Kategori: Festligheter

Onsdag

De første gjestene ankom campen, de fikk plassert seg raskt. Foreldrene til Dask kom også da, og ikke lenge bak var Anne og Rype, og Trond. Campen var forresten på en gammel skole like over veien her, Linda og Keth som bor der er helt fantastiske som stiller med hagen til rådighet som campingplass. Dugnadsgjengen fikk grillmat på de hjemmesnekra benkene vi hadde laga, og Sonja fikk lov å lage bordskilt til gjengen. 

Torsdag

Det gikk ikke lange tida før skoleplassen var helt full av campingvogner, bobiler, busser, telt og andre rariteter å sove i. Barndomsvenninna mi Veronica ankom på morgenen sammen med sin andre halvdel og en kamerat. Hun er frisør, og det var flere på campen som trengte klipp, så det var jo bare supert. Hun fikk forresten nytt slagord på campen; Eg har vips, eg har vaps, eg har kappa, eg har saks.

Stemningen øker og loddsalget er i full gang, det strømmer inn flere gevinster fra gjester og boder. Ja for vi hadde flere salgsboder på plass selvsagt. Forente Rednecks Norge stilte opp med T-skjorter, capser og mye annet morsomt. Kari og Torfinn hadde med resten av butikken som dem har solgt, det var mye fint i Old Timers, ja altså sånn som folk faktisk gikk kledd i på 1800 tallet. 

Ellers var jo Rypes Redneck Cafe på plass. Denne gang hadde han også mye godt for salg. Burgere, pølse og potetstappe, pølsegryte, sveler, pytt i panne med egg og brød, kaffe og brus. 

Fredag

Dagen starta så klart med frokost hos Rype, da kvikner man godt til og kan ta fatt på dagens gjøremål. Etter ei stund var jo dassene på vei. Først ble det plassert en på campen, og så skulle to plasseres i hagen vår. Da var kranbilsjåføren uheldig med en kabel som hang litt lavt, ja strømmen gikk over hele strekningen. Med rundt 300 gjester og Hilljacks på vei, til en hagefestival til inntekt for kreftrammede barn, da er det lurt å ha strøm. Naboen Linda tok affære og ringte etter hjelp, dermed kom Infratek og fiksa så vi kunne fortsette festlighetene. 

Nå har vi enda ikke hatt en hagefest uten strømproblemer. Første året måtte noen kjøre til Kløfta og kjøpe mer bensin til aggregatet midt i ene settet til Steff Nevers, og andre året fikk en i Hilljacks en karamell pluss en ødelagt mikser pga jordfeil. Så en påkjørt kabel er ikke noe å sutre for vel?

Røde Kors stiller seg opp på campen med flere vakter, og dem har forresten gjort en god jobb her. Når vi samla inn til Superselma ville dem stå her på dugnad, noe vi setter veldig pris på. Vaktene våre har også ringt lensmannen og invitert han til å patruljere her litt, gjerne spasere en runde på campen også. At politiet er synlig er jo bare bra for husefreden. 

Etterhvert kom Trond for å tatovere gjestene. Han hadde lagd noen faste stensiler til en meget fin pris, og donerte over halvparten til Superselma. Madammen hans Kristine var en fantastisk effektiv assistent. 

Men nå begynner vi å få problemer med overfylt camp, det kom mange fler med rullestove enn vi hadde regna med. Det endte med at flere naboer stilte eiendommene sine til rådighet, og busslommer og andre mulige steder ble brukt. Vi fikk løst det problemet greit. 

Så kommer Hilljacks på scenen. Dem hadde et forrykende show med utrolig god musikk, og det resulterte i en svær fanskare fremfor scenen. Her blir eg bare målløs, for denne gjengen leverer topp kvalitet alltid!

Lørdag

Også denne dagen starta med Rypes frokost, det er jo koselig når mange fra campen samler seg i hagen til frokost og prater. Det er også noen som har gått rundt og rydda på morgenene, uten at eg helt har fått med meg hvem. Tusen takk for det!

Ellers kan eg si vi var stup trøtte lørdagen, så eg fikk grei beskjed om å delegere litt mer. Da gikk eg inn i garasjen og fikk meg en tattoo av Trond, han har tatovert meg før, og eg vet han er flink, så det var null stress. 

