Denne helga er det mye som skjer, mye vi faktisk kunne tenkt oss å finne på, men i stedet for å styre med å reise hit og dit inviterte vi noen venner til gards. Så her kommer en liten oppdatering fra taterleiren. Det er nå så godt som helt fullt på tunet her, det står bobiler og campingvogner fra alle tidsepoker, og gjesterommet er også i bruk. Aner ikke hvor mange mennesker som er her akkurat nå, men grunnen til at det er så folksomt er at vi skal feire Halloween.
Vi gjør ikke noe stor greie ut av det, bare pynter garasjen med litt lys, lager felles måltid, og samler venner for moro. Vi har jo gjort dette til en tradisjon nettopp fordi det er veldig stor trivsel i denne gjengen. Og som Rypen sier, får å unngå bråk og tull på fest må folk være mette, og dette prøver vi å leve opp til etter beste evne, så i dag blir der ribbe på UDS. Nå stikker eg ut igjen til gjengen, men dere kan følge kvelden videre på snap og Instagram!
Ja nå nærmer det seg Halloween igjen, endelig! Vi elsker å kle oss ut en gang i året, og kunne være noe helt annet enn vi vanligvis er. Tegneseriefigurer, skumle typer, morsomme kreasjoner, krigsmaling, osv. Det er jo gøy, ikke sant? Men nå nærmer det seg fort, og vi har funnet ei nettside med billige og morsomme kostymer, som leverer på bare noen få dager.
Nå har vi et tenkt scenario her, fordi vi driver å bestemmer oss for kostymer selv. Om tre personer skal være Skippern, Olivia og Brutus, hva skal da Dask være? De tre kostymene finner du ved å klikke på bildene, og for å finne kostyme til Dask kan du klikke deg inn HER!
Skipperen
Olivia
Brutus
Har du forresten bestemt deg for hva du skal være på Halloween? Både dekorasjoner, kostymer, sminke, og til og med snacks og blandevann kan du også kjøpe på samme sted, HER. Så da har du ingen unnskyldning til å være uforberedt til årets Halloweenfest!
Det er igjen tid for det årlige «takk for sommeren»-krabbelaget på Vestlandet, hvor mine foreldre inviterer en fin gjeng til morsomt lag og god mat. Dette har blitt en tradisjon nå etter flere år, og vi gleder oss hvert år. Det var faktisk på krabbelaget for to år siden at Doc først turte å spise majones, og han likte det faktisk!
Nå er vi da endelig på vei over igjen, og denne gang har vi med Nina og Jonny i bilen. Det er jo dem vi var i syden med på innspillings av charterfeber, så vi vet jo aldri hva som skjer! Tassen og bagasjen er bakerst, Nina og meg i baksetet, Jonny i passasjersete og Doc bak rattet. Tror ikke det blir noen omrokkeringer her på turen da Doc er livredd for å sitte på. Vi har alt hatt første pitstop, både bilen, Nina og meg måtte ha påfyll av energi, men nå er vi for så vidt i rute.
Nina og Jonny har gleda seg sånn til denne turen, at han har fått trekanta hode, og hun har fått kløft i haka i natt! Er visst spennende med roadtrip for disse to. – Noresund, er ikke det i Sverige? Smeller det fra en kant, mens Doc ivrig fløyter på en dresskledd mann som står og pisser i grøfta. Selv tenker eg at dette kan bli en interessant tur, og siden både Nina og eg har tatt med ekstra askebeger til baksetet, tar eg meg en blås nå.
Nå har vi forresten hatt en til pitstop, kara skulle pisse. Eneste som faktisk fikk tømt blæra var Tassen, for like før oss kom et busslass med nyrike kinesere. Den køen gadd ikke kara stille seg i. Vi ruller videre! Resten av turen kan dere følge på andre sosiale media, der deler vi flittig fremover.
Bilde som kanskje ikke skulle vært på bloggen, Jonny var fotograf..
Nå sitter vi på campen og driter i verden, bare koser oss. Her er det blå himmel og rødt i glasset, nei eg skal jo egentlig ikke drikke rødvin, men nå har eg mageknip fra før av og da driter eg i det. Vi koser oss bare, enkelt og greit.
Dagen i går gikk med til avslapping. Mamma lagde lapskaus til oss, og etterpå gikk vi bort til Nina og Jonny for å ta en dram med de. Der var det jo flere folk, så det ble nok så trivelig og livlig. Doc gikk først og la seg, så gikk fattern, og når eg trodde det var langt på natt fant eg senga. Det var visst ikke mer enn 23 da eg lå i senga, og like etter hørte eg at muttern gikk i bobilen. Så vi er friske og opplagte i dag, verre med resten av gjengen som satt igjen her.
I dag var vi i fin form når vi sto opp, bare litt trøtt på grunn av halvdårlig søvn. Vi har stort sett slappa av og kosa oss, og det har vært blå himmel i hele dag. Skikkelig herlig. Lunsjen ble ost og kjeks utenfor bobilen til muttern og fattern, noe som var veldig godt. Og etterpå skulle Doc snekre litt her, mens eg, muttern og fattern tok med Tassen på rundtur på campen. Måtte jo vise foreldra mine at eg har funnet sjø på Østlandet, og det er jo helt idyllisk her.
