Det ble en meget trivelig aften i går ja, med helt nydelig pizza, noen skikkelig gode drinker, og meget hyggelig selskap. I dag ble det ikke lange tida før vi rusla videre, men vi takka pent for oss, og fikk veibeskrivelse til nærmeste gassbytte.
Med full gassflaske kunne dagens etappe starte. Vi har i flere dager snakka om noe vi gjorde i fjor, som vi likte veldig godt, så nå var det tid for gjentakelse. Ferden gikk til Lom, vi skulle ha rømmegraut på Brimi fjellstugu.
Er jo fint på fjellet også da.
Det fine nå var at vi har jo bobil, og fikk plass på bobilparkeringen her, så vi kan endelig stå over natta. Da var det bare å parkere og lande litt ute i sola, og så gikk vi ned til seteren. Det ble selvsagt rømmegraut med spekemat og saft, og det fine her er at alt er laga i nærområde, det meste fra egen seter. Nydelig godt og flott utsikt!
Etter mat ble vi så stinn at vi tok med Tassen og gikk oss en tur, det var nok noe vi alle trengte nå. Det var jo litt spennende faktisk, for vi er jo på en seter, og her går det både smale og storfe laus, noe Tassen er mindre begeistra for.
Ikke nok med storfe og smale, bruer er også ganske så skumle…
Han gikk i kappgang forbi kyrne, og tok deretter en stor halvsirkel forbi sauene, med stramt bånd. Da vi var forbi var alt greit, og turen tilbake gikk noe bedre da alle hadde flytta på seg. Og akkurat nå ligger han og drømmer om hvor tøff han tror han er.
Både syklene og vanntankene overlevde resten av turen i går. Som nevnt i går bråsnudde vi og kjørte tilbake Trollstigen for å høre en kamerat spille live. Vi endte på en parkering på Sunndalsøra, for Frode Haarstad spilte på Rallar’n Pub og Scene. Besøk gjerne artistsida hans på Facebook HER, fyren er meget dyktig.
En lille irish bare!
Her ble det mikrovorspiel i bobilen med bare oss og Frode, mikro både fordi vi var få og det ble et kort vorspiel. Men mer enn godt nok. Inne på puben ble vi anvist til et bord like ved scenen, og bartenderne var raske med å ta bestilling. Gjengen der var både flinke og greie, de hadde det nok moro på jobb. Puben var temmelig tøff, og Frode leverte meget god countrymusikk, så her ble det bra liv. Skikkelig rart, men samtidig utrolig moro å være på pub med live musikk igjen!
Frode koser seg på scena, og da koser vi oss som publikum!
I dag var vi dog noe redusert, men ellers fin i formen. Godt det ble en kort etappe. Først kjørte vi innom Trollheimsporten turistsenter for å hilse på eieren der, Bård er en gammel kamerat av Doc, så det var artig å stikke innom. Vi spiste en god lunsj og fikk en omvisning i «furtebua» som egentlig var et dritstilig cognacrom.
Videre gikk turen til Frode som hadde invitert oss på pizza. Nå står bilen parkert her for kvelden, og vi har fått smake den beste hjemmelaget pizzaen i vårt liv! Frode er både kokk og bartender for kvelden, og hans fru Gunhild er ei god vertinne, så er skal vi nok klare å kose oss mye!
Som om det ikke toppa seg nok i går fikk vi en nabo helt på trappa etter at resepsjonen var stengt. En enslig fyr parkerte teltet sitt 1,5-2 meter fra døra vår, mens Teslaen hans sto 4-5 meter fra bobilen på andre sida. Prøvde å si fra på en høflig måte at det skal være minst 3 meter mellom, men det hadde nå aldri han hørt om så det kunne ikke være så farlig. Neivel, da så. Skulle hatt en sånn HER og slått på utafor vettu.
Der med den kjegla skulle teltet stått ja. Dessuten var det nysådd gress, så man fikk egentlig ikke lov å sette telt der.
Han dro før resepsjonen hadde åpna i dag, men kanskje han trodde at elbil ga gratis camping? Litt synd at slike tilfeller ofte ødelegger for alle andre med «meg meg meg» holdninger! Hadde vi ikke tatt inn matta vår hadde han ikke fått plass der, så da vet vi det til en annen gang.
Uansett, vi fylte vann på tanken og kjørte videre. Planen var jo i utgangspunktet å fortsette mot Lom og ta noen dager her og der på vei hjem, men så fikk Doc se at en kamerat som er spellemann lager liv i kveld. Da snudde vi på skuta og kjørte jaggu Trollstigen oppatt.
Joda får jo se litt på denne melkeruta da, her står Doc og holder seg fast over Gudbrandsjuvet.
