Camping / Reise

Camping / Reise24.07.2022

«Bello» leverte som vanlig!

Gårsdagen var utrolig fin, sola skinte så eg fikk brukt denne sommerkjolen HER. Etter eggerøre til frokost loffa eg rundt i kjole og sandaler på Montebello, hvilket var helt herlig. Ble med noen over grensa for å handle litt, mens Doc var igjen med Tassen. Er jo selskapssjuk han også, og litt bortskjemt kanskje. Det ble ikke så mye på bolaget, men noen ruller snus, en haug med grillpølser og åtte poser chips var liksom det viktigste.

Fares stod for underholdning under tedansen, artig fyr han der!

Da eg hadde pakka ut av posene hørtes musikk like bortenfor, da var det tedans med Erik Hoel. Du hendelse så koselig da, vi samla oss en gjeng, tok med stoler, og satte oss tilrette. Ordentlig trivelig å sitte der i sola med god campingmusikk. Etterpå rusla vi litt rundt og hilste på bekjente og venner før vi gikk tilbake og lagde middag.

Doc imponerte stort med porchetta i omnia, med saus på krafta. Eg hadde marinert noen nypoteter og lagd noen salater på forhånd. Du hendelse for et luksusmåltid! Her tror eg faktisk Hellstrøm hadde latt seg imponere! Da dette vidunderlige måltidet var fortært rusla vi bort i gapahuken, for her var det live musikk.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Eg prøvde meg på en cider, men den var tung å få ned. Tok en dans med Doc, men måtte sette meg. Holdt virkelig på å krepere fordi pusten ble så ufattelig tung. Joda, hadde det moro og koselig med masse venner og bekjente, men holdt ikke ut hele kvelden. Da Doc kom med tre nye cidere delte eg de ut til de andre før eg gikk bort i bobilen, da var ikke klokka mye over 23. Eg klarte ikke mer. Like etter kom Doc og en kamerat, de tok en rolig cognac utenfor før de rusla videre. Det vil si, Doc kom inn og la seg ikke lenge etter.

I dag gikk vi en runde og takka for laget, og noen kom bort til oss og takka. Vi pakka sammen litt sånn innimellom, men det var et nydelig vær, så vi hadde det ikke travelt. Var også godt å komme hjem, fått rydda inn og spist middag. Ja, det ble selvsagt svenske pølser i dag, godt det. Vi må si vi stortrives på Bello, og burde nok vært der oftere. Selv med live musikk slapper vi av på en helt annen måte enn når vi er hjemme, og det har vært godt for sjela.

4 kommentarer

Camping / Reise, Typisk Doc&Dask22.07.202223.07.2022

Lekkasje på prøvetur

Den ufordragelige flua fant omsider vinduet, for i natt var det bare snorkinga og hostinga til Doc som forstyrra. Eg lå og håpte på at Tassen skulle være like sein i dag som i går, og det hadde han helt sikkert vært hadde ikke tlf til Doc ringt før kl 7 i morges. Det var Rype og Anne som var på ferie og lurte på hvordan det sto til med oss.

Vi er jo fortsatt tungpusten og full i smerter begge to, men fant raskt ut at det kunne være like greit å sitte i en campingstol med venner, som å sitte hjemme og glo i veggen. Vi slapper mye mer av når vi ikke er hjemme med tusen gjøremål. Dessuten ville Doc teste om turboen holder nå, så vi ble med de videre til Montebello i helga.

Joda, turboen holder den, men verre var det med dette styrtregnet som kom i formiddag. Det klarte å presse seg gjennom AC’en igjen. Ja det er jo klart, når en ting endelig holder må det være noe annet. Tradisjon det her vettu. Doc måtte til å tette den igjen, så nå tror vi den holder, men du må gjerne krysse fingrene og banke i bordet og alt det der. Og nei, ikke be oss kjøpe ny bil, vi liker denne vesle gamle røveren.

Da vi kom frem var det en utålmodig Tass som grylte for full hals, han ville svært gjerne på dass. Nå møtte vi neste utfordring, for vi har glemt halsbåndet hjemme. Doc klipte opp en stillongs, eg tredde en nøkkelring på, så knøt vi det rundt bikkja, og vips nytt halsbånd! Får duge til i morgen, da lusker vi oss muligens over grensa og handler litt.

