Ja det holdt på å gå ille når reiselederen vår skulle sjekke inn på Danskebåten på lørdag! Her har hun fortalt med egne ord hva som skjedde:
Reiseleder Nina med suvenir fra turen
«Åkay, kl 18:50 fikk beskjed at førerkortapp ikke er godkjent legitimasjon. Taxikø, får bli med 2 eldre damer så jeg kommer først i kø, men må slippe de av på Østbanehallen. Taxi videre til politihuset på Grønland, ber taxi vente. Løøøper inn, politiet venter, dørene åpnes derfor mens jeg løper så jeg kommer rett inn. Kølapp 19:06, frist fra båten 19:15. Får beskjed at nødpass tar 30 min, ser slaget som tapt og forklarer situasjonen. Politibetjent sier: Dette tror jeg ikke går, men vi prøver. Lager midlertidig legitimasjon for meg. Løper i taxi, på kaia 19:28, vektere og båtpersonell venter, roper har du fått nødpass, de godkjenner papiret og alle klapper mens jeg løper inn og rakk det!! Og båten ventet på meg. Roper jeg elsker dere alle mens jeg løper opp trappa til båten!»
Dette ID papiret redda turen!
Reiseleder Nina kom omsider med, og turen kunne starte! Her var det tid for Bygderock cruise med flere band, og vi var ca 35 personer som reiste sammen, så alt var lagt tilrette for store mengder trivsel. Høydepunktet var jo så klart Byting da, det er jo godgutta selv, og de lagde meget bra liv. Og da alt var ferdig og barene stengte fikk vi lov å ha nachspiel i nattklubben, så det ble jo riktig så artig.
Gårsdagen ble hakket verre. Formen var bra den, men det var uvær, så båten fikk ikke legge til kai uten hjelp fra slepebåter. Kan ikke si vi merka så mye av bølgene da, vi fikk i alle fall ikke inntrykk av noe storm. Vel i land ble det en burger før eg velta meg i sofaen hjemme, mens Doc og leieboeren henta Tassen.
Nå var det helt greit med helg igjen, for denne arbeidsuka føles som den har vart i tre uker. Endelig ble vi ferdige med januar, men første uka i februar er egentlig like treig som januar. Fordelen er at det har blitt litt lysere på ettermiddagene, og man får igjen dagslys etter jobb, men nå er det foreløpig regn og surt. Vi ønsker lysere tider hjertelig velkommen!
Denne lørdagen har vi valgt å poste blogg litt tidligere enn normalt, fordi vi skal på tur. Som overskriften sier, vi rømmer landet, vi tar oss rett og slett en tur med danskebåten. Nå er det Bygderock Cruise hvor blant annet Byting skal spille, og siden det er lenge siden sist vi har hørt de, måtte vi bare bli med på denne turen. De er det beste countrybandet når det kommer til norske tekster, virkelig verdt å få med seg!
Når vi først er inne på norske tekster, Steff Nevers kom i går ut med ny låt – på norsk. «På vei» beskriver litt det livet han lever med mye reising og det å komme hjem til familien. En helt nydelig låt verdt å høre.
Hehe nei, den kofferten skal ikke være med, vi blir bare borte ei natt. Sekken er sikkert 20 år gammel, moden for utskiftning.
Nå venter eg bare på at det skal bli ledig på badet så eg får meg en dusj, men nå har akkurat Doc hatt et uhell der. Hva han har klart legger dere garantert merke til etterhvert! Eg får finne noe greier å putte i en sekk mens eg venter, og egentlig skulle eg hatt en ny sånn HER, den var jo litt kul. Tassen skal på kennel i natt, så det blir spennende å høre hvordan det går. Turen vår kan forresten følges på snap og insta, vi deler så lenge vi har dekning uti fjorden!
Du vet når du bare våkner sur om morgenen uten å helt vite hvorfor? Det kan være noe som gnager i bakhode, eller at du har drømt om noe skikkelig dritt uten å huske det. En sånn dag hadde eg i går, i alle fall til å begynne med. Eg reiste på jobb, putta propp i øret med podcast (med det humøret eg hadde, begynte eg faktisk å vurdere å skaffe SÅNNE for å slippe knute), og bare kjørte mitt eget løp med et humør som tilsa at eg ikke burde prate med folk. Så tåler eg ikke så mye kaffe heller, det ble derfor bare en kopp, men den hjalp litt da. Etter lunsj kom humøret seg mer, og da eg skulle reise hjem var alt greit, for da var det helg!
Vel hjemme var eg klar for en helaften på sofaen, for man blir sliten av å være småsur uten grunn. Men der ble eg jo tatt litt på senga, eller sofaen egentlig, for Doc og leieboeren hadde delvis planlagt en liten utflukt. Den lokale bygdepuben hadde invitert til en sammenkomst, og da støtter jo vi opp og blir med. Vi har vært der en gang før, og blitt kjent med flere av bygdas flotte befolkning, dermed var det bare å kaste seg i dusjen og gjøre seg klar til en liten fest. Da ble det ikke rom for noe blogging i går, man sitter ikke på pub og skriver blogg.
Beklager bildekvaliteten, vi hadde litt utfordringer med fotograf. Men eg fikk meg en ny venn, hils på Helge!
Nå skal det nevnes at vi var alle litt slitne, men det har akkurat dette vi trengte i går, vi fikk lufta oss litt i godt lag. Mange av naboene våre var på puben, veldig trivelige mennesker, så det var god stemning fra første sekund. Så fort folk begynte å komme på plass var det tid for en quiz med mange lurespørsmål, hvilket bydde på en del latter. Praten og stemningen fortsatte utover kvelden, og vi fikk jaggu servert nattmat også.
Hjemturen ble riktig så morsom for Doc, ja selv om det bare var snakk om 2-3 km. Han fikk nemlig sitte på med en Porsche med V8, tror ikke han helt har landa enda etter den turen der, vi får jo fortsatt høre om det. Ingen av oss er noe særlig fyllesyke i dag, vi tok det pent i går da. Og i dag er vi på vift igjen, nei ikke fest, bare noen ærender her og der, blant annet en junkmiddag.
Blåmandag! Lørdagen var det jo lukka arrangement med Hilljacks på scenen, og vi tok an helt ut, for å si det sånn. Vi hadde det virkelig moro, dansa både swing og linedance, og møtte mange kjente fjes. Sånne bygdefester er aldri feil. Eneste som var småskummelt var å dra på jobb i dag, for helgas vakter er kolleger av meg. Alltid spennende å møte kolleger etter en fest, spesielt når de har vært edru og ikke vi, men det gikk jo helt fint.
Denne gjengen vet å lage liv! (Fotokred: Hilljacks)
Formen i går var jo som den pleier være etter en fest, og i dag har eg vært litt slapp og fått skallebank. Det gikk fort over med hjelp av to Paracet, heldigvis, for i kveld ville leieboeren bake litt. Her skulle den siste literen med feilinnkjøpt surmelk brukes, og planen var å prøve oss på brødbaking. Joda, leieboeren satte flittig i gang. I manko på en sånn HER, så måtte alt skje på gamlemåten.
Etterhvert oppdaga vi at bakebollen ble litt i minste laget, så leieboeren fikk litt utfordringer med å røre i hop ingrediensene. Ja, det kan vi jo bare si med en gang, hun gjorde mesteparten, og alt eg gjorde var å smøre brødformene og rydde. Leieboeren elta som gal på kjøkkenbenken, litt i forbannelsen over manko på kjøkkenmaskin. Og selv om brødene sto til heving lenger enn de skulle, skjedde det fint lite i formene.
Av hensyn til leieboeren legger vi ikke ut bilde av henne, bare av brødene hennes!
Så fort de kom i ovnen heva de jo til dobbel størrelse, og etter endt steiking var vi alle spente på disse brødene. Ville det bli bakverk, eller kanskje makkverk? Doc fikk de ut av formene, så de kunne få kjøle seg litt ned. Vi merka jo fort på vekta at de likevel hadde blitt litt kompakte, og da vi skjærte de opp oppdaga vi at ei brødskive hadde vært nok til å ha ihjel noen. Men da vi fikk på litt smør og pålegg var det likevel helt underbart, leieboeren hadde altså klart å redde siste skvett av den feilinnkjøpte surmelka!
Bare en liten oppdatering i dag, for eg rekker ikke skrive så mye. Vi har vært en tur i Ås i dag, som Doc skal skrive mer om en annen dag, og nå får vi straks besøk. Vi skal ut i kveld! «Med hjertefeil?» tenker du kanskje nå? Ja, med hjertefeil. Det er jo en medfødt, ikke dødelig eller farlig hjertefeil, og vi er ikke de som drikker ofte akkurat, så det går nok helt fint. I løpet av siste halvår kan vi telle på ei hånd de gangene vi har vært på festligheter, så nå gleder vi oss skikkelig! Det er et lukka arrangement hvor Hilljacks spiller, og Nina og Jonny skal være med. Det blir nok en formidabel aften.
Denne gjengen skal på vift i kveld!
Nå er Doc på vei for å hente Nina og Jonny, så eg får vel kaste meg i dusjen så eg er klar når de er her. Siden det ble kort oppdatering her, lover eg å være ivrig med snap og instastory i kveld, så følg gjerne med der!
I dette langstrakte og grisgrendte landet har vi mange vidt forskjellige dialekter, men den misforståelsen som oppstår når man sier noe som har annen betydning et sted, den kan bli skikkelig ubehagelig. Derfor tenkte eg å ramse opp noen få av de verste, og betydningen det har hjemme og andre steder. Da skjønner dere gjerne at det ikke bare er enkelt for en stril å forlate bygda.
Fyring
Hjemme er dette et ord som så enkelt brukes om fest. «Blir da nåke fyrings i helgje?» = Blir det alkohol i helgen? «Skal me fyra?» = Skal vi drikke? «Full fyrings» = Når man drikker seg dritings. Men mange andre steder betyr visst dette å fyre opp ei bønne, altså noe som ikke kommer fra polet. Doc ga meg et litt skummelt blikk første gang eg brukte det ordet.
Her har eg tatt ei stripa inn til ei dryg (pen i dette tilfellet) venninna for litt fyrings, og eg ser egentlig litt løyen ut! Bilde er fra 2006
Ta ei stripa
At denne blir misforstått kan eg forstå litt mer, men det er faktisk helt uskyldig. «Tar meg ei stripa» = Å stikke en tur. Eller «Tar meg ei stripa, skal du ha nåke?» = stikker på butikken, noe eg skal handle? Altså å ta ei stripe er jo noe helt annet her i øst, her er det tydeligvis å sniffe kokain. Det er virkelig ikke noe vi gjør, bare for å ha det sagt.
Løye
I mesteparten av Bergensområde betyr jo dette bare rart. «Du e løyen» = Du er rar. «Da va løye» = Det var rart. Men i Stavanger betyr det morsom. Om en siddis sier «du e løyen» til en bergenser vil han sannsynligvis bli fornærma.
Dryg
Der eg kommer fra betyr det stor, eller tjukk, mens noen steder sier man det når ei dame er skikkelig pen. Du kan tenke deg misforståelsen den gangen en bekjent kalte sjåføren jæ*** dryg. Hun ble forbanna, mens han mente det som et sjekketriks.
«E da so løye å ta ei stripa på fyring med ei dryg venninna?» ja eg skjønner at dette kan misforstås! Har du noen ord eller uttrykk som kan misforstås helt totalt? Kom med de i kommentarfeltet under, og forklar gjerne betydning. Dette kan bli morsomt!
Siden vi er litt lei av norske rølpeband på countryfestival, får vi ofte spørsmålet «Hva mener liksom dere er god country da?» Som om vi er helt grønne fordi vi ikke digger band som bare synger tullesanger om naboene sine. Joda, mange countryartister har gjerne en og annen låt med litt morsom tekst, men det stopper liksom der da. Et repertoar med bare tulletekster passer gjerne bedre på bygdefest, enn på countryfestival. Så hva er det vi mener Norge har å by på av ekte dyktige countryartister da?
