Litt merkelig egentlig, men eg våkna faktisk først i dag. Ville da være litt hyggelig mot Doc og sto opp for å ta ut Tassen. Eller, det vil si, eg tenkte Doc skulle få kjenne på det å bli vekka av en våt og kald Tass. Det rakk eg dessverre ikke, for alt før vi kom oss ut døra sto Doc i gangen med smale øyne og så ut som han hadde stått opp fra de døde. Tassen var lykkelig for tur, samme hvem som blir med han ut så lenge han får gjort fra seg.
Tassen har forresten fått seg ny venninne. Naboen har ei søt lita jente, så nå er han helt knekt i henne. Da han kom inn satte han seg til i vinduskarmen, med et drømmende blikk som lyser nyforelska. Mindre drømmende var han da vi sto på farten. Vi måtte få Forden på verksted nå. Er visst noe slitedeler som krever verktøy og utstyr man ikke finner i en vanlig liten garasje. Videre tok vi turen videre til svigers. Her fikk vi en forsinka, men koselig julegave, og middag og dessert. La det bare være sagt, de beste krumkakene får vi hos svigers!
Hjemme fikk eg endelig lagt opp masker til nytt strikkeprosjekt. Vet ikke helt om eg angrer enda, men med litt artige farger er det moro å strikke uansett. Eg har lovd Claes sokker, og eneste kriteriet han hadde var at de må kunne brukes blant folk, altså farger som ikke gir anfall. Greit, eg holder løfte og strikker i neonfarger eg tror han kan like.
Siden eg ikke har strikka siden før jul trengte eg pause litt fortere, og fikk da endelig lakka disse neglene mine. Lakken er DENNE i fargen 512, og topcoaten er DENNE. Det er noe som skjer når man nærmer seg 40, kroppen er ikke helt den samme lenger, men noe kan man gjøre uten kniv og sprøyter. Eg vil føle meg litt vel selv om alt forandrer seg, trenger ikke forfalle helt. Satt meg mål for året å ta litt mer vare på meg selv, og da starter eg med neglene så de kanskje slutter å flise seg så enormt mye.
