februar 2022 Archives

Typisk Doc&Dask18.02.2022

Doc var heldig med den!

Vi greide det igjen gitt, holdt ut ei uke på jobben, gjort vår plikt for samfunnet, og kan slenge beina i sofaen med god samvittighet. Det var hardt å stå opp i morges, og dagen gikk treigt, men sånn er vel alle fredager. Det kom seg med karbonadesmørbrød og vaffel i kantina, ja, eg måtte unne meg noe godt vettu.

Etter jobben måtte eg innom butikken og ha mer snus, så eg spurte Doc om han hadde middagsønske. Ja, selvfølgelig hadde han det, pokker også, eg ville egentlig ha moussaka. Da han ba om baconsurra indrefilet av svin ble vi enige om moussaka, du vet, vi med skjørt på dodøra har en tendens til å få viljen vår.

På butikken fant eg ikke moussaka med en gang, og siden det er fredag har ikke eg tenkt å være på farten hele tida, så eg raska nå med en indrefilet. Resten hadde vi hjemme. Men på vei til kassen oppdaga eg moussakaen, det sto noen få pakker gjemt med lasagnen. Skit la gå, tenkte eg, la gubben få grisen sin, og som seg hør og bør siden han fikk den; tok eg med litt snacks også. God helg da!

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

5 kommentarer

Mat17.02.202218.02.2022

Doc gadd ikke lage middag!

Må bare få sagt at eg digger virkelig medisindagene mine på Ahus! Nå blir eg riktignok trøtt som en oppbrukt vaskeklut etter selve infusjonen, men dagen derpå er nesten som å være nyforelska. Eg får så mye energi og går rundt og er lykkelig, skulle nesten tro eg hadde fått i meg to flasker champis vettu.

Doc ringte på slutten av arbeidsdagen for å si at han ikke gadd lage middag i dag, så eg ble naturligvis nervøs som et aspelau for om eg måtte ta kampen mot kjøkkenet. Men gutten svarte at han hadde ordna en annen middag. Den første tanken min var logisk nok take away, og eg begynte å fantasere om både burger og thaimat, så eg bare gleda meg til å dra hjem.

Vel hjemme var det ingen lukt som minna om verken burger eller thai, det var ei helt anna lukt som slo i mot meg. Var kjapp med å få av meg jakke og skjerf, hilste raskt på Tassen med ett stryk over pelsen, før eg trava inn på kjøkkenet. Der lå det sommerfølelse på tining strødd utover hele benken. Ett kg reker! De var akkurat ferdig tint da eg kom inn døra. Rødløken var kutta, loffen lå oppskjært, majones og sitron lå klart.

Vi bar alt med inn i stua, satte på en halvsløv komedie, og gikk løs på skrelling. Da slo det meg; Doc som ikke gadd lage middag gadd å renske en halvkilo reker til sine tre brødskiver. Det var nok ikke det at han ikke gadd lage middag, var vel heller det at han lot seg friste av rekene i butikken. Men vet du hva? Det er helt greit, for det var ordentlig godt. Eg spiste den andre halvkiloen, og vaska gladelig ned stua etter maten!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask16.02.2022

Lillelørdag på Ahus

Trøtt som et uvær hadde eg bare tid og vei til jobb i dag. Fortsatt dårlig søvn og øresus da eg enda ikke har kommet meg til kiropraktor, men den trofaste kaffen fikk meg som vanlig i gang. Nei nå skulle eg jo ikke drikke kaffe på grunn av hjertebanken, men sånn får det bare bli, eg gidder ikke sitte hjemme i lengre tid fordi eg er trøtt.

Ved 11 tida måtte eg uansett dra fra jobb, for en dose medisin på Ahus. Må bare få benytte meg av sjansen til å gi den gjengen litt ros, de er en super gjeng. Til og med de ti minuttene på labben gikk med til småprat og latter. Da eg kom inn på IBD avdelingen satt noen med munnbind og noen uten, for sikkerhets skyld spurte eg i skranken hvordan ståa var. De så helst ar vi brukte det, så eg beholdt mitt på, og de andre tok på seg sine igjen.

Eg sitter jo en halvtime med denne slangen i armen, men den halvtimen går veldig fort, for det er alltid litt skravling om løst og fast. I dag, som de fleste ganger siste to år, gikk praten mest i korona og restriksjoner. Alle var glad for at vi nå så lys i tunnelen.

Miniis, for et artig og diettvennlig konsept!

