Du vet pandemien er over når du våkner med 11000 skritt på klokka og blått øye! Vi ble invitert til Finnskogen turistsenter i går, for der var det live musikk og trivelige folk. Da vi ankom var det bare å få parkert bobilen og ta med stoler ned på isen, der satt alt gjengen med bålpanne og kosa seg.
En liten Irish til forrett
Etterhvert gikk vi inn i restauranten hvor musikken skulle være, og det var et heidundrende liv, skikkelig moro. Verre var det da eg skulle legge meg etter festlighetene, for det var klink is på hele område, og grusen vi hadde strødd tidligere hadde smelta ned i isen. Var null friksjon på så og si hele område.
Glattisen er ikke til å spøke med.
Det endte med at eg glei og tryna så kraftig i panseret på bobilen, og traff tydeligvis med øye først. Klarte å ta skinnleggen og ei hofte i tillegg, så nå er det jo litt vondt her og der da. Joda, det var fest og eg var ikke edru, men likevel føler eg det innafor å skylde på isen, for der hadde eg nok glidd uansett om det hadde vært Pepsi Max i glasset.
Da vi sto opp i morges tok vi livet med knusende ro. Vi visste vi måtte dra hjem igjen, men ville nyte siste rest av helga i høyden. Vi ga blanke i om vi havna i pendlerkøen og bare lå som noen slakt i sofa og godstol helt til Tassen måtte på do. Joda, Doc hadde så smått begynt med oppvask og sengeklær, men bare på lavgir.
En siste snøengel måtte lages før hjemreisen, Tassen koser seg maks på fjellet!
Da eg hadde vært ute med Tassen skjønte han at noe var på gang, og han løp hvileløst rundt og bjeffa i frykt for å bli forlatt, han har en smule seperasjonsangst. Vi visste han ikke kom til å roe seg, så Doc satte han i bilen så eg kunne støvsuge, pakke resten og skrive i hytteboka. Det siste Doc gjorde var å tømme dassen, og det gikk overraskende bra i dag.
Takk for denne gang Fjellro!
Turen hjemover gikk egentlig helt greit, og vi satt og fantaserte om slafsemat. Eg sjekka menyene på både McDonald’s og Burger King, og fant flere favoritter. Vi ble enige om sistnevnte, men da vi svingte av i Brumunddal og så McDonald’s i stedet. Nå var vi så gira på Burger King at Doc til og med kjørte feil da han skulle snu.
Tilbake på E6 hadde vi nå mista lysten på burger, så eg gikk på nett og bestilte sushi på Jessheim i stedet. Fuji Sushi, det ville vi begge ha! Vi hadde satt opp tidspunkt for henting og begynte å bli litt nervøse da vi etter ca ei mil fortsatt lå bak samme sinka i venstrefila.
Lurer på hvordan han så om det var klart da han la seg ut, eller om han i hele tatt vet man skal gjøre det… Han lå i alle fall side om side med den andre bilen der i ca ei mil.
Da Doc spøka om at folk vet ikke hva speilene skal brukes til, fikk vi se at bilen hadde speilene slått inn på begge sidene. Lurer på om sjåføren så snappen eg la ut, for han la seg til slutt over så vi kom forbi. Vi rakk å hente maten med god margin, og landa greit i sofaen for resten av kvelden. Nå savner vi hytta alt.
Det var helt underbart å våkne på hytta i morges, eg sov fantastisk godt. Sikkert fordi Doc lå i overkøya hvor han ikke kunne rive av meg dyna. Våkna før både Tassen og Doc fordi eg var pissetrengt, men lot vær å stå opp. Synes Doc fortjente litt mer søvn, og eg vet Tassen hadde lagd leven om han hadde hørt meg, så eg kneip igjen og sov videre.
En liten time seinere begynte Doc å romstere i stigen, og like etter hørtes svake bjeff fra buret på naborommet. Da kunne eg endelig gå og late vannet! Ja, Tassen har selvsagt eget rom på hytta. Når det er blå grader ved ankomst og vi sprengfyrer, da blir det i varmeste laget for Tassen, så buret settes på et svalt rom.
