Festligheter

Camping / Reise, Festligheter27.02.2021

Livat på hytta!

Når vi nå begynner så smått å nærme oss både snøblind og sveiseblind, da spørs det vel hvordan dette innlegget blir. Saken er at vi koser oss, som du godt muligens skjønner. Vi trengte en utskeielse, og det har vi nå. Kohorten på hyttetur, det trengs av og til.

Vi starta med egg, bacon og bønner, hvilket smakte utmerket. Slækka så litt på sofaen mens TV sto på i bakgrunnen. Det var noen damer som jagde hverandre på ski, og kara her var fryktelig interessert. Siw og undertegnede var noe forundra over at kara plutselig var sportsinteresserte, men skjønte mer da vi så de trange draktene deres.

Vi flytta oss etterhvert ut på terrassen for å nyte godværet, sola varma godt på terrassen. Det ble jo både dram og lunsj ute, lunsjen ble pølser på bålet, og man skulle gjerne tro det ikke kunne bli bedre. Det ble bedre da Johnny sto for underholdningen. For i går var han sikker på at ketchupen som sto på hytta var frossen, han fikk ikke ut en dråpe, så da han i dag oppdaga at den bare var ny med forsegling fikk vi en salig latter.

Det ble grilling av marshmallows til dessert, og det sammen med dram utgjorde en glimrende utedag før vi omsider forflytta oss inn. Inne lagde kara middag bestående av ytrefilet med poteter og maisstuing, med en god vin til. Ei nydelig helg så langt!

0 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter25.02.2021

Det blir tur i helga!

Skulle du ha fått med deg dagens snapstory kan du muligens ha vært vitne til en aldri så liten feil der. Det har seg sånn at vi nå trenger et stuebytte, vi er så møkk lei sofaen her nå, at selv om eg var så dårlig (crohns, ikke covid) i dag tidlig at eg måtte ake meg ned trappa i fosterstilling, så slukte eg en sånn HER og dro eg på jobb. Da har man liksom vært nok hjemme.

Beste medisin mot pandemi, men kanskje ikke mot selve koronaen da…

Vel vel, det gikk jo greit på jobben, eg har det bra fritt der, holdt ut med hjelp av asscracken min. Ja altså en krakk eg kan slenge ræva på når kroppen slurer og girolja tørker. Etter jobb vendte eg grillen mot Kløfta for en tur innom «apoteket». Ja nå som alt er stengt kan jo både vin og irish virke som medisin, så vi trengte forsyninger til helgas utflukt.

La godt fornøyd ut på snap hvor overraska eg ble da eg kunne gå rett inn, uten kø på en fredag midt i vinterferien. Tenkte eg måtte gni det inn til resten av landet at vi ikke har polkø til helga på Kløfta. Vel, det tok ikke lange tida før det hagla på snap, folk lurte på om det hadde rabla fullstendig for meg siden resten av landet bare hadde kommet til torsdag.

Kanskje det faktisk er i ferd med å bikke over for meg nå? Eg har jo tatt feil av alle dager denne uka, som den pandemizombien eg er. Samtidig er det ikke så fryktelig rart at eg trodde det var fredag, for vi har tatt fri i morgen, da blir det jo freddan i dag da. God helg da godtfolk og galskap!

2 kommentarer

Festligheter, Mat06.02.2021

Strømmen gikk da vi skulle ut!

I dag skulle vi gjøre noe annet enn å bare slite sofaen hjemme, noe vi har gleda oss til! Nå har vi vært så flinke i 10 mnd, vært så mye hjemme med hverandre og gått på veggen, og det er like før vi kverker hverandre. Torsdag bestemte vi oss for å invitere noen på dobbeldate. Nå måtte vi se noen venner!

Når man må sminke seg i lys fra peisen og en halvdårlig lommelykt!

Linda og Petter bor i nærheten og er bare helt toppers mennesker med bare god energi, og de takka ja til å bli med. Vi er jo helt ute av trening på å være sosiale, så vi visste jo ikke om vi skulle pynte oss, hva vi skulle ha på oss, om noe i hele tatt var passelig. Da vi skulle gjøre oss klar gikk selvsagt strømmen, bare for å toppe stressnivået. Panikken reiv i bringa, blåtimen var farlig nær, her var det bare å sette i gang. Eg løp i dusjen, rakk akkurat å vaske meg før det ble mørkt på badet.