Veronica tok seg av å selge ruter til hønebingoen, mens noen andre ruta opp gulvet der. Det eneste eg gjorde var å finne fem bokser med mais for å få dem til å drite. Den som eier ruta første høne driter i, har vunnet, i år var det forundringspakke med mye flott oppi.

Litt seinere kom Jim Stirling med sin salgsbod, og han hadde jaggu lagd hatt til meg, den matcha kjolen min helt perfekt. Og rundt samme tida kom Hugsten fra serien Wunderland. Vi inviterte han og Jon Arild enkelt og greit fordi det er to bedagelige typer med god musikksmak, og vi har vært på raggen med dem før. Nå passa det bare for Hugsten, så han tok meg og søstera mi Monica med på en liten ragg. 

Loddtrekningen gikk greit for seg, med noen innslag av Sukiaki av Doc så klart. Vinnere står på arrangementet på fb. 

Deretter var det Steff Nevers sin tur på scenen. Denne mannen og bandet er helt rå, knallflinke, og eg og Doc med flere endte på scenen på dansing. Her og blir eg litt tom for ord, begge banda har spilt i hagen vår før, og vi har vært på mange konserter med de, men vi har aldri hørt en sur tone!

Søndag

Campen på skolen måtte tømmes til kl 14, for der skulle det være St.Hans feiring for bygdelaget. Men dette var faktisk null problemer, alle var greie og hjelpsomme, folk hadde plukka søppel og rydda plassene sine. Deretter kunne hagen ryddes, her også med god hjelp, så foreldre og søster fra vest kunne parkere der. Spørs jo litt hvor trangt det blir med Monica sitt vogntog, mini og poletta, men det gikk med nød og neppe. 

Når vi tok en liten evaluering, kom vi til at det har vært 303 mennesker i hagen denne helga. Summen til Superselma har mangedobla seg siden i fjor og etter siste utgifter er trukket endte vi på hele 

40 000 kr til Superselma!

Er ikke det bare dritbra??? Vi har grått mange gledestårer denne helga.

Så vil vi takke samarbeidspartnere, aktører og folk ellers som har bidratt til at denne festen faktisk har blitt mulig:

Dugnadsgjengen (dere vet hvem dere er)

Vaktene

Røde Kors

Politiet

Jane med hønene til bingoen

Røhneselmer Lillestrøm for en Ford Mustang

Plantasjen

Countryfestivalen Skjåk

Forente Rednecks Norge

TireShop

Superselma

Gjester, venner og familie som bidro med gevinster og hjelp

Fotograf Arild Karlsen

Tatovør Trond Monsen og Kristine

Jim Stirling

Kari og Torfinn

Rypes Redneck Cafe / Redneckarrangement 

Infratek som var rask på labben når strømmen gikk

Akershus utleie

Johnny Sætre for scenerigging

Gdesign

 

 

Bildedryss (i tilfeldig rekkefølge) fra helga, fotograf Arild Karlsen 

 

Og takk til vår kjære fotograf Arild Karlsen!

 

 

Denne gjengen her altså! Dem har stått på nå i flere dager, og kommer tilbake i morgen også, uten disse hadde vi vært langt bakpå med forberedelsene. Dem står på fra morgen til seine kvelden, for å hjelpe oss i havn med hagefesten, og nå minker det faktisk en hel del her. Vet ikke hva vi skulle gjort uten denne gjengen, men en ting er sikkert, dem må være lagd av gull!

Scenebygget er så og si ferdig, bare noen småting igjen. Teltet er på plass, riktignok etter noe modifisering. Vinden tok det og dro med to store dekk med felg, men nå står det. Vi er godt i gang med å snekre bord og benker av alt skrotet bak garasjen, det står ikke på oppfinnsomheten til disse folka nei.

Alle store countryfestivaler har navn på hovedscenen, vi er jo ikke noe verre enn dem vi vel? Så eg lagde skilt av litt kapp. Hagelåven scene om sommeren, og hagelåven full av hageredskaper om vinteren. Ble det ikke fint da?

Vi holder selvsagt gjengen med mat og drikke, så i dag ble det pizza på våre gode hjelpere. Kjøleskapet i garasjen har vi fylt med brus, og ene hjelperen vår har jaggu satt inn pils til folket. Vi skal nok ikke lide noen stor nød. 

Her jobbes det for harde livet med et stort smil om munnen, godt humør holder drivkraften oppe. Her blir en benk til, mens siste takplate forberedes til montering. 

Og den ble ikke så verst heller, vi har testa den, og den holder. Så er malen klar, vil tro det går unna med resten av benkene når vi har alle mål. 

Vi bruker det vi har liggende. Gamle terrassefliser er jo perfekte som benker, dog denne måtte bygges om etter en test eg så gjerne skulle ha filma. Når to mennesker står på en krakk og danser, mens krakken knekker, det var litt av et syn. Og ja, det gikk bra med dem. 

Nå er det natta her, vi er så slitne at vi ikke vet hvor vi skal snu oss, og vi har en del ting igjen å gjøre i morgen. Vi satser på å bli ferdig i morgen, for torsdagen vil vi svært gjerne slappe av og kose oss. Må jo være klar til Hilljacks og Steff Nevers i helga! 

Ved fare for sein blogging noen dager nå, kommer vi til å dele mer på snap, bare å legge til om du vil følge med!

 

Da havna vi bittelitt på etterskudd fordi vi hadde lekkasje i campingvogna, men det ser ikke så verst ut likevel. I går kveld prøvde vi å begynne på taket på scenebygget, men på grunn av uvær med lyn og torden tok vi ikke sjansen på å stå i høy stige å snekre mer. Fikk opp to lekter da. 

På kvelden kom Rype med matvogna si, så den er plassert. Han fikk også fylt opp litt i kjøleskap, så han er i det minste litt forberedt. Her blir det salg av diverse mat og alkoholfri drikke. Rype tar ikke kort, så det er lurt å ha med kontanter, eller evt kunne vipse om man vil kjøpe noe. Vi kan garantere at det er god mat, for i fjor ble han fort utsolgt for diverse matretter. 

Nytt i år er at vi har en tatovør som lager 5-10 stk motiver å velge mellom, her vil en del av inntektene gå til Superselma. Trond er en meget dyktig og seriøs tatovør som vi trygt kan gå god for, vi har alt fått blekk under huden fra han tidligere. Han ville svært gjerne være med å bidra for Superselma, og det varmer hjertene våre virkelig. 

Hønebingo blir det også i år! Den vil vi prøve å få i gang på dagtid, rundt 15-16 tida. Her går det to høner på nummerert underlag, og vi skal rett og slett gjette hvor første høna driter. Prisen er 50 kr pr rute, premien er en surpricepakke, og inntektene her vil også gå til Superselma. Skulle første høna drite på ei rute ingen satsa på, venter vi på at neste høne driter.  

Vi har i år også alliert oss med Lund Skole som campingplass, det er like over veien her. Kort avstand og jevnt underlag. Det settes ut toaletter både på campen og i hagen vår, for huset vårt låses. Vi har vannkran utenpå huset, ellers er det medbrakt som gjelder her. Søppelsekker og pantesekker har vi i fleng, det blir hengt opp noen på strategiske områder. Så håper vi våre gjester er flinke å holde både hage og camping ryddig, dette har jo gått veldig greit tidligere. 

Her ser du område hvor festen er nærmest, og skoleplassen med camping i bakgrunnen. Skal være enkelt å finne frem.

 

Fredagskveld skal vi skåle og danse til Hilljacks, og lørdagskveld blir det Steff Nevers som står for livet. I tillegg vil det bli noen overraskelser på scenen. Ellers trekkes loddene ut på lørdags ettermiddag, her med en ny Ford Mustang for ei helg som hovedpremie, og mye andre flotte premier. Loddsalget er også til inntekt for Superselma, og alle kan kjøpe lodd selv om dere ikke har billetter til hagefesten. Det er bare å vippse til 41562319. 5 kr pr lodd, eller 250 kr for ei hel bok. Om du vipser får du tilbakemelding på hvilke bok nr og lodd nr du har. 

Det vil i år også være mulig å kjøpe litt westernklær, Kari og Torfinn har med det dem har igjen i butikken sin. Jim Stirling kommer en tur på lørdag og selger litt diverse av hatter og skinnklær. Forente Rednecks Norge stiller opp med effekter, og vi har selv i år t-skjorter og capser dere kan få kjøpt. Av våre egne t-skjorter og capser går noe av inntektene til Superselma. 