Ingen biler betyr ingen bånd, men han tør ikke gå langt unna uansett.
Frokosten ble egg og filetbacon, godt, men burde ikke fått hete bacon. Er jo bare tynne skiver med svinefilet. Ut på dagen kledde vi oss litt for godt og gikk tur, det var ikke så kaldt at eg trengte to lag ull akkurat, og skjerfet ble nok overflødig. Alle tre opplevde å gå på tryne på glatten, men denne gang uten alvorlig utfall. Det var uansett godt å lea litt på oss, for sånn ellers sitter vi jo bare og dytter i oss alt mulig godt da.
Når vi snakker om godt, jepp, middagen ble Sloppy Joe’s, altså pulled pork og coleslaw i burgerbrød. Er så godt vettu. Ellers har vi spist chips, sjokolade og spekepølse mens vi switcha mellom NRK og TV2. Måtte se Steffen sitt bidrag i MGP. Han er en dyktig artist, men eg har hørt han bedre enn dette. Og så måtte eg jo ha med meg Regina’s (Myra) kveld på Hver gang vi møtes. Hun har vokst opp til å bli ei fantastisk flott og dyktig dame, all respekt til henne!
Dro på jobben i dag med godt mot, og en arbeidslyst av stål. Eller, det vil si, eg var i det minste motivert da, for fredag er en god dag, og eg skulle dra litt tidligere. Vi hadde nemlig planlagt en tur igjen. Det bar rett hjem i dusjen. Etterpå dytta eg klær i en sekk, en uskyldig liten dæsj parfyme på halsen, ullkjole på, og så var vi på vei. Doc hadde rukket å gjøre seg klar før eg kom hjem.
Vi så vakker kunst på veien, fruktbarheten i Stange…
Skal ikke skryte på meg at eg får så mange spørsmål om mote og skjønnhet, men det hender likevel at noen spør når eg har fjelga meg til helga. Ett spørsmålet eg fikk var hvilken parfyme eg bruker. Det er Viktor & Rolf sin Flowerbomb, legger ved link til den HER om noen skulle være interessert. Og siden eg er først deler tips kan eg fortelle at eg kjøpte denne strømpebuksa HER i flere farger. Er ull, så det passer perfekt til vinterkjolene mine, og er meget behagelig.
På plass med vin i glass! Det skal njutas!
På hytta var det litt mer snø enn hjemme, men egentlig ikke nok til å skrive hjem om. Det var -4 grader ute og -7 grader inne, men etter en god time med sprengfyring og stearinlys var både jakke, lue og skjerf av.
Vi gadd ikke hente vann i dag, så vi smelta noen kjeler med vann, bare for å fylle skåla til Tassen og trekke pølser. Vi gjør ikke mer enn ytterst nødvendig her gitt. Gidder ikke gå ut på do heller, men har heldigvis dass inne. En sånn separasjonsdass hvor miget renner ut, og resten i en pose i skåla. Når Doc må bytte pose får han litt separasjonsangst. Men det er heldigvis ikke før på søndag. Nå skal vi nyte, så god helg folks!
Jaggu var det artig å leve litt igjen, eller som det sto på serviettene til vertskapet «Livet skal ikke bare leves, det skal også nytes». Men først må vi ta det fra starten. Doc sto som vanlig først oppi går og lufta Tassen, og etterpå kom Tassen opp og vekte meg med et ordentlig snutekyss langt inn i nesa mi. Han går jo ikke ned trapper, så eg måtte bære han ned igjen.
Vi både levde og nøt i går!
Da skjedde det verst tenkelige, eg glei i ene trinnet, og vi smalt rett i dørken. Det vil si, eg redda Tassen da, men slo til gjengjeld meg selv ganske hardt. Er bare så typisk! Fikk vondt i ene ankelen, men siden eg klarte å gå på foten gikk eg i dusjen og gjorde meg klar for fest.
Bottega i både gull og sølv, rart vi var glade?