Tenkte å nevne noen av våre favoritter innen norsk country her da, så kan jo dere høre litt på de også. Først må vi bare nevne et band som har vokst seg utrolig store på kort tid, de starta med mest coverlåter, men har også gitt ut mye eget i seinere tid. Det går i tradisjonell country som er lett å synge med på, og setter i gang dansefoten uansett hvor du er. Snakker så klart om Hilljacks! De har spillejobber i hele landet, har også vært i Danmark, og er i år invitert til å spille i Texas. Musikken deres er spilt på radio i USA lenge, så det var bare et tidsspørsmål før de ble invitert over. Av deres låter vil eg anbefale Where did country music go, Redneck Blood, Almost, og Redneck Barbie.
Vi har en til stor og godt kjent artist i norsk countrymiljø, som også har spilt mye i utlandet. Steff Nevers har også både cover og egen musikk, og han er veldig inspirert av USA i hele stilen. Her også går det i god tradisjonell country, og noen av tekstene er har en god dose humor. One beer a day er et godt eksempel på det, hvor han synger om at han holder exen på avstand ved å drikke øl. Ellers er Redneck Rehab en god beskrivelse på hva man bør gjøre om man plutselig skulle bli for voksen. Keep it up er også en god favoritt.
Det er også mange mindre kjente artister som virkelig har god musikk å by på. Vil du høre en helt nydelig ballade om det å holde sammen bør du søke opp Ei kvila av Sissel Lunde, denne har hun selv skrevet. Hun har tidligere spilt med Steinar Engelbrektson, men har nå gitt ut album aleine. Ove Støylen har forresten våkna fra dvalen sin, derfra kom det en fin sang i fjor, Dear Love, hvor han forklarer hvorfor han ikke skreiv lapp da han stakk. Og den nye Drinking Buddies som er en noe mer livlig og artig låt.
Ellers har vi jo Big-B som med sin kraftige stemme kan synge hva som helst, der kan vi anbefale I love trouble, fordi damer er trøbbel. Så har vi G. Thomas med sin låt Jesus in a leather jacket, som er skikkelig fin, Bjørn Wikøren har en kraftfull stemme i Almost like being there, og Løiten Twang Depot som er litt mer i outlaw sjangeren med f.eks Chasin’ the sun.
Ja det er uendelig mye å velge i om man faktisk liker ekte country, for hvis du ikke liker noen av disse, da er vel kanskje ikke country din sjanger. Da er det bare å nyte og kose seg med denne musikken mens vi venter på sommeren!
2016 ble siste gang vi var hele helga på Vinstra, i 2017 reiste vi fredagen. Delvis fordi vi begge ble syk med bronkitt og feber. Men de siste årene vi var der har det ikke vært like moro, nettopp fordi det det bare blitt mer og mer rølp, og mindre country. Folk går rundt med sånne HER og tror seriøst det har noe med country å gjøre. Etter festivalen i 2017 sa vi:
«Merk mine ord, denne festivalen har blitt så ødelagt at det ligner mest på et russetreff. 90% av gjestene vet ikke hvem de amerikanske artistene er, de vil bare høre norsk rølpecountry. Denne festivalen har blitt så rølpete at det skulle ikke forundre om selveste Staysman plutselig står på scenen her!»
Og alle bare «Dét er å overdrive, nå er du helt på bærtur» Vel, hvem hadde rett?
Nå har det jaggu skjedd, countryfestivalen Vinstra annonserte for ei stund siden at de ville åpne for gjesteartister i flere sjangere. «Jaha?» tenkte vi og lurte fælt på hvem som skulle få gjeste Vinstra. Så kom nyheten for noen dager siden, en artist med en ubestemmelig sjanger blanda av russemusikk, party, rølp og pop, skal spille på en av Norges største countryfestival. Tenker litt på de amerikanske artistene, de må jo få et forvrengt inntrykk av Norge nå?
