Det verste er unnagjort!

I fare for å høres ironisk ut siden vi nettopp har hatt lang ferie; endelig helg! De helgene man gler seg mest til er gjerne de første etter feriene, nettopp fordi det er passe tungt å begynne igjen å jobbe. Og denne uka har vært heftig.

Ene dagen begynte eg plutselig å blø kraftig neseblod, og neste dag var det like før noe gikk i buksa når første, andre og tredje dass var opptatt, og tredje dag fikk eg flis i ræva av en pall eg satt på! At eg aldri lærer…

Noen ekstra pauser er vel innafor første arbeidsuka?

Tror eg har vært innom alle symptomer på crohns og hjertearytmi denne uka, men saken hadde vel ikke blitt noe bedre av å sitte å gnu enda mer i denne sofaen. Nei, takke seg til at man har en jobb å gå til, ikke alle har det nå.

Ikke bare har eg holdt ut på jobben, eg har til og med klart målet på skrittelleren nesten hver dag, og klart å få av julekiloene alt! Det hadde eg ikke trodd, men så har eg faktisk klart å stort sett holde meg unna snop.

Doc har fått unna klesvasken etter ferien, dermed har vi reint undertøy også, det er ikke verst. Mange rutiner som skal på plass vettu, og da gjelder det å kaste seg i det og fordele oppgavene. Det vil si, Doc har stått for det meste hemme, men eg lagde fajitas til middag i dag da.

Takk Tassen, tusen takk…

Ellers har eg tatt meg et velfortjent glass med vin nå, for eg måtte vaske en dørkarm i sta. Tassen har også tidvis en merkelig mageaktivitet, og det som hang bak og skulle skylles bort i dusjen glapp taket på pelsen da dyret rakk å riste seg. Vel vel, dere får ha en forrykende helg hvor enn dere er i verden, og unn dere noe godt, det har vi alle fortjent så gode som vi er på dugnad!

Våre planer i 2021!

Nå begynner hverdag og rutiner å gå seg litt til her på Lundsletta. Vi bruker disse HER enda, men foruten pandemien har vi det etter forholdene ganske så bra. Men vi har fått en del spørsmål om blant annet nyttårsforsett nå da, siden vi ikke har skrevet noe om dette enda. Da er det vel på sin plass å fortelle litt om våre forsetter, planer og ønsker for året.

Nyttårsforsett

Mens eg aldri har hatt noen form for nyttårsforsett fordi de likevel blir brutt innen få dager, har Doc ett som faktisk bekymrer meg litt. Hvert år har han det samme, hvilket skremmer meg da det tyder på at dette må ha blitt brutt, nemlig å slutte å spise gul snø. La oss bare håpe han tror det er øl.

Flere som savner dette? Skjåk 2019.

Ønsker

Man kan ønske så mangt, men skal vi være realistiske må det være at vaksina virker og flest mulig tar den så kulturlivet kan åpne igjen. Vi savner ikke bare å klemme familie og venner, men også en god fest. Høres muligens snodig ut, men vi savner å drikke oss i null med masse venner og fremmede til live countrymusikk.

Mål

I fjor skulle vi bytte kledning på garasjen og male den. Det ble utsatt, og utsatt, og utsatt, og plutselig var det for kaldt, så dette MÅ vi fikse til våren. Og så har vi lenge hatt planer om å pusse opp bad og stue. Dusjkabinettet på badet er muligens pent å se på, men mer skranglete dusjkabinett skal man leite lenge etter. Ikke kjøp dusjkabinett på Jula. I stua er det egentlig bare taket som må fikses, men eg har noen tanker om litt mer. Kommer til å lufte det for Doc en lørdagskveld han er i sprudlende humør, så får eg nok viljen min.

 

Er klart vi savner en tur, det må vi prøve å få til!

Planer

Om det lar seg gjøre uten videre karantene og smittefare må vi få tatt oss en utenlandstur i år. Men om det blir Granka eller Texas avhenger av hvor mye som går med til oppussing, og hvordan tilstandene er over dammen utover.

Verdens farligste influencer?

Årets første lillelørdag, og det føltes mest som en totalt koronafri søndag. Formen var ikke bra i morges, men eg kom meg på sett og vis på jobben. Kaffe hjalp ikke, magen hadde bestemt seg. Eg så for meg at dette kanskje ville gå over, kjørte i meg en kvikklunsj og tok litt pause, og jaggu fikk eg rett.