Siden eg var først hjemme i dag starta eg på middagen. Skrelte poteter og ei gulrot, og knakk av noen buketter blomkål, og la alt i en kjele. Dette skulle bli potetstappe. Doc kom hjem og overtok kjøkkenet, så det ble kjøttpølser til, og desserten ble minus. Sånn ellers har vi ikke gjort så fryktelig mye her, noen turer med Tassen bare. Han har forresten endelig roa ned rognpåsan igjen etter løpetid borti veien, så nå er han tilbake til lydig flink bisk.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask15.02.202215.02.2022

Flere farer på veien i dag!

Sto faktisk opp i vettug tid i dag, mest fordi Doc var drit lei etter at klokka hadde slumra bare to ganger, så han dulta til meg med albuen. Fikk på meg fillene, nappa med meg matboks og kaffekopp, og satte fronten mot jobb. Siden forholdene på veien var så som så tok eg motorveien, for det er alltid noen som blir liggende å sperre i 30 andre veien. Det gidder ikke eg.

På E6 gikk det greit unna, det var en del semier og vogntog i høyrefeltet, så eg la meg over i venstre. Da ble det plutselig full bråstopp på bilene fremfor, men eg holdt grei nok avstand til å bare slippe gassen. Det regna og dreva så mye at eg ikke så hva de bremsa for, så eg opprettholdt avstanden for sikkerhets skyld. Så skjønte eg brått hvorfor de hadde bremsa så plutselig, vannplaning!

Det var ikke langt, men i to-tre sekunder mista eg all kontroll på bilen. Selv om eg har opplevd det et par ganger før var det ekkelt å ha null kontroll side om side med et 50 tonns vogntog, men det var bare å slippe gassen og styre rett frem. Gikk jo helt fint, det var heldigvis ikke i en sving.

Vel møtt på jobben hvor alt gikk som det pleier. Kaffen roa nervene, og jobben ble gjort. Da eg skulle kjøre hjem etter at det hadde regna hele dagen og begynt å fryse på, tok eg det piano. Hjemme venta Doc og Tassen med burgersandwich, og nå er Farmen, så da er tirsdagen min komplett.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask14.02.2022

Vår valentinsdag ❤️

Hvor mange har hatt ei sukkersøt romlemantisk feiring av kjærligheten i dag da? Noen single som har gjort noe spesielt ut av dagen? Kanskje du har feira bikkja eller katten som du er glad i? Uansett hvem du er glad i, eller om du er aleine, husk å ta vare på deg selv, spis is eller godteri, sett litt pris på deg selv og kos deg, det er du verdt uansett!

Tattoo’ene vi tok i halvfylla på bryllupsreise i Texas må være det mest romantiske vi har gjort.

Her i gården har det ikke vært det store opplegget, vi er nok ikke de mest romantiske i utgangspunktet. Doc lagde pasta med kjøttdeig og saus til middag, hvilket gikk på høykant, fordi alt han lager er godt. Eg har jo fått låne armkroken litt da, og Tassen har fått litt ekstra kos selvsagt, men sånn ellers er vi jo glad i hverandre hele året vi.

Har du en partner som ser på deg sånn som Doc ser på meg på festival, da er du lykkelig da!

Vi trenger ikke en egen dag for å gå på date, hvor det likevel er stappfullt over alt. Nei, vi går ut når det passer oss vi. Samme med roser, sjokolade og gaver. Det vil si, Doc har fått beskjed om å aldri kjøpe blomster, for her dauer de så fort at det ville vært nærmest respektløst av meg. Sjokolade spiser vi i helgene, og gaver gir vi på bursdagene.

Om eg likevel skulle være litt romantisk i dag; Doc, om du faktisk har klikka deg inn og gidda å lese helt ned hit, vit at eg fortsatt er utrolig glad i deg etter snart åtte år sammen. Jo, det er eg uansett om du har lest eller ikke da selvsagt. Vi har funnet på mye rart sammen, opplevd mye moro, og jaggu tenker eg vi fortsetter med det. Snart vår, og bobilen står klar til å rulle oss videre på nye sprell! Elsker deg min unge eldre gubbe!

2 kommentarer

Helse13.02.2022

Min øresus kan nå behandles!

Nå har det jaggu gått litt sløvheter i denne bloggen. Ikke bare glemte eg å oppdatere i går, men eg har glemt å fortelle at eg har vær hos spesialist med øresusen. Først kan eg si det mange lurte på i går, nemlig hvilken serie som var så spennende at eg glemte bloggen. Vi så All of us are dead på Netflix, koreansk spenning hvor elever på en videregående skole blir zombier. Sjukt bra effekter og mye spenning, anbefales for alle som liker zombieserier.

