År: 2018

Gjesteinnlegg av Erin Olseng

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Denne høsten har vært en utfordring som vi gjerne skulle vært foruten. Mamma- og pappahjertet gråter over hvor stygge barn kan være mot hverandre. 

Det kom frem for noen uker siden at 10-åringen vår har vært utsatt for grove krenkelser og hets. Ren og skjær mobbing. 

Dette har pågått over lengre tid, men han har ikke turt å fortelle dette på skolen eller hjemme før tidligere i høst. 

I opplæringsloven, §9A-2, henvises det tydelig til at elever har retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gutten vår er dessverre ikke trygg og har det langt fra godt, i tillegg begynner han å miste motivasjonen for skolearbeid og det er trist. Gutten vår som er så lærenem, som kunne lese før han begynte første klasse og kunne lese med innlevelse etter få måneder ved skolepulten, som tar større matteoppgaver i hodet og er god i engelsk. Som alltid har hatt en iver og med noe på hjertet. 

Mobberen, kommer med daglige angrep, både fysisk og psykisk. Han blir anklaget for å være homofil, født i feil kropp, ikke å være ønsket her i verden, ha seksuell omgang med sin mor og blir mobbet for å være misfostret pga sine arr etter brannskader. 

Han har blir slått i ansikt, i mage, blir sparket ball på, kastet stener etter, dyttet, kastet kondomer etter, han har også blitt jaget ned til bensinstasjonen med mobberen etter seg med sten i hånden og blitt oppfordret/truet til å være med på toalettet for å gi mobberen avsugning. Mobberen har også oppfordret til å få lov til å filme når gutten vår angivelig skulle ha sex med sin mor. Alle påstandene har blitt bevitnet og videreført som rykter til medelever, noen av disse har konfrontert han på hvorvidt dette stemmer.

§9A-4 Henviser til aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Her har lærere vært engasjerte med gode løsninger og gjort så godt de kan for å trygge han. Men dessverre ser det tilsynelatende ut til å stoppe lenger opp i systemet.  Jeg måtte etterlyste tiltaksplan, likevel eskalerte det til nye høyder. 

Gutten vår er ofte hjemme, med angst og følelse av skam etter at saken har tilspisset seg, til et nivå der vi ser oss nødt for å trygge og beskytte sønnen vår for nye “angrep”. 

§9A-9 Henviser til at skolen skal informere om rettighetene i dette kapittel. Skolen skal også informere om aktivitetsplikten etter §9A-4 og §9A-5 og om retten til å melde saken til Fylkesmannen etter §9A-6. Skolen skal snarest informere elever og foreldre dersom noe i skolemiljøet kan skade helsen til eleven.

Resultatet er nå på et nivå der det vil kreve større resurser for å rette opp i skaden som han er påført. Han har begynt med selvskading i skolesammenheng og hjemme, han har sluttet å spise på skolen, men tar dette igjen ved trøstespising/smugspising i hjemmet. Vi ser oss nå nødt for å følge opp dette hos fastlege da vi trenger hjelp.

Når han har vært hjemme, har storebroren blitt angrepet av samme person, med flere slag mot hodet og i ansikt. Her grep Lærer inn, hvorpå mobberen ytrer: -“Du eier ikke denne klassen her, jeg erter, slår og dreper hvem og hvor mange jeg vil”.

Gutten vår har blitt møtt med rasistiske utsagn, som å bli kalt for neger og svarting. Han har også fått beskjed om å dra hjem og avslutte sitt eget liv. Forslagene her var at han skulle klippe seg i halsen, eller henge seg etter føttene med hodet over badekaret mens det fylte seg med vann, altså drukningsdød.

Passiviteten fra rektors side, har vi ansett som total. Fylkesmannen er varslet…..

Vi velger nå å la han bestemme om han vil være hjemme eller gå på skolen, frem til vi mottar en respons fra skolen. Han sliter med angst, skam og han spør om anklagene til mobberen stemmer. Vi kan rett og slett ikke akseptere at vi må sende vår sønn til slike forhold som er ren tortur.