Planen var å sminke meg, så i et skitsinne skremte eg Doc ut i garasjen for å finne ei arbeidslykt, hvilket ikke gjorde store nytten likevel. Det fikk holde med vipper og bryn. Verre var det med håret, som nå var innsausa i volumskum, uten strøm til hårføneren. Eg visste råd, bøyde meg fremfor peisen og rista håret tørt. Jaggu funka det også, var bare å dra børsten gjennom og la det stå til. Samtidig var eg svært misunnelig på Doc, som bare skulle bytte klær og pusse tenner. Det er i slike situasjoner eg skulle ønska eg var mann.

Vel vel, vi kom oss avgårde, møtte Linda og Petter på Egon på Jessheim. Det ble full skravling med en gang, mye å ta igjen vettu, vi har jo ikke sett hverandre siden i sommer! Dette var så trivelig at eg tok ei cider til maten, men da eg skulle bestille Irish Coffie til dessert slo pandemien meg rett i fleisen. Det er ikke lov i denne kommunen å servere brennevin, men servitøren kunne jobben sin, var løsningsorientert, og med et serviceinnstilt smil foreslo han en kaffe med dobbel baileys. Da var kvelden redda!

Dette var virkelig trivelig i dag! (Og ja, det var hele tida minst en meter mellom oss)

Vi ble sittende i tre timer å prate, med mat og dessert, fikk oss en god etterlengta energiboost av å være sosial. Det var neimen ikke dumt å ta en middag med venner på restaurant, så det kan absolutt anbefales. Og da vi kom hjem var strømmen tilbake, alle lys og TV sto på, og Tassen var over seg av lykke av å få hjem menneskene sine. Han skulle bare visst at vi hadde vært med menneskene til kjæresten hans!

0 kommentarer

Festligheter01.01.2021

Vår nyttårsfeiring!

Første dag i nytt år, og ingen stor forandring enda. Ut fra sosiale medier kunne det lenge se ut som om årsskifte skulle by på bare glede, og alt skulle bli bra like etter kl 00.00. Det ble ikke helt sånn, for selv om mange mente det var nok tragedier hadde 2020 mer. I vår nabokommune Gjerdrum ble det ingen gledelig nyttårsfeiring, vi kan virkelig ikke forestille oss hvordan de berørte har det. Eneste vi kan gjøre er å sende våre tanker, og være takknemlig for alle som hjelper.

Årets første innlegg var planlagt å bli et morsomt og koselig innlegg, men vi blir jo litt vemodige av alt som har skjedd og fortsatt skjer. Kanskje det da kan hjelpe å trekke frem noe moro fra året som gikk?

Når Skjåk, Tenerife og Texas måtte byttes ut var valget greit, det ble ferie i dette «vogntoget»

Vi mennesker er superhelter, vi har bevist at vi kan tilpasse oss nye tilværelser innen rekordtid. Og det gjorde også vi da vi innså at alt av festivaler og utenlandsferier ble avlyst. Med god håndhygiene, noen munnbind på lur, og bedre avstand mellom hverandre enn feriebilister på trange bygdeveier, var vi klare for norgesferie.

Vi så mye rart på veiene i Norge, mange skjønte ikke at Tabberten var bredere enn Forden før de nærmest lå i grøfta, men så er det kanskje litt i trangeste laget med fullbredde vogn på 8,20 lang bak Forden i Hardanger. Uansett så fikk vi sett mye fin natur, ei dame fikk se meg på dass når takluka på vogna hadde blåst av, vi fikk nøyaktig null fisk i Olden, og det beste været fikk vi utrolig nok på Vestlandets mest forblåste holme, Fedje.

Gårsdagen ble for oss en feiring av de gode minnene og morsomme stundene, for de er minst like viktig å ta med videre som det triste. Doc sto for en real biffmiddag, mens eg kjøpte karamellpudding til dessert, best sånn ja. Det eneste som smalt hos oss var korken på en nydelig cider fra Hardanger, og korken fra en sur og besk prosecco som endte sine dager i utslagsvasken.

Tassen var i seng alt før sporten på TV 2, så da klokka nærma seg midnatt tok Doc og undertegnede med glassene ut og så på fyrverkeriet til noen i de andre hyttene på fjellet. Det var en bedagelig, men prega nyttårsfeiring i superundertøy og ull, for et veldig spesielt år. 2020; året alle vil glemme, men vi kommer til å huske for alltid. Takk for det gamle, på godt og vondt!

2 kommentarer

Festligheter, Mat25.12.2020

Dette fikk vi til jul!

