januar 2021 Archives

Typisk Doc&Dask21.01.202121.01.2021

DETTE VAR PINLIG!!!

Sykehusbesøket i går gjorde underverker, og medisinen er godt infiltrert alt, så i dag var eg tilbake på jobb. Formiddagen gikk sin vante gang uten ekstra strabaser, mulig kaffe og vann skal ha takken for det. Men etter lunsj merka eg motstand. Siden eg sjelden spiser frokost nettopp fordi eg blir dårlig av det, tenkte eg ikke over at eg fortsatt får vondt etter måltider, så resten av arbeidsdagen ble heller rolig.

Da eg endelig traff sofaen med et godt knirk både i kropp og sofa, var lykken stor, nå skulle eg ikke gjøre mer i dag! Trodde eg… Kom på at eg hadde time hos fysioterapeut, og begynte å grue meg skikkelig. Med en mage i ulage, og bøy og tøy i kne og hofte var det ikke godt å vite hva som kunne skje.

Panikken brer seg av krefter som står over over min makt…

Skjelven i kroppen begynte eg å gjøre meg klar, tenkte det fikk bære eller briste. Gølva en sånn HER, gjorde de merkeligste øvelser etter beste evne i håp om å få ut litt vind før eg skulle kjøre, og gikk til og med tur med Tassen uten hell. Men nå måtte eg kjøre!

I det eg parkerte begynte det å romstere litt i magen, men eg måtte bare løpe inn. Der var det som ventet mange forskjellige øvelser eg skulle lære meg, og takk høyere makter for at man ikke kjenner annet enn egen ånde i disse munnbinda, for tror du ikke det lurte seg ut en liten smyger? Virka ikke som hun merka det, og siden det ikke lukta fis fortsatte eg, og lata som ingen ting. Men enn om det bare stoppa her…

Etterpå måtte eg innom Biltema, og da kom trangen igjen. Eg kneip så det må ha sett ut som eg var enda dårligere til beins enn hva eg faktisk er, og dette gikk utrolig nok helt fint. Videre inne på matbutikken var magen i gang igjen, men også her klarte eg å holde igjen.

Flira litt for meg selv før eg kjørte hjem, enda så flau eg var…

Da eg kom ut til bilen klarte eg å gli på isen, men eg var så opptatt av å ikke miste bilnøkler og pose at eg glemte egen kropp, og det kom en god braker! Etter å lynraskt ha sondert terrenget fikk eg til min pinlighet se at eg overhode ikke var aleine der. Da var det bare å loffe forsiktig inn i bilen og kjøre pent derifra, og rett hjem vel vitende at eg ikke er aleine…

6 kommentarer

Helse20.01.2021

Mye rart som foregår på et sykehus

Da var seks uker gått, og igjen tid for infusjon. Eg så for meg et kaos på veiene i dag, og løyste derfor fortøyningene noe tidlig. På veien innover var eneste utfordring at det minka på spylervæske, så eg var en halvtime for tidlig på Ahus. Men dette var nok ikke så dumt likevel, for selv på en halvfull parkeringsplass var det kaos og kamp om plassene. Da gjorde eg bare kort prosess og stilte meg bakerst.

Inne gikk det som vanlig, en vakt spurte etter innkalling, og om eventuelle symptomer på korona, og om eg hadde vært utenlands eller var i karantene. Jøss, tenkte eg. Joda, de har spurt om dette hver gang siste 10 mnd, og det er jo flott det. Men da lurer eg, om noen prøver å komme seg inn på Ahus etter en utenlandstur eller i karantene, ville de da svart denne vakten ærlig? Det er nok rein rutine, og eg tok imot en sprut med sprit som eg gnikka i hendene.

Vel inne var det lang venting på lab’en. Øhjelp, øyeblikkelig hjelp, der venta eg i 20 min i dag, så det var ganske folksomt. Og så fikk eg slått ihjel litt mer av den gode tida mi da. Etter blodprøvene måtte eg bare løpe på ramma, og mens eg satt der sto noen utenfor og prøvde å rive av dørhåndtaket. En ting er at de kan være fargeblinde og ikke se det røde merket som indikerer opptatt, men det burde holde å kjenne én gang på dassdøra.

