Truser og trening!

I morges utgikk jobben til fordel for legetime, men eg sto likevel opp i god tid før. Trengte en dusj, og ville ta et oppgjør med gullhåret først. Uten å utbrodere noe fælt hadde eg Fudge Blonde i kun det gule i tørt hår, og det tok faktisk ganske så mye etter 15 min. Eneste eg ikke liker med den er at den tørker ut håret veldig, så eg har bestilt DENNE fordi frisørvenninna mi anbefalte den. Eg hører faktisk ikke på andre enn henne, for hun vet hvor utrolig vanskelig håret mitt er.

Det ble jo mye bedre da, og så tar eg en runde til i helga!

Hos legen ble det «hode, skulder, kne og tå», og han mente det sannsynligvis ikke var prolaps. Eg fikk den nedslående beskjeden at trening er eneste mirakelkur, og om det verste smertepunktet vedvarte måtte eg undersøkes mer. Den er grei. Og ja, eg vet at det eksisterer naprapat, fysioterapeut og kiropraktor, men det funker ikke alltid, og i alle fall ikke her.

Og så det klassiske bildet fra venterommet selvsagt.

På vei hjem måtte eg leite frem en vaskeautomat da den eg pleier bruke var nedlagt. Etter å ha kjørt rundt på Jessheim og stått i vaskekø i 40 min fikk eg vaska Forden, men da hadde hodepinen tatt meg igjen, så eg kjørte rett hjem. Der ble det en tur på jorde med Tassen, ulendt terreng ble riktignok også anbefalt av legen. Tror du ikke eg havna rett i godstolen da eg kom inn igjen da? Ble sittende og la meg friste av diverse shoppingsider på nett.

Vi elsker reine biler!

Noen som husker at eg ble sur da Cubus ble utsolgt for de gode trusene? Haha, nå har eg funnet en ny favoritt! DENNE er pen på, sitter godt, og holder til og med «håndtakene» på plass! Tre truser rikere begynte eg å tenke på middag. Dagens oppskrift ligger HER om du vil bli inspirert. Så fort middagen var fortært dro eg frem strikken. Måtte iverksette tiltak og gjorde øvelsene. Dette må eg faktisk få til. Det står bare på viljestyrken!

 

Snap/Insta

Crohnsprinsesse gulhår!

Etter en god natts søvn våkna eg med en tanke om at dette håret ikke ble så aller verst. Så fikk eg se meg i speilet. Første tanke da var at dette matcher en tid vi snart går inn i, for ingen hadde klart å finne meg i en haug av appelsiner og kyllinger! Det var så ekstremt gult at eg ble uvel, men hva skulle eg gjøre da? Med dårlig tid tredde eg ei lue ned over skallen og kom meg av gårde.

Ikke fortell meg at det «ikke er så verst», om du mener dette er pent er du sannsynligvis fargeblind. Du hadde vel ikke gått sånn ute blant folk selv?

På jobb skulle eg til å ta av lua, men stoppa meg selv i grevens tid! En ting er nå å dele et bilde av det, men å gå rundt som ei appelsin blant folk, den sjansen tar eg ikke. Gidder faktisk ikke de dårlige vitsene som da garantert følger med, selv om det bare er min egen feil. Men det begynte jo å kverne litt da, hvordan eg skulle fikse dette. Kan ikke ha sterkere saker enn sølvsjampo i det nå, mitt hår tåler lite!

Må bare få presisere en sak, dette er ikke et spørsmål om råd, eg tar ikke i mot råd fra andre enn de personene som kjenner håret mitt og har behandla det før! Eg er i løpende dialog med de, og har fått noen ideer, men må uansett vente ei stund før eg gjør noe mer. Veronica har fiksa håret mitt i mange år, eg følger rådene hennes blindt. Le heller med meg enn å fortelle hva du ville gjort.

Det føles jo litt luxus da, selv om det ikke er bra for huden!

På jobben stagnerte eg helt. Ryggsmerten har emigrert videre i alle vindretninger, eg halta rundt som en beinlaus kylling. Nå måtte helsa prioriteres, så eg kapitulerte og ringte legen. Noe eg vet funker på vond rygg er varme, der fikk eg jaggu en god unnskyldning til å ta sol også. Kanskje sola til og med kunne lysne gulskjær? 15 min holdt, og for et øyeblikk var eg i like fin form som en vill mustang, og verden kunne gjenerobres! Med lua på plass igjen ja…

Etter en snartur innom butikken stakk eg hjem og stekte pølser, det ble så enkelt som hotdog. Du skjønner det at den halte leder den blinde her, vi er låk (har vondt, ja) i ryggen begge to. All form for anstrengelse utgår, og i morgen skal eg vie en time til tur i snøen utpå jorde. Min barnelærdom inneholder nemlig at ulendt terreng og mye væsketilførsel duger mot smerter, der har du et kjerringråd som funker like bra som Paracet. Nå går eg og knuser nebbet i puten min, så snakkes vi på jorde i morgen!