Hos vertskapet, Anne-Hilde og Morten, ble vi tatt veldig godt imot, og like etter oss kom en til bobil med to kompiser. Vi som kom tidlig fikk servert herlig pizza til lunsj, og etterpå ble det bobler på oss damene. Vi hoppa i jacuzzien og satt der med champis og skravla helt til de andre gjestene begynte å komme, da var det eneste høflige å krabbe utav og få på oss tørre klær.
Da eg sto i bobilen og tørka meg var det akkurat som om noe stakk meg på sida av kneet. Så ned og skvatt skikkelig, eg hadde jo stått og lent meg inntil trumaen! Rett fra varm jacuzzi, via kulden ute, så var nok temperaturen min i ubalanse. Tre heftige blemmer sprakk i det eg hoppa unna, og det åpenbarte seg tre brannsår forma som mønsteret på trumaen. Nevnte eg dette med typisk min flaks eller?
Sånn ser beina mine ut i dag, bærer preg av min klumsete uflaks. Vurderer å sjekke den ankelen da, men kommer eg i tresko i morgen bør det gå greit.
Vertskapet bisto med salver og plaster, så kunne festen bare fortsette. Middagen var en helt nydelig biff stroganoff, og herlig ostekake til dessert. Alt servert med vin og akevitt til, så det får ikke blitt stort bedre. Vi koste oss masse, skravla gikk, og musikken rocka dansefoten. Fy søren så artig det er å feste, vi hadde nesten glemt helt hvordan dette er. Og vi hadde definitivt glemt hvordan dagen derpå var! Heldigvis har vi alkometer, så vi kjørte ikke hjem før det var innafor lovlige rammer.
Da var det helga gitt! Og her ligger eg, henslengt på sofaen som noe vaskekjerringa har mista, mens eg prøver å dytte noen taster ned i leselig rekkefølge. TV surrer i bakgrunnen, og Doc har lagt seg. Ja, han pleier legge seg tidlig, er nok ingen kalv lenger, og er blitt glad i søvnen sin. Selv utførte eg nylig kveldens første gjesp, det nærmer seg bingen for meg også.
Var litt tungvint å ligge på magen å skrive når henda begynte å sovne…
Siste mnd har der nå vært strengt med smittevern igjen, og med mye bruk av munnbind har det nå gjenoppstått en utfordring. Kviser, eller maskne som det kalles når det kommer av nettopp denne maska. Eg har aldri hatt denne typen kviser før, disse er vonde, de klør, og er umulig å ta knekken på. Det forstyrrer hele nebbområde med hake og nese. Er det noen som har klart å få has på disse vederstyggelighetene?
Klar for å leve litt!
Ellers kan vi meddele at morgendagen blir moro, i alle fall for oss. Vi tar med bobil, bikkje og brennevin og stikker på fest! Nei, ikke stor fest, ei heller rølpefest, men en liten vennegjeng som skal spise middag og være litt sosial for å ikke miste oss selv helt i denne smitten. Det er nemlig litt viktig for mental helse å leve, og ikke bare eksistere. Alle vi gjestene er blitt bedt om å ta hurtigtest før vi drar, og vi har tre vaksinedoser hver, så vi føler oss greit trygg.
Håper du også får ei fin helg, og gjør det beste ut av situasjonen hvor enn du befinner deg. Nå er det jo til og med mulig å ta ei pils på pub, men drikk fort, det er ikke akkurat nattåpent. God helg, ta vare på deg selv!
Etter gårsdagens hekkeløp i trappa ble det ikke godt å sitte i bilen i dag, var som å sitte med halve ræva i ei skrutvinge, og Måbødalen gjorde ikke saken noe bedre. For hver venstresving dreide tvinga en halv runde. Det er ikke til å stikke under en stol at det var merkelig å kjenne blodomløpet da eg reiste meg for å lufte Tassen, og eg lo litt for meg selv der eg gikk og vrikka for å få følelsen tilbake i sittamentet.
Du er flott nå Norge! Nesten like mye farger som ræva mi!
