Kanskje snart hjemme

I dag hadde eg fint lite lyst å stå opp altså. Trøtt som et uvær, vondt i alt, og ei bringe som nekta å pumpe luft. Fikk på meg fillene og luska bort i bobilen til mamma og pappa for å spørre etter egg, men det ble til at eg tok et burgerbrød med ost og skinke, og litt for mye majones. Planta meg uti en campingstol og ble der helt til gjengen begynte å snakke middag. I mellomtida hadde Doc og pappa fått tak i en slange som de og onkel lagde en provisorisk turboslange av. 

Bank i bordet! Dette bør holde!

Siden ferien vår sånn egentlig var over hadde ikke vi så mye å stille opp med til middag, men det var bittelitt salat igjen. Gjengen hadde heldigvis mer enn nok. Dermed ble det kjøttboller i fløtesaus med potetemos, pastasalat, gulrøtter og råkostsalat til middag. Helt nydelig, og vi ble igjen litt for mett hele gjengen.

Etter en middagshvil gikk vi damene rett bort i senteret en liten tur. Med mamma gikk det helt fint, men både meg og tante hev etter pusten før vi passerte 100 meter. Jaja, vi rusla veldig rolig av gårde og tok hensyn til hverandre. Eg skulle bare ha litt brus, tante skulle ha zalo og muttern ville se på kjoler. Eg kom hjem med en kjole, og tante glemte zalo. Tilbake med bilene ble det enda mer avslapping, nå trengte vi det virkelig.

Gjengen på kaien!

Ei veldig tøff hyggelig dame/jente vi har blitt kjent med her, Ylle, kom plutselig løpende med fiskestang, det vaka mye og hun ville ta noen kast. Hun kjører en fin gammel bobil aleine på tur med dattera si. Jaggu fikk hun raskt napp! En svær flott sjøørret, men som hun sa selv, hun fikk overtenning og mista den. Da var ikke kara her sein om å finne sine stenger, men det ble ingen storfangst. Nå har vi lagt oss, men banker i bordet og håper vi kommer oss hjem i morgen!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 24; Kommer oss ikke hjem!

Det ble langt på dag før eg sto opp i dag. Tror de andre grisselerte med finere frokost, men denne skrotten orka ikke reagere. Denne koronaen nekter å gi slipp, og har nå et grep om både pusten og alle leddene. Er sliten som et bybud, og kom meg ikke ut av senga før 11.30. Da gikk eg i dusjen, men måtte ha en times pause før eg fikk på meg klærne. Da eg omsider kom ut til de andre var klokka passert 13.30.

Fortsatt meget laber form her.

Formen kom seg litt utover, og eg fikk i meg litt mat. Doc sliter også med at han er mye sliten og hoster mye, og spiser mye på disse HER. Hos meg har det satt seg mye der crohnsen pleier verke, og hos Doc der fibromyalgien hans pleier herje.

Middagen i dag var spleiselag. Det ble poteter, pølser, burgere og salat, et himmelsk måltid, og heldigvis har vi ikke mista smaken! Etter mat ble det litt hviling, og deretter rusla vi en tur hele gjengen. Det vil si; Doc måtte pent følge Tassen tilbake, for han fikk total panikk av noen fontener. Da Doc var tilbake kunne vi rusle videre.

Ble ikke lange turen for her er vi flere som har hatt korona, og vi hev like mye etter pusten alle. Tilbake med bobilene sitter vi nå bare utenfor og venter på mandag og åpne butikker, så krysser vi fingrene for at vi får ny turboslange i morgen, for sånn som den står nå kan vi ikke engang starte bilen for å lade bodelen.

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 23; Er da blå himmel…

Sto opp i morges med friskt mot og god tro på Gordarike bobilcamp. Doc fløy bort på Biltema og henta oss pølser til frokost, nå var vi klare for siste dag ferie! Omsider ble det avreise, og vi banka i bordet så dette skulle gå bra, og bra gikk det. En god stund. Joda, det gikk greit unna dette, vi kjørte gamleveien, så det fikk liksom ikke gått så  fryktelig unna dette her.