Når det gjelder den spesialisten møtte eg jo først opp forrige fredag fordi eg hadde sett feil dato, så da eg omsider møtte opp denne fredagen fikk eg jaggu komme inn. Det ble foretatt mange undersøkelser, blant annet pipetest hvor eg hørte pip konstant, tester på øynene, og noen balansetester.

Legen titta til slutt i ørene mine uten å finne de store uregelmessighetene, og de kunne endelig konkludere. Øresus har eg jo hatt hele livet, men grunnen til at det nå har økt i det siste ligger i nakken. Det er den velkjente stressnakken, og eg var ikke eneste dame som hadde opplevd dette nå. Så da vet dere det damer, har dere øresus, sjekk det i stedet for å sette en radio på nattbordet.

To år med strenge restriksjoner, mye usikkerhet, frem og tilbake, mer hjemme, mindre bevegelse, og for min del mer å gjøre på jobb. Når det da endelig begynner å slippe opp litt og litt, og man begynner å senke skuldrene igjen, da har det lett for å skjære seg i nakken. Nå går veien videre til en kiropraktor som er god på nakke, så blir alt i skjønneste orden før man vet ordet av det.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask11.02.202212.02.2022

Helt desperat han her!

I går skreiv eg om hvordan Doc tar like mye plass i senga som hunder og katter, og at man må ligge helt rolig for å ikke vekke de. I dag derimot, er det Tassen som er mest irriterende. Han er en god hund, frisk og rask, derom ingen tvil. Saken er at det er løpetid i bygda, hvilket Tassen forteller oss 100 ganger daglig.

Rolig nå, blir ikke noe annet enn pledd på deg uansett!

Han er nå over 6 år gammel, har opplevd ganske mange løpetider da det er mye bikkjer i bygda, men aldri reagert sånn. Vanligvis er det litt pesing i to-tre dager, men nå har han vært fullstendig hyper i tre-fire dager. Løper, bjeffer, uler, peser, piper, opp og ned fra sofaen konstant, absolutt hele tida. Ikke ett sekund fred å få her. På tur er det like ille, han trekker som bare det, og markerer, men glemmer å gjøre fra seg.

Etter et kvarters hardkjør på pleddet om kvelden er han rolig. Og ja, han sover som en undulat med pledd over, han blir sur om han er løs på natta.

Det er veldig mange hunder i område, og de fleste går forbi innkjøringa vår på turen, så det funker ikke å bare gå en annen vei. Har prøvd å gå på jorde, men da trekker han imot veien igjen. Han får 4-5 turer daglig pga hyppig vannlating, så han lider ingen nød akkurat. Og pleddet hans ligner ei helsetrøye, det har fått kjørt seg disse dager.

Tassen er ikke kastrert, men siden han er godt passert 6 år vil ikke det hjelpe, det er ikke aktuelt med kjemisk kastrering eller hormonchip heller. Vi er nå passe lei og lurer på om det finnes noe å gjøre med dette. Har hatt hannbikkje før, og Tassen er som nevnt 6 år gammel, så bikkje er ikke akkurat nytt for oss. Det er bare akkurat denne reaksjonen som er helt ekstrem, og vi begynner å bli rimelig oppgitt og rådløse her. Er vel ikke helt bra for en hund å være så stressa heller.

10 kommentarer

Typisk Doc&Dask10.02.202210.02.2022

Doc vs katt og hund i senga!

Du vet den følelsen når en katt eller en liten hund har lagt seg godt tilrette på fanget ditt for å sove, og så kan du ikke flytte på deg, for du har ikke hjerte til å vekke de. Nøyaktig sånn var det med Doc i natt. Det hender han slenger en fot eller arm over meg i søvne, og denne gangen var det ene beinet.

Selv om eg lå så vondt at koronaen like gjerne bare kunne tatt meg, så lot eg det beinet ligge over knærne mine. Ikke bare det at han var så langt inn i drømmeland at han sikkert satt og prata med Elvis på Sun Studio, men han snorka. Du vet hva det betyr? At han overdøva øresusen min, og eg måtte benytte meg av sjansen til å få meg litt etterlengta søvn.

Naturligvis våkna eg med vondt i begge knærne i dag, men ikke verre enn at eg kom meg tåelig stødig ned trappa og på badet. Etter morgenstellet raska eg med meg en boks med suppa mi, noen grønnsaker og vannflaska, og satte kursen mot jobb. Grønnsakene gikk unna i nipausen, mens suppa skulle eg få slite med. Den er ikke vind, og den gikk ned, men tanken på at dette er maten min den neste uka gjorde det ikke enkelt.