På veien tilbake skulle det heller ikke gå helt knirkefritt. Da vi fylte vann fylte vi tanken helt full, faktisk så full at det pipla litt over lokket. Vi la et håndkle over og kjørte. Det var ikke nok gitt, for etter ei stund rant det vann frem fra benken. Håndkle var da søkk vått, ble plassert i vasken, og et nytt tørt håndkle pent plassert. Nå ser det ut til å gå greit.
Ryggekamera er tydeligvis greit til flere ting enn å rygge.
Så, litt videre på veien, med humpetitten og mye svinger, synes Doc at syklene så litt skakk ut i ryggekamera. Kunne kamera ha flytta på seg? Best å sjekke. Nei det var ikke kamera, der hang nemlig syklene og dingla i stroppene. Da var det bare å løsne alt og sette de opp på nytt. Og før du spør; ja syklene har vært mest til pynt på turen.
Så fikk vi da endelig se en vakker solnedgang rett i havet utenfor Godøya i går kveld, men det var på bekostning av flere ting gitt. Da vi sto opp i dag var vi nesten tom for snus og brus, og dassen var så og si full. Bare plass til at vi kunne tisse, så surra eg et sånt HER i håret før vi hasta videre for både påfyll og tømming, tok meg ikke tid til børsting eller særlig fjelging i dag gitt.
Det ble en meget vakker solnedgang!
Etter å ha kjørt langt om lenge og lenger enn langt, kjørt melkerute fra sted til sted, begynte det å gå opp for oss at fast dotank kanskje ikke er så praktisk. Er mange tømmestasjoner, men de vil bare ha spillvannet i bakken, og kloakken skal helst være i kassett som tømmes oppi et slags kar ved siden av.
Der kommer jo ikke vi til når vi har spjeld under. Og joda, vi har en ekstra kassett på 60 liter som vi kan tømme over i, men fy så mye griseri og søl det er da!
Vi kjørte Trollstigen på tom mage, redd vi måtte på dass med full tank!
Det ble kraftig frustrasjon, og like før vi avslutta hele ferien. Likevel var eg ikke helt klar til å gi opp, og etter å ha spurt fem steder mellom Godøya og Valldalen fikk vi til slutt tømt vår 60 liters septiktank i Valldalen. Det viser seg at flere offentlige tømmestasjoner har både kloakk og spillvann i samme rist i tillegg til kassett ved siden av.
Resten av dagen er beskrevet av Doc, for nå hadde han noe på hjertet;
Her står vi fint!
Etter mange timers kjøring, og noen brente bremser seinere kom vi endelig frem til en camping med plass til en liten bil. Vi rigget oss til og hadde starta på maten. Da legger det til en båt med hund til brygga, hvor hunden hopper i land å løper av gårde som om den hadde jævelen sjøl i ræva inn på campingplassen.
Eieren gikk rolig etter å ga egentlig litt faen. Det er barn og voksne på sånne plasser som kan ha dårlige opplevelser med lausbikkjer. Hvis du ikke evner å skjønne det, og i tillegg har så jævlig dårlig kontroll på dyret må du da for faen meg setta på båndet før du kommer inn til brygga. Det gikk jo ikke likere enn at bikkja kom i full fart mot Tassen, som selvsagt sto i bånd lenket til felgen på bobilen, og det vart et helvetes leven.
Ikke tenk på bikkja, men vokt deg for Doc.
Da fyra Doc’n seg opp noe jævlig, og brukte en helvetes kjeft på tullingen som eide dyret. Fikk da forklart’n at han fekk ha utysket sitt i bånd. Han sa at bikkja spratt bare i land, men faen a gett sett på båndetfør du legger til land! Itte så vanskelig det, vel spesielt hvis du har null kontroll på dyret, noe som var helt klart denna figuren ikke hadde.
Doc’n ble nok litt redd for att bikkjene skulle skade hverandre, og holdt på å kaste eiern på sjø’n. Så igjen pass bedre på bikkja di, spesielt på plasser med mye andre hunder, unger og andre som kanskje ikke liker eller er redd fo hunder. Og ikke kom og si at den er så snill så, for det har du pokker meg ingen garanti for. Ikke sikkert andre hunder er det heller!
Her på Godøya var det jaggu så fint at vi bare blei her. Dette er jo ei perle langt ut i havgapet, akkurat som eg ønska meg i ferien. Nå skal det nevnes at solnedgangen i går ikke akkurat var noe å skrive hjem om, for nøyaktig en time før den angitte solnedgangen kom skoddedisen og skyene og stjal hele showet.
Joda, pent var det, men hadde vært bedre skyfritt.
Vi ble fort enig i at vi skulle bli stående i dag, for vi måtte gi sola en ny sjanse til å imponere oss. Eneste problemet var at vi begynte å gå tom for diverse her. Med bare ei kvart flaske Pepsi max og én boks snus var det klart at vi måtte rasjonere litt. Doc har jo mye cola, så til nød kunne jo eg drukket det da.