Vi håper vi i år kan toppe hagefesten, og toppe vårt bidrag til Superselma. Vi vil på forhånd takke alle som kjøper lodd, effekter, tattoo, rute på hønebingo, og ellers er med å bidrar til at kreftrammede barn kan få lysglimt i en vanskelig behandlingstid 💕

Superselma på nettet

 

Som eg skreiv i går ble togrøveriet avlyst, og vi fikk snekra litt mer på scenebygget til hagefesten. Men det ble ikke mye snekring før vi plutselig bestemte oss for å reise til Slobrua på countryfestival. Ja vi har faktisk vært på camping og fest i Odalen, men det var ikke så skummelt som Doc hadde forespeila det. Han snakker jo ofte om denne Odalen, men lite av det han sier stemmer, det er verken stort eller farlig der. 

Ottar Big Hand, Casino Steel, Claudia Scott og Hilljacks sto for musikken, så dette kunne jo bare bli bra. Kari og Torfinn kom opp og slo følge med oss, dem hadde planlagt å reise lenge før vi bestemte oss, så da var det jo greit å henge oss på de. Veldig koselige folk å være med, så stemningen var god allerede før vi kom frem. Vi satt ei stund ved vogna og bobilen og kosa oss med kalde drikker, før vi gikk inn for å høre musikk. 

Festen var i paviljongen, ja en jækla svær paviljong selvsagt, og det var øl, cider og vin i baren. Jim Stirling hadde stand med alt western utstyret sitt, og selvsagt alle de artige steampunk hattene. Og på toppen av det hele, potetbakeren var der, så festivalfølelsen var komplett. Været var det jo heller ikke noe å si på, vi gikk sommerlig antrukket hele kvelden. Doc i helsetrøye, selebukse og stråhatt, eg i dungerikjole, boots og stråhatt. 

Ottar Big Hand og Casino Steel sørga for nostalgien, og det var fortsatt bra futt i disse gutta. De åpna med knallbra stemning og god dansemusikk, og Claudia Scott opprettholdt stemningen med sin sceneopptreden. Ikke mye dårlig musikk fra den dama akkurat. Og i ene pausen sto plutselig Jim på taket på denne salgsboden sin og spilte sekkepipe, så her var det underholdning fra ende til annen.

Bandet som var grunnen til at vi ikke klarte å holde oss hjemme, Hilljacks, var sist opp på scenen, og dem fylte dansegulvet på et blunk. Helt samstemte, både instrumentene og englestemmen til Karina, vi blir like imponerte hver gang. Og jaggu fikk både Doc og eg bli med å synge litt, om det var like bra vites ikke. 

Her kommer bildedryss fra festlighetene, fotokred til Hilljacks og Ole Kristian (Forente Rednecks Norge)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne helga var planen å ha dugnad, vi skulle sette opp nye scenebygget til hagefesten. Det gamle industriteltet skal bygges om litt, for teltduken røk i høst. Vi skal bolte det i jorda og snekre på vegger på tre av sidene, sånn at det blir litt stødigere. Da blir det scene om sommeren og lagringsplass om vinteren. 

Doc har forberedt arbeidet med å støpe de fire hjørnene og fått det i vater, men så ble det plutselig litt for varmt til å jobbe i går. I tillegg fant jo Doc ut at Steff Nevers skulle spille på Jessheim, og da utgikk hele dugnaden. Vi reiste på polet og kjøpte noen flasker Lotherus, og Doc ville ha prosecco av alle ting. Så satte vi oss i sola og slappa av. 

Med pledd på bakken, honningmelon og druer, og country på anlegget ble tilværelsen komplett. Til og med eg fikk farge, på tross av solfaktor 50. Etter ei stund kom ei venninne, Hilde, innom, og vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord egentlig. Da gikk jo tida, og vi hadde helt glemt å tenke på å skaffe sjåfør. 

Etter at Hilde hadde reist var det bare å dusje og gjøre seg klar for utelivet, for vi ville jo rekke noen utepils før Steff skulle innta scenen. Og omsider fikk vi svar på snap fra en som kunne kjøre oss, så da kom vi oss jo til Jessheim litt tidlig likevel. Det er vel første gang vi har fått med oss soundchecken til Steff utenom på våre egne fester. 