Så vår bønn til dere er:

Prat godt med barna deres, hver dag….. ikke la hverdagens jag og mas ta overhånd. Ikke se på uønsket oppførsel som uoppdragenhet og frekkhet, det kan faktisk være noe eller noen som preger- og gjør at barnet ditt har det vondt. 

God helg, ta vare på hverandre og lær barna å gjøre det samme <3

 – Erin

Til ettertanke:

Dette er noe som gjør vondt for de fleste å lese. Eg vil derfor be deg ta noen minutter og tenke over hvordan dine holdninger er rundt barn, for det er ingen hemmelighet at barn lærer av voksne. Kritiserer du folk på TV? Forteller du om den store nesa til kollegaen din rundt middagsbordet? Hvordan snakker du om homofili, innvandrere, folk som generelt er annerledes enn deg selv, osv fremfor barn? Behold gjerne dine egne synspunkter, men før det ikke videre til neste generasjon, for da kan ditt barn være morgendagens mobber. 

Om du selv opplever mobbing vil eg anbefale å oppsøke proffe folk, ta gjerne kontakt med Oss Mot Mobbing. De har et bra nettverk med fagfolk, samt mye erfaring selv. De har hjulpet mange. 

Mobbing er dessverre mer utbredt enn mange vil innse, både blant barn og voksne. Bli en som gjør noe med det, stopp det når du ser det. Ikke spre videre rykter du hører, og si fra til de som slenger med kjeften at du ikke vil ta del i det.

Hei igjen alle kjære lesere, nå er det straks helga igjen, og godt er det. Vi har tatt helga litt tidligere, nå trengte vi en ekstra dag. Det er visse ting som tar på kreftene her.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I så og si hele høst har både eg og fastlegen min ringt og purra på Ahus, og ikke blitt tatt seriøst. Noen ganger har eg fått til svar at de ikke har noe om diagnosen inne, og noen ganger har de ikke funnet prøvesvarene fra Aleris. Mens en gang hadde de rota bort en fecal test, ja altså avføringsprøve. Stakkars den som må ha fått den i hende! Med så mye rot ringte eg igjen på onsdag onsdag og trua med å gå til media, da fikk de fart på seg gitt. 

Nå har eg også måttet trekke ei tann denne uka. Det at eg har hatt blemmer og betennelse i munnhule, svelg og spiserør kan være årsaken til at tanna var råtten. Og i tillegg ble så klart såret betent etterpå. Så nå var det toppa seg for meg, og eneste løsning er en behandling som faktisk funker. 

Vel vel, i dag var eg da inne en liten tur, ble ikke tid til så mye i dag, mye av timen gikk med i å leite etter parkering. Men legen eg var hos i dag fortjener faktisk ros, Dr.Usman er seriøs og dønn ærlig. Han kunne fortelle at alle prøveresultater og alt som Aleris oversendte for ett år siden faktisk ligger i journalen min. Eneste som mangler er fecaltesten fra juli. Han kunne ikke svare på hvorfor så mange hadde sagt det var borte, for han fant det uten problem. 

På mitt spørsmål om hvorfor eg ikke har blitt tatt seriøst på Ahus, kunne han svare at i min journal står det at eg slurver og ikke tar min medisinering alvorlig. Dette på grunn av TO BLODPRØVER eg har glemt å ta i sommer! Altså på et helt år med x antall sykehusbesøk, prøver og undersøkelser i alle varianter, inn og ut hos fastlege, laboratorie osv, så er altså TO GLEMTE BLODPRØVER avgjørende for om et sykehus skal ta en pasient seriøst?? Den går ikke eg med på!

Dr.Usman tok meg derimot veldig seriøst, han ga meg både info og råd, og han hørte på hva eg hadde å si. Nå har det jo gått så lang tid siden mange av undersøkelsene var tatt sist, så han bestilte like gjerne ny gastroskopi og koloskopi til meg. Og siden eg ikke tåler den mest vanlige typen medisin skal eg nå bli satt på biologisk medisin, må bare ta noen blodprøver og en fecaltest til først. 

Da er det igjen håp for å bli bedre igjen, men med alt rotet som har vært hittil tar eg ikke noe glede på forskudd. Nå tar vi uansett helg, så tar vi en dag av gangen fremover.