6 kommentarer

Camping / Reise20.07.2022

Den lange veien hjem!

Våkna opplagt ganske så tidlig i dag, utrolig nok, var vel spent på om vi kom oss hjem. Vel, opplagt var muligens å ta litt i, våkna vel mest av meg selv som hosta, men la gå, eg var mer uthvilt enn tidligere. Gnikka DENNE i fleisen og fikk i meg et ferskt rundstykke mens Doc pakka inn stolene og bordene. Og like etter kom pappa med to nykokte egg. Jaja, de kunne vi da alltids ha til lunsj.

På an igjen, gikk med en halv rull gaffa.

Etter å ha tatt farvel med mamma og pappa, tante og onkel, vår nye bekjentskap Ylle og dattera, tusla vi rolig avgårde nordover. Peugeot’n malte som en katt, dette gikk jo så fint at vi unna oss burger og pølser på veien. Det var ikke før vi nærma oss Lier at turboslangen begynte å fise igjen, hørtes i alle fall sånn ut. Etter en quick fix var det bare småfjerting, og vi kunne tusle helt lugnt rett hjem.

Tassen var mer enn hysterisk alt da vi tok av motorveien her, så de siste to km ble både musikk og lekk turboslange overdøva av intens bjeffing. Så fort vi parkerte var det bare å få ut Tassen, som var i ekstase over å nok igjen kunne markere egen hage etter mange uker borte. Eg ringte legen med en gang, måtte forhøre meg litt om denne koronaen. Endte med ei ukes sykemelding, og unngå ting som gjorde meg andpusten. Kjempegreier det, vi måtte jo bære inn alt fra bobilen.

Etter andre korga med klær begynte eg nesten å se etter Prekestolen, dette var jo som en real topptur!

Det var ikke mindre enn tre korger mat, til sammen fem maskiner med klær og ellers litt diverse. Andpusten? Ja. Gjorde det enkelt og vaska bare to maskiner i dag, det verste var å bære det opp trappa her. Middagen ble fryktelig enkel, stekt servelat med pasta. Resten av pastaen ble en enkel pastasalat, og eggene vi fikk av pappa i morges som vi nesten hadde glemt lagde eg en eggesalat av. Skulle nok ha vaska både bikkje, oss selv og sengeklær også, men satser på at det kommer en dag i morgen.

0 kommentarer

Camping / Reise19.07.202219.07.2022

Kanskje snart hjemme

I dag hadde eg fint lite lyst å stå opp altså. Trøtt som et uvær, vondt i alt, og ei bringe som nekta å pumpe luft. Fikk på meg fillene og luska bort i bobilen til mamma og pappa for å spørre etter egg, men det ble til at eg tok et burgerbrød med ost og skinke, og litt for mye majones. Planta meg uti en campingstol og ble der helt til gjengen begynte å snakke middag. I mellomtida hadde Doc og pappa fått tak i en slange som de og onkel lagde en provisorisk turboslange av.

Siden ferien vår sånn egentlig var over hadde ikke vi så mye å stille opp med til middag, men det var bittelitt salat igjen. Gjengen hadde heldigvis mer enn nok. Dermed ble det kjøttboller i fløtesaus med potetemos, pastasalat, gulrøtter og råkostsalat til middag. Helt nydelig, og vi ble igjen litt for mett hele gjengen.

Etter en middagshvil gikk vi damene rett bort i senteret en liten tur. Med mamma gikk det helt fint, men både meg og tante hev etter pusten før vi passerte 100 meter. Jaja, vi rusla veldig rolig av gårde og tok hensyn til hverandre. Eg skulle bare ha litt brus, tante skulle ha zalo og muttern ville se på kjoler. Eg kom hjem med en kjole, og tante glemte zalo. Tilbake med bilene ble det enda mer avslapping, nå trengte vi det virkelig.

Ei veldig tøff hyggelig dame/jente vi har blitt kjent med her, Ylle, kom plutselig løpende med fiskestang, det vaka mye og hun ville ta noen kast. Hun kjører en fin gammel bobil aleine på tur med dattera si. Jaggu fikk hun raskt napp! En svær flott sjøørret, men som hun sa selv, hun fikk overtenning og mista den. Da var ikke kara her sein om å finne sine stenger, men det ble ingen storfangst. Nå har vi lagt oss, men banker i bordet og håper vi kommer oss hjem i morgen!

4 kommentarer

Camping / Reise17.07.2022

Ferie dag 24; Kommer oss ikke hjem!

Det ble langt på dag før eg sto opp i dag. Tror de andre grisselerte med finere frokost, men denne skrotten orka ikke reagere. Denne koronaen nekter å gi slipp, og har nå et grep om både pusten og alle leddene. Er sliten som et bybud, og kom meg ikke ut av senga før 11.30. Da gikk eg i dusjen, men måtte ha en times pause før eg fikk på meg klærne. Da eg omsider kom ut til de andre var klokka passert 13.30.

Formen kom seg litt utover, og eg fikk i meg litt mat. Doc sliter også med at han er mye sliten og hoster mye, og spiser mye på disse HER. Hos meg har det satt seg mye der crohnsen pleier verke, og hos Doc der fibromyalgien hans pleier herje.

Middagen i dag var spleiselag. Det ble poteter, pølser, burgere og salat, et himmelsk måltid, og heldigvis har vi ikke mista smaken! Etter mat ble det litt hviling, og deretter rusla vi en tur hele gjengen. Det vil si; Doc måtte pent følge Tassen tilbake, for han fikk total panikk av noen fontener. Da Doc var tilbake kunne vi rusle videre.

Ble ikke lange turen for her er vi flere som har hatt korona, og vi hev like mye etter pusten alle. Tilbake med bobilene sitter vi nå bare utenfor og venter på mandag og åpne butikker, så krysser vi fingrene for at vi får ny turboslange i morgen, for sånn som den står nå kan vi ikke engang starte bilen for å lade bodelen.

4 kommentarer

Camping / Reise17.07.2022

Ferie dag 23; Er da blå himmel…

Sto opp i morges med friskt mot og god tro på Gordarike bobilcamp. Doc fløy bort på Biltema og henta oss pølser til frokost, nå var vi klare for siste dag ferie! Omsider ble det avreise, og vi banka i bordet så dette skulle gå bra, og bra gikk det. En god stund. Joda, det gikk greit unna dette, vi kjørte gamleveien, så det fikk liksom ikke gått så fryktelig unna dette her.

Etter litt drivstoff og is, som eg ikke helt husker hvor, gikk det fortsatt strålende. Det var ikke før ved Siljan at bilen hosta om kapp med oss. Den mikroskopiske fjellovergangen var det som skulle til for å smelte røret til turboen. Men vet du hva? Det var faktisk helt greit, for eg og Doc var i akkurat den form at vi trengte pause selv. «Taima og tilrettelagt»

Det ble en noe naturlig, og egentlig fryktelig passende, stopp i Skien. En by så liten at Google hadde glemt den, med 100 bobilplasser, tenk, der har Bergen mye å lære! Erna, kor e du? Jaja, her var det fint, vi står med sjøen og har det egentlig helt fortreffelig, selv med fortsatt etterslep av korona. Moderen ordna lapskaus, så ingen led noen nød.

Da det lei ut på kveld, og utelysene var på vei på, da skulle det bli mer liv ja. Vi hørte noe skriking i det fjerne, og lite visste vi da at dette rabalderet var på vei i retning oss. Brått sto det et levende på kaikanten og forkynte noe hun sikkert ikke helt visste om selv, og det ble et sånt leven at vi bestemte oss for å ringe onkel blå. Da dommedag var på vei til en småbarnsfamilie like ved fikk vi på en måte nok.

Lensmann kom, og vi ble kjent med hun som hadde småbarn. Da hadde spetakkelet heldigvis bevegd seg videre forbi kaikanten, og vi slapp trekke lodd om hvem som eventuelt hadde måttet hoppe uti etter henne. Denne småbarnsmoren fikk sitte ei stund med oss før vi alle bestemte oss for å ta kveld. Vi alle trengte å roe nervene litt. Nå sitter eg og prøver å hoste fra meg før eg legger meg, for Doc sover for en gangs skyld, og det trenger han faktisk.

4 kommentarer

Camping / Reise16.07.2022

Ferie dag 22; Det var den turboen.

Natt til i går hosta Doc så eg ikke fikk sove, og i natt hosta eg så han lå våken. Vi bytter på det, så blir det rettferdig. Da vi sto opp i dag var vel egentlig ingen våkne, men vi vaska oss og kledde på oss likevel. Frokosten ble noe enkel, for nå var alle klare for tur. Det vil si, vi var forberedt alt i går, mens mamma og pappa pakka og gjorde seg klare.

Da vi endelig var klar alle, tok vi farvel med søstrene mine og satte kursen mot øst. Der skulle det være sol og sommer. Vi møtte et vennepar av mamma og pappa, som eg kaller onkel og tante, og fyrte av gårde videre etter litt handling.

Kom ikke langt før motoren begynte å låte merkelig og bilen røk som pokker. «Helsikke!» utbrøt Doc, «der røk faen meg turboen!». Jaja, eg ringte frem til tante og ba de stoppe, og jaggu hadde en slange til turboen røket. Doc fikk teipa den så vi kom oss et stykke videre, men da vi kom til Gol var det stopp igjen. Her var i det minste Biltema. Doc handla, og kara skrudde mens vi fruene fant dram. Neida, dette holdt ikke, og Doc prøvde desperat å få hjelp på sosiale media.

«Eg har, men bor x antall mil unna» var de fleste svarene. Tanken er god, men det hjelper ingenting. Men så fikk han kontakt med en bekjent fra Hallingdal, og han hadde slange til turboen vettu. Gutta ordna og styra, og før vi visste ordet av det var problemet løst. Men nå var plutselig ingen kjørbare lenger, for alle hadde nytt det glade campingliv. Uansett er vi i det minste klare for morgendagen. Kryss fingrene for oss da!

6 kommentarer

Camping / Reise14.07.202215.07.2022

Ferie dag 21; Doc’s siste tull

Herlighet, har det gått tre uker allerede? Det står i alle fall dag 21 i overskrifta! Man jobber og sliter ræva av seg i et helt år for å få noen uker fri, og så flyr de bare bort i vinden, som om de ikke er noen ting. Likevel føles det som om det er lenge siden vi var på jobb. Korona henger fortsatt i her, med sin klemme rundt bringa og evig rusk i halsen. Har vært sånn ei stund nå, men vi klarer å slappe av og kose oss litt likevel, disse HER har hjulpet en del heldigvis.

Aldri feil å slappe av hos mamma og pappa!

Vi står fortsatt parkert hjemme på gården, og turene med Tassen går som regel ned i dalen og opp igjen. Er ikke langt, men kjennes som en topptur når vi går oppover. Tassen bryr seg fint lite uansett, han vimser rundt som en forvirra fjert i en korgstol, litt her og litt der. Han er fortsatt skeptisk til sauene, men tør nå å gå helt bort til gjerde i det minste. Blir litt tøffere for hver gang, men greit at han fortsatt holder litt avstand.

I dag har vi tatt farvel med amerikanerne, nå er ferien deres i Norge over. Vi har blitt veldig glad i dem, så det var helt klart trist at de måtte dra. Veldig hyggelige mennesker som var lette å snakke med, og vi håper virkelig å se de igjen en gang. Da mamma og pappa skulle kjøre de til Flesland måtte selvsagt Doc tulle litt med de en siste gang, så han tok et lite USA flagg og løp som en tulling ved siden av bilen nedover veien. Ligger video av det på TikTok!

Resten av dagen i dag har hovedsakelig gått med til avslapping her. Det vil si, mamma og pappa har gjort husarbeid, for de blir med på turen videre i morgen, og de liker (som folk flest) å komme hjem til reint hus. Ellers har familien tømt to poser chips og et ukjent antall Pepsi Max i ettermiddag, og joda, vi har spist middag også, pølser og potetmos. Nå tar vi kvelden her, så får vi se på yr.no hvor turen går i morgen.

4 kommentarer

Camping / Reise13.07.202214.07.2022

Ferie dag 20; Prater bare engelsk nå

Da vi sto opp i dag skinte sola, enda det var meldt mye regn, så det ble shorts i dag også. Kalenderen sier jo fortsatt sommer. Inne hadde mamma og pappa lagd frokost til hele gjengen, med eggerøre, bacon og litt forskjellig annet. Er så herlig å komme hjem, selv om vi har alt i bobilen ordner de mat og alt. Det eneste vi trenger å gjøre er å hjelpe til å rydde etterpå.

Mine herlige slektninger fra USA; Julia, Karen, Roger, og meg. (If you see this, love you guys!)

Etter frokost lånte vi en bil for å kjøre og bytte gass til bobilen, og så handla vi litt. Da vi kom tilbake kom regnet, så vi satte oss i gapahuken. Våre slektninger fra Chicago, mamma og pappa, «Leieboeren» og Jan, og vi. Det ble litt kaldt selv for meg, er riktig nok norsk, men tydeligvis ikke viking. Og da eg hadde tatt på meg bukse fyrte de opp gassovnen, så da ble det god temperatur.

Middagen i dag ble hjort i brun saus, med alt man kan tenke seg av tilbehør. Våre gjester måtte få smake et skikkelig hjemmelaget norsk måltid, og dette var det faktisk søstrene mine som sto for. Tror alle likte det, for det ble nesten helt stille rundt bordet. Vi viste de forresten den norske armen, hvor vi strekker oss etter det vi vil ha i stedet for å sende det.

De hadde med gaver til alle, se på de morsomme øredobbene og løsneglene eg fikk. De fikk også gaver av oss.

Desserten ble Irish coffee og strawberry daiquiri, helt perfekt og aldri feil. Og siden har vi sittet og skravlet om alt mulig. Vi har lært de noen artige norske uttrykk som gullhår i rompa, og Doc prøvde å lære de litt dialekt fra Odalen, men ikke engang vi som kan norsk skjønte stort av det da. Sånn ellers har eg brukt opp buksene mine, for de gangene eg har gått med Tassen har det regna mye. Godt eg har mange kjoler med!

I morgen reiser Julia, Karen og Roger tilbake til Chicago, og vi sitter igjen med et inntrykk av hvor fine, gode og morsomme slektninger vi har. Og nå har vi enda mer lyst på en ny tur over dammen, vi vil jo besøke de også!

2 kommentarer

Camping / Reise13.07.2022

Ferie dag 19; Besøk fra USA!

Herlighet for en ferie vi har hatt hittil, og enda er det noen dager igjen. Det var antydning til ruskevær da vi sto opp i dag, men kalenderen sier fortsatt shorts, så eg dro på meg shortsen uansett. Doc hadde også shorts og T-skjorte, for det var jo ikke kaldt. Vi droppa frokosten, for i dag skulle vi kjøre videre. Men først takka vi for hyggelig lag med nye bekjentskaper og fikk tilbake de utlånte putene, så gikk turen videre.

Ligger på sofaen i bobilen og blogger, godt takknemlig for alt vi får oppleve!

Vi tenkte å ta ei pølse til frokost på veien, men da eg fant frem chips glemte vi hele pølsa, på ferie spiser vi det vi vil. Det ble også to fergeturer, men vi gadd ikke gå og kjøpe sveler, ble heller sittende med chipsen vi. Litt lenger på vei måtte vi bare stoppe, det måtte litt ordentlig føde til her. Da var det perfekt å ankomme Er-An veikro, en ordentlig tøff diner litt før Bergen. Her fikk vi servert hjemmelagde kjøttkaker og milkshake, og vi vurderte en hvil etterpå.

Siste etappe i dag gikk til Radøy, hjem til familien min. Det er alltid koselig å komme hjem, men i dag var det ekstra stas, for mamma og pappa har storfint besøk fra over dammen. Slektninger fra Chicago hadde tatt turen for å bli bedre kjent og se hvor opphavet deres var. Vi som digger USA er jo ikke vanskelig å be, vi synes det er moro å utveksle historie og erfaringer. Det er jo litt forskjell på Norge og USA, men humoren er stort sett den samme. En skikkelig trivelig kveld har det i alle fall vært her.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

0 kommentarer