 

Snap/Insta

Godstol og frisk luft!

Var ikke særlig velvillig da eg hørte alarmen i morges, aner ikke hvor mange ganger eg utsatt den, men på sett og vis eg endte opp på jobb uten å helt skjønne hvordan. Litt sliten var eg jo, men eg ble jo sittende til langt på kveld i går for å få på DENNE. Ryggen var i det minste en god del bedre nå, den godstolen gjør jaggu underverker i forhold til sofaen. Det verste er at eg ikke tør strikke i frykt for at ryggen skal bli verre igjen da det sitter mellom skulderbladene.

Frisk luft ut på kveldinga!

Etter jobben skulle eg, som seg hør og bør på en mandag, fylle opp kjøkkenet. Det ble en stopp på Kiwi med lang liste og tom mage. Kan være skummelt nok det, vi har vel alle gått på en smell der før. Nå var strategien å gå med nesa ned i notaterappen, korte raske skritt, og gå målbevisst i rekkefølge på lista. Eneste eg har å utsette på denne handlerunden var at kørja ble fort tung, og eg tok ryggen igjen. Men du hendelse, eg klarte det! Ja, altså å handle uten å skeie ut enda eg var skrubbsulten!

Det er nok en første gang for alt, men dagens middag var det en andre gang for nå. Doc lagde hjemmelagde løvsteiker i helga, det blir fire stk på en kjøttdeig, og da hadde vi to nå. Oppskrifta hans er fryktelig enkel, den la vi ut HER i sta om du vil prøve selv. Forbannet godt! Stua har blitt godt brukt i ettermiddag, to slakt passer på å slite ut møblene jevnt her. Doc har fått rydda garasjen i dag, var nok en heldagsjobb det etter en vinter med fiksing av Rolls’n.

Er noe helt spesielt med dette, eg blir som ei padde mot billys!

Ellers har eg vært ute og fått meg litt frisk luft i kveld da, ja, sånn i tillegg til tur med Tassen. Fikk en snap med nordlys og måtte ut og se. Alltid vært veldig fascinert av det, og bare sett det én gang på Vestlandet. Her vi bor ser vi det veldig klart av og til, og nå var det over nesten hele himmelen. Så mye har eg aldri sett det før, ble nærmest paralysert der eg sto. Det gikk naturligvis ut over min personlige kvalitetstid, så nå må eg bare løpe gjennom dusjen og komme meg i seng!

 

Snap/Insta

Godt motivert!

Nå som formen har begynt å komme seg og det bare er ryggen igjen er det så mye mer trivelig å se fremover, og kanskje få behandla den ryggen snart. Det skulle vare til i går kveld, for da kom en intens brennende smerte i magen. Smertestillende hjalp ikke, så eg ble liggende å vri meg i hele natt og forsov meg til jobb. Da eg sto opp og dro på jobb var smertene heldigvis borte, men de har kommet og gått i hele dag.

Med rett dosering av pauser fikk eg likevel gjort en del på jobb da, det eg ville kalla bra nok. Smertene ligger under høyre ribbein, så eg frykter gallestein, men om dette skulle vise seg å bare være crohns’n vil det gå over om noen dager. Motet er fortsatt oppe, og bakkestjerna står fortsatt, så ingen grunn til bekymring enda! 

Nå ser eg frem mot vår, bedre tider, og kanskje litt mindre snø over alt! (Alt blir ca en milliard ganger bedre uten snø)

Men tanken har slått meg; vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til? Lederen min ser i alle fall min innsats, hvilket motiverer stort! Vi har åpen dialog for bedre forståelse og samarbeid.

På vei hjem i dag stoppa eg i skauen hvor Doc driver med hogst, snart ikke et tre igjen der gitt! Nå var også han tom for skeier. Han har fibromyalgi, og derfor kaller eg huset vårt Casa Autoimmun. Vi stakk hjem og kjørte i gang en ferdigpizza da det var glemmesak for oss begge å stå over noen som helst gryter i dag. Og tror du ikke eg fikk trumfa gjennom en massasje ut på ettermiddagen også? Dæven det gjorde susen for ryggen, men nå skylder eg han en da!

