En ganske så bra tirsdag

Ikke noe enklere å stå opp i dag, men eg kom meg likevel avgårde i vettug tid. Foruten litt startvansker gikk jobben bedre i dag, eg sto nederst i kroken min og fikk faktisk gjort ganske mye, delvis takket være at kaffeautomaten virka igjen. Unna meg til og med en tur i kantina for et ferskt påsmurt frokostbrød, deilig altså! Tida gikk fort, og da eg skulle dra lyste en mld opp på tlf, det var Doc som hadde ærend til meg. Greit.

Svinga innom Biltema og plukka med meg det som sto på lista fra Doc, og så etter et kjelesett vi har lurt på å kjøpe. Et lett sett med to kjeler og to steikepanner som hadde vært genialt i bobilen, men det var bare ett minus. Da eg fant de var de mye mindre enn på bilde, faktisk latterlig små, kunne til nød fått plass til en karbonade i hver! Nei, det driter vi i, tenkte eg og stakk heller innom Holdbart. Der var det i alle fall noe eg skulle ha, selv om eg ikke trenger det like mye.

Tenk at vi har 25 grader i september! Måtte det vare!

Lays chips som vanligvis koster 32 til 52 kr kosta der 14,90, så det måtte bare bli fem poser gitt. Og litt mat hanka eg selvsagt inn. Hjemme hadde Doc kommet godt i gang i peiskroken, så han sto klar og venta på flislimen fra Biltema. Tassen var over seg av begeistring da mor kom med en bærepose full av chips, enda han vet han ikke får smake. Været måtte utnyttes, så eg og Tassen rusla oss en fin tur, fikk til og med skravla litt med gamlenabo’n på veien.

Dagens middag ble resten av lapskausen fra i går, med is til dessert. Ja, eg glemte å nevne is fra Holdbart, billig det også. Doc fortsatte å putle på med peiskroken, og eg begynte å leite etter de svarte skolettene mine. Kunne ikke finne de noe sted, og forhørte meg med Doc om han visste noe. Vi kom vel egentlig frem til at eg hadde kasta de fordi eg aldri brukte de.

Selv om det ikke er høst i lufta vitner jorde om at sommeren er på hell.

Greit, da fikk eg en unnskyldning til å dra til Jessheim. Eg måtte ha noen sko med litt hæl da den svarte buksa eg kjøpte lørdagen ble litt i lengste laget. Det tok meg fem min å finne pene gode sko, og da eg kom hjem holdt Doc på å vaske vinduer. Jaggu er han driftig den gutten der, han imponerer stadig. Da han var ferdig endte vi i sofaen med litt Lays chips, og nå er det jaggu kvelden også her.

 

Snap / Insta

Hard morgen og kreativ ettermiddag

Holdt på å drite på meg da eg bråvåkna av en alarm i morges, skjønte ikke hva det plutselige bråket kunne være. Da mynten datt ned slumra eg tlf og sov videre, og dette gjentok seg 3-4 ganger før det i hele tatt gikk opp for meg at eg burde stå opp. Jepp, det var på tide å teste fotsengene i vernesko, eg skulle på jobb. Fortsatt med et noe uryddig hode etter forrige uke holdt eg på å dra iført bare DENNE! Kom eg meg omsider på jobb i riktig bekledning, og trøtt som eg var kverna hendelsene etter forrige uke godt i toppen.

Trøtt som et uvær var eg «klar» for jobb…

At kaffeautomaten ikke ville skjenke meg i morges hjalp ikke stort, så eg stilte meg nederst i en krok for meg sjøl. Var nok ikke stort snakkesalig akkurat, tenkte eg bare måtte fokusere på jobben. Det gikk forresten helt greit med føttene, blir bare litt sliten i beina av disse sålene nå da. Fornøyd med egen innsats på jobb dro eg hjem, via butikken hvor eg sanka litt frukt i håp om en sunnere høst.

Lapskaus og flatbrød med Kviteseidsmør er noe av det beste på denne årstida!

Hjemme dreiv Doc med alt mulig rart, så eg sto for middagen. Ble lapskaus, med flesk og sesongens grønnsaker. Nå hadde Doc fått det for seg at han ville pusse opp her, så etter middag gikk vi løs på brannmuren. Vi skrapa av ytterste laget på muren så støvskya hang som sigarettrøyk i en bil på 90 tallet. Og eg som tok huset i går, det var greit forgjeves. Jaja, eg støvsugde og Doc tok øverste laget med støv, og det blir sikkert verre igjen før det blir bedre.

Siden vi ikke fant noen gulvplate vi likte stakk vi til Kløfta og kjøpte fliser. Egentlig orka eg ikke det, men ville ha et ord med i laget ang flisene, tok ikke sjansen på å la han ta avgjørelsen aleine. Dessuten er det greit å la hode jobbe litt. Brannmuren har nå fått ny kalkmaling, og flisene er klare til å legges i morgen, det blir ordentlig fint! Og i vinter tenker vi å pusse opp resten av stuene, men tar det litt etter litt, er ikke akkurat gratis om dagen. Bilder til den nysgjerrige vil nok komme ut litt etterhvert!

 

Snap / Insta

Ingen heilag kviledag her

Fortsatt tidlig på an den der hvite ulldotten som ved et raskt øyekast kan forveksles med en polarrev, ja det er Tassen eg prater om. Det er så uhyre viktig for han å samle gjengen til frokost, og da vi ikke lagde frokost fort nok i morges satte han seg fremfor Doc og begynte å pipe. Her var det bare å adlyde, så eg rakk ikke engang å dusje først. Den som ble sittende i morgenkåpe å gomle ostesmørbrød, jo, det var undertegnede.

Joda, eg ble ganske så riktig sittende litt lenge før eg gikk i dusjen. Maten måtte få sige og snusen måtte få virke, det sto ikke på unnskyldningene. Litt over halv 12 i dag kom eg meg omsider på badet, og da var dagen i gang. Doc gikk ut for å rydde garasjen, med seg hadde han Tassen, så eg fikk fred til å gjøre litt inne. Nei, det ble ikke noe heilag kviledag på prærien.

Nå var det på tide å sette i gang her!

Au pair’n hadde litt startvansker etter ferien, men så fort Doc godsnakka litt med den starta den. Ute gikk vaktmesteren sin vante runde over plenen, så den slipper vi tenke så mye på heldigvis. Mens eg venta på at au pair’n skulle bli ferdig å støvsuge satte eg på ei maskin med klær og gikk en god tur med Tassen, ja, selvsagt med de nye sålene mine. Ikke helt gode å gå på enda, men kommer seg.

Da vi var hjemme bytta eg skuff på au pair’n så den kunne vaske litt også, og i mens kosta eg de gulvene den ikke kommer til. Mens Doc monterte en pizza og fikk den på steik, så svinga eg jaggu vaskefilla og fikk bort litt støv også, før eg rakk henge opp klesvasken. Godt slitne kunne vi sette oss og nyte pizzaen sammen med en serie på Viaplay, og ut på ettermiddagen rakk eg jaggu å pusse opp neglene på både tær og fingre. Snakk om å ha vært driftige, og nå er eg klar for å prøve meg på jobb igjen også.

 

Snap / Insta

Tar en dag om gangen

Tassen var tidlig på an i dag gitt, han er fortsatt i bobilmodus, altså oppe før fuglene fiser. Da var det bare å stå opp og starte dagen. Vel, i det minste forflytte dette knirkende skroget ned på sofaen mens Doc lagde frokost. Fortsatt sliten etter alt som har hendt i det siste, men nå er det på tide å ta fatt på hverdagen før den løper fra meg. Begynner i det små, tar litt og litt, så eg starta med å sette på ei maskin med klær.

Ble sittende i sofaen og glane tankeløst mot skjermen på veggen. Planen var å bære inn litt klær fra bobilen, men det skjedde ikke. Da vaskemaskina var ferdig hang eg det opp og satte på ei ny, og endte deretter tilbake i sofaen. Igjen ble eg sittende og glane tomt på en skjerm til maskina ble ferdig så eg kunne henge det opp, men da kunne eg ikke bli sittende lenger, så eg tok med Tassen på tur.

På shopping med fett hår og en genser som sikkert burde vært vaska…

Nå var eg på en måte i gang, og middagen kunne planlegges. Mangla bare et par ting, og dessuten trenger eg et svart antrekk nå. Da ble det en tur til Jessheim hvor eg oppdaga at eg dro på shopping i turshorts og en gammel Disney hettegenser. Er visst ikke bare Tassen som er i bobilmodus, men så er eg sliten i utgangspunktet. Gikk ikke lange tida før eg fant DENNE toppen, og ei bukse eg ikke finner link til fra KappAhl. Tror det blir fint.

Ellers ble det en tur innom Rema for å hanke inn resten av ingrediensene til både dagens og morgendagens middag. Det ble Bali kyllinggryte i dag i alle fall, og deretter sofaen og godteri ut kvelden. Får se om eg holder kviledagen i morgen hellig, eller om eg gjør litt mer her. Nå tar vi i alle fall kvelden på prærien.

 

Snap / Insta

Vel hjemme

Det har vært ei lang og tung uke, men også med noen fine stunder innimellom. I dag bestemte vi oss for å dra hjem til Kløfta, men skal tilbake igjen til familien på Vestlandet til uka. Etter en god frokost med mamma og pappa, og epleslang hos søstera, satte vi kursen østover. Stille begge to, også Tassen. Han lå rolig i sofaen baki, noe han sjelden gjør. Han merker nok stemningen han også.

Litt usikre på hvilken vei vi skulle ta, men kjørte uansett mot Voss. Tanken på Aurland-Hol lå og lurte siden det var lenge siden sist vi kjørte der, men det ble til høyre mot vidda da vi kom til Voss. I Eidfjord begynte magene å romle, og Tassen romsterte litt, så det passa med et stopp der. Etter et godt måltid thaimat fra en food truck og tur med Tassen kjørte vi videre.

Litt godt å komme hjem til egen sofa også nå.

Foruten en tysk bobil som ikke klarte å bestemme seg for om de skulle svinge av eller ikke, eller om de skulle prøve å komme opp i fartsgrensa, så gikk turen ganske så bra. Et stopp på vekta på Gol for å strekke på beina, kan vel nevnes. Ca 8-9 timer etter vi forlot Radøy parkerte vi hjemme på Kløfta, det tar sin tid over «haugen», men det går greit når vi tar litt pauser underveis.

Ser at dette bare ble oppramsing i stedet for en interessant tekst, men det får så være. Vi er slitne, og nå skal vi få oss litt søvn. Var godt å ta kvelden i DETTE sengesettet nå. Så kan helga brukes på å hente oss inn litt igjen.

 

Snap / Insta

Litt pause fra blogg

Eg hadde ikke tenkt å nevne noe, men siden folk spør og lurer føler eg for å si noen ord. Mye har skjedd, og det har vært noen tøffe dager. Eg kommer ikke til å skrive noe om hva av respekt for de det gjelder, men kan si vi er på Vestlandet og det går greit med Doc og meg. De nærmeste vet hva det gjelder, og det holder. Akkurat nå har vi ikke overskudd til å oppdatere blogg og sosiale media hele tida, og ber om forståelse og respekt for det.

Hos familien.

 

Snap / Insta

Å Vestland Vestland!

Dette har vært ei trivelig helg med både gamle og nye kjente. Vi skulle høre Hilljacks, ja, skulle tro vi var groupies, men saken er bare at vi har like forbasket god musikksmak hele gjengen. Da er veien kort for å høre Hilljacks! Fredagen kjørte vi videre fra Notodden til samfunnshuset i Førde i Sveio, hvor det alt hadde samla seg en del bobiler og vogner på plassen. Stemningen var det ingenting å si på. Sola skinte så fint at vi dro like greit frem noen bobler å nyte, mens kara kosa seg med konjakk.

Vi bobla rett og slett over!

Lørdagen starta med en god frokost. Doc diska opp med egg og bacon til både Marianne og meg, ikke verst det si! Folk satt litt rundt her og der, mens de fikk i seg melk, iste, vann, brus og kaffe utover formiddagen. Viktig å hente seg inn før neste sjøslag. Etterhvert dukka Hilljacks opp for lydprøve, og vi fikk såvidt hilst på de. Foreldra til trommisen var jo med i dette såkalla utvida slektstreffet med vår «extended family», virkelig trivelige folk!

Fikk meg noen nydelige bobilsokker av Mette, hun har nok strikka litt mer enn meg ja..

Da det nærma seg tid for konsert skulle eg bare få på meg pentøyet, og da eg sto iført bare truse og bh kom det et hode inn i bilen. Jepp, det var Ståle i Hilljacks som raskt snudde i døra i frykt for at hvalrossen Freya hadde kvikna til igjen. Han ville nå bare si hei og høre hvordan ståa var, trivelig det, mer trivelig om eg var mer påkledd. Vel vel, konserten var i gang, og vi stilte mannsterke. Selv var eg ikke helt i slaget og tok det ytterst rolig, og rett i bobilen etterpå.

Doc fikser ofte ting, her i splitter nye kutøfler!

Var helt greit å stå opp med litt bedre form i dag, og da Doc freste ostesnitzler som han serverte i burgerbrød med ketchup var dagen i gang. Doc gjorde et tappert forsøk på å fikse jordingen på ettroms’n til Marianne, og vi er spent på om det var med hell. Etter litt klemming og takking for laget satte vi snuten nordover mot Radøy. Vi kjørte hjem til mamma og pappa hvor vi skal være denne uka. Blogging kommer nok til å skje litt sporadisk, for nå skal vi tilbringe tid med familien, og derfor seint innlegg i kveld/natt. 

 

Snap / Insta

Forhasta oss på tur!

Jess, da har vi altså vært hjemme siden søndag. Doc fortsatt uten jobb, (sikkert fordi bedrifter foretrekker gjennomtrekk med unge fremfor en stødig voksen mann som kan mye), og undertegnede som sykemeldt med vonde bein. Ja, saken er jo at eg har gått med vonde bein i ganske mange år og trodd det var en del av crohns, mens det viser seg nå at eg har hatt betennelse i fettputen i begge hælene i ca fem år. Har fått såler som eg nå må venne meg til før det kan bli bra.

Back in bobil!

Eg er en meget rastløs person, så å sitte hjemme i sofaen og råtne bort er intet alternativ. Sa det til Doc i dag, at vi må på tur, og turen går vestover. Han var ikke sein å be akkurat, så kort tid etter var bilen pakka og vi var på vei. Vi var faktisk så kjapp at hadde det ikke vært for at Doc hørte rasling på badet, så eg måtte gå bak og finne et brett Somac på gulvet, så hadde vi nok ikke kommet på medisinene mine før det var for seint. Jepp, de lå igjen i beautybagen min hjemme, ved siden av noen klær eg skulle ha med.

Etter å ha snudd og henta dette var vi på vei igjen, i grevens tid til å få med oss rushtrafikken i Oslo. Et fascinerende skue når samtlige presser seg innimellom så speil og motorsyklister nærmest fyker. Ja, det holdt på å ryke en i dag, men han kom seg så vidt unna. Ellers la vi merke til at skremmende mange satt med en tlf i hånda mens de kjørte. Vi sitter litt høyere i bobil og har greit overblikk, og det var faktisk overvekt av de med nesa i tlf. Så til og med hva de dreiv med, gikk for det meste i Facebook, insta og snap.

Hobbyen vår lyser opp plassen!

Vel vel, vi kom omsider gjennom det med skinn og karosseri i behold, og kunne dure videre nedover. Nattens plassering ble Notodden. Helt grei bobilplass her, og vi står med fin utsikt over vannet. Doc trakk noen wienerpølser til middag, og kveldsmaten ble en pose Godt og blandet. Skittentøysposen vår har vi glemt hjemme, ja, vi har en fast tøypose til det formålet, men eg så DENNE fancy kurven nå. Den skulle eg hatt vettu, bare å slenge på ryggen når vi skal på sanitæranlegget og vaske, er sikkert praktisk for de som bor på hybel også!

Fikk se en rett over gjennomsnittet solnedgang også i sta, så ta måtte eg ut og se bedre. Tassen ble gladelig med ut på neset, men for å komme dit måtte vi over ei bro. Vet du hvem som bor der? Ca 800 kjempesvære ekle feite edderkopper! Fyttigrisen hvor nasty de var, eg holdt på å kaste opp. De holder til innimellom rekkverket på begge sider, så de som gikk kappgang tilbake midt på brua, jepp, det var mor og Tassemann!

Snap / Insta

Denne utfordringen tar eg!

Sto opp tidlig i morges fordi eg visste eg hadde en legetime, den var avtalt alt for over en mnd siden. Problemet var bare at eg ikke fant timen innpå Helse-Norge, og begynte å lure på om eg hadde begynt å tutle, eller om legen hadde glemt det. Vel, eg slo på tråden til legekontoret, og de fant heller ingen time, så da satt de opp en tlf time. Selvsagt var dette helt topp for meg som har mista alt av rutiner, og nå ble overlykkelig for det faktum at eg slapp å dusje.

Da legen ringte satt eg med bustete fett hår, iført bare ei morgenkåpe, med beina planta høyt oppi sofaen. Ja, de har det best i høyden hvor det er litt mindre belastning. Ortoped mente det kunne ta måneder før eg var bra igjen, så doktornannen og eg ble enige i at eg trenger ei ukes tid på å bli vant til sålene, og deretter prøver meg på jobb igjen. Greit, da skal beina få hvile litt til, dog med små turer i de nye fotsengene for tilvenning.

Jada, kom meg omsider i dusjen og fikk kledd meg i dag også.

I stedet for å gå rundt på måfå har eg bedrevet inngåing av såler mens eg rydda og reingjorde litt i bobilen. Har ikke blitt gjort stort der siden vi kom hjem søndagen, og det kunne man tydelig se. Ikke noe hardt arbeid det da, men når man har teppe på gulvet og ei lodden bikkje må det ikke bare kostes, men også støvsuges. Tassen legger fra seg pels, gress, grus og andre ting, ja til og med smuler fra en pakke kjeks han fant en dag. Men det skal nevnes at det blir ei utfordring å gå inn disse sålene ja, mye ubehag!

Sånn ellers har eg ikke gjort annet enn å vaske klær og lakka negl. Doc har vært på sopptur med en kamerat og henta hjem over et kg kantareller i dag, så her ble det egentid med amerikanske pannekaker og lønnesirup og det hele. Vi har kosa oss vi, Tassen og eg. Eller i alle fall prøvd da. Nå er det vel kvelden her, så skal eg innom jobben på møte i morgen.

 

Snap / Insta

Fotseng til besvær!

Starta dagen i full panikk, eg skulle til ortoped og hadde glemt hvor hardt det var å stå opp tidlig. Som en forvirra fjert i en korgstol prøvde eg å finne klær, bilnøkkel og lommebok. Dusje gjorde eg i går, så det var ikke på agendaen, da tok eg en runde med DENNE etter noen uker i bobil. Digg! Omsider kom eg meg avgårde, men hadde bare tid og vei. Med null tålmodighet for sinker tok eg E6 i håp om å kunne passere i venstrefeltet, men da det stoppa like før Lillestrøm, måtte planen om å kjøre av ved Olavsgård ryke til fordel for Skedsmokorset!

Satt ikke lenge før eg ble ropt opp, og etter litt tid var mine nye fotsenger, som det heter på fagspråk, ferdig tilpassa. Dette var merkelige greier, med en klump midt under foten, men la gå, de kan faget bedre enn meg. Vel hjemme har eg gått noen korte turer med Tassen for å teste ut disse vidundersålene. Ble rakrygga gitt, det er ikke verst etter 38 år med samme holdning som Mette-Marit. Men at det trengs tilvenning er en annen sak, for legger og kne verker som et uvær etter snaue 100 meter.

Funker sålene kan eg snart trimme litt igjen!! (Eg sa litt!)

Ut på ettermiddagen begynte eg å lese over reaksjoner på gårsdagens innlegg, eg ville prøve å svare flest mulig. Mange var enige i at all plasten på grønnsaker var unødvendig, og en god del opplever selv det samme, at grønnsaker og sopp råtner fortere av kondensen i plasten. Eg trodde jo det var allmennkunnskap at sopp aldri skal i plast da det starter forråtnelsen, men det vet i alle fall ikke leverandørene.

Noen få var helt uenige med innlegget og mente plasten ikke har noe å si for verken kondens, forråtning, eller naturen. Og at de til og med fordeler det i enda mer plast for å fryse ned. Jaja, da nådde ikke poenget ut der, greit nok. Men visste du at store deler av Sverige har gått tilbake til løsvekt og papirposer? Det funker faktisk der, så hvorfor må vi fortsatt kjøpe blaute grønnsaker i for store plastpakker mens vi betaler dyre bæreposer for å få ned plastforbruken?

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top