På vidda var det helt nydelig i dag, ingen skodde eller sky var å se. Det som derimot var både å se og å kjenne var det fordømt ruglete isdekke i veien. Var jo strødd godt, så ingen fare, det bare humpa så eg kjente pulsen banke i høyre rompeball. Bedre ble det ikke av at vi havna bak noen bilister som var så redd at vi sikkert brukte en halvtime ekstra på dette isdekke med støy og hump.
Først da vi passerte Geilo ble det litt mer bar asfalt. Det var en drøm for både sjåfør, passasjer og Tass. Nå hadde isdekke rista laus blæra til Tassen, og han maste om pissepause. Dermed stoppa vi på Ål, hvor Doc skulle kjøpe pølser og snus mens eg lufta Tassen. Tassen fikk tømt tanken, baken fikk blodomløp, og Doc glemte snusen. Eg løp inn og ordna med snus, så kunne vi fortsette.
Da eg omsider klarte å finne tilbake til den gode stillingen for blåræva mi, satte Doc i et brøl så eg letta fra passasjersete og det kjentes som skinka eksploderte! Er nå pokker at han alltid skal drive med denne skremminga, men han skal jaggu få igjen når han finner en god stilling for vondtene sine! Vel hjemme i 19.30 tida til 12 grader inne, siden har vi bare slappa av og fyrt. Og ræva? Den er blåere og vondere enn i går!
Skulle eg ha rabla ned noen ord om dagen i dag da? Vi har faktisk gjort noe annet enn å ligge på sofaen, selv om vi har sittet på ræv hele dagen. Vi tok oss en liten tur over haugen, eller over fjellet da, for å hilse på familien min. Vi bytter på å feire jul i øst og i vest, og siden vi i år feirer i øst, ville vi ta turen til vest litt før for å ønske god jul og bytte pakker.
Endelig noe mer enn sofaen som skjer!
Turen starta grytidlig, før fuglene rakk å fise, for det er 52 mil og nesten åtte timers kjøring. Det starta bra med fint vær, litt sørpe, en lastebil fremfor, og full tank med spylervæske. Nå tok det ikke lange tida før det minka på spylervæska, så vi kom oss greit forbi den lastebilen. Tok ikke stort lenger tid før vi havna bak neste bil, og spylervæska begynte å minke igjen. Alt før fjellet måtte vi stoppe og fylle, til Tassens store begeistring, han fikk markere nye steder.
Er jo unektelig vakkert dette berget vårt!
Oppover mot vidda var det nydelig vinterføre. Veien var strødd i stedet for salta, mye bedre å kjøre på. Sola skinte og fuglene kvitra. Så sjekka vi veikamera på Dyranut, og så ikke veien for skodde. Det løy, for å si det mildt, men her var det igjen salta. Kanskje drevet fra bilene har sota veikamera? Ikke godt å si, men igjen minka det på spylervæska, og vi måtte stoppe på Voss. Med tom blære, ferske boller og full spylervæsketank kjørte vi videre.
Hjemme på Radøy ble vi møtt av muttern og fattern som sto klare med stekt servelatpølse. Du synes sikkert ikke det høres spesielt ut, men vi vestlendinger setter stor pris på servelaten vår. Man tuller ikke med den. Hel servelat skjæres i tynne skiver, steikes, og serveres med hva du enn måtte ønske. Helt nydelig enkelt måltid. Nå er det dessert, jo, altså, noe godt i kopp og glass, så er det vel ikke lenge før natta her. God helg godtfolk!
Vanligvis poster eg på kvelden, men denne formiddagen har vært en helt ekstrem emosjonell berg-og-dalbane, så eg må bare få det ut! Dette er stort for meg, faktisk like stort som egen bryllupsdag (sorry Doc, men sånn er det bare). At eg digger Garth Brooks er ingen hemmelighet, han er definitivt den største. Ja, til og med større enn Elvis (igjen, sorry Doc). Eg har prøvd flere ganger å komme meg på konsert med han, men intet mindre enn tre ganger har det gått helt skeis.
I 2014 hadde eg billetter til konsert i Dublin, fly og hotell var booka, men det ble avlyst fordi Dublin slo seg vrang. Hata Dublin siden!
Disse fra 2014 fikk vi aldri brukt…
I Nashville orka ikke Doc stikke ned til Broadway. Garth hadde konsert bare halvanne times kjøring unna, men Doc gadd ikke det heller. Er vel egentlig skillsmissegrunn, men nå var dette bryllupsreise, og man skal jo liksom gi og ta.
Her sto leieboeren godt planta med begge armene til værs på den konserten eg skulle ha vært med på!
Tredje gangen var da Garth (ja, vi er selvsagt på fornavn) starta sin Stadium tour på Notre Dame stadium i Indiana, hvor leieboeren hadde billetter. Eg skulle egentlig være med, men det ville ikke budsjettet, så muttern ble med i stedet.
Much too young to feel this damn old – Garth Brooks. Tok denne da eg fikk crohns, ganske passende!
I dag ble det lagt ut billetter til to konserter i Dublin igjen, og nå satt eg klar. Både på iPad og tlf satt eg og oppdaterte, klar for å kjøpe billetter. Kom meg tidlig i køen på tlf, og lå på 22263. plass, like etter på iPad’en havna eg på plass nr 140779. Ja, det gikk fort oppover.
På tlf gikk det raskt, men da eg skulle betale billettene brukte eg for lang tid, og billettene glapp rett mellom fingrene på meg. Tror ikke leieboeren synes det var noe trivelig å være her da. Ble sittende og sjekke iPaden, men med flere i kø enn antall billetter så dette svart ut, og ja, eg så svart på livet.
Ekte lykke!!!
Men så!! Plutselig!! Det ble lagt ut flere konserter, du hendelse så rask eg var på da, og havna langt frem i køen. Nå satt eg klar med både innlogging og bankkort, og fikk pokker meg raska til meg to billetter med grei plassering lørdagen etter!! Tro det eller ei, men eg ble så glad at tårene begynte å trille helt ukontrollert, eg grein krokodilletårer i sikkert 20 min før ei klarte å samle meg. Endelig skal vi på konsert med kongen selv, Garth Brooks!!!
Selv om det nå riktig nok er mandag er vi ikke helt ferdige med Frodens julecruise, det er jo alltid litt etterslep etter sånne turer. Nei, det er ikke fyllesyke eg tenker på nå. Som nevnt i går var det storm på havet fredagen, med høye bølger. Disse bølgene var som de ofte er, meget uforutsigbare. Du kan godt si at det hele er utelukkende min egen feil, noe eg ikke benekter. Siden drikkekartet ikke var av det største satte eg meg det hårete målet å komme gjennom det i helga, og alt fredagskvelden var eg enden nær.
Når man har vært innom baren noen runder, og det er live musikk ender man gjerne på parketten. Der fant du meg vettu, i bølger som slo over båten, breidbeint på gulvet i baugen. Dette har resultert i brennende smerte i leggen siden lørdags morgen, hvilket sendte meg hjem fra jobb i dag, og ender med legevisitt i morgen. Høyst sannsynlig har eg fått en muskelstrekk. Ikke noe farlig, bare vondt, og mindre smart å belaste. Litt sånn typisk meg, men det går over.
Elsker gaver!
Så til det positive. Lørdagen kom jo en gjeng ombord i Bergen, ja både kjente og ukjente. Ene gangen eg og mamma sto ute på dekk og lufta oss fikk eg en gave. Ei meget oppegående og hyggelig dame ga meg et stilig smykke med cowboyhatt, og øredobber med boots. Skikkelig kult sett!
Eneste eg synes er litt synd er at eg ikke fikk med meg navnet på deg som kom med denne koselige gaven. Eg husker bare hvordan du ser ut, og at du var ei kul dame med humor og humør, så ta gjerne kontakt og si hvem du er, det er jo et hyggelig bekjentskap eg vil ta vare på! Kanskje vi sees flere ganger i festlige lag?