Var så klar for jobb i dag ja.

Resten av både lunsj og arbeidsdag gikk mye bedre, og da eg kom hjem hadde Doc diska opp en herlig gourmetmiddag av kjøttpølser og potetstappe. Alle som ikke har bikka over til plantebasert kosthold vil nok være enig i at det er en sikker vinner. Eg kaller det hverdagsluksus.

Etter maten fortsatte vi å titte litt på de gamle 8 mm filmene fra Doc sin barndom. Planen er å merke og sortere, og prøve å få de over på en minnepenn, sånn at de ikke går tapt. Er mye moro å se på, og så fortjener svigerfar litt ros for alle naturklippene, han kunne fint fått jobb som naturfotograf for NRK.

Sjuke tilstander, men har det egentlig noen hensikt?

Ellers sitter vi og titter litt på nyhetskanalen nå da, lettere fascinert over kaoset i USA nå. Mike Pence har godtatt valgnederlag, og både Trump og hans tilhengere har klikka. Tror virkelig disse luringene at det hjelper å klatre på kongressbygningen? Tror de at vold vil gi Trump fire nye år? Dette er hva som skjer når en idiot får for mange følgere, han er jo en influencer i beste klasse! Gjør komplett idiotiske ting som mange svelger rått og biter galant på.

Nei denne bloggen skal ikke være politisk, men akkurat dette er underholdende å se på. At én person kan gjøre så mye ugagn er forunderlig. Flere som har gjort seg opp noen tanker om verdens farligste forbilde?

Blodet fossa, klarte ikke stoppe det

Andre arbeidsdag vel overstått, det gikk noe bedre i dag tross helt andre uventede utfordringer som verken kaffe, Sanasol eller disse HER kunne reparere. For å få hele sammenhengen må vi ta det fra starten, men eg skal prøve å forfatte meg kort.

På an igjen…

Da eg var liten blødde eg mye neseblod, vi snakker veldig mye. Det bare begynte helt uten videre og fossa skikkelig fra naien, og det kunne komme når som helst og hvor som helst, og det har til og med redda meg fra en del kjedelige gymtimer. I perioder kunne eg ikke snyte meg uten å ha klar en våt klut til å stoppe det. Har helt klart tynne slimhinner i nesa fortsatt den dag i dag, men det skal mye mer til før det blør skikkelig.

Neseblod kan komme av så mangt. Stress, lite søvn, høyt blodtrykk, om du slår deg så klart, om man puster inn veldig kald eller tørr luft, osv er noen av de vanligste årsakene.

Alt eg ønska var at snøen skulle vare…

De siste dagene har det jo vært litt haraball med å finne døgnrytmen, og vinteren fant plutselig veien. Er faktisk -18 grader i skrivende stund, og det å gå fra å ligge i vater og spise 24/7 til å plutselig skulle jobbe igjen kan kroppen tolke som stress. Mange faktorer inne her altså, men likevel kom det litt bust på da eg satt på dass på jobb i dag og det begynte å drypp blod i fanget mitt.

Holder skjerfet over nesa hver gang eg går ut.

Det ble noen runder med neseblod i dag, og siden eg er litt rusten på området, blir svimmel av blodsmak, og i tillegg var på jobb uten de «gode klutene», tok det tid å få stoppa det. Og her hjemme har eg måttet holde et skjerf fremfor nesa hver gang eg har vært ute med Tassen, og unngått å snyte meg, for eg gidder ikke blø mer enn nødvendig. Nå får eg bare være forsiktig i kulden og satse på at det går seg til, men tar med bomull på jobb i morgen i tilfelle.

Tilbake til strabaser igjen!

Selv om det kom like brått på som julekvelden på kjerringa, må eg innrømme at det faktisk var tilnærma godt å starte hverdag og trauste rutiner igjen. I full panikk slo eg av alarmen da den ringte i dag tidlig, for den lyden hadde eg tydeligvis klart å venne meg av. Heldigvis har eg 35 års erfaring med meg selv, og hadde derfor satt på flere alarmer.

Joda, eg klarte å mote meg opp til å lette på dyna, sjokket kom ikke før eg satte føttene på gulvet. Kunne kjenne det kalde gulvet helt opp til trusekanten, så den vonde hofta ble enda litt stivere. Nakken var også stiv, men det kommer nok av at eg sovna mens eg spilte Candy Crush i går. Surra rundt meg morgenkåpa og løp ut for å starte Forden. Steike så kaldt da, og joda, på termometeret sto det -12.