Sjarmen med gammel bil?

Etter litt drivstoff og is, som eg ikke helt husker hvor, gikk det fortsatt strålende. Det var ikke før ved Siljan at bilen hosta om kapp med oss. Den mikroskopiske fjellovergangen var det som skulle til for å smelte røret til turboen. Men vet du hva? Det var faktisk helt greit, for eg og Doc var i akkurat den form at vi trengte pause selv. «Taima og tilrettelagt»

Det ble en noe naturlig, og egentlig fryktelig passende, stopp i Skien. En by så liten at Google hadde glemt den, med 100 bobilplasser, tenk, der har Bergen mye å lære! Erna, kor e du? Jaja, her var det fint, vi står med sjøen og har det egentlig helt fortreffelig, selv med fortsatt etterslep av korona. Moderen ordna lapskaus, så ingen led noen nød.

Før spetakkelet.


Da det lei ut på kveld, og utelysene var på vei på, da skulle det bli mer liv ja. Vi hørte noe skriking i det fjerne, og lite visste vi da at dette rabalderet var på vei i retning oss. Brått sto det et levende på kaikanten og forkynte noe hun sikkert ikke helt visste om selv, og det ble et sånt leven at vi bestemte oss for å ringe onkel blå. Da dommedag var på vei til en småbarnsfamilie like ved fikk vi på en måte nok.

Lensmann kom, og vi ble kjent med hun som hadde småbarn. Da hadde spetakkelet heldigvis bevegd seg videre forbi kaikanten, og vi slapp trekke lodd om hvem som eventuelt hadde måttet hoppe uti etter henne. Denne småbarnsmoren fikk sitte ei stund med oss før vi alle bestemte oss for å ta kveld. Vi alle trengte å roe nervene litt. Nå sitter eg og prøver å hoste fra meg før eg legger meg, for Doc sover for en gangs skyld, og det trenger han faktisk.

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 22; Det var den turboen.

Natt til i går hosta Doc så eg ikke fikk sove, og i natt hosta eg så han lå våken. Vi bytter på det, så blir det rettferdig. Da vi sto opp i dag var vel egentlig ingen våkne, men vi vaska oss og kledde på oss likevel. Frokosten ble noe enkel, for nå var alle klare for tur. Det vil si, vi var forberedt alt i går, mens mamma og pappa pakka og gjorde seg klare.

Da vi endelig var klar alle, tok vi farvel med søstrene mine og satte kursen mot øst. Der skulle det være sol og sommer. Vi møtte et vennepar av mamma og pappa, som eg kaller onkel og tante, og fyrte av gårde videre etter litt handling.

En del av sjarmen med gammel bobil.

Kom ikke langt før motoren begynte å låte merkelig og bilen røk som pokker. «Helsikke!» utbrøt Doc, «der røk faen meg turboen!». Jaja, eg ringte frem til tante og ba de stoppe, og jaggu hadde en slange til turboen røket. Doc fikk teipa den så vi kom oss et stykke videre, men da vi kom til Gol var det stopp igjen. Her var i det minste Biltema. Doc handla, og kara skrudde mens vi fruene fant dram. Neida, dette holdt ikke, og Doc prøvde desperat å få hjelp på sosiale media.

«Eg har, men bor x antall mil unna» var de fleste svarene. Tanken er god, men det hjelper ingenting. Men så fikk han kontakt med en bekjent fra Hallingdal, og han hadde slange til turboen vettu. Gutta ordna og styra, og før vi visste ordet av det var problemet løst. Men nå var plutselig ingen kjørbare lenger, for alle hadde nytt det glade campingliv. Uansett er vi i det minste klare for morgendagen. Kryss fingrene for oss da!

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 21; Doc’s siste tull

Herlighet, har det gått tre uker allerede? Det står i alle fall dag 21 i overskrifta! Man jobber og sliter ræva av seg i et helt år for å få noen uker fri, og så flyr de bare bort i vinden, som om de ikke er noen ting. Likevel føles det som om det er lenge siden vi var på jobb. Korona henger fortsatt i her, med sin klemme rundt bringa og evig rusk i halsen. Har vært sånn ei stund nå, men vi klarer å slappe av og kose oss litt likevel, disse HER har hjulpet en del heldigvis.

Aldri feil å slappe av hos mamma og pappa!

Vi står fortsatt parkert hjemme på gården, og turene med Tassen går som regel ned i dalen og opp igjen. Er ikke langt, men kjennes som en topptur når vi går oppover. Tassen bryr seg fint lite uansett, han vimser rundt som en forvirra fjert i en korgstol, litt her og litt der. Han er fortsatt skeptisk til sauene, men tør nå å gå helt bort til gjerde i det minste. Blir litt tøffere for hver gang, men greit at han fortsatt holder litt avstand.

I dag har vi tatt farvel med amerikanerne, nå er ferien deres i Norge over. Vi har blitt veldig glad i dem, så det var helt klart trist at de måtte dra. Veldig hyggelige mennesker som var lette å snakke med, og vi håper virkelig å se de igjen en gang. Da mamma og pappa skulle kjøre de til Flesland måtte selvsagt Doc tulle litt med de en siste gang, så han tok et lite USA flagg og løp som en tulling ved siden av bilen nedover veien. Ligger video av det på TikTok!

Se han løper da!

Resten av dagen i dag har hovedsakelig gått med til avslapping her. Det vil si, mamma og pappa har gjort husarbeid, for de blir med på turen videre i morgen, og de liker (som folk flest) å komme hjem til reint hus. Ellers har familien tømt to poser chips og et ukjent antall Pepsi Max i ettermiddag, og joda, vi har spist middag også, pølser og potetmos. Nå tar vi kvelden her, så får vi se på yr.no hvor turen går i morgen.

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 20; Prater bare engelsk nå

Da vi sto opp i dag skinte sola, enda det var meldt mye regn, så det ble shorts i dag også. Kalenderen sier jo fortsatt sommer. Inne hadde mamma og pappa lagd frokost til hele gjengen, med eggerøre, bacon og litt forskjellig annet. Er så herlig å komme hjem, selv om vi har alt i bobilen ordner de mat og alt. Det eneste vi trenger å gjøre er å hjelpe til å rydde etterpå.

Mine herlige slektninger fra USA; Julia, Karen, Roger, og meg. (If you see this, love you guys!)

Etter frokost lånte vi en bil for å kjøre og bytte gass til bobilen, og så handla vi litt. Da vi kom tilbake kom regnet, så vi satte oss i gapahuken. Våre slektninger fra Chicago, mamma og pappa, «Leieboeren» og Jan, og vi. Det ble litt kaldt selv for meg, er riktig nok norsk, men tydeligvis ikke viking. Og da eg hadde tatt på meg bukse fyrte de opp gassovnen, så da ble det god temperatur.

Middagen i dag ble hjort i brun saus, med alt man kan tenke seg av tilbehør. Våre gjester måtte få smake et skikkelig hjemmelaget norsk måltid, og dette var det faktisk søstrene mine som sto for. Tror alle likte det, for det ble nesten helt stille rundt bordet. Vi viste de forresten den norske armen, hvor vi strekker oss etter det vi vil ha i stedet for å sende det.

De hadde med gaver til alle, se på de morsomme øredobbene og løsneglene eg fikk. De fikk også gaver av oss.

Desserten ble Irish coffee og strawberry daiquiri, helt perfekt og aldri feil. Og siden har vi sittet og skravlet om alt mulig. Vi har lært de noen artige norske uttrykk som gullhår i rompa, og Doc prøvde å lære de litt dialekt fra Odalen, men ikke engang vi som kan norsk skjønte stort av det da. Sånn ellers har eg brukt opp buksene mine, for de gangene eg har gått med Tassen har det regna mye. Godt eg har mange kjoler med!

I morgen reiser Julia, Karen og Roger tilbake til Chicago, og vi sitter igjen med et inntrykk av hvor fine, gode og morsomme slektninger vi har. Og nå har vi enda mer lyst på en ny tur over dammen, vi vil jo besøke de også!

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 19; Besøk fra USA!

Herlighet for en ferie vi har hatt hittil, og enda er det noen dager igjen. Det var antydning til ruskevær da vi sto opp i dag, men kalenderen sier fortsatt shorts, så eg dro på meg shortsen uansett. Doc hadde også shorts og T-skjorte, for det var jo ikke kaldt. Vi droppa frokosten, for i dag skulle vi kjøre videre. Men først takka vi for hyggelig lag med nye bekjentskaper og fikk tilbake de utlånte putene, så gikk turen videre.

Ligger på sofaen i bobilen og blogger, godt takknemlig for alt vi får oppleve!

Vi tenkte å ta ei pølse til frokost på veien, men da eg fant frem chips glemte vi hele pølsa, på ferie spiser vi det vi vil. Det ble også to fergeturer, men vi gadd ikke gå og kjøpe sveler, ble heller sittende med chipsen vi. Litt lenger på vei måtte vi bare stoppe, det måtte litt ordentlig føde til her. Da var det perfekt å ankomme Er-An veikro, en ordentlig tøff diner litt før Bergen. Her fikk vi servert hjemmelagde kjøttkaker og milkshake, og vi vurderte en hvil etterpå.

Er-An veikro, virkelig verdt et besøk!

Siste etappe i dag gikk til Radøy, hjem til familien min. Det er alltid koselig å komme hjem, men i dag var det ekstra stas, for mamma og pappa har storfint besøk fra over dammen. Slektninger fra Chicago hadde tatt turen for å bli bedre kjent og se hvor opphavet deres var. Vi som digger USA er jo ikke vanskelig å be, vi synes det er moro å utveksle historie og erfaringer. Det er jo litt forskjell på Norge og USA, men humoren er stort sett den samme. En skikkelig trivelig kveld har det i alle fall vært her.

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 18; Sol og cider

Våkna opp til Doc og Tassen som bjeffa om kapp i Odda. Det vil si, Tassen bjeffa, og Doc prøvde å få han til å holde munn. Tassen hoppa opp i senga og gjorde alle sine kunster for å vekke meg, men eg lå og rusov etter beste evne. Da han begynte å jakte på meg som en rev jakter gnagere i snøen var det bare å se slaget tapt og stå opp. Tassen skulle samle flokken til frokost så han kunne få rester, da nytta det ikke å sove mer nei.

Strøkent i Odda!

Helt greit å stå opp i dag da, det var 19 grader i skyggen og strålende sol. Det har ikke skjedd for ofte denne ferien, men nå var shorts, bikini og DENNE på plass! Nå måtte liv og lemmer smøres for best mulig farge, sola skulle utnyttes. Vi ble sittende ute i mange timer etter frokost. Doc satt og lurte i skyggen med Tassen, mens eg slikka sol så det holdt.

Etterhvert måtte vi lee litt på oss, og rusla bort i sentrum. Kanskje ikke største sentrum her, men pengene fikk da vinger. Vi fant flere outlet-butikker å svi kortet i, så nå er vi klare for all slags vær og vind. Snilleste Doc’en dro kortet, for en gullgod gutt da! Eg fikk meg en nydelig ullgenser og Levi’s slippers. Han er best vettu! Da vi etterpå var nede i butikken til Lothepus ville eg gi litt tilbake, så eg kjøpte caps til han da. Doc samler på capser, og han må jo selvsagt ha en Lothepus caps i samlinga.

Huff så fælt vi har det

Med strålende sol og steikende varme ble vi sittende ute og bare nyte. Vi hadde vannmelon og norske jordbær til dessert etter litt jegergryte, ingen skal si vi led noen nød. Noen naboer hadde ordna cider, mens andre naboer kom og satte seg hos oss. Dette er hva camping handler om, man sitter ute og slapper av mens man blir kjent med andre trivelige campere. Har man bobil, vogn eller telt er det ett fett, vi er ute i samme ærend, nemlig å kose oss. Noen naboer lånte puter av oss, og sånn er det, man bidrar og deler, så har alle det topp!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 17; Smell i Låtefoss!

Våkna av vinden på Skudnes camping i morges. Sola viste seg også, og den pressa gjennom akkurat nok stråler til at eg fant frem en sommerkjole. Men før vi kledde oss løp vi gjennom dusjen, ja, man må faktisk løpe gjennom den. Boileren holder til ca halvanne dusj, og siden Doc dusja først måtte eg ofre balsamen. Det ble et helsike å børste dette håret, men det fikk gå, vi var reine.

Fint i Skudeneshavn

Nydusja og med sommerlig bekledning kjørte vi ned til sentrum i Skudeneshavn og parkerte. Det er jo nesten som sørlandsidyll der, mye fint å se, og havet like ved. Lunsjen tok vi på 13 humler, en nydelig pizza bedre enn de aller fleste. Da vi sånn egentlig skulle rusle videre gadd ikke noen av oss, vi ble segen av maten, skal jo ikke noe til nå etter korona. Nei, Doc peila ut sola på yr, og stilte inn Google kartet.

Beste plassen vettu!

Turen gikk til Odda, der er det spådd flott. Veien dit var mindre flott. En ting er at det var smalt over brua ved Låtefoss, vi forstår dansken med Skoda og campingvogn, for der møtte vi en som burde hatt mindre bobil. Vi fikk ikke noe merke, men vil tro han andre fikk. Speilet bøyde seg bare inn hos oss, så vi ga faen og kjørte videre.

La gå, Doc bøyde ut igjen speilet og kjørte videre. Det var ikke før en utlending viste fingeren at Doc ble sint. Vi sto helt klemt i fjellveggen, og tullingen hadde halvanne meter å gå på. Doc roa seg fort, og vi kunne omsider parkere på Lothepus camping. Nå skal vi bare slappe av og roe helt ned noen dager her, og Gud så godt det skal bli!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 16; Covidcation!

Etter den lange dagen i går var det godt med en noe roligere dag i dag. Vi sto opp til ferdig frokost, Jan hadde stekt egg og bacon. Luksus! Han skulle dra tidlig, så da takka vi pent for oss, pakka sammen vårt og dro videre selv. Vet ikke med Doc, men om det er greit å si, så er eg støl etter Trollpikken i går! Eg går som en cowboy. (Mønsteret på genseren min er fra Superselma, hvor inntektene går til kreftrammede barn)

Foruten noen driteturer med Tassen har eg sittet her siden kl 13, helt greit egentlig. 

Vel vel, turen gikk videre, over broer, i tunneler under sjøen, og med ferje. Og på veien så vi de tre sverdene i fjellet ved Stavanger. Da har du vel regna deg frem til omtrent hvor vi befinner oss? Sunnhordland er stedet nå. Planen var å rusle litt rundt i Skudeneshavn, for der skal det være mye fint å se. Om noen har tips til ting vi ikke bør gå glipp av der er det bare å skrike ut i kommentarfeltet under her.

Greit Doc og Tassen ikke er store gutta, men du hadde ikke klart å dra opp de sverdene du heller.

Men nå har formen tatt en vending her. Doc er blitt mye verre igjen, han hoster snart opp lungene sine stakkar. Eg har vært på bensinstasjonen rett over veien og hamstra halstabletter og brus til han. Selv er eg konstant slapp, trøtt og tungpusta. Redd dette blir såkalla long covid, nå er det jo lenge siden vi fikk vaksinedose nr tre. Vi har uansett bare slappa av i bilen i hele ettermiddag, så får vi se an formen i morgen, om vi i hele tatt orker å gå ut blant folk.

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top