Dette har blitt et standard innlegg hvert år 25.des, om hva vi fikk til jul. Mange spør og er nysgjerrige på hvordan vi har feira, og hva vi har fått. Da er det jo ekstra koselig å kunne dele litt om det her, eneste haka må være at vi kosa oss så mye at vi glemte helt å ta bilder utover kvelden.

Leieboeren og meg tok like bilder av hverandre, men ellers ble det ikke tatt så mange bilder.

Vel, middagen var så klart pinnekjøtt, for det har vi alltid her på Vestlandet. Personlig synes eg det er mye bedre og mer spesielt enn ribbe, for ribbe og generelt svinekjøtt spiser vi jo hele året. Og som mange la merke til og har svart på, ja det sto også en grandis på bordet på den snappen i går. Den var til yngste nevøen min, for han klarer ikke pinnekjøtt og har derfor valgt sin middag helt selv.

Dette bilde var det mange som reagerte på.

Etter mat var det riskrem med rød saus, som også la seg greit på sidene før gavene skulle pakkes opp. Først var det en pakkelek fra nabonissene, med en gave til hver, og en kort tekst på hver gave. Gavene skulle deles slik at den som kjente seg igjen i teksten fikk den gaven. Dette ble en artig start på gavedrysset.

Strålende fornøyd med dagen og sokkene fra svigers!

Her har vi en tradisjon som tester tålmodigheten til de ivrigste. Først delte yngste i selskapet ut alle gavene, og etterpå pakka vi opp en og en i tur og orden fra yngst til eldst til alle var tom. På den måten får vi halt ut spenningen litt ekstra, og vi får se hverandres glede over samtlige gaver. Da det var tomt hadde Doc en ekstra gave til mamma og pappa, nemlig en kalender fra «Verdens beste svigersønn» som han kaller seg. Da lå latteren løst ja!

Som du ser, bare fornuftige gaver! Bilde av grandnevøen min legges ikke ut før han er gammel nok til å legge det ut selv.

Av svigers fikk Doc en god kokkekniv og en brunost (fordi vi var tom en dag), eg fikk strikkesokker og håndklær, og sammen fikk vi fire sjokoladeplater. Det kommer vel med! Av leieboeren og barna fikk vi noen stilige skjærefjøler, fra muttern og fattern fikk vi ei formgryte som vi ønska oss, og fra grandnevøen min fikk vi et fint bilde innramma. Nissen kom med et julekort eg en gang i barndommen hadde laga til muttern og fattern, det var nok den gaven vi lo mest av.

0 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter14.11.2020

Bloggen utgikk pga «reise»

Det fine med helg er at man slapper så fryktelig av at man glemmer viktige ting, som f.eks glemte vi å blogge i går. Flere enn oss som bare faller sammen som en potetsekk på sofaen etter jobb hver fredag? Det er lett for, og derfor hadde Doc andre planer i går. Det vil si, mye av de samme planene eg egentlig hadde for dagen i dag.

Du husker kanskje fra onsdagens innlegg at eg var på polet og kjøpte litt vin? Det var for å ha en slags datekveld i dag da, med ost, kjeks og vin. En slags mental reise til Italia. Man må ikke glemme å kose seg litt, og er det vin som får deg til å le, så drikk litt vin da. Bare ikke overdriv i disse tider.

Igjen brukes et arkivfoto da det ikke ble tatt bilder i går, men dog passende til tema datekveld.

Det var nettopp disse to vinflaskene Doc spretta i går, så eg trenger virkelig denne HER! Dagens plan falt jo da litt i dass, men vi hadde det fryktelig moro i går da! Vi prata om mye rart, faktisk helt andre ting enn middag og konsistens på Tassens ekskrementer. Det ble litt mer som en mental reise på danskebåten. Faktisk så ble vi brisen ganske så fort siden vi drikker så sjeldent nå, da var det nok like greit at vi ikke blogga i går!

Men tilbake til i dag da, vi har fortsatt ost og kjeks stående, men bare ei halv flaske vin igjen. Derfor vurderes det en aldri så liten polferd her, munnbind og håndsprit er klart, og lommebok er sjekka. Vi får se hva det blir til. Om polferden skulle utgå har vi en whiskey stående, så vi kan alltids ta en mental reise til Irland og drikke kaffe med krem og brunsukker. En liten reise skal vi få til uansett, om det så bare blir å bytte krok i sofaen. Det handler om å nyte det man kan!

0 kommentarer

Festligheter11.11.202011.11.2020

Dette gjorde dagen min!!!