Ikke misforstå meg for mye her, Staysman er helt sjef i sin stil og sjanger, han er en artig skrue som får til mye kult. Selv med 30 års fartstid i boots med Garth Brooks på øret, kan eg også fint høre på musikken hans. Det passer kanskje bare ikke helt inn på en countryfestival. Når han annonserer konserter er det hans egne ord at «det blir tidenes rølpefest». Ganske mange har alt klagd i flere år på at Vinstra har blitt for rølpete fordi band som Vassendgutane trekker folk som egentlig ikke hører på country, da er jo dette spikeren på kista for oss som vil ha ei langhelg med bare country.
Gjeng som ikke leker country, her fra 2016
Vi klandrer altså ikke noen av gjesteartistene, de er alle dyktige. Men hadde festivaldrifterne satt pris på oss som i alle år har vært der for musikken, hadde de satsa mer på den gode tradisjonelle countrymusikken vi aller helst vil betale for å høre. Det som nå skjer er at flere countrytilhengere trekker bort fra Vinstra, og søker mot andre festivaler, og de få ekte countryartistene står igjen og spiller for helt tomme tribuner.
Da er vi omsider på vei hjem etter noen dager med familien på Vestlandet, vi starta med en visitt hos bestemor, det er alltid koselig. Siden dette visst nok skal være årets mest trafikkerte dag, og det meldtes om både stengte fjelloverganger og lange køer nesten over alt, valgte vi Filefjell i dag. Det var nok lurt, for her har det gått i fri flyt. Ingen trafikkuhell eller kø, bare litt dårlig DAB signaler. Kan vel telle på ei hånd de gangene vi har hørt en hel låt, eller hele trafikkmeldinga.
Etter en middag på Fagernes gjestgiveri steig da humøret i det minste. Eneste vi kunne sette fingeren på der var at personale burde kanskje hatt uniformer i stedet for hettejakke og vintersko med pels. De kunne også sett litt mindre bitter ut når det kom kunder, ikke et smil var å se. Ellers fint sted og god mat, bortsett fra posesausen på Doc sin biff. Rødspetta gled rakt ned i magesekken.
Meg, Veronica og Monica på første nyttårsfest. Strøkent!
Det fine med denne ferien er at vi rakk å hilse på nesten hele familien, og vi begynner jo å bli en grei gjeng nå. Bare broderen og dattera vi gikk glipp av. Vi har jo feira nyttår to ganger for at vi skulle få oss en fest og likevel være kjørbar i dag. Første fest var på søndag, da var begge søstrene mine og gemalene med, noen vennepar av familien, og sist og faktisk minst (ja hun er et hode lavere enn meg) Veronica med. Veronica er den eneste barndomsvenninna mi eg fortsatt har kontakt med, og da må hun faktisk være med når det er festligheter. Hun fiksa jo håret mitt tidligere på dagen, beste frisøren som finnes. Denne festen tok vi oss ut, hadde det utrolig moro alle sammen.
Sa jo at Veronica var den beste, her får eg vin til bleikingen!
Andre nyttårsfeiring var i går, da var barna med også, og et grandtantebarn. Siden dette var hos eldste søstra mi som skulle ha mange gjester, tok vi pinnekjøttmiddag hos mamma og pappa før vi gikk bort. Er ikke lange avstanden, ca 25 m, så vi lot bilene stå selv om vi holdt oss til brus. Det var søte gode kaker på bordet, og til slutt var det ikke råd å få ned så mye som en nonstop en gang.
Tidspunktet hvor det norske folk plutselig er så rik at man kan sette fyr på tusenlapper og se de eksplodere på himmelen var nådd, og for barna sin del hadde eldste søsteren kjøpt en sånn dyrevennlig pakke. Den var jo lydløs og veldig fin. Nå var det jo fire bikkjer på tunet ei stund, en pomeranian, en samojed, en papillon i tillegg til Tassen, er man ved sine fulle fem tar man hensyn til pelsbarna. Ingen bikkjer ble skremt, og vi kunne sitte og prate ei stund til før vi tok kveld.
Nei vi har ikke noe nyttårsforsett, men litt trim har vi ikke vondt av…
Nå nærmer vi oss hjemme, trøtte og litt slitne. Dagen har vært lang, og vi skal på jobb i morgen begge to her. Vi får tales ved i morgen!
At årene går fortere og fortere er ikke en myte, det er ikke noe vi bare sier og føler, det er et faktum. En forsker har kommet frem til hvorfor det er sånn, og det gir til og med mening. Når man er 2 år er 1 år 50% av livet ditt, mens når man er 50 år vi 1 år bare være 2 % av livet. Ikke rart årene bare går fortere da. Dette året har i alle fall gått ekstremt fort, vi har fått vært med på mye morsomt og koselig.
Det vi var mest spent på i år var responsen på låten vår. Vi fikk spørsmål om vi ville bli med å gi ut en låt, og så klart takka vi ja til det. Hadde absolutt null forventning til prosjektet da det hele var helt nytt for oss, men vi var jo litt spente på hva folk ville mene om den da. Låten «Sammen kan vi klare alt» kom ut 1. februar og gikk over all forventning, og vi har nå passert 166 400 avspillinger bare på Spotify. I tillegg ligger den på iTunes og TIDAL, men der ser vi ikke antall avspillinger. Låten kan du høre HER.
Største flause må være at vi begge har besja på oss, bokstavlig talt! Eg fikk som vanlig matforgiftning på Granka, og det brøt ut da vi var på vei til en norsk pub. Dette resulterte jo da i at eg ikke klarte å holde meg, og måtte ta en taxi rett hjem til dusjen på hotellet. Pinlig! Doc hadde en litt mindre pinlig situasjon, han satt hjemme i tlf med broren mens eg var på vei i dusjen. Hadde fått av meg alle klær og satte meg ned for å pisse mens vannet ble varmt. Da river Doc opp døra, fortsatt med broren på tlf, og skriker «fløtt deg, jeg har besja på meg!» Han skulle bare prøve å lirke ut en fis…
Vårt aller mest leste innlegg i år var da Doc kjøpte seg ny bil, den er vi forresten godt fornøyd med. Fikk du ikke med deg innlegget kan du se det HER.
Et annet innlegg som ble populært var når vi skreiv at To blir til tre, det finner du HER.
Og utrolig nok er helsa vår interessant, for innlegget om hjertefeil var også blant de mest leste. Klikk HER for å lese det.
Ellers har vi jo hatt mange fine turer i år. To uker på Granka i februar, som du kunne se litt av på årets sesong av Charterfeber. Vi hadde også mange flotte campingturer i år, hvilket vi har hvert år da, men nytt i år var countryfest på Bergen Travpark. Dette håper vi det blir mer av, for der var det skikkelig godstemning. Og Skjåk da, det er virkelig Norges fineste countryfestival, og vi kommer helt klart tilbake.
Den helsa vettu
Største nedtur i år har vært helsa til oss begge. Vi har prøvd å ikke skrive om det for mye, dette skal jo være en «gla’blogg». Men det er ikke til å komme fra at vi begge har vårt å stri med. Dere har fått vite litt underveis om min crohns og hjertefeil, men det vi har skrevet mindre om er at Doc går til utredning for ME. Det er en veldig omfattende utredning fordi det er så mye som må utelukkes først, så vi har valgt å la det ligge til vi finner ut av det. Det viktigste er at vi er ved friskt mot, selv om vi må slappe av mer nå enn før, kjører vi på med moro så ofte vi klarer det, og vi er begge i jobb.
Ja det har vært et langt år, som har gått alt for fort. Mange oppturer, og mange fine opplevelser, til neste år skal eg begynne å notere høydepunktene i denne notatboka HER så det går kjappere å skrive nyttårsblogg. Men nå runder vi av dette året og takker alle som har fulgt oss, håper dere vil bli med på reisen videre, og vi ønsker dere alle et riktig godt nyttår!!