Før konserten tok vi en liten pubrunde. På Haven var det lite liv egentlig, men vi måtte ta en utepils der, for Doc hørte saksofon på anlegget. Greit nok det, ikke verste musikken. Men så vandra vi videre til Kjelleren, ja altså på uteserveringa da. Der var det masse folk, og fortsatt litt sol, så der kom jo stemninga fort. Men her kunne vi ikke sitte hele kvelden, for grunnen til at vi skulle ut var jo på Torget. 

Vel tilbake på Torget lagde Steff Nevers steike bra liv, med bare god dansemusikk. Med den temperaturen ute, alle i sommerklær, kald pils, og Steff Nevers på scenen. Du kommer faktisk ikke nærmere Texas på denne sida av Atlanteren. Livet var skjønt og vi kosa oss skikkelig, og plutselig dukka Smeen opp også. 

Nå sitter vi bare på trappa og er litt halvslakk i formen, men ikke dårlige heldigvis. Kanskje medisinene har begynt å virke alt? Vi satser på det, for da er vi i alle fall helt klar for en heidundrende sommer!

Da er det endelig mulig å si noe uten å røpe seg her, grunnen til at innlegg uteble i går var at vi skulle på overraskelsesfest i Kristiansand. Så natt til i går lå vi på camping i Grimstad, for der skulle vi kjøpe bursdagsgave til Dag, og der kunne vi gjemme oss så ikke han oppdaga noe. Vi hadde jo med potetbakeren også, hadde han sett oss med den på planet og campingvogn hadde han vel skjønt tegninga. 

Ferden starta derfra tidlig, og vi måtte stoppe på en rasteplass og vente på klarsignal fra Barbro på at Dag ikke var hjemme. Da hun ringte kunne vi trygt kjøre videre, for Dag var blitt lurt bort til noen kompiser. Vi kom frem til Ålefjær i 13-14 tida, og det var alt noen gjester der, så Doc fikk god hjelp til å gjøre klar denne potetbakeren, og ja, det gikk jo hull på noen fingre og armer, men poteter skulle det bli uansett. 

Da Dag kom tilbake med kameratene, var jo hagen full av feststemte folk. Vet ikke helt om Dag egentlig ble sint, overraska eller glad, for det ansiktsuttrykket var totalt ubeskrivelig! Han satt lenge i bilen før han turde å komme ut og hilse på. Skjønte ikke hvem sin bobil som sto der, for mamma og pappa har kjøpt ny, og han huska jo ikke at eg og Doc hadde bytta vogn. Stakkar gutt da, ikke rart han var forvirra. Barbro har jo brukt åtte mnd på å planlegge dette, og det ble suksess. 

Omsider fikk da Dag seg en dusj og ei øl, men var fortsatt litt stille da. Doc kunne da dra frem gaven fra oss og mamma og pappa. Beerpong utstyr først da. Men så fikk Barbro en frosk hun kunne kysse, og Dag fikk svart hårfarge så han kunne bli en høy og mørk prins. Kan være han også trenger litt mer hår da. Men men, en litt mer seriøs gave hadde vi også med, for alle gårdstun trenger jo ei bålpanne, så det fikk han også. 

Potetene begynte å bli klare, og med mye tilbehør ble gjengen stille. Er ikke det et godt tegn med stillhet når folk spiser? Virka i alle fall som potetene falt i smak, så det var verdt slitet med å modifisere bakeren til fraktvenlig utgave. 

Etter maten ble det mer liv i folk, og alle storkosa seg, ja noen mer enn andre, men alle i godt humør. Noen uhell ble det jo så klart da, for plenen var noe ulent. For noen var det vanskelig å gå rett der, og stoler velta vel egentlig en etter en pga bratt plen. Ja vi sier det sånn. Dag, Doc og en til skulle teste hvor mye en stol tåler, fordi dem er kjøpt på Biltema hvor Dags mor jobber. Uten å si for mye, den tålte ikke tre voksne mannfolk. 