Ut med noe, og inn med annet, det ble en hotdog på Narvesen før eg gikk over til IBD infusjon i det andre bygget. Her gikk ting egentlig bare lekende lett, gjengen der er alltid så smilende og hyggelig. Og eg huska til og med å spytte ut snusen før eg satte på munnbindet. Fikk forresten tilbud om å bli med i forskning om korona, hvilket eg takka soleklart ja til. Alt som kan stoppe viruset er bra!

Hjemme igjen er eg så sliten at eg ikke har gjort annet enn å varme gårsdagens middag, tømme oppvaskmaskina, og ellers grodd fast i sofaen. Her har eg sittet med blanke øyner til Garth Brooks som sang Amazing Grace for Joe Biden. Dæven nå er det et faktum, USA er på bedringens vei!

2 kommentarer

Helse, Mat19.01.202119.01.2021

Noe bedre enn gårsdagen

Først vil eg takke for absolutt alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. De fleste var veldig positive, mens noen få hadde innvendinger. Det er helt greit, det tar eg med meg videre. Selv om eg (med flere) synes det er vondt å få «god bedring» er det andre som synes det er helt greit. Om du skulle være usikker på hva du skal svare en kroniker kan du f.eks si «Håper du får en bedre dag i morgen» eller «Ta vare på deg selv» Dette mottas gjerne som mer oppløftende uten å minne oss på at vi ikke blir stort bedre.

Så ellers i dag da, formen har variert fra minutt til minutt, men så lenge eg ikke spiser annet enn DETTE går det bra. Nå er jo kanskje ikke det så smart heller, for eg har en tendens til å bli «hangry» altså kort lunte når man er sulten. Og siden dette gjerne går ut over både mann og bikkje, måtte eg bare bite det i meg, eller rettere sagt slurpe det i meg. Det ble altså ei rett-i-koppen suppe til frokost.

Du kan tro eg var stolt da dette ble vellykka! (Og ikke tenk på håret, eg er sjukemeldt for pokker)

Da magen hadde roa seg etter suppa, som for øvrig var alt annet enn god, meldte kjedsomheten seg. Det ble til at eg satte på vaskemaskina, og rydda ut av oppvaskmaskina. Deretter ble det nok en liten pause, til eg igjen kjeda meg. Ja de er i det minste varierte disse sykedagene, men humøret er da oppe og nikker i dag.

Kjedsomheten førte meg til vår nye Kenwood (sånn HER tror eg) som vi arva fra mamma og pappa i jula, det var på tide å stifte bekjentskap med denne. Eg, som nevnt i mange innlegg tidligere, hater kjøkkenet, og kjøkkenet hater likeså meg, men med ei maskin som gjør hele jobben er det verdt forsøket. Eg googla oppskrift på rundstykker, fant to inntørka pakker med gjær som eg fikk god hjelp på insta til å løse opp, og satte i gang.

Form og størrelse er ikke det viktigste, eg har faktisk bakt uten at noe tok fyr eller ble ødelagt!

Skal nevnes at hevingstiden ble mer enn dobla, for her måtte det legges inn pause i tillegg til bikkjelufting. Men rundstykkene ble vellykka, faktisk så godkjente Doc de også! Og etter de var ferdige kom eg på klesvasken eg hadde satt på, så de hang eg opp mens Doc lagde middag. Etter mat var magen kjørt igjen, så nå er det bare sofa som gjelder ut kvelden her.

0 kommentarer

Helse18.01.2021

Et brutalt ærlig innlegg

I dag er det en sånn skikkelig rævva dag, lunta mi er så kort at Doc nærmest ble hudfletta da han skulle forklare meg noe eg ikke forsto, og eg har så store smerter at eg kaster opp om eg gjør brå bevegelser. Siden eg har tilbragt dagen i fosterstilling og ikke orka sosiale medier har eg rukket å fundere på mye rart, så hold deg fast, for her kommer det.

Noe som kan være frustrerende å høre som kronisk syk er «god bedring». Hvorfor? Fordi dette er kronisk, og eg kommer ikke til å bli frisk. Det vil alltid gå i bølger, så «god bedring» gnir det egentlig bare inn at eg alltid vil ha det sånn, og at det blir ikke bedre med årene.

Arkivfoto. En av mine mange undersøkelser, trivelig å få flere meter slange opp i stjerna.

