Avsløringen og reaksjonen til Doc!

Da Doc reiste på hytta på onsdag tenkte eg det skulle bli deilig å bare slappe helt av, og ikke gjøre en dritt hele resten av uka og helga. Joda, eg måtte riktig nok innom jobben og gjøre min plikt der, men sånn ellers var sofaen eneste målet eg hadde satt meg. Ingen mann og hund som maser. Ah, hvor skjønt det skulle bli!

Men dere husker kanskje leieboeren? Hun har drevet å sendt masse snap før helga, av at hun pusser opp der hun nå er leieboer. Lett påvirkelig som eg er, bestemte eg meg for å gjøre noen forandringer selv. Men hva? Eg gadd ikke noe stor jobb, for eg skulle jo slappe av. Badet trenger en makeover, men det ligger i et oppspart budsjett litt lenger frem i tid. Maling gadd eg ikke, og kjøkkenet er bare tre år gammelt.

Det skal jo ikke være noe heksekunst å bytte gardiner da, dessuten er tauet som holder liftgardinene på kjøkkenet morkna bort. Det var vel på høy tid med nye gardiner her. Med friskt mot dro eg og Linda på gardinshopping, ja eg måtte ha med ei venninne med sans for interiør, for det eier ikke eg. Samt litt moralsk støtte, for kjøpesentre er ikke noe for meg.

Lørdag morgen var det bare å sette i gang. Før eg kunne henge opp nye gardiner måtte eg vaske ordentlig. Eg lagde meg ei liste over alt som måtte gjøres, og den lista ble lang som et ondt år. Vel vel, det var bare å gi gass om eg skulle rekke alt. Va i 18 tiden bar huset så og si klinisk reint, og eg kunne endelig henge opp gardinene. Det gikk fort i stuene.

Kjøkkenet derimot… Hadde kjøpt en lengde for å klippe i to, da ville det bare være å legge opp en kant på hver del. Til det kjøpte eg sømfix for å slippe å sy. Den som var utstilt i butikken hadde jo kant til gardinstang både oppe og nede, men det hadde tydeligvis ikke den innpakka gardina. Her begynte utfordringene.

Eg har for så vidt ei symaskin, kjøpt for 200 kr for 15 år siden på netthandelen. Denne funker ikke til annet enn støvsamler da den ikke har undertråd. Siden gardina hadde en slags søm nederst måtte eg bare få til en kant til gardinstanga på den nedre delen, mens på den øvre delen var det bare å legge opp.

Etter mye leiting etter strykejernet som for det meste har stått urørt, og mye knot for å få det til å virke, fikk eg omsider til dette greiene. Sømfix’en festa seg, men på sidene måtte eg uansett tråkle litt for å unngå utstikkende kanter. Da klokka passerte 20 på kvelden i går, kunne eg endelig sette meg og beskue de nye gardinene.

I dag har eg rydda og tatt siste finish for at huset skulle bli helt strøkent til Doc kom hjem. Som sagt er ikke dette noe big deal for de fleste, men for meg er det stort. Eg har aldri lagt opp verken gardiner eller bukser før, aldri tatt huset så nøye på så kort tid før, og strykejern er noe man bare bruker på bunadskjorta. Forventningene var derfor store da eg hørte Forden utenfor! Tassen kom først løpende, og Doc like etter. Han titta litt rundt seg før han sa «Nye gardiner ja? Fint det.» før han gikk ut igjen for å rydde bilen.