Samme da eg kom hjem, eg varma en tallerken med suppe, og var klar for middag. Nå stoppa det helt opp her, eg fikk det ikke ned. Det ble til at eg heller knaska noen grønnsaker igjen, men var fortsatt sulten. Etter å ha kjent sultfølelsen siden lunsj i går sprakk eg til slutt med havregrøt og bær, og du hendelse så godt det var å bli ordentlig mett! Nei, den suppa til Rikshospitalet krever nok en sterkere viljestyrke enn min, så da går eg over til neste diett på lista!

0 kommentarer

Mat09.02.202209.02.2022

Da er eg i gang!!

Viste du at amerikanerne kaller lillelørdag for humpday? Det er fordi da har man kommet over kneika mellom to helger. Eg synes det høres minst like trivelig ut som lillelørdag Frem til onsdag er det som å gå i en litt tung motbakke, og fra onsdagen aker vi rett ned mot målstreken merka helg. Liker jobben min, men liker enda bedre å sove ordentlig ut, for så å stå opp til at Doc har frokosten klar.

Til og med sola heier på meg, hva kan gå galt da?

Vel, denne helga blir det nok ikke egg til frokost på meg, eg har nemlig fått et mattips som eg nå har begynt på. Aner ikke om det er sunt i lengden, så eg tar ikke sjansen på å anbefale dette til hvem som helst. Men saken er at eg skal i ei uke fremover prøve gå på det som sies å være Rikshospitalets slankesuppe. Eg synes den er god, men Doc var ikke begeistra akkurat!

Siden eg ikke vet hvorvidt dette er anbefalt velger eg å ikke dele oppskrift og plan offentlig i første omgang, for eg vil ikke stå til ansvar om noen av våre lesere ikke skulle tåle denne dietten. (Og, ikke si eg ikke trenger det, skreiv grunnen i går)

Nå er det foreløpig dag én for meg, så eg er spent på virkningen. Ingen blir permanent supermodell av denne dietten, men eg tar det som en kickstart. Det viktigste er uansett alltid mosjon. Det å bevege seg og få opp pulsen er alltid viktig for både forbrenning, muskler, ledd, fordøyelse og ellers alt i kroppen. Målet er de gylne 10 000 skritta på klokka mi, hvilket ikke bør være noe problem med tanke på jobben og bikkja.

8 kommentarer

Helse08.02.202208.02.2022

Dette går ikke!

Ja, nei, hvor skal vi starte nå da? Eg er i alle fall tilbake i 100% nå. Det var et enkelt valg eg tok selv. Skulle kanskje gått 50% til øresusen var sjekka, men så var eg så dum å trakka på vekta i morges. Mens eg sto der lurte eg mest på hvor hardt eg måtte hoppe for å knuse hele dritten. Det tallet eg lovde meg selv eg aldri skulle nå lyste i mot meg, så sofaen var ikke noe alternativ lenger. Her må hardere skyts til, og da får eg heller bli sliten.

Nei, det har virkelig ingen ting med utseende å gjøre, så ikke si «du er fin som du er». Det høres faktisk ut som «du er ikke så verst til å være så feit», hvilket ingen vil høre. Saken er den at det går ut over helsa. Mer å bære = mer smerte og mer hjertebank, hvilket igjen fører til dårlig søvn og øresus. Da har vi vel dekka hvorfor eg faktisk må skjerpe meg.

Valgets kvaler i morges, kvikklunsj eller banan liksom!

Vel vel, da eg i morges fikk det hakket mer travelt med å komme meg ut døra for å jobbe av meg dette lille ekstra, røska eg med meg en klar matboks, og så skulle eg til å ta med en kvikk lunsj. Der måtte eg stoppe meg selv, for hadde eg ikke akkurat funnet ut at badevekta hater meg? Jo! Eg grebba tak i ei banan i stedet og løp ut døra.

Ved første pausen meldte sulten seg, og eg skrella banana i god tro på at dette skulle være mer suksess enn kvikklunsjen. Men nei, etter å ha tvunget i meg hele banana i rein sult, var eg fortsatt akkurat like sulten, og hadde i tillegg velourkjeft. Hva er det ekle belegget som selv ikke brennheit kaffe klarer å svi bort? Det er jo helt forferdelig!

Sånn ellers har eg jo klart å holde meg unna godterier i dag da, og Tassen var kjempefornøyd da eg fortalte at vi skulle gå lang tur. Han ble derimot sliten før meg, så eg måtte nærmest dra han hjem siste biten. Men da er vel den saken grei, både meg og Tassen trenger lenger turer! Godt å være flere om det!

4 kommentarer