Bilen sto og gikk mens eg gikk på dass, og den rakk å tine og bli varm, for dette sovehjerte slokna helt på ramma. Bråvåkna noen minutter etter og fikk på meg arbeidstøy, dytta nedpå Sanasol og medisiner, og dro over perlerekka med en god dose colgate. Så kunne eg kjøre på jobb, litt forsinka. Starter bra dette.

En pause på en pall

Det eneste eg rakk gjøre før første kaffekopp på jobb, var å stemple inn. Deretter gikk det trått i åtte timer forutenom i lunsjen, den gikk fort som vanlig.

Middagsplanen i dag var rester fra i går, som forøvrig var den lapskausen vi egentlig skulle ha 1. nyttårsdag på hytta, men glemte hjemme. Det vil si, vi hadde glemt pinnekjøttet som skulle oppi, og derfor hadde vi dette i går.

På dette tidspunkt, like før lunsj, var eg så møkk lei julemat at eg ikke orka mer lapskaus med pinnekjøtt, så eg hadde et forslag til doc. Eg sendte han handlelista og bad pent om han kunne handle, så kunne eg kjøpe sushi med hjem. Vi har nok aldri vært med enig enn da svaret hans tikka inn, og sushi ble det.

Alt i alt så er det nok ikke så verst å være tilbake på jobben, kaffeautomaten ønsker meg god morgen, kolleger samarbeider, prater og ler, og ikke minst, eg får litt etterlengta mosjon og rutiner igjen.

Doc’s nostalgiske barnerumpe!

Nei, nå var det søndag gitt, og den første i år. Det kan ikke bety annet enn at eg må på jobb i morgen, og det er kanskje greit nå. Blitt litt mye stillesittende overspising i ferien, så det å jobbe litt igjen har eg kanskje ikke så vondt av. Denne søndagen skulle vi derfor gjøre noe morsomt, Doc hadde planene klare.

Klar for filmaften!
Var før i tida det var kvalitet!

Doc har lenge snakka om hvor stas det var at faren hadde 8 mm kamera da Doc og broren var små, og at det hadde vært artig å se igjen disse filmene. Så nå syntes vi begge det var på tide. Mens Doc og Tassen reiste til Ulleren (ved Skarnes ja, ikke i Oslo) til sine foreldre for å hente både filmer og fremviser, tok eg huset og rydda bort jula så lenge. Da hadde vi hele ettermiddagen og kvelden klar til en nostalgisk filmaften.

Lys i luggen som Emil!
Her var nok Doc helt uskyldig!

Må si det er virkelig moro å se så mye av Doc sin barndom, helt fra han kom fra sykehuset. Selv uten lyd kommer det frem at han har vært en ramp hele livet, for det lure smilet kan han ikke skjule. Tenker at broren til Doc må ha ekstremt god tålmodighet, for Doc var nok litt i overkant plagsom til tider.

Du ser det lure smilet, klar for rampestreker!

Nå har vi hatt en liten pause i filmtittinga, så eg fikk fått på dass og blogga litt, og Doc fikk poppa popkorn til litt mer film. Er ganske så mye å gå gjennom her, faktisk en stappfull Maarudkartong (Mhm chipsen Maarud, svigermor har jobba der) med filmruller. Både korte og lange, og fra alt mulig rart egentlig.

Hermer etter storebror

Skulle du selv ha noen gamle hjemmefilmer liggende, ta de frem, popp popkorn, og inviter familien på filmkveld. Dette var moro!

Borte bra, egen do best!

Så var dagen kommet for å dra hjem fra hytta. Vi kunne nok fint ha vært der til i morgen, men nå har vi vært så mye borte at eventuelle gjenferd, mus og rotter begynner å savne oss. Ei lita uke på Vestlandet, og ei enda mindre uke på hytta er det greit å ta siste døgnet hjemme. Dessuten begynner det å lukte så pass rart av oss at denne HER ikke gjør nytten lenger.

For oss har dette vært en fin ferie, vi har spist oss feite med familie på Vestlandet, dvs eg har spist meg feit. Doc har hatt moderat matlyst, noe eg krysser fingrene for å bli smitta av, ja bare matlysta selvsagt. Tror ikke lenger det er plass til stilongsen under arbeidsbuksa på tirsdag, men det driter vi i, for det er virkelig minste problemet i verden.

Takk for denne gang «Fjellro»

På hytta har vi fått slappa skikkelig av, der var største dilemma hvem som skulle ligge på sofaen og hvem som skulle sitte i godstolen. Og neste dilemma der ble jo matsvinn da ingen av oss likte proseccoen eg hadde kjøpt, det endte med at vi tømte den i vasken uten dårlig samvittighet, hvem lager egentlig sånt beskt skvip? Den seperasjonsdoen er også noe for seg selv, funker jo greit, men ikke noe videre luksus.

Det skal også nevnes at eg har sovet noe dårlig, spesielt siste natta. Eg ble nemlig liggende å høre på skrapelyder fra han i overkøya. Om det var bevisst for å lure meg til å tro det var mus, eller om han gjorde det i søvne, det vites ikke, men han lå i alle fall og skrapte på sengekanten halve natta. Og som om ikke det var nok er madrassene på hytta noe hardere enn den vi har hjemme, så det blir et lite pluss å vatre ut i egen seng i natt.

Borte bra, hjemme best

Veien hjem ble noe lenger enn forventa. Vi så for oss at det skulle være litt trafikk, for mange av de som ikke fikk vært i utlandet i jula har nok vært på fjellet. Joda, det var mye trafikk, mye mye mer enn forventa. Det så ut som påsketrafikken, og tempoet var 30-50 km/t fra Lillehammer til Mjøsbrua. Det måtte bli en liten stopp i Brumunddal, vi trengte å strekke på beina og få i oss litt feit mat som ikke hadde noe med jul å gjøre. Etter ei pølse og en burger med alt for mye dressing gikk ferden rett hjem til 10 cm nysnø, til egen do som vi begge setter både pris og bak på, og til Tassens store begeistring, reven hans som vi glemte hjemme!

Vår nyttårsfeiring!

Første dag i nytt år, og ingen stor forandring enda. Ut fra sosiale medier kunne det lenge se ut som om årsskifte skulle by på bare glede, og alt skulle bli bra like etter kl 00.00. Det ble ikke helt sånn, for selv om mange mente det var nok tragedier hadde 2020 mer. I vår nabokommune Gjerdrum ble det ingen gledelig nyttårsfeiring, vi kan virkelig ikke forestille oss hvordan de berørte har det. Eneste vi kan gjøre er å sende våre tanker, og være takknemlig for alle som hjelper.

Årets første innlegg var planlagt å bli et morsomt og koselig innlegg, men vi blir jo litt vemodige av alt som har skjedd og fortsatt skjer. Kanskje det da kan hjelpe å trekke frem noe moro fra året som gikk?

Når Skjåk, Tenerife og Texas måtte byttes ut var valget greit, det ble ferie i dette «vogntoget»

Vi mennesker er superhelter, vi har bevist at vi kan tilpasse oss nye tilværelser innen rekordtid. Og det gjorde også vi da vi innså at alt av festivaler og utenlandsferier ble avlyst. Med god håndhygiene, noen munnbind på lur, og bedre avstand mellom hverandre enn feriebilister på trange bygdeveier, var vi klare for norgesferie.

Vi så mye rart på veiene i Norge, mange skjønte ikke at Tabberten var bredere enn Forden før de nærmest lå i grøfta, men så er det kanskje litt i trangeste laget med fullbredde vogn på 8,20 lang bak Forden i Hardanger. Uansett så fikk vi sett mye fin natur, ei dame fikk se meg på dass når takluka på vogna hadde blåst av, vi fikk nøyaktig null fisk i Olden, og det beste været fikk vi utrolig nok på Vestlandets mest forblåste holme, Fedje.

Gårsdagen ble for oss en feiring av de gode minnene og morsomme stundene, for de er minst like viktig å ta med videre som det triste. Doc sto for en real biffmiddag, mens eg kjøpte karamellpudding til dessert, best sånn ja. Det eneste som smalt hos oss var korken på en nydelig cider fra Hardanger, og korken fra en sur og besk prosecco som endte sine dager i utslagsvasken.

Det ble en fin feiring på fjellet

Tassen var i seng alt før sporten på TV 2, så da klokka nærma seg midnatt tok Doc og undertegnede med glassene ut og så på fyrverkeriet til noen i de andre hyttene på fjellet. Det var en bedagelig, men prega nyttårsfeiring i superundertøy og ull, for et veldig spesielt år. 2020; året alle vil glemme, men vi kommer til å huske for alltid. Takk for det gamle, på godt og vondt!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top