Ja nå skulle vi bli sååå flinke og bare handle én dag i uka, vi skulle unngå folk og eventuelle møter med ukontrollerte hostekuler og nysing fra fremmede. Etter mandagens storhandel oppdaga vi til vår store forskrekkelse at vi slettes ikke er så dreven på dette med ukeshandel. Mens eg var strengt opptatt med å holde avstand og puste rolig for å unngå hyperventilering i munnbindet, glemte eg til begges forargelse flere varer. Doc var derfor innom butikken i går, han måtte nemlig ha brød og iste. Og da klarte han selvsagt å glemme frukt. Det fikk bare gå.

Er ikke bare bare å bli andpusten i munnbind!

I dag fikk eg den lyse ideen at vi fortjener litt vin i helga, ekstra viktig å unne seg noe godt nå. Siden vi er sånne som tar den helt ut på fest, blir det ikke til at vi drikker noe særlig ellers. Og når man vanligvis ikke drikker, nei da har man svært lite behov for et barskap med bredt sortiment, så her var det ingen fermenterte druer å spore. Det bød dermed på enda en tur på handling.

Nå er det også skjenkestopp i det ganske land, og med mange desperate sjeler går det gjetord om helgens polkøer. Det gjelder derfor å være føre var når man skal på polferd i disse dager. Det skulle vise seg å være et smart trekk, for da eg entra polet i dag iført maske og sprit (som seg hør og bør) så eg bare to andre kunder. Det var riktig nok polet på Kløfta, ergo ikke det mest folksomme senteret, men det forundra meg litt likevel.

Eg kunne helt trygt, uten bekymring for annet enn å ikke bli andpusten i maska, hente meg to flasker vin, for så å stille meg i kassakø. Ja køen bestod riktig nok av den ene personen som holdt på å betale, men med dagens avstand føles alle køer litt lenger. Få minutter seinere gikk båndet, og mine flasker snigla seg mot biperen. «Har du leg?» kom det fra ekspeditøren. Alt eg klarte å stotre frem var et sjokkert «hæ?!?» «Ja, jeg må nesten få se legitimasjon».

Skjelvende av lykke klarte eg etter litt om og men å fomle frem visakortet mitt, og kunne stolt vise ekspeditøren at eg har hatt lov å handle vin i 17 år. Vanskelig å se bak maska, men øynene hans smilte da han beklagde og sa «det er litt vanskelig å se alder bak ei maske». Akkurat det valgte eg å ikke høre, eller i det minste tenkte eg at eg er fryktelig ung i panna! Kunne ikke annet enn å takke pent for årets kompliment, mens eg putta flaskene i pose, for så å rusle videre til frukten vi hadde glemt siden mandag. Nå fortjente vi den likevel!

1 kommentar

Festligheter, Typisk Doc&Dask10.11.2020

Joda, det tar litt på…

I dag er en sånn dag hvor motet har svunnet litt hen, eg har vært smågretten tross flere kopper kaffe. På jobb gikk det stort sett greit da, har artige kolleger som eg ler mye med, men så fort eg har vært på dass eller stått aleine og jobba, har kverna gått øverst. Nå er ikke dette noe klageinnlegg, det er bare sånn noen dager blir når verden er snudd på hode over lang tid.

Det starta som det av og til gjør, med fryktelig dårlig søvnkvalitet, og da går gjerne dagen opp i vas. Doc og undertegnede sov mer eller mindre på skift, og våkna av hverandre i hele natt, så da klokka ringte i dag hadde eg mest lyst å slå den av med sprengstoff. Siden det ikke var noe alternativ, og eg fortsatt har en jobb å gå til, var det bare å krype til korset, eller til dassen om ikke annet, før eg kjørte i meg en sånn HER. De er pokker ikke dumme!

Det skorter ikke på klem og kos av han her da!

Det kverna mi har surra over i dag er jo dette med smitte, savn av venner og familie, og ikke minst julefeiringen. Det er nesten som vi ikke kan huske sist vi samla hele gjengen, sist vi ga en klem til venner, sist vi drakk oss i null mens vi alle sang «Vil du værra med meg hjem i natt» til hverandre kl 5 en søndagsmorgen. Det er trist å ha glemt hvordan det er å være fyllasyk.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Tristere er det å ikke få se familie. Eg har ikke besøkt bestemor på snart et år, men muttern har heldigvis hjulpet bestemor så vi har prata på FaceTime. Funker jo det, men hadde vært koselig å gi henne en god klem. Sånn er det nok mange som har det nå.