I tillegg var det på tide med litt kroppsvask og hygiene. Joda, vi tar en kattevask hver dag, men innimellom må det rennende vann til. Doc mente det var på tide å teste dusjen i bobilen, så vi sjekka litt hvor tett dusjveggene var, og så gikk Doc først i dusjen. Da han kom ut som en ny mann tok også eg sjansen. Det ser ikke ut til å ha skapt noen lekkasje, så da vet vi at dusjen er brukandes.
Er virkelig pent utpå her!
Ellers måtte vi bevege litt på oss nå, kan ikke bare sitte å råtne bort i disse campingstolene hele ferien. Det får da være måte på stillesittende eting. Vi tok med Tassen og rusla bort til fyret for å titte litt, og du verden for en utsikt. Ja vi anbefaler virkelig Godøya og Alnes fyr, dette er hva eg kaller vakkert. Og det beste med fyret? Like nedenfor var det café, så eg fikk kjøpt en halvliter med Pepsi max, og kvelden er redda!
Joda, det ble riktig nok litt seint i går. Vi ble kjent med to koselige trøndere, og etterhvert kom Aina og Leif ruslende med sin bobil også. Da blir man jo sittende og skravle ei god stund utover kvelden, men da vi sto opp i dag blåste Doc 0,0 så det var likevel ikke hakkende gale.
Står og myser etter Dagfinn i godværet
Vi tok oss ikke tid til frokost helt med en gang, for det var flere kjentsfolk på vei. Tok bare en kattevask og en runde med denne HER (på tilbud nå). Turen gikk bare rett bort til Molde båthavn, for der skulle Dagfinn komme i løpet av dagen. Han har kjøpt seg «ny» båt som går i hele 6 knop, en skikkelig komet der altså. Han og matrosen hadde kjørt fra Ålesund ca kl halv seks i dag morges.
Vakker skute!
Vi ble stående utpå moloen der og vente en stund, det vil si, det var et nydelig vær, så vi satt for det meste og prata da. Kl 13 var Dagfinn med båt og matros i havn. Og du for ei skute, den var jo riktig så fin den. Da satt vi selvsagt ei stund og prata båt før regnet jagde oss videre på vår ferd.
Gjennom styrtregn, ferge, flere undersjøiske tunneler og til slutt sol, havna vi på Godøya. Nå fricamper vi på en plass med helt fantastisk utsikt mot både Alnes fyr og åpent hav. Vi har prøvd fiske(u)lykken og kosa oss med spekepølse og hardangercider. Ser ut til at også Tassen trives godt her, så vi får se hvor lenge vi blir.
Ja så var vi på Atlanterhavsveien da, vi sov jo her på Håholmen i dag, og var klar til å kjøre videre. Da vi sto opp var det bare å få på fillene og kjøre, for været var noe uvisst. Dette skulle være spektakulært, og vi måtte se det i opphold. Joda, det var temmelig fint, men spektakulært var det pokker ikke. Den broa som ser så svær ut på bilde var bare en brøkdel av Nordhordlandsbrua.
Det mest spektakulære med Atlanterhavsveien må være dette bilde av solnedgangen, tatt ut bakvinduet.
Nei, dette var så trasige greier at vi bare kjørte visere! Vi kjørte faktisk videre til litt «familie». Jæns med æ og hans utkårede Eline bor like ved, og da sier det seg selv at vi måtte hilse på.
Når man først får lekkasje er dette en grei plass å få det!
Her fikk vi låne dusjen, så det var jo gull vettu. Og som om ikke det var nok oppdaga Doc en lekkasje under bobilen da vi sto her. Etter mye om og men, og frem og tilbake, mye verktøy og tørkerull seinere, fant kara ut at dette bare var diesel etter at Doc hadde fullt litt for mye.
Omsider gikk turen videre til Molde. Doc ville vise hvor han hadde jobba for fire år siden, og samtidig en god restaurant han hadde spist på. Restaurant Amalie leverte virkelig, beste fiskemiddag eg har spist på mange år! Etterpå gikk vi en runde, ble invitert på Irish coffie, og derfor kom bloggen seint i dag!
Det var virkelig nydelig å våkne på Hitra i dag. Sola glitra så fint i sjøen, det eneste en kunne høre var bølgeskvulp, og lukta av havet er det ingen ting som kan måle seg med. Her kunne eg blitt lenge, men med tomt kjøleskap måtte vi handle, må nok ha litt mer mat enn bare disse HER. Da kunne vi like greit kjøre videre.
Som en liten guttevalp igjen vettu! Hærfører Doc på vakt!