Når eg forteller om en dag med sykdom er det ikke klaging, eg skriver ikke slike innlegg for å få medlidenhet. Eg skriver det fordi dette er virkeligheten, dette er hva som har skjedd i dag. Kan ikke dikte opp f.eks kafébesøk og fjas når ingen liker falskhet. Hadde vi ikke vært ærlig hadde det garantert vært gale også. Dessuten vet eg at det kan være til nytte for andre som sliter med kroniske sykdommer.

Arkivfoto. Ja det er mye inn og ut av sykehus, men man blir fort vant til det.

Når eg nevner sykdommen betyr det heller ikke at eg spør om tips. Om eg har vondt, løper på do, eller ikke har matlyst betyr det ikke at man trenger å pøse på med kjerringråd.

«Har du prøvd low fodmap?»

«Hva med å spise frokost?»

«De har piller mot dårlig mage på helsekosten»

«Har du prøvd glutenfritt?»

«Det hjelper nok å trene og tenke positivt»

Nei! Vet dette er velmenende, men det funker mot sin hensikt, å fortelle meg disse tingene er som om eg skulle si til en med prolaps at det hjelper å løfte litt tyngre. Eg er i tett dialog med leger og spesialister om sykdommen, og vi har selvsagt prøvd det som finnes av medisiner og dietter, og har kommet frem til hva som funker best. Det er generelt mat som er problemet, og om eg skulle vike fra det eg følger for å prøve disse rådene kan det i verste fall ende med innleggelse.

Arkivfoto. Hver 6. uke får eg medisin intravenøst, det funker nok bedre enn frokost, helsekost og positive tanker. Onsdag får eg påfyll, da blir formen bedre i noen uker.

Så da har eg fått letta på trykket litt, og det hjelper faktisk litt da irritasjon og stress forverrer tilstanden. Og bare for å ha nevnt det, når man ligger i fosterstilling og kaldsvetter i et smertehelvete er det på ingen måte morsomt å høre «Du trenger mer alkohol, høhøhø!»

38 kommentarer

Typisk Doc&Dask17.01.2021

Spm&svar Januar 21!

Holder dere med Trump eller Biden?

Vi er veldig glade for at Biden vant valget, og vi gleder oss veldig til onsdag. Det kan fort bli tidenes TV øyeblikk å se Trump forlate det hvite hus!

Blir det mere hagefest?

Nå er det planlagt et 50 årslag for inviterte, men det spørs jo veldig på denne pandemien da. Ellers har vi ikke planlagt noe mer, så vi får bare se hva fremtiden bringer.

Her fra hagefest 2019. Klart vi savner dette, men vi må se an pandemi og helse.

Du nevnte du hadde fått av deg «julekiloene» igjen alt, har du noen tips?

Tja, det beste, men tyngste, er å kutte ned på snacks, ikke spise deg stup mett, og øke mosjonen. Om du vil ta en liten snarvei med kickstart er ikke denne HER så dyr, men da gjelder det å ikke kaste innpå godteri når man er ferdig.

Hvorfor vil dere ikke ha barn?

Av samme grunn som at vi ikke kjører Tesla, har bare ikke lyst på det. Man trenger ikke ha noe grunn, ikke alle vil ha barn, og da er det bare tull å skaffe seg barn. Doc har ei voksen datter, hun er mer enn god nok for oss.

Har dere hatt sex?

Nei, vi har bare vært gift i snart seks år for moro skyld.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Vi ble sammen i 2014 da vi plutselig våkna sammen en søndag og det sto på fb at vi var forlova. Da var det bare å fortsette, for alt som står på fb er jo sant. Dette funka så bra at vi gifta oss i 2015, hadde et skikkelig stilfullt westernbryllup i hagen, og bryllupsreise i USA.

Fra bryllupet vårt i 2015, savner den dagen der ja!

Har du hvite ankelsokker?

Mye rart man spør om, men nei, tror faktisk ikke eg har det, umulig å gå med ankelsokker i boots. Har du?

Hvilke hobbyer har dere? Hva gjør dere på hverdager etter jobb?

Om sommeren er vi mye ute og fisker, om vinteren feller vi trær og hogger ved. Ellers er Doc kreativ og lager mye kul pynt av gjenbruk, mens eg har drevet litt med geriljabroderi. Og så blir det jo litt TV titting.

Liker dere å gå på ski? Herlig ute nå, så lenge man slipper ta T-bane til nærmeste skiløype.

Vi er så heldige å ha skiløype tre meter fra innkjøringa her, men vi har enda ikke testa den. Eg er lite begeistra for det, har ikke ski engang.

Hvor gammel er Tassen? Ser dere på programmet Valpeskolen?

Tassen ble fem år i høst. Vi har ikke fått med oss at den har starta enda, hvilken kanal går den på?

Hva heter hunden deres? Og hvilken rase er han?

Kjært barn har mange navn sies det, og han reagerer stort sett på Tassen, men på papiret heter han Quality Dude. Ellers kaller vi han gjerne tjukken, koseklump, kjeltringen, reven, trollunge, fante, osv. Tassen er en Mittelspitz, altså mellomste av de fem tyske spitz’ene, det er faktisk samme rase som Pomeranian, Kleinspitz, Grosspitz og Keeshond, er bare størrelsen som skiller de.

Hvordan går det med helsa deres?

Joda, det humper og går, litt som i heisbransjen, opp og ned. Doc er ofte sliten, og eg har kronisk magetrøbbel, men vi er begge i full jobb da.

Hvordan fant dere hverandre?

Det var vel egentlig han Jack Daniels som fant oss, så det var ikke noe Amors piler her. Vi ble kjent med hverandre da vi spilte inn første sesong av en TV serie i 2013, men ble ikke sammen før i 2014 fordi vi egentlig ikke tålte trynet på hverandre.

0 kommentarer

På bygda / DIY16.01.202116.01.2021

Doc fikk nok…

Man går uke etter uke og bare gleder seg til helg, til absolutt ingenting, gleder oss til å gro fast i sofaen og til å bli møkk lei av hverandre. Det har liksom bare blitt sånn. Men i dag fikk Doc nok, nå gadd han ikke to hele dager «innestengt» i en sofa med dragen, altså meg. Nå hadde han andre planer, fornuftige sådan.

Så fort frokosten var fordøyd, fortært, og ute igjen for så vidt, sto Doc over sofaen og så rart på meg. «Skal vi bare setta igang eller?», «Hæ? Med hva?» Du skjønner det at han hadde planer om å ommøblere litt, og før eg visste ordet av det sto han i sofaen og røska et bilde av veggen. Da var det bare å sprette opp og bidra.

Tenk å slippe å støvsuge i like mange retninger som det er virvler på Dagros!

Vi har fjerna den svarte kabeltromlen, tre Jack Daniels skap, og kabinettet med platespilleren, og siden vi begge er møkk lei av å støvsuge kuskinnet hang Doc det på veggen.

Det ble jo riktig så trivelig i kroken her da, men fyda så skakt gardina henger! Er vel det som kalles hjemmekoselig.

Ellers har vi rydda og kasta enormt mye gammel drit vi knapt visste vi hadde, også bikkjesenga fikk bøte med livet. Tassen bruker aldri den likevel, for han skal helst ligge mellom oss i sofaen, og på natta går han i buret.

Etter noen timer med styr, uenigheter etterfulgt av enigheter, og litt vasking, ble vi omsider ferdig. Resultatet er vi godt fornøyd med begge to, TV stua ser mye større ut, det er luftig og romslig. Så hvorfor har vi ikke gjort dette før egentlig? Nå er det bare taket igjen i stuene, og det sparer vi til neste gang Doc får nok, så resten av kvelden nytes med vin og popcorn.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask15.01.2021

Kjøpte feil kupong, det ble gevinst!!

Er litt deilig å ta helg selv om vi er møkk lei av å bare sitte hjemme, for nå begynner dette viruset å dra det litt vel langt. Hadde du trodd det for er år siden da vi hørte de første ryktene om corona, at vi skulle ha en felles asosial dugnad sammen? Ikke vi heller, men her er vi, i sofaen nok en fredag med potetgull i fanget.

Men over til det eg skulle skrive i dag, noe eg har helt glemt å fortelle dere! Doc spiller Lotto ukentlig, også Vikinglotto, og innimellom disse andre TV-trekningene. Eg spiller mer sporadisk, når eg føler det er bortkasta penger gir eg meg, og da kan det gå flere måneder uten. Så blir eg plutselig frista igjen, av de svære summene som hadde løst alle våre mikroskopiske bagateller.

Onsdag var en sånn dag, eg så noen forvirrende høye tall som blinka imot meg på ei nettside. Nå var det på tide å prøve lykken igjen, så eg logga inn på tipping-appen i god tro på både nedbetalt hus, ferie og til og med råd til de ti dagene i karantene etter ferien. Nå skulle det bli store summer her!

Kjøpte kupong og huka av for joker, betalte i beste mening, og sjekka «mine spill» for å se at alt var i orden. Men hva ser eg der? Trekning lørdag? Eg hadde kjøpt feil! Det fikk bare være, eg gikk på ny inn for å kjøpe kupong til Vikinglottoen. Da eg skulle forsikre meg at alt var riktig hadde eg glemt å huke av joker, men klart å spille en femukerskupong! Det fikk beiste eller bære, nå gadd eg ikke mer styr, og tenkte stille for meg selv, at med så mye jobb for en skarve kupong måtte det jo bare gå veien.

Fire uker til å vinne på, pluss morgendagen!

Jaggu! Tror du ikke det tikka inn en SMS utpå kvelden hvor det sto eg hadde vunnet? Det var hell i uhell! Og da eg klikka inn på SMS’en lyste det imot meg, 60 kr! Jepp, gevinst er gevinst, det er da tre kvart snusboks om ikke annet. Så får vi håpe de fire neste ukene bærer mer frukter, eller eventuelt morgendagens Lotto med joker henter hjem millionene.

2 kommentarer

Helse14.01.2021

Nå kan eg kondemneres!

Jøss, er klokka så mye alt? Er ikke det bare typisk? Man ligger i vater og glaner på ei lysende plate på veggen med ene øyet, og på ei mindre lysende plate i hånda med andre øyet, og poff så er det kvelden. Dere skal uansett få noen velvalgte ord om dagen vår før eg klorer med opp de 11 trappetrinna og kryper under ei dyne som Doc nå driver å varmer opp.

Litt av grunnen til at eg skriver så seint i dag er fordi eg har vært på «vift». Har slitt litt med et kne i mange år, og nå ei hofte, ja leieboeren mente det var på tide å kondemnere meg. Men eg kontakta helseforsikringa gjennom jobben og forklarte saken, for det er litt tidlig å skrote meg enda selv om bevegelighet er noe nedsatt. Forsikringa var rask med å svare, og eg fikk time alt i kveld. De skjønte vel at her var det bare å komme i gang før det var for seint.

Hvor mange kan stå i spagat med fingrene egentlig? Dette er typisk hypermobile ledd.

Hos fysioterapeuten gikk vi gjennom eventuelle årsaker, fotballskader, dårlig helsetilstand og ikkeeksisterende trening, og vi gjorde noen merkelige øvelser. Deretter var det klart; eg har en ødelagt lårmuskel og hypermobile ledd. Altså; muskelen som går fra lysken til litt under kneet er kompakt og slitt. Hypermobile ledd sier seg vel selv, de er for vinglete. Fysioterapeuten sendte meg hjem i god tro på at dette kan fikses!

Man blir hva man spiser sies det, derfor ledd og muskler knaser så mye?

På vei hjem måtte eg innom en butikk for å kjøpe ferdige pannekaker til Doc, han var så fysen. Helt normalt, og helt greit. Problemet var bare det at eg fant flere ting på min vei gjennom butikken, blant annet Pringles på tilbud. Det var dumt. Så nå sitter eg her og tømmer i meg restene av dette salte røret og lurer på hvorfor eg ikke går ned i vekt.

0 kommentarer

Rååsaa13.01.202114.01.2021

Nytt undertøy, det var på tide!

Reklame |

Nå har det seg sånn at det begynner å bli litt krise i heimen. Ikke bare har eg selv merka det, men nå har til og med Doc ymta frempå at det er på høy tid med nytt undertøy. For all del, eg har mer en nok, problemet ligger i at det knapt nok henger sammen lenger, og langt mindre holder oppe vitale kroppsdeler.

Må innrømme at det var litt komplisert å prøve bh’er med maske.

Når 9 av 10 bh’er ikke lenger gjør jobben sin, samtlige truser er falma og utvaska, bare fire sokkepar fortsatt er hele, og man har sår rundt puppestellet etter knekte spiler, da er det greit å bruke litt kronasjer. Etter jobb stakk eg derfor innom Cubus for å kunne handle litt med god samvittighet.

Bare å sette i gang da! Denne bh’en finner du **HER**.

Første sjokk var da eg måtte henge tilbake alle bh’ene eg prøvde fordi de var for små, og andre sjokket kom da tilbudshyllene var renska for den størrelsen eg trengte. Greit, så har meieriet rukket å bli litt større i jula, det kan både Doc og undertegnede faktisk leve godt med. At min størrelse er den første som ryker fra hyllene kan eg også leve med, det må da være positivt å være bygdas mest alminnelige størrelse?

Klart eg ikke kunne gå fra denne bh’en, ingen kan se forskjellen på puppene! Klikk på bilde for å komme direkte til bh’en.

Vel vel, det ble tre bh’er denne gang. En svart litt dyrere, en grell en fordi det var eneste på tilbud i riktig størrelse, og en hvit en. Det er faktisk første gang på over ti år at eg kjøper hvit bh, for de er blir uansett så fort stygg. Tenkte kanskje ikke klart, men den var jo så fin på! Den var heller ikke så dyr og er i mange farger, du kan kjøpe den HER.
Truser ble det ikke, for det var bare sånne tynne slimser med alt for mye blonde, og sokker glemte eg, så det kjøpte eg faktisk på Meny.

Var kanskje ikke så dumt å glemme sokker på Cubus….

Hjemme hadde ikke Doc lagd middag, for eg var så blåst at eg hadde tidligere i dag bedt Doc handle så eg kunne teste sånn brettepizza. Sliten og gretten som eg var ble det ei lita klikkebyge da eg til min store forskrekkelse fikk se at Doc hadde kjøpt feil pizzasaus, hva er det egentlig med mannfolk og handlelister? Nok om det.

Bare å fortsette å brette fra en side helt rundt og steike noen minutter på hver side. Knallgodt!

Brettepizza er en ny trend hvor man bruker tortillalefser som base. Først kutter man et snitt fra midten og ut, og så er det bare å fordele forskjellig fyll på hver sin fjerdedel av lefsa før dette brettes rundt så det blir en trekant. Se bilde om dette ble problematisk å forstå. Fyllet velger du helt selv, ta på noe du vet du liker, så er det garantert godt. Tror forresten ikke det heter brettepizza, men det er hva vi kaller retten her. Bon apetitt!

2 kommentarer

Helse12.01.2021

Skulle ha banka i bordet!

Gårsdagens vannglass gikk på høykant, og snøen fortsatte å dale da vi la oss. Dagens store utfordring skulle nettopp bli å komme meg på jobb i tide, så eg satte vekkerklokka på et kvarter tidligere enn vanlig for å kunne se an i tilfelle eg trengte bedre tid. Da eg sto opp så eg raskt at det ikke hadde snødd noe mer, og det var -17 ute, så det var bare å starte Forden og gå på badet.

Hadde faktisk veldig god tid til jobben, og da eg kom frem kunne eg stolt fylle termokoppen min med kaffe. Dette lovet jo bra! Satte i gang med dagens gjøremål, men det tok ikke lange tida før eg gikk i kappgang med panikk i øynene og svetteperler i panna mot dassen. Eg rakk det med nød og neppe, tok en sånn HER, og kunne raskt fortsette jobben.

Ikke mange minuttene gikk det før panikken i meg igjen leda meg inn på dass, denne gang med store smerter, hvorpå eg ble sittende i fosterstilling på gulvet en times tid. Heldigvis gikk det over, og eg kunne igjen fortsette mine plikter.

Nå gikk det greit, så eg dytta nedpå et eple mens eg jobba. Det var dumt det, nå fikk magen fart på seg. Det romla og brølte så eg er sikker på det hørtes over hele det 40 000 kvm store lageret, og smertene gjorde meg så svimmel at eg til og med måtte spytte ut snusen. Dette gikk bare ikke, eg gjorde kort prosess og stakk hjem. Skulle nok ha banka i bordet da eg skreiv i går hvor flink eg var til å ikke klage… Men eg klager jo egentlig ikke, forteller bare om dagen i dag.

Lagde forresten ei egen formilda oppskrift på Quesadilla til middag, og nå er magen så pass i lage at eg satser på å dra på jobb i morgen. Sånne smerter har eg forresten ofte, men sjelden de varer så lenge. Dette er crohns, en ubesluttsom og meget individuell kronisk sykdom, ikke å anbefale, men hver dag er like spennende!

6 kommentarer