Bare synd pelsen henger på alt annet enn Tassen…

Julen i år er eg veldig spent på. Vi pleier dra til Vestlandet annet hvert år, sånn at vi får bytta på å feire med Doc’s og min familie. I år er planen pinnekjøtt på ville Vestlandet, men om det lar seg gjøre avhenger av innsatsen til folk på smittevern. I kommunen til familien min er det nå ikke lov med mer enn fem personer i hvert hjem, INKLUDERT de som bor der. Ene søstra mi og to sønner bor i kjellerleiligheten, men det er ikke egen adresse, så vi er litt usikker på om det går for en eller to husstander.

Joda, man får alltids julefeiringen igjen neste år. Og det er ingen problem å feire med Doc sin familie, de er bare herlige gode mennesker. Men det er noe med egen familie, og den tradisjonen man er vant til, for meg er dette et levende glansbilde. Og når det blir annethvert år setter man gjerne ekstra pris på de tradisjonene. Men vi får da se, det blir enten pinnekjøtt eller ribbe, og ei fin julefeiring blir det jaggu uansett utfall.

0 kommentarer

Festligheter25.10.2020

Besøk av ei avis på festen!

Det er så uvant å være fyllesyk nå, at det er nesten så det er moro å være uggen og sliten, fordi vi endelig har fått møte folk i godt lag igjen. Selv om vi bare var en liten gjeng, og helst skulle vært mange fler, så var dette en skikkelig god fest. Det er heller ikke noe kleskode på slike fester, så mange benytta sånne HER. Det var en topp bursdagsfest.

Mett og god, og godt fornøyd tok eg kveld litt over midnatt.

Tror eg skreiv i går hva vi fikk å spise, men glemte å ta med at Rype, Anne Lise og Hans hadde stått på i mange timer med forberedelser av både mat og fest. Dette er noe de er veldig gode på, og så tror eg jaggu de liker å gjøre det også, ser i alle fall sånn ut. Ikke én klage var å høre på verken det ene eller det andre, men sånn er det vel egentlig alltid i Sumpen uansett hvor mange vi er der.

Og forresten så var det en meget hyggelig journalist på besøk, han ville vite litt mer om Forente Rednecks, og hva vi driver med. Han fikk selvsagt både mat og kaker, og det hørtes ut som han helst ville parkere bilen og ta en dram med oss. Han måtte uansett videre, og vi er veldig spente på hva som kommer i avisa.

Litt vanskelig å få et klart bilde når Doc spiller luftgitar, men moro var det!

Festen fortsatte videre utover kvelden, men ikke så seint, vi var visst alle ute av trening. Men i dag vet eg sannelig ikke når noen sto opp, for selv var eg ikke på beina før klokka bikka 12. Da var alt de fleste reist, så det var bare for oss å hekte på og starte turen. Vel hjemme diska Doc opp med skikkelig julemiddag, og siden vi hadde vestlendinger til bords kunne vi stolt servere Lerum julebrus til ribba.

0 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter23.10.2020

Nå igjen?!

Siden eg denne uka er tilbake i 100% på jobb igjen, var det litt ekstra godt å ta helg i dag. Har gleda meg i hele dag til å komme hjem og slenge ræva på sofaen, for det er jaggu meg fortjent. Grunnen til at energien min er tilbake er to ting; ny dose medisin sist uke, og eg har begynt å ta Sanasol. Tro det eller ei, men den virker.

Nok om det. På vei hjem satt eg i Forden og funderte på hva denne helga ville bringe. Vi savner jo å kunne samle hele gjengen for en dram, eller å reise utenlands, som sikkert hele resten av landet savner. Vel, noen fortsetter nok som før, ellers hadde vi vel ikke hatt så mye smitte. Men uansett, det har vært et ganske så livløst halvår bortsett fra camping i sommerferien.

Velkommen til Bingobanden camping, åpen i tide og utide!

Da eg kjørte inn på tunet her var det plutselig ikke plass til å parkere Forden der eg pleier parkere den. Der sto det nemlig en bobil, og da eg gikk inn var det ei heller plass til å parkere meg selv langflat på sofaen, for der satt det gjester. Muttern og fattern var altså på plass igjen. Greit, eg kan ofre liggestillingen min i dag for foreldrene mine, de hadde tross alt med potetgull og sjokolade. Og ja, så er det jo selvsagt koselig at de bare dukker opp her i ny og ne.

Morgendagen byr til og med på enda mer spenning, da skal vi på vift igjen. Det blir om mulig sesongens siste lufting av vogna, egentlig en litt vemodig tanke, men desto mer moro skal det bli! I morgen forteller vi hvor turen går, og hva vi skal gjøre der!

4 kommentarer