Etter mørkets frembrudd trakk vi inn i bua, og der ble det mer dansing. Helt til eg og Doc snudde oss mot hverandre samtidig sånn at han uheldigvis kubba røyken min med øye sitt. Da var det bare å få drosje til legevakten, og Marianne tok ansvar og ble med oss. Det var greit for meg, som satt med klump i magen av frykt for å ha gjort gubben min blind. På legevakten ble det sang og stemning på venterommet, men vi var heldige og slapp inn før alle de ca 15 andre som satt der. Dem ville vel få oss ut igjen fort. Vel, Doc var ikke blind, han hadde fått et brannsår på nedre øyelokk, og kunne reise opp igjen. Men det som var fascinerende på legevakta; Legen het Ole Petter, og øyelegen het Helene! Coincidence?

Og den fantastiske tryninga til Doc inne hos legen da, fikk jaggu tatt bildeserie av det!

Omsider kom vi oss da til Vestlandet, tross feber og ukjent antall dostopp, for det er 40 årslag i familien i helga. Turen gikk over Hardangervidda, og det gikk egentlig ganske greit. Vi kom hjem til hjemmelaga pizza, og flere venner og bekjente dukka opp etterhvert. 

I dag starta dagen med store ferske egg til frokost, så vi ble godt mette. Og etterpå gikk turen innover til de eldste i familien, det er jo alltid både viktig og koselig når man er i vest. Man skal respektere dem man slekter på, dem som har gjort oss til slik vi er. 

Vi tok også turen innom byn når vi først var i farta, selv bygdetullinger kan bli frista av storbyen. Det er jo faktisk litt spennende i byn nå på denne tida, folk sitter over alt og gliser med utepils og venner. Vi fant til og med en hattebutikk som BARE selger Stetson hatter, da måtte jo Doc og pappa kjøpe seg hver sin Stetson sixpence. 

 

Og så er det jo en helt spesiell pub i Bergen, drevet av vår gode kamerat Frode Hellebø. Han vet nøyaktig hvordan han skal drive pub, eneste som klarer å dra oss til byn. Han driver nemlig Jacks Country Saloon, eneste i Norge som får bruke Jack Daniels logo. Da måtte vi jo innom her og smake på Frodens spesialitet, Tennessee Coffee. Til den tok vi hver vår skikkelige bacon cheese burger, helt forbannet nydelig. Froden vet hva det vil si å være gjestfri, og han passer på at absolutt alle har det bra. 

Ja vi kan trygt anbefale alle å ta turen på Jacks, om du er cowboy eller ikke, alle er velkommen, og alle passer inn. Og følger du med fremover kommer det til å skje mye der i sommer, det kan vi garantere. I mellomtida kan du jo sjekke bloggen til FRODEN, han skriver litt med jevne mellomrom han også. 

 

 

 

 

Ja så havna vi på hotell da, nesten hele redneck gjengen. Vi er altså oppi en eller anna fjellheim i Hallingdal, for vi ble lova festligheter. Jaggu har lovnadene innfridd, for vi koser oss her. Hotell er jo aldri feil, og baren åpna like etter frokosten, så da er det pur lykke. 

I går kjørte vi like etter jobben, i retning Jevnaker. Vi skulle kjøre sammen med «mannen til mannen min» Kristian, og Monika. Dem kjørte fremst, og vi like etter, dem kunne veien. Eller GPS?n kunne veien da. Det gikk radigt unna, for Kristian var tørst. Helt greit, det var jo for så vidt vi også. 

Vel fremme fikk vi ordna oss et bra rom like ved Jarle og Rita, med felles terrasse. Kanskje ikke lurt, men moro, for her ble det jo samlingspunkt. Eg tror samtlige på hotellet her har vært gjennom rommet vårt for å komme til terrassen, er jo for så vidt hyggelig med besøk da.

Litt utpå efta i går sa eg til Doc, «nå er det min tur til å bli Doc-drita, for du er syk». Joda, han mente det var greit han, så lenge han har tilgang på øl er jo han lykkelig. Så eg drakk og kosa meg skikkelig, med masse venner og morsomme folk rundt oss. Det var live musikk og åpen bar så lenge eg husker. Sikkert litt lenger enn det også. 