Etter litt mer avslapping satte vi oss bort til Nina og Jonny, det ble forresten pølser til middag hos en annen nabo. Men her hos Nina og Jonny holder vi jo for så vidt liv i leiren og har det veldig gøy, vi har jo så klart mye å le av. Doc og Jonny er jo et kapittel for seg selv, bare vent til Charterfeber, så får dere se hva vi snakker om. Det har ikke blitt revansj i yatzy her enda, men man vet jo aldri hva kvelden bringer. Skål godtfolk, nyt livet, det er derfor vi lever!
Tradisjonen tro er det igjen klart for Redneck OL i Sumpen. Dette er en tradisjon hvor Rype har i flere år invitert venner og kjente til å bli med på mye moro og galskap, og det er nå fem år siden både Doc og eg var der første gang. Ja det var før vi ble et par, faktisk da han dytta meg unna i sesong én av Rednecks.
Dette er et arrangement hvor Forente Rednecks Norge inviterer til morsomme leker, trivsel og hygge. Noe mat selger Rype fra sin rullende Redneck cafe, mens noen fellesgriller blir satt frem til de som har med mat. Når man spiser så mye god mat som man gjør i Sumpen, da må man ha do også. Denne gjengen har derfor laga skikkelig flotte moderne utedasser, så det er helt trygt å gjøre det nødvendigste der.
(Dask deltar i øksekast OL 2013, innspilling av sesong én)
Lekene som er på OL i Sumpen kan variere noe fra år til år. Det eg husker fra i fjor er sykling på enhjuling på grus, da med hjelp fra lagkamerat, det var å sikte en bolt ned i en sylinder med gravemaskin, skausykling, bilringkast, og sikkert mer som eg ikke husker. Dette pleier å være lagidrett, sånn at man kan le av hverandre.
Sånn etter lekene blir det selvsagt premieutdeling, og dette tas høyst seriøst og høytidelig fra scenen. Seinere blir det jo live musikk og dans fra Sumpen Scene, og blir det drittvær kan vi sitte i Sumpen Saloon med full utsikt mot scenen. Siden vi holder på hele dagen, lugner vi ned i 23 tida. Da samles gjerne den harde kjerne rundt bålpanna, med litt lavere lydnivå av hensyn til naboer.
Ja dette er noe vi gleder oss til hvert år, vi er fit for fight, og klar for å vinne uansett hvem vi havner på lag med. Og vi lover å komme med fullt referat når det hele er over og avgjort. I mellomtida får dere ha ei fortreffelig helg kjære venner!
Da er vi igjen klare for ny hagefest til neste år! Ja vi må jo følge tradisjonen, og denne gang smeller vi til med fire band. Steff Nevers spiller fredag, Frode Haarstad og Hilljacks lørdag, og så har vi vært så heldige å få Tommy Waylon Jenssen til å spille litt ordentlig outlaw country for oss både fredag og lørdag. I tillegg lager vi litt aktiviteter og sprell underveis, noe vi planlegger fortløpende. Hønebingo er et must, så den kan dere bare glede dere til.
Dette er et arrangement til inntekt for Superselma – lysglimt til kreftrammede barn under behandling, og det vil bli både loddsalg og andre aktiviteter til inntekt for dette. I fjor kunne vi overrekke 10 000 kr til Superselma, og nå sist ble overskuddet hele 40 000 kr til dem! Klarer vi å toppe dette til neste år?
–
Tid: 13.-16. juni 2019
Sted: DD Ranch! (Doc&Dask sin hage)
OBS: Billettene går unna i lynfart!
Billetter koster 500 kr pr stk, + 100 kr for camping da vi har max 65 plasser.
Dette betales inn til konto 1208 55 28759husk å oppgi navn og evt campingplass når du betaler.
Vel hjemme fra ferie, med godt blandede følelser egentlig. Ikke nok med at vi både ville bli igjen i syden samtidig som det var godt å komme hjem til bikkja og egen do, det er også andre ting som spiller inn. Noen uhell måtte det jo bli med vår flaks, men det stoppa jo selvsagt ikke oss i å ha det moro på ferie!
Doc fikk jo selvsagt ribbeinsbrudd en av de første kveldene, Jonny tok ryggen og måtte bli kledd på av Doc, og selv har eg fått influensa nå. Nina er vel den friskeste i reisefølge, så kanskje hun burde vært reiseleder? Vel vel, vi sitter uansett igjen med mange morsomme minner, og noen snodige smerter her og der, men vi ville uansett ikke vært foruten denne turen.
Siden vi ikke kan si så mye mer, slenger vi med et bildedryss her!
Vi har altså reist på tur, men hvor det kan eg ikke si her dessverre, ei heller hvorfor. Og de kommentarene som inneholder gjetting eller noe om hva vi driver med her, kan eg dessverre ikke godkjenne. Vi har passert halve reisetida, så her er en oppdatering på hvordan vi har det.
Flyturen ned ble ganske lang, for vi visste faktisk lite om hva som venta oss her. Maten var så som så, mens resten av serveringa var variert. Doc klarte forresten sselvsagt å få all maten rett i fanget. Nina, meg og Doc satt på ei side, mens Jonny satt på andre sida av midtgangen, og vi skravla og lo hele veien. Litt før landing duppa noