Våkna opp til Doc og Tassen som bjeffa om kapp i Odda. Det vil si, Tassen bjeffa, og Doc prøvde å få han til å holde munn. Tassen hoppa opp i senga og gjorde alle sine kunster for å vekke meg, men eg lå og rusov etter beste evne. Da han begynte å jakte på meg som en rev jakter gnagere i snøen var det bare å se slaget tapt og stå opp. Tassen skulle samle flokken til frokost så han kunne få rester, da nytta det ikke å sove mer nei.
Strøkent i Odda!
Helt greit å stå opp i dag da, det var 19 grader i skyggen og strålende sol. Det har ikke skjedd for ofte denne ferien, men nå var shorts, bikini og DENNE på plass! Nå måtte liv og lemmer smøres for best mulig farge, sola skulle utnyttes. Vi ble sittende ute i mange timer etter frokost. Doc satt og lurte i skyggen med Tassen, mens eg slikka sol så det holdt.
Etterhvert måtte vi lee litt på oss, og rusla bort i sentrum. Kanskje ikke største sentrum her, men pengene fikk da vinger. Vi fant flere outlet-butikker å svi kortet i, så nå er vi klare for all slags vær og vind. Snilleste Doc’en dro kortet, for en gullgod gutt da! Eg fikk meg en nydelig ullgenser og Levi’s slippers. Han er best vettu! Da vi etterpå var nede i butikken til Lothepus ville eg gi litt tilbake, så eg kjøpte caps til han da. Doc samler på capser, og han må jo selvsagt ha en Lothepus caps i samlinga.
Med strålende sol og steikende varme ble vi sittende ute og bare nyte. Vi hadde vannmelon og norske jordbær til dessert etter litt jegergryte, ingen skal si vi led noen nød. Noen naboer hadde ordna cider, mens andre naboer kom og satte seg hos oss. Dette er hva camping handler om, man sitter ute og slapper av mens man blir kjent med andre trivelige campere. Har man bobil, vogn eller telt er det ett fett, vi er ute i samme ærend, nemlig å kose oss. Noen naboer lånte puter av oss, og sånn er det, man bidrar og deler, så har alle det topp!
Våkna av vinden på Skudnes camping i morges. Sola viste seg også, og den pressa gjennom akkurat nok stråler til at eg fant frem en sommerkjole. Men før vi kledde oss løp vi gjennom dusjen, ja, man må faktisk løpe gjennom den. Boileren holder til ca halvanne dusj, og siden Doc dusja først måtte eg ofre balsamen. Det ble et helsike å børste dette håret, men det fikk gå, vi var reine.
Fint i Skudeneshavn
Nydusja og med sommerlig bekledning kjørte vi ned til sentrum i Skudeneshavn og parkerte. Det er jo nesten som sørlandsidyll der, mye fint å se, og havet like ved. Lunsjen tok vi på 13 humler, en nydelig pizza bedre enn de aller fleste. Da vi sånn egentlig skulle rusle videre gadd ikke noen av oss, vi ble segen av maten, skal jo ikke noe til nå etter korona. Nei, Doc peila ut sola på yr, og stilte inn Google kartet.
Beste plassen vettu!
Turen gikk til Odda, der er det spådd flott. Veien dit var mindre flott. En ting er at det var smalt over brua ved Låtefoss, vi forstår dansken med Skoda og campingvogn, for der møtte vi en som burde hatt mindre bobil. Vi fikk ikke noe merke, men vil tro han andre fikk. Speilet bøyde seg bare inn hos oss, så vi ga faen og kjørte videre.
La gå, Doc bøyde ut igjen speilet og kjørte videre. Det var ikke før en utlending viste fingeren at Doc ble sint. Vi sto helt klemt i fjellveggen, og tullingen hadde halvanne meter å gå på. Doc roa seg fort, og vi kunne omsider parkere på Lothepus camping. Nå skal vi bare slappe av og roe helt ned noen dager her, og Gud så godt det skal bli!
Etter den lange dagen i går var det godt med en noe roligere dag i dag. Vi sto opp til ferdig frokost, Jan hadde stekt egg og bacon. Luksus! Han skulle dra tidlig, så da takka vi pent for oss, pakka sammen vårt og dro videre selv. Vet ikke med Doc, men om det er greit å si, så er eg støl etter Trollpikken i går! Eg går som en cowboy. (Mønsteret på genseren min er fra Superselma, hvor inntektene går til kreftrammede barn)
Foruten noen driteturer med Tassen har eg sittet her siden kl 13, helt greit egentlig.
Vel vel, turen gikk videre, over broer, i tunneler under sjøen, og med ferje. Og på veien så vi de tre sverdene i fjellet ved Stavanger. Da har du vel regna deg frem til omtrent hvor vi befinner oss? Sunnhordland er stedet nå. Planen var å rusle litt rundt i Skudeneshavn, for der skal det være mye fint å se. Om noen har tips til ting vi ikke bør gå glipp av der er det bare å skrike ut i kommentarfeltet under her.
Greit Doc og Tassen ikke er store gutta, men du hadde ikke klart å dra opp de sverdene du heller.
Men nå har formen tatt en vending her. Doc er blitt mye verre igjen, han hoster snart opp lungene sine stakkar. Eg har vært på bensinstasjonen rett over veien og hamstra halstabletter og brus til han. Selv er eg konstant slapp, trøtt og tungpusta. Redd dette blir såkalla long covid, nå er det jo lenge siden vi fikk vaksinedose nr tre. Vi har uansett bare slappa av i bilen i hele ettermiddag, så får vi se an formen i morgen, om vi i hele tatt orker å gå ut blant folk.
Herlighet for en dag vi hadde i går altså, det ble så mange inntrykk at det måtte fordøyes før vi kunne blogge om det. Og så ble det litt seint i går, men hva gjør vel det når vi har ferie? Vi våkna i går på en rasteplass, ja, det var samme rasteplass vi hadde sovna på dagen før. Planen var at vi skulle besøke Jan, leieboerens utvalgte. Han bor på Jæren, ett av de flotteste stedene i landet.
Var nok litt i heftigste laget den der.
Jan var på jobb da vi nærma oss, så vi valgte å slå ihjel litt tid med en aldri så liten topptur. Nå var det på tide å se litt ordentlig utstyr, så vi gikk opp til Trollpikken. Jaggu meg en fin tur da, litt grus, litt sti, og litt berg, og på toppen sto den så stolt og ruva over Egersund. Med vinden på toppen var det godt med DENNE under jakken. Vi fikk merke at vi akkurat har hatt korona, pusten var ikke noe å skrive hjem om, men vi klarte det.
Sett noe så tøft?
Etterpå kjørte vi opp til Jan. Han grilla en nydelig middag til oss, og vi fikk låne dusjen. Etter litt avslapping på sofaen hans tok han oss med til en bekjent som har egen saloon. Sigmund har bygd om et gatekjøkken til saloon, og i gamle bensinstasjonen har han tre flotte glis stående, Lincoln, Belair og Corvette.
I saloonen har han samla alt en Elvis-fan kan drømme om å ha, og det er vel enklere å spørre hva han ikke har enn hva han har, for her var det mye tøft! Elvisdraktene sto på rekke og rad, belter hang i taket, og vegger og tak var dekka av bilder, flagg og brosjyrer, i tillegg til masse artige nips. Vi kunne sikkert vært der i ei uke og fortsatt oppdaga nye ting.
Officer Doc on duty!
Det ble jo selvsagt mye prating om både Elvis og USA, Doc hadde funnet sin likesinnede. Og da Sigmund ga Doc et Elvisbelte, da var det like før tårene kom altså! Vi er 100% enige i at Sigmund er en av de triveligste personene vi har møtt, makan til hyggelig og gjestfri kar skal man leite lenge etter. Vi må ikke glemme å takke Jan som tok oss med til Sigmund, for dette var ett av høydepunktene i årets ferie! Skal legge ut flere bilder på vår instakonto @docogdask.
Gadd ikke spise eller noe før vi forlot fjellet i dag, bare sæla på og dro fra mygg og kulde fortere enn svint. Kom ned ved Valle og valgte å fortsette sørover. Ble et lite handlestopp på veien for å få tak i det mest nødvendige som boller og mer chips og sånt, og så fortsatte vi videre nedover. Doc hadde funnet sola, og den skulle vi jakte koste hva det koste ville.
Ble jaggu mye kjøring i dag, her på pissepause for Tassen.
Etter å ha kjørt over flere topper, både smale og finere veier, i sol og i vind, kom vi frem til Vanse. Vi har hørt så mye om dette stedet som skulle være så USA inspirert, så det måtte vi jo bare se. Da vi parkerte fikk vi tips av ei frisørdame om hvor vi skulle gå for å se mest mulig, og vi rusla i forklart retning over «Brooklyn bridge».
Vi fant raskt den amerikanske gata, og gikk først inn i en butikk med masse rart. Joda, mye artig her, og vi la igjen noen kr før vi rusla over gata. Vi tok middagen på Larsens Bakeri, og det ble club sandwich. Etter mat tenkte vi å rusle videre, men oppdaga fort at det ikke var mer å se. Litt skuffa over at det ikke var mer kjørte vi videre, for nå hadde Doc peila ut et fort han ville se.
Ute ved Farsund fort blåste det noe helt vilt, men likevel er det noe helt eget og vakkert over å se det brusende havet gå i ett med himmelen i horisonten. Lignende min kjole finner du HER. Tassen er livredd sånne steder, skulle tro han visste hva som hadde hendt der, så eg tok han med mens Doc rusla litt i skyttergrava. Er fascinerende å se teknologien de hadde for 70 år siden, og utsikten på slike steder er upåklagelig.
Major Doc klar for kamp!
Turen gikk videre, og nå fortsatte vi langs kysten. En kjapp tur innom Flekkefjord for å tømme dassen bare, og så fortsatte vi. Nå står vi på en rasteplass, helt enkelt fordi vi ikke gadd kjøre lenger i dag. Tenk om vi har brukt feriens eneste soldag på kjøring da? Planene for morgendagen er alt satt, men det tar vi i morgen.
Da vi våkna i morges hadde vi egentlig ikke noe plan. Doc ville helst innom Vemork, men da det er høysesong og man må parkere helt nede i sentrum slo vi det litt fra oss. Kan ikke la Tassen sitte så lenge aleine i bilen vettu. Vi ble enig med Mette og Per Erik om å ta en tur dit sammen etter sommeren heller, da har vi noe kult å se frem til også.
Etter klemming og takking for laget dro vi hver vår vei, og Doc stoppa på første bensinstasjon. «23 kr, det er billig, da må vi fylle opp» sier han raskt etterfulgt av «men det hadde ikke vært billig i fjor akkurat». Nei, han har helt rett, men det er ikke en dritt vi får gjort med saken. Deretter peila han seg inn på ei rute etter sola, og starta opp Gamle Røver.
En ivrig krigsentusiast på mysing
Han ville uansett til Rjukan og se hvor Vemork ligger, vi har jo ferie, så hvorfor ikke. Vi fik sett litt krigshistorie på veien likevel da, så det var en interessant tur uansett. Må bare få si at Rjukan er et fint sted, ser ordentlig koselig ut der. Og ellers legger vi merke til at vi har uendelig med merkelige småbygder i dette landet, og ikke minst fjelloverganger, tror vi har vært over 3-4 stk bare i dag.
Nå har vi parkert på en topp, aner ikke hva den heter, men vi står ved Halvbjønnsekken skianlegg. Er på ingen måte aleine her, det er tett med mygg, litt sau, og noen tyskere som har drevet og løpt etter sauene en god stund. Kanskje innføre båndtvang på turister også? Søya ble bra forbanna til slutt. Ellers kan vi jo meddele at det ikke er enkelt å lufte Tassen her, for alle stiene flyter over av folkemøkk og dasspapir. Håper de som driter på stiene får store myggstikk i ræva!
I går gikk turen helt fra Trollheimsporten i Oppdal til bobilparken i Notodden. Vi skulle egentlig bare kjøre et stykke på vei, men fant ikke sola før vi parkerte her. Vi vet vi bor i Norge, men gadd ikke stå i lyn og torden av den grunn. Nei, Mette og Per Erik hadde funnet en blå sprekk på himmelen og sto der og lokka på oss. De har jo samme type bobil, er ekstra moro å få noen døgn sammen med like veteranbobiler.
Sett noe så vakkert?
Det ble ikke noe haraball i går. Etter parkering og litt obligatorisk skravling tok vi tidlig kvelden alle fire, eller fem med Tassen da. Vi kjenner koronaen henger litt igjen, er ikke dårlige lenger, bare hes og veldig slapp, da er det helt topp å få hvile.
I morges koste vi oss med egg til frokost før vi slappa enda mer av. Sola steikte så pass at vi måtte bruke DENNE. Ut på formiddagen rusla vi opp i sentrum en tur, været var for nydelig til å råtne bort i en stol. Tunga til Tassen begynte å henge som et slips, og da kom ideene som markjordbær på et strå. Vi satte oss på en uteservering hvor han fikk vann, men da måtte også vi bestille noe. Ja, du gjetta riktig, det ble øl og cider på folket.
Ordentlig synd med kjøpsplikt her altså, men Tassen måtte ha vann, må vite.
Lunsjen tok vi på Burgerking, etterfulgt av en liten hvil i sola, men nå med mer klær pga vind. Jada, mye hvile nå. Er nok ikke det dummeste vi har gjort denne ferien. Middagen lagde vi sammen, det ble jegergryte kokt i elektrisk steikepanne, med ris til. Vi vet å ordne oss når vi har for små kjeler vettu. Og desserten ble som den måtte bli, en aldri så liten Irish med mer skravling til. Nå tar vi kvelden, så ser vi hvor turen går i morgen.
Da vi kjørte fra Skjåk i går var ikke formen noe å rope hurra for, men vi gleda oss til å hente Tassen. Der ble det en herlig gjensynsglede uten like, så hoppende lykkelig han ble. Deretter kjørte vi rett til Oppdal og Trollheimsporten camping. Her ble vi tatt godt i mot og fikk oss et bedre måltid, en dusj og vaska litt klær. Sånn svart shorts med passe høyt liv finner du forresten HER.
Hos trivelige Bård på Trollheimsporten camping
Utover ettermiddagen ble vi egentlig bare sittende ved kroa og skravle, bare en liten gjeng da. Og av en eller annen mystisk grunn klarte vi å lure i oss hver vår Irish Coffee. Om du vil smake verdens beste Irish må du bestille Dask kaffe på Trollheimsporten, eg fikk den oppkalt etter meg fordi eg ga de et lite hint om en ekstra ingrediens.
I dag gikk turen videre, Doc hadde funnet sola på yr, den er hvor noen venner av oss camper nå. Men nå synes vi denne fyllesyken hadde dratt ut i det lengste, og vi var litt dårlig allerede torsdagen i Skjåk. Trodde det bare var røykhoste siden vi har røykt sigaretter i ferien, og at smertene kom av fibromyalgi og crohns. Er jo liksom vant til dette vi.
Vi kjøpte likevel to hurtigtester bare for å se. Jaggu, begge testa positivt i morges. Jaja, det kan ikke være så ille når vi har overlevd fire dager på festival med det, godt man er vaksinert, og at de vi var med også er vaksinert. Nå går ferien videre, så får vi bare holde litt avstand.
Det var en slapp og lydløs gjeng som våkna på festivalcampen i dag, men det var vel verdt det! Torsdagen sto vi opp på Dombås og leverte Tassen på kennel før turen gikk videre. Vi stoppa bare i Lom for å handle litt, og derfra gikk ferden til Skjåk. Vi var nok ikke de eneste som gleda oss, for her var køen temmelig lang.
For å ikke stoppe hele trafikken måtte vi kjøre videre, for så å snu og stille oss i kø andre veien. Det var nå greit nok, men han som svinga ut for å snu før oss heiv seg i revers og rygga rett i skjermen vår så lykta sprakk. La gå, vi gadd ikke bli sint når vi skulle på festival.
Og der gikk startskuddet, eller i alle fall korken!
Omsider kom vi oss inn på område og fikk parkert, og da var det i gang vettu. Vi hadde 10 plasser, og alle var like klare for å leve livet noen dager. Tenk at det hadde gått tre år siden sist da!
Frode Hårstad åpna ballet på Green Hills scene, og vi var selvsagt på plass. Nydelig vær og god musikk, man blir jo så glad at det lukter øl på hele plassen vettu. Like etter var vi inne på The Old Barn for å rocke dansefoten til Fat Fred and the possumhunters, kul umulig å stå rolig til de gærningene der vettu. På hovedscenen var det Sie Gubba, og da de spilte fjellrypa var torsdagen komplett.
Fredagen starta med pølser til frokost, Doc hadde grilla. Sånn gjør vi det på festival, enkelt. Folket kvikna til litt og litt, og ut på dag var vi i gang med flere konserter. Allerede kl 13 fylte vi Green Hills, for da spilte Hilljacks. Altså, dere som ikke har opplevd Hilljacks live har faktisk gått glipp av mye, de er det aller beste countrybandet Norge har å by på, og bare i løpet av helga hadde de ikke mindre enn fem konserter!
Karina skal alltid ha meg med på allsang, men eg fikk panikk fordi eg hadde mista stemmen!
Vi slappa av litt på campen, rusla rundt og møtte kjentsfolk. Det er halve moroa med festival, å møte igjen mange av de samme folka fra år til år, og ikke en kjeft er sur. På kvelden var vi klar for mer Hilljacks, denne gang på hovedscenen. Dæven for et liv altså! Og det ble ikke mindre liv når Olivia Douglas stemte i med irsk country etterpå.
Noen ble igjen og hørte på Vassendgutane, mens vi som var slitne tok en pause. Men vi var alle klare da Rune Rudberg avslutta festen fredagen, han kan fortsatt det å lage musikk! Da han var ferdig rusla eg og Doc ned i bobilen, nå begynte vi å bli bra slitne.
Morgenen i går var ingen god morgen, tvert imot, for nå begynte det å røyne på med dette festlivet. Vi hadde fortsatt en hel dag igjen med konserter, så det var bare å få i meg en liter iste og forberede meg. Alle hadde litt varierende form, men likevel var det bare strålende humør å finne.
Se så lykkelige da, og fattern bak er også glad!
Vi kom i form til Fat Fred skulle spille på Green Hills, da var rockefoten på plass igjen. Etter en kort pause var Hilljacks på igjen, og jada, hele gjengen var enige om at dette er bra greier. Her fikk en i gjengen bursdagssang og greier, spørs om ikke han ble litt flau, men artig uansett.
Etterpå ble vi invitert på middag hos noen Doc kjenner, og det var en aldeles nydelig thai-rett. Aner ikke hva det heter, men vi spiste oss ordentlig god og mett. Og så var vi straks klare for enda mer musikk, for nå var Get Rhythm på hovedscenen. Tror aldri eg har dansa så mye noen gang, pappa dansa swing med meg og mamma samtidig. Det er umulig å sitte stille til de gutta.
De ble etterfulgt av Billy Yates, også da ble det dansing. Tror ikke eg har fått så god trim noe annet sted enn på dansegulvene i Skjåk. Og vi er så imponert over Lena og Geir Ove som år etter år klarer å samle ikke bare god musikk, men også så mange glade, hyggelige, morsomme og greie mennesker på ett sted. Det er høy partyfaktor, men likevel lite rølp, akkurat som vi liker det. Takk for denne gang, vi ses igjen neste år, da med 15 plasser!
Ikke så fryktelig mye å skrive om i dag egentlig, vi er på festival og har det forbanna gøy! Fått litt mer familie i dag da, vi har dette med å adoptere folk vettu, bare gode glade mennesker her, da blir det sånn. Joda, det skal nevnes at vi har kost oss med bobler og greier da, er så god på å nyte vettu! Nei, det får bli en ytterst kort oppdatering nå, er jo på festival og har ikke tid til tlf!