I dag skjønte eg egentlig lite når eg våkna, hvor ble det av festen liksom? Doc bare glisa fornøyd, for han hadde klart å skjenke meg skikkelig i går. Det var visst morsomt for han, at han for en gangs skyld huska mer enn meg. Ja for Guds skyld, vanligvis er det jo omvendt, men la gå, vi koser ræva av oss her uansett vi. Snart skal vi teste akebakken her også, med isbad i enden. Håper bare den skiboksen vår flyter, og at Arly ikke blir forkjøla til konserten, for han skal jo sitte på!

 

Signeringa av bil gikk fint for seg i går, og vi skal hente nybilen til uka, så vi reiste hjem i cherokee i går. Planen var å ha ei rolig helg, for fremover nå er det jo nok av festligheter på gang. Men det skulle vise seg å snu fort, for Nina og Johnny var klare for litt grilling i finværet. 

Grilling ja, hadde det nå enda bare vært det, men det ble ikke grilling engang. Vi freste noen Hawaii burgere på peisen i saloon, og dem hadde med en sekk med alt annet enn grillmat. Så vi ble jo sittende å kose oss med dessert i saloon da, altså flytende dessert. Det er jo for så vidt koselig det. 

Doc og Johnny kosa seg så fælt at dem til og med var inne og smugdrakk Jack i tillegg, ikke at eg skjønner poenget med smugdrikking da bordet i saloon alt var fylt med diverse godsaker på flasker og kartonger. Men det er vel bare sånn det er å være mann? Vi kosa oss uansett vi. Og plutselig kom Lise og Kent innom, dem var på returen fra Sverige og ville bare hilse på. Vi fikk nesten lurt Kent på flaska også, men dem måtte hjem, så vi ble enige om å ta det igjen en annen dag. 

Ellers kom det jo dinglende en artig gjeng fra Lena på Toten, morsomme folk det da, var med på både dram og litt shaking. Omsider kom også naboen vimsende, så saloon ble full av feststemte folk. Vi fikk jaggu feira bilkjøpet med stil gitt. Det ligger forresten mye bilder og videosnutter fra natten på snapstory nå, bare å legge til redneckdask om dere vil se.

 

I dag har formen vært noe mindre aktiv, vi er slitne. Siv og Marius tok turen for å høre om vi ble med på villmarksmessa, noe vi egentlig hadde planer om i utgangspunktet. Men formen gjorde at vi måtte vente litt. Da dem skulle kjøre lå fangeren att i snøhaugen her, så da var det frem med strips og gaffa, en redneck hjelper jo alltid en annen redneck. Men da Siv og Marius noe seinere kunne konstatere overdreven lang kø, ble vi enige om å utsette messa til i morgen. Så vi har lagt på sofaen og halvsovet resten av dagen, ja da ble det omsider rolig helg her.

 

Husker du Ta sjansen, som gikk på TV for mange år siden? Der folk bygde egne rare båter som dem satte utfor en bakke med vann i bunnen. Dem skulle flyte lengst mulig bortover på vannet, og ringe i ei bjelle, det raskeste laget vant. Nå er det tilbake, i form av selvvalgt fremkomstmiddel, og Doc&Dask skal selvsagt delta med hjemmelaga akebrett!

Hva VatsVegas selv skriver om Ta sjansen:

Ta sjansen er et konsept hvor man skal ta seg over et basseng laget utav snø og fylt opp med vann. Man setter utfor med ski, snowboard, kano,båt,akebrett, noe man lager selv eller en plastikksekk. 
Uansett så burde dere ikke gå glipp av årets TA SJANSEN

VatsVegas er et vinterarrangement på Skarslia Ski og Akesenter, like ovenfor Ål i Hallingdal. Her blir det mye variert live musikk, DJ og artige aktiviteter. En bar blir fylt med sand, slik at vi kan ha et skikkelig beachparty midt i et erkenorskt vinterland. NM i beerpong er også noe av hva du kan melde deg på, og selvsagt Ta sjansen, som vi har meldt oss på. Denne helga er for hele familien, så her er det faktisk ingen unnskyldning for å ikke bli med!

Har du det som skal til for å slå Doc&Dask i Ta sjansen? Da er det bare å melde seg på, eller kanskje du vil være publikum? Her blir det garantert mye latter og moro!

VatsVegas sin nettside

Her finner du arrangementet

Her er ett av banda vi gleder oss til å høre der: