Bare å innse det!

Etter jobben i dag var eg innom legekontoret for en rask kontroll disse krokete føttene mine. Nå har eg gått med såler noen uker, og det er faktisk mye bedring å spore. Dritten nå er at det har skjedd så mye i sommer at crohnsen er helt på bærtur, og eg er utslitt. Med fire glass blod mindre, noen rykende ferske resepter og fortsatt 50% dro eg hjem igjen.

Siden vi trenger å le litt nå bestemte vi oss for å ta en tur til Sverige og møte en god gjeng, og få opp humøret. Tror vi trenger det begge to. Vet ikke hvor mye eg får oppdatert her på bloggen, men skal prøve å dele litt på snap innimellom. Ellers kan eg meddele at nå har sommerkjolene måtte vike til fordel for ull og parkas, for nå er sommeren over for alvor! Bare å innse at det blir et halvt år med ull.

Dette antrekket funker fortsatt da!

En etter en dro eg frem de gamle favorittene, og kan vel konkludere med at de fleste kjolene har gjort sin nytte. Nuppete og fæle, så da eg bare har igjen to stk som tåler dagslys lurte eg meg inn på nett og snoka litt. Der fant eg to kjoler som lokka greit, så det ser ut til å bli shopping på neste lønn. DENNE var veldig fin, og så blir ikke Tassepelsen synlig! Og DENNE som er ordentlig fresh i fargen. Skikkelig fine!

Vel vel, vi stoppa på Sanngrund og spiste en bedre middag mens vi velta på vårt reisefølge, Monika og Kristian. Nå som de er her tar vi helg med god samvittighet. Vi krysser snart grensa til det store utland, og da blir vi travelt opptatt med å være sosiale. Kos dere og god helg!

 

Snap / Insta

Vi hadde en tyv på døra!!

Enda kaldere i morges, og enda mer frost på bilen. Men nå skal ikke dette bli enda en «episode» om været, eg har rast fra meg litt på snap i kveld, og lar det bli der. Med frisk luft i lungene våkna eg raskt og var klar for dagens dyst. Sånn foruten at det gikk bra på jobben i dag har det ikke skjedd kjempestore greiene her da, så la meg heller fortelle en vittig historie fra fordums tid.

Det var i de dager hvor undertegnede ikke hadde andre bekymringer enn hva skolesekken veide, og eg skulle få prøve et par ganger å være aleine hjemme noen timer om gangen. Det vil si, eg var ikke helt aleine, hadde venninna mi Veronica på besøk. Husker ikke hvor resten av familien var, men i alle fall ikke langt unna.

Siden eg ikke finner barnebilder av oss akkurat nå serverer eg et bilde fra noen år etter.

Veronica og eg var da stasjonert på rommet mitt, med en Amiga 600 hvor Giana Sisters (dataspill) skulle rundes for n’te gang over en pose TV-godt. Vi ante fred og ingen fare der vi satt som uskyldighetene selv, bare lo og fortalte skrøner, da Veronica plutselig skreik til! Hun hadde sett en person utenfor, på beite til kalvene bak huset, og var nå skremt opp. Selvsagt ble eg og skremt. Herregud, vi var bare 8-10 år!

Det stakk i oss begge da det like etter ringte på døra, og vi gikk arm i arm for å åpne. Utenfor sto ei eldre dame med bustete gult hår, litt merkelige klær, og ei stor skinnveske. Hun snakka så gebrokkent at det eneste vi skjønte var at hun ville inn, og hun ville ha bilen. Vi trudde det var en tyv! Som de livredde oppskremte jentungene vi var smalt vi igjen døra, vrei om låsen, og ringte mobiltelefonen til mamma og pappa.

Tok ikke mange minuttene før de var hjemme, og etter en rask beskrivelse av utysket satte pappa seg i bilen og kjørte på leiting. Da han kom hjem hadde han et flir om munnen, han kunne da ganske lattermild fortelle oss at det ikke var verre enn ei polsk dame som solgte bilder. Muttern brøt ut i latter og fikk stotra frem «dere to altså», og vi pusta letta ut. Men jaggu var vi redd den dama i flere dager etter!

 

Snap / Insta

Når Doc ikke er hjemme

Mens eg i går var fortumla over nesten tropevarme, svett i shorts og lovprisa den utholdende sommeren, våkna eg i morges til tre grader og frossen frontrute. Måtte tine bilen! Væromslag sa du? Ja, det merkes! Bare litt sur på meg sjøl for at eg gikk glipp av nordlyset i går, det er noe magisk over det som er så beroligende å se på. Håper det kommer flere kvelder! Vel, eg dro på jobben som vanlig, og gjorde en ærlig innsats med god hjelp av kaffe og et eple.

Etter jobben måtte eg innom butikken igjen. Føler eg er der annenhver dag, hvilket eg gjerne skulle ha endra på. Hver gang plukker eg med noe som ikke står på lista, ved å dra sjeldnere på butikken kommer eg sjeldnere hjem med godteri og is. Jepp, både penger og kalorier kan spares ved å huske alt på ukas første tur. Men neida, mandag glemte eg både brød og dasspapir, og kom derfor i dag hjem med både det, noen bær, og ostebriks. Vel, de kan brukes til lunsj.

Bare meg som luska etter grandis…

Hjemme satt husets herre og venta. Nei, ikke Doc, det var Tassen som møtte meg. Doc har vært ute på vift i dag, en luftetur for å slippe å gro fast her. Fornuftig, så ikke han går møkk lei trynet mitt. Han var hjemme i god tid før middag da, hvilket eg hadde litt delte meninger om. Så egentlig mitt snitt i å gølve en grandis i dag, for det er noe eg benytter meg av sjansen til når han er borte. I stedet ble eg mer glad for kyllingen han stekte til oss, den var bedre enn grandis!

Kvelden har blitt tilbrakt med fyr i peisen (ja, vi er der nå), strikketøy og TV. Og ja, eg holder fortsatt på med den fordømte genseren, sikker på det hviler en forbannelse over den. Ferdig med raglandøkingen og skulle bare telle over, men da det var forskjellig antall på armene, samt fremme og bak på bol måtte eg ringe en venn. Eller snappe da. Marianne er min strikkeguru, og etter et par misforståelser er eg på rett kjøl. Nå er det bare «kosestrikk» igjen før armene skal tas.

 

Snap / Insta

Sårt trengt medisin!

Hællemåne!! Våkna ikke før klokka var kvart over sju i morges, skulle vært på jobb for et kvarter siden! Det var bare å få på meg fillene og kaste meg i bilen, heldigvis dusja eg i går kveld. Ja, eg må benytte meg av muligheten til å få skryte av DETTE vidunderet som frisøren min anbefaler mot slitt og tørt hår. Etter mange uker i bobil er ikke håret bra, men den gir meg englehår igjen. Ellers kan eg meddele om et sprengt blodkar på øye, var nok derfor eg kjente puls der i går kveld.

Helt normalt etter litt stress og sånn… Vakkert?

Som gjentatt til det kjedsommelige har eg vært mye sliten i det siste. Det er noe som går ut over crohnsen, hvilket gjør meg enda mer sliten. En artig liten rund sirkel det der. Da passa det utmerket at eg skulle på Ahus for ny dose medisin i dag. Der fikk eg vite at eg også hadde legetime. Den hadde jo eg helt glemt, hjelper lite med et varsel på Helse-Norge to mnd før. Men nå regner eg med å våkne opp mer uthvilt i morgen.

Bare meg og isteen som er klar for å sitte en halvtime med nål i armen!

Hælene begynner å komme seg, men de lærde ville nok strides om eg skal tro på disse sålene videre da beina ikke blir bedre. Vel, eg velger å prøve litt til, enten blir eg helt skakk, eller så blir eg bedre. En risk eg er lett tar. Da var det ekstra trivelig at Doc hadde satt på ei maskin med klær som eg skulle henge opp. Så susete som eg var presterte eg å brette pent sammen halvparten før det gikk opp for meg at det faktisk skulle henges på tørk!

Ja, du skjønner kanskje hvorfor eg ble glad for medisin i dag da, det hjelper på så mangt. Men eg blir trøtt av den, så resten av dagen har eg tilbrakt vekselsvis på sofaen og på tur og lek med Tassen. Doc har stått for middagen, og ellers vært passivt selskap på sofaen hvor vi har stirra tomt mot skjermen på veggen. Det passer oss begge utmerket. Så er vi mer klar for morgendagen, hva enn den måtte bringe.

 

Snap / Insta

Mandagsblemmer!

Skikkelig rart å stå opp kl 6 en septembermorgen for å oppdage at det faktisk er 16,5 grader så tidlig. Ble litt overraska siden det nå var spådd surt og kaldt, hadde liksom venta ordentlig ruskevær. Jaja, lot ikke sommertemperatur på høsten stoppe meg, og dro fornøyd på jobben iført shorts. Jobben gikk overraskende bra i dag, men det skal dog nevnes at eg kjenner det godt i beina nå. Spørs om disse sålene var noe suksess i hele tatt. Da eg kom ut fra jobben var det grått og fukt i luften, men ikke veldig kaldt.

La gå, etter jobb måtte eg på handling. Var tomt for Gorbys i fryseren. Handlelista var faktisk lenger enn at eg gidder ramse den opp her, og eg hadde glemt pose. Lovde meg sjøl å aldri mer kjøpe de jækla overprisa bæreposene, denne vinner de altså. Men eg gikk nå inn og handla eg, og kjøpte en litt mer solid pose til å ha i jobbsekken, sånn at dette ikke skjer igjen. Kom ut av butikken med ny pose fylt med alt på lista utenom de fordømte Gorbys’ene. Pokker.

Passe sløvt mandagstryne som forsøker seg på et smil

Hjemme fiksa Doc middag, en slags pastagrateng med stekt raspa gulrot, kjøttdeig, og mye mer godt. Rasper du gulrot og steiker det vil du oppleve en steike god smak som kan brukes i det meste! Etter mat fant eg frem strikketøyet, men siden det var så grått ute så eg ikke en dritt og endte med å rekke opp en hel omgang. Kom på at vi har DENNE stående, og fikk da se at eg ikke hadde gjort feil likevel. Fader altså, sittet å dille med det der forgjeves!

Følte det var litt guffent og surt, og ble liksom litt frossen bare av å se hvor grått det var ute. Så med strikketøyet under kontroll tok eg en varm dusj og ei brødskive før eg fortsatte, en dusj hjelper på så mangt. Deretter en kveldstur med Tassen, og jaggu var det 18 grader kl 21.30! Nå ble det også litt mer fremgang i strikketøyet, er ferdig med raglandøkingen, og skal begynne på bol. Blir spennende i morgen om eg kommer til riktig antall, skal «bare» være 408 masker, og det gidder eg neiggu ikke telle i kveld! Og nå har eg jaggu pådratt meg hoste og vondt øye også.

Snap / Insta

Peisen og borgerplikten er utført!

Det var fortsatt mørkt ute da eg våkna, tenkte at dette gidder eg ikke, men var pissetrengt som pokker. Da eg fikk se at klokka ikke var mer enn 7 snudde eg meg, kneip eg igjen, og sov litt til. Hadde eg stått opp da hadde Tassen klikka og vekka far også, tenkte han skulle få sove litt til. Da eg litt seinere våkna hadde Doc lufta Tassen som nå sto i senga og beit meg i nesa. Det var bare å stå opp.

Har ikke noe før-bilde, men sånn ble det.

Nede lå flesk på tining, og Doc satt i sofaen med et forundra blikk. Han ville få ferdig peiskroken, men visste ikke helt om han skulle ta den før eller etter frokosten. Flesket var ikke riktig tint, så han gikk ut og blanda fugemasse. Eg satt på stedet hvil i sofaen, med makt over fjernkontrollen, titta på noe husjaktgreier. Mye fint å se, men ikke like kult som nye peiskroken vår da Doc etterhvert ble ferdig med den. Han brukte kalkmaling på muren, og la mørke fliser med svarte fuger. Og så la han flisene videre bort der vedkørja står. Synes det ble skikkelig tøft!

Valgets kvaler, eller kvalens valg?

Eg har forresten fått vaska klær i dag, som veldig mange andre dager, og så har eg tatt en svingom med gode gamle Miele. Etter murerjobben til Doc gikk eg grundig til verks i kriker og kroker hvor au pair’n ikke kommer til. Deretter tok vi oss en søndagstur, som det gamle ekteparet vi begynner å bli. Det vil si, valglokale var åpent også i dag, så vi har gjort vår borgerplikt og stemt. Kan ikke klage om man ikke bruker stemmen.

Ut på ettermiddagen kom svigers på besøk, så vi ble sittende ei god stund å skravle, veldig koselig. Ellers har det jo blitt noen turer med Tassen i dag da, som jo er helt normalt. En litt lenger tur også, sånn for å lette på samvittigheten for at han måtte sitte så lenge i sele i bobilen i går stakkar. Ja, han blir rastløs, en hund må få utløp for energien så de ikke blir tussete. Enten ved tur, lek eller hjernetrim. Da ble tur enklest.

 

Snap / Insta

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Sliten alt etter første timen i bil.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

Snap / Insta

En tung, men også fin dag

Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.

Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.

Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.

Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.

 

Snap / Insta

Norske veier byr på spenning!

Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.

Det beste med turen var nok å endelig parkere!

Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.

Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!

Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!

Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.

 

Snap / Insta

Dobbel panikk i bilen!

Eg har atter en gang innsett at det ikke blir noe lettere å stå opp etter ferier og sykefravær, så det var bare å bite tenna sammen og komme seg ut av den myke lune dyna. Nå har eg jobba tre halve dager (delvis sykemeldt ja), så det er på tide med helg igjen. Det vil si, vi planla sist uke å dra tilbake til familien på Vestlandet denne uka. Etter jobben dro eg derfor rett hjem for å gjøre meg klar.

Upåklagelig utsikt med både søppel og monstermaster, men det holder landet i gang da.

Doc var så godt som klar, men holdt fortsatt på med smått og stort, så eg så mitt snitt til å steike meg litt servelatpølse. Hadde ikke spist annet enn ei klementin på jobb, og sto nå i fare for å bli både stressa og forbanna om Doc skulle begynne å mase. Vi trenger ikke at eg er sulten og sur på tur! Opplagt og mett kom vi oss avgårde, og begge var forundra over at vi ikke hadde glemt noe, hvilket vi ofte gjør. Den gleden skulle bli kortvarig.

Bikkjemat og pledd! Utbrøt vi begge i kor, Tassen sitt pledd og maten sto igjen i gangen, og vi var alt ved Nesbyen. Pokker! I all hast googla eg åpningstidene til Felleskjøpet på Gol, og vi hadde bare tid og vei for å rekke det. Det ble noen forbikjøringer der det er doble felt ja, og vi var passe stressa da vi sto i kø ved veiarbeid. Doc sin mage begynte nå å romle så fælt at panikken grep oss begge da vi nærma oss Gol, men vi måtte rekke det!

Norge altså! Fotografen her var Doc!

Det kvein i dekka da Doc svinga inn på parkeringen, og rykka i beltet da han bråstoppa. Uten ett ord ga vi hverandre et raskt blikk før eg løp inn på Felleskjøpet, og Doc løp bak i bobilen på do. Vi rakk det jaggu begge to! Tassen fikk middagen sin og et nytt pledd å jukke på, og Doc hadde en ny giv for å kjøre videre. Omsider fant vi en fin plass ved ei elv, vi aner ikke om det er noe stedsnavn i hele tatt her, men fint var det, og her står vi til i morgen!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top