 

Snap/Insta

Ukeslutt og morsdag!

En litt mildere drøm igjen i natt, men det er fortsatt rart å våkne og tro man er på samme plass som i drømmen. Vel, det var ingen anna råd enn å stå opp når Tassen bestemte det, så da flytta eg meg ned i stua. Noe matinntak ble det ikke med det første pga medisinen, men etterhvert stekte Doc litt falukorv som vi hadde på skiva. Det skjerper med noe stekt mat vettu, og så er det jo godt da.

Modifiserte oppskrifta til muttern!

Kvalmen har avtatt så pass at eg ikke har trengt de akupressurbånda i dag, det er jo vel og bra. Nå er det derimot ryggen som gir prøvelser, klarer nesten ikke løfte høyre arm for det er så vondt. Det er da eg tenker på den bakkestjerna som enda står rakrygga, det skal jaggu eg og gjøre! For å holde ut har eg tatt det helt piano i dag, eneste eg har gjort var noen turer med Tassen, og å lage middag, da sto kjøkkenmaskina for verste jobben. Oppskrift på min kjøttpudding finner du HER.

Nå blir du delt offentlig, men du er for god til å ikke deles!

Siden det er morsdag vil eg benytte meg av sjansen til å gratulere muttern, hun har gitt meg mye pågangsmot og er nok litt av grunnen til at eg ikke gir opp når dagene er fylt med møkkahelse. Den dama er jaggu fresh, holder seg godt, er med på alt som er moro, og ikke minst har hun nok verdens største hjerte! Kjempeglad i deg mamma ❤️

Nå er planen å klare å komme meg på jobb i morgen, er nummeret før eg begynner å pusse opp for å få litt forandringer her hjemme. Det blir vel noen Paraceter, så går det nok greit å jobbe. Eneste eg gruer meg til er dusjen da det blir spennende å se hvor reint eg får håret med venstrearmen. Og med det er denne uka også vel blåst, starter neste uke med nytt friskt mot, og satser på det går bedre. Ha ei fortreffelig uke!

 

Snap/Insta

Leieboeren hadde andre planer…

Siden trening utgikk i går la vi en slagplan om å trene i dag, både leieboeren og eg er jo gira på å komme i gang med litt mosjon. Vi måtte komme i gang i dag, for i kveld kommer det vestlendinger på besøk, og de skal være her til søndag. Litt dumt å stikke av i flere timer når familien kommer langveis for å besøke oss. Doc er fortsatt i Praha, så vi kan ikke stille han til disposisjon for underholdning heller.

Dagen i dag starta ikke helt etter planen. Eg kom meg ikke på jobb, kom meg faktisk ikke ut av senga fordi hele kroppen lekte verkebyll. Etterhvert som eg kvikna til, kjørte eg i meg en neve Paraceter, og kom meg omsider på jobb.

Dette skulle jo gå greit, tenkte eg, helt til lunsjtider, da måtte eg innom sjefen og få ny forsyning med Paracet. Joda, eg holdt da ut dagen, selv om eg ikke produserte allverden. Ryggen og venstre legg verkte fortsatt, ja det er ofte litt uforklarlige smertefordelinger på crohnspasienter. Nå skal det nevnes at eg spiser så sjeldent Paracet at eg har fortsatt samme brett som eg kjøpte for to år siden, det skal virkelig være vondt før eg tar painkillers.

På vei hjem fra jobb slo også hodepinen inn, men eg tenkte så enkelt at litt middag og en Paracet til, så skulle det være mulig å få til litt trim. Men da hadde leieboeren plutselig egne planer, hun har nemlig bestemt seg for å bytte bil nå. Dermed gikk først turen til en vaskehall med bilen hun skal selge, og etterpå stakk hun til Oslo for å hente en hun har kjøpt. Da ble det neiggu ikke noe tid til å dra på et treningsstudio.

Husarbeid er også mosjon!

Vel vel, denne tøtta vet nå råd. Eg har rydda kjøkkenet og vaska badet, så fikk eg da litt mosjon via husarbeid. Og så har eg et sånt HER, og med det kan man enkelt trene de fleste muskelgrupper. Så nå som eg venter på at leieboeren skal komme hjem, og på besøk fra ville Vestlandet, kan eg jo faktisk trene litt for meg selv.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top