Vi rusla oss rolig avgårde, og til vår store skrekk var vi tom for både brus og iste. Vi satt og speida etter bensinstasjoner, butikker og kiosker, men det var lite å finne. Da vi havna i kø på grunn av veiarbeid begynte det å bli kritisk, like før eg kjørte i meg et glass vin gitt. Heldigvis var det en butikk å spore like etter den strekningen, så vi fikk fullt opp både det ene og det andre.
Nei altså, eg var ikke hakket bedre selv!
Neste stopp ble Kvalvik Fort, for Doc er veldig krigsinteressert. Joda, her var det bunkere, kanoner, miner og til og med torpedoer. Mye spennende å se, men det var greit å ha Tassen å skylde på for å slippe å gå ned i bunkerne. Brått måtte vi haste oss tilbake til bobilen, eg måtte på do!
Håper det ikke blir vind når vi skal over der!Noe godt kom det ut av denne pandemien, vi får se hvor flott land vi har!
Så gikk turen videre, etter en kjapp tur på Biltema var planen å parkere litt før Atlanterhavsveien så vi kan kjøre den i dagslys i morgen. Målet var å finne en fricamp, men som vanlig var ikke det lett. Alle fine plasser var tatt. Kort fortalt endte vi på bobilparkeringen på Håholmen, altså på Atlanterhavsveien. Her er det bare vakkert, og vi tok en Hardangercider i sola som nå henger lavt over sjøen.
Neida, det var ikke alle klærne mine som rakk å tørke i går. Fire plagg måtte henges opp i bobilen da vi tok kvelden, men det fikk gå. Vi tok da kvelden med klær hengende på begge setene, og da vi våkna i dag var det bare fukt å spore i to av plaggene. En shorts som fikk henge litt i takluka på do, og en hettegenser som fikk plass på en bøyle i høyskapet.
Føler meg heldig med disse gutta her
Vi glemte faktisk å spise frokost i dag, det hadde kommet tjukk tåke, så Doc ville videre. Greit nok det, vi bare dusja og pakka, så kjørte vi videre. Helt uten mål og mening egentlig, ville bare holde oss til sjøen, og finne en plass med sol.
Fikk forresten spørsmål om kjolen min, den har gått ut, så Cubus har den ikke lenger. Men på spørsmål om «gnisselår» med kjole i denne varmen vil eg absolutt tipse om denne HER, eg går aldri i kjole uten den. Har både hvit og svart.
Det gikk ikke lange tida før første stopp. Magene våre minna oss fort på den glemte frokosten, så det ble noen polarbrød på en rasteplass. Så lettvint da vettu. Og turen gikk videre.
Denne campingen var verdt en god dessert!
Fortsatt uten noe mål på gps’n kjørte vi utover mot Hitra. Eg fant en bobilparkering ytterst i havgapet på Titran, så vi rusla rolig utover. Tenkte egentlig å fricampe, og heller stoppe på Titran om vi ikke fant passende plass. Men før vi fikk sukk for oss dukka Strømsvik Fiskecamping opp, og her fikk vi plass helt ved sjøen. Da var det ikke noe å diskutere, her trives vi begge så godt at det jaggu ble en irish coffie til dessert etter middagen.
Etter enda flere bomturer fant vi omsider en rasteplass i går kveld, ca kl 22 kunne vi endelig parkere. Begynner jo nå å skjønne hvorfor så mange drar før fuglene fiser på morrakvisten. Joda, vi freste noen pølser som vi kosa oss med, og så tok vi kvelden. Da vi sto opp i dag var vi temmelig raske med å flytte på oss. I dag måtte vi finne en plass hvor vi kunne vaske klær, for nå minka det fryktelig på utvalget her.
Første forsøk…
Frem med Google og gps, nå skulle vi ha alle muligheter klare så det bare var å kjøre rett på plass, vi gidder ikke flere sånne dager. Det var flere alternativer, og vi kjørte logisk nok til den nærmeste først. Det ble Bessaker camping, her har de både plass, vaskemaskin og meget hyggelig personale, så eg satte i gang med klesvasken med en gang.
Andre forsøk…
Med fraværende tørketrommel ble eg henvist til noen snorer til å henge klesvasken på. Flotters, eg fikk nesten plass til to fulle maskiner der, og resten hang eg her og der på bilen. Sjekka klærne etter noen timer, men tross denne varmen er de fortsatt like våte. Med min flaks havna selvsagt snora i skyggen rimelig fort.
Tredje forsøk, blir de ikke tørr her får det bare være!
Fikk deretter låne et tørkestativ fra sanitæranlegget, og flytta alt over i sola, så nå henger trusene mine til spott og spe for alle som bruker dusj og do. Det ser endelig ut som klærne begynner å tørke, og nå går selvsagt sola straks ned bak åsen. Litt dårlig planlagt av undertegnede. Vi skal vaske klær litt oftere heretter, og innom neste Biltema for å kjøpe eget stativ til undertøyet i alle fall!
