,5 timer forsinka i dag eg, sånn for sikkerhets skyld. Gikk eg for hardt ut med målene? Nei, tror ikke det, men eg glemte å sette på alarmen i går kveld. Er det mulig? Ja, tydeligvis. Nå er eg 20% sykemeldt, så eg skal da få timene mine denne uka uansett. Det ordner seg alltid på et vis.

Etter jobben dro eg innom Kløfta, først innom apoteket. Neste uke skal det slanger inn både her og der, eller i hue og rævva som mange sier på Østlandet, og det stemmer jo for så vidt. Men da må eg forberede meg med en sånn trivelig kur, den som gir meg førsterett på dassen i ca 8-10 timer. Eg kjøpte Picoprep i dag for å slippe å komme på det i siste liten, sånn som eg vanligvis gjør. Da er eg klart for faste og tømming. Ja, her er vi ekte og ærlig!

Fordi eg fortjener det, eller trenger det da…

Et annet mål var jo å ta mer vare på meg sjøl, da inkludert å spise ting som gjør meg godt. Godteri er godt, men ikke godt for kropp, så det skulle jo kuttes ut i hverdager. Men er egentlig kake godteri? Den kaka i datohylla ble i alle fall med hjem sammen med varene på dagens liste. Doc sto for dagens ernæring, og da eg kom hjem med nyinnkjøpte poteter og sopp kunne han gjøre det om til et fortreffelig måltid sammen med koteletter. Dessert ble selvsagt kaka.

Planen min etter mat var strikking, men du vet hvordan det er å forsove seg, man blir et vrak resten av dagen. Det kombinert med at eg har jobba litt lenger i dag, gjorde at dette skroget trengte en ettermiddag i vater. Joda, eg har mer å gå på, men gidder ikke gå på en smell helt enda liksom. Nå ligger strikketøyet på bordet og ler av meg, men sorry Claes, disse sokkene dine kommer til å ta litt tid.

 

Snap/Insta

En nyforelska og en forfaller!

Litt merkelig egentlig, men eg våkna faktisk først i dag. Ville da være litt hyggelig mot Doc og sto opp for å ta ut Tassen. Eller, det vil si, eg tenkte Doc skulle få kjenne på det å bli vekka av en våt og kald Tass. Det rakk eg dessverre ikke, for alt før vi kom oss ut døra sto Doc i gangen med smale øyne og så ut som han hadde stått opp fra de døde. Tassen var lykkelig for tur, samme hvem som blir med han ut så lenge han får gjort fra seg.

Tassen har forresten fått seg ny venninne. Naboen har ei søt lita jente, så nå er han helt knekt i henne. Da han kom inn satte han seg til i vinduskarmen, med et drømmende blikk som lyser nyforelska. Mindre drømmende var han da vi sto på farten. Vi måtte få Forden på verksted nå. Er visst noe slitedeler som krever verktøy og utstyr man ikke finner i en vanlig liten garasje. Videre tok vi turen videre til svigers. Her fikk vi en forsinka, men koselig julegave, og middag og dessert. La det bare være sagt, de beste krumkakene får vi hos svigers!

Dette blir lekre sokker til Claes!

Hjemme fikk eg endelig lagt opp masker til nytt strikkeprosjekt. Vet ikke helt om eg angrer enda, men med litt artige farger er det moro å strikke uansett. Eg har lovd Claes sokker, og eneste kriteriet han hadde var at de må kunne brukes blant folk, altså farger som ikke gir anfall. Greit, eg holder løfte og strikker i neonfarger eg tror han kan like.

Denne blir lekker i sommer når pigmentene får gjort sitt!

Siden eg ikke har strikka siden før jul trengte eg pause litt fortere, og fikk da endelig lakka disse neglene mine. Lakken er DENNE i fargen 512, og topcoaten er DENNE. Det er noe som skjer når man nærmer seg 40, kroppen er ikke helt den samme lenger, men noe kan man gjøre uten kniv og sprøyter. Eg vil føle meg litt vel selv om alt forandrer seg, trenger ikke forfalle helt. Satt meg mål for året å ta litt mer vare på meg selv, og da starter eg med neglene så de kanskje slutter å flise seg så enormt mye.

 

@docogdask

Ahus og shopping i dag!

Skulle stå opp tidlig og greier, så eg hadde god tid før eg skulle innover. Nei, dette dovendyret sov akkurat litt for lenge, og hadde knapt nok tid og vei til å løpe gjennom dusjen. Mens eg sto der slo det meg at bilen sikkert var frossen, så eg skynda meg ferdig. Da eg slo av vannet hørte eg en svak dur i det fjerne, og tror du ikke Doc hadde vært så god og tatt ansvar da? Takka han pent før eg suste innover.

Har det ganske greit der eg sitter.

På Ahus gikk det sin vante gang, dog med noe lenger kø til laben. Etterpå var det bort på IBD avdelingen og medisinrommet. Føler eg sier dette ofte, men til nye lesere; eg har crohns og har fått biologisk medisin i armen hver sjette uke i fire år nå. Det funker helt greit, magen holder seg i sjakk, og det er bare utfordringer i ledd og muskler. Etter timen ble eg jo som vanlig sittende i bilen og vente på at de hersens taxiene skulle flytte seg da, de okkuperer fader meg halve parkeringen. Burde blitt bortvist!

Fikk mld av Doc om å huske delene som eg hadde lovd å hente til Forden, og svingte innom Røhneselmer. Joda, delene var der, men eg skjønte fort hvorfor Doc skulle ha meg til å hente de. Eg trodde de var betalt for eg, men der måtte kortet dras. Ok, det går fra samme husholdning. Og jaggu tror eg Doc ante et snev av dårlig samvittighet, for da eg på Kløfta fant de HER skoene eg ønsker meg til bursdag i mars fikk eg raskt klarsignal. Kanskje han bare er god som gull? Jepp, han er det.

Ellers måtte eg ha noen nye strømpebukser, for noen er slitt, og noen kan ha forsvunnet i feil pose i bobilen. Der har vi skittentøyposen og søppelposen side om side. Det har skjedd før. Uansett, eg fant strømpebuksene, noen billige truser, og i rein optimisme kjøpte eg DENNE uten å prøve, har jo en helt lik fra før. Så det ikke før eg kom hjem, at den faktisk er et nr for liten rundt. Vel vel, den går inn i samlingen av annet som er enten for smått eller stort.

Hjemme har eg rekt opp halve lua fordi fellingene så helt for j… ut, men jaggu har eg klart å fikse det og fått den helt ferdig nå, med dusk og greier. Så fornøyd da vettu, sikkert det enkleste for mange, men knot for meg. Nå har eg kjole og lue som matcher, og det skal brukes i juleferien. Kommer bilde etterhvert.

 

@docogdask

Nysnø og nytt prosjekt!

Jøss, har visst glemt hele bloggen i dag eg, ikke det at eg har hatt det travelt akkurat, har bare gitt f… i verden og kost meg uten bekymring. Sto opp i helt ok tid til å være lørdag, og rakk til og med ned før Tass og far kom inn fra tur. Det var nok ikke dumt, for ute hadde det kommet 20 cm snø i natt, og mye av den snøen hadde hengt seg fast i pelsen til Tassen. Det hadde vært deilig å få hoppende opp i senga eller! 

Tassen gikk raka vegen hjem, ikke særlig begeistra for høy snø!

Nok en lang tur i dag, vi er i godt driv nå Tassen og eg. Heftig på trimmer’n i vinter, og med DENNE er det null stress. Siden det hadde kommet så mye snø gadd vi ikke gå rundt jorde, det ville blitt litt heftig for bikkja som er så kort i lortefallet. Vi rusla heller et godt stykke bortover veien her, skar av inn på en grusvei. Tenkte at selv med høy snø var det bedre enn jorde, men det var ikke bare enkelt. Tassen måtte hoppe for å komme seg på frem, han ble nok litt kald på arvegodset, og undertegnede fylte raskt skoene med nattens nysnø.

Joda, det er vakkert, men nå er det vel nok?

Nei, vi tok til takke med litt kortere tur enn planlagt, lekte heller litt i snøen, det ble da jaggu trim nok! Og vel hjemme fikk eg endelig sydd att hølet under armene på kjolen, og i tillegg justert den litt på magisk vis, så nå er den ferdig og helt toppers. Tredde bare en tråd rundt halsen på kjolen, stramma litt og knøtt, så kjolen henger litt høyere på meg. Det gjorde saken veldig mye bedre. Og nå er eg pokker meg i gang med ei lue som sikkert blir for lita, men det får veie opp for den litt store kjolen. Noe superstrikker blir eg aldri, men koser meg da underveis likevel.

 

@docogdask

Noe forgjeves!

Nå som dette skroget skranter og er litt rustent, så må eg bare ta det med ro og pleie meg selv, det er notert. Fikk på meg DENNE, retta litt på julestjerna i vinduet, som eg gjør hver morgen, og var klar for å gripe dagen før den greip meg. Frokosten utgikk fordi ingen av oss gadd spise, det ble heller lunsj. Selv om eg nå skulle gi litt blanke i verden måtte eg vaske klær, men da maskina var så trakkende full at eg ikke fikk plass til vasketabletten måtte eg grave ut litt.  

Er så fint ute i blåtimen! Her fra dagens tur rundt jorde.

Maskina gikk sin vante gang mens eg slang meg i sofaen. En noe forfjamsa Doc lurte fælt på de klærne eg hadde gravd ut, det var noe han trengte reint, så da måtte eg pokker meg love å vaske ei maskin til i dag. Jaja, greit. Det som var mest dårlig tima var at eg og Tassen planla lang tur i dag da, i ulendt terreng og greier, sånn for ryggen. Da Tassen var gira opp og eg skulle kle på meg var selvsagt den første maskina ferdig.

Denne frosten gir en blanda følelse av Dolly Parton som synger Winter Wonderland og Disney!

Mens Tassen sto og peip, hylte, ulte og grein hang eg opp klærne i all hast. Doc kunne ikke bidra da han var på tur for å kjøre dattera til Gardermoen, så her gikk det på høgg og belegg. Kort tid etter var Tass og mor på tur. Nydelig vær, -14 grader og et vakkert vinterland. Vi rusla rundt det store jorde på sida her, og ryggen min bare nøt det fullstendig helt til Tassen oppdaga revespor. Han var ikke enkel da, dro så fælt at turen mest ble forgjeves.

Livet er best ute året rundt for han her, selv når han må ha på sokkene sine!

La gå, det var en fin tur uansett. Vi så masse spor av kjøttdeig også, ja altså, eg og Tassen aner ikke forskjell på dådyr og rådyr, så vi kaller de kjøttdeig. Da vi kom inn igjen var både Tass og mor sliten, så han la seg i buret, mens eg måtte henge opp andre maskina med klær. Og hva eg har gjort ut over ettermiddagen? Jo det kan eg si deg, eg har blitt en mester på å feste tråder, og nå gjenstår det bare å sy fast under armene på kjolen, så er den jaggu ferdig!

 

@docogdask

Der var grensa nådd

Eg er den som tenker at kan eg kjøre til legen kan eg og kjøre til jobb. Da alarmen ringte for sikkert sjette gang i morges klarte eg ikke engang å rulle meg ut av senga, men etter å på ett eller annet vis fått til å sette meg opp i senga sjekka eg gir-armen. Det kom faktisk ikke til å funke. Doc skulle bruke Forden i dag, og da var eneste alternativet for meg Subaruen med seks trinns manuell girkasse. Kom ikke på tale, eg måtte kapitulere. Der gikk grensa mi.

Sendte mld til sjefen at eg ikke kom på jobb, og knuste hode godt ned i puten igjen. Her ble eg en god stund til Doc og Tassen hadde vært ute og sistnevnte kom for å vekke meg. Med lite søvn bak meg dytta eg bare bikkja bort og prøvde å duppe litt mer, hvilket gikk helt fint til Doc begynte å grisselere med frokost på kjøkkenet. Da var Tassen bestemt, og eg forflytta meg ned til sofaen hvor eg sov videre ei god stund.

Eneste fornuftige eg har gjort i dag var en tur på jorde med Tassen, skulle bare vært litt mer ulendt.

Får fortsatt mange tips om både piller og kremer eg bare «må» prøve, enda eg ikke har bedt om noe tips. Tanken er god, men siden eg har kroniske sykdommer som krasjer med det meste tar eg aldri i mot råd fra andre enn legen. Det burde vel egentlig gjelde alle, vær så snill å ikke sleng ut tips om hva som helst til hvem som helst med mindre du har en grad i faget, har lest journal og har undersøkt person. Hadde eg tatt til meg alle tips hadde eg vært innlagt på dagen. De eneste som får gi meg tips er familie og venner som kjenner meg godt.

Så til denne kjolen da, også her hagler det med tips. Den skal verken toves eller sys inn. Eg er ikke fan av tova plagg, og om eg må kjøpe meg symaskin forsvinner hele moroa med strikking. Den skal få være akkurat som den er, et bevis på at eg har klart å strikke meg kjole, uten juks og triks. Eg liker den faktisk eg, og med et belte rundt blir den garantert brukbar. Nå er det snart helg, så cheer up og kos dere hele gjengen!

 

@docogdask

Stolt uansett eg!

Det er så digg å ha lang morgenkåpe igjen altså, bare å løpe ut og starte bilen. Joda, det var kaldt nok til å kunne fryse på seg løsunger, men eg var raskere enn lynet, og inne igjen før kulden fikk satt seg i margen. Sjekka termometeret, og ganske så riktig var det bikkjekaldt, den viste -18. Visste du forresten hva ordet bikkjekaldt kommer fra? I gamledager kalla de djevelen bikkja, så det betyr faktisk jævlig kaldt.

Nok om det, eg stabba meg inn på badet med så kranglete rygg og hofte at eg knota for å få på meg fillene og stelle meg. Da eg 25 min seinere skulle kjøre hadde ikke rutene på bilen tint enda. Merka skrapingen ryggen. Må være kulden som tar meg, kan ikke skjønne annet. Etter jobben bestemte eg meg for å teste tigerbalsamen som legen hadde anbefalt, og kjøpte en boks. Bare å vente i spenning!

Har vært mye oppgitt og frustrert over dette prosjektet, men gir pokker ikke opp!

Ellers var eg jo tilbake i sofaen da, du vet, den som fanger deg i sin favn og ikke slipper taket før du nærmest pisser på deg. Strikketøyet var selvsagt med, og det minker på kjolen. Eller det blir vel feil å si, for her har det skjedd merkelige ting. Eg har tatt utgangspunkt i ei oppskrift med samme strikkefasthet og samme pinnestørrelse, bare gjort noen endringer i lengde og sånn, men likevel har det blitt noe helt annet.

Enkleste måten å forklare det på må være at denne kjolen som skulle være litt tettsittende ville nå høyst sannsynlig selv Obelix ha drukna i. Antall masker, fellinger og økinger stemmer, men ferdig resultat stemmer overhode ikke. Skjønner ingen ting her. Blir eg ferdig i morgen skal eg jaggu legge ut bilde, så får dere bedømme verket. Eg er stolt uansett hva dere sier, det er min første kjole som eg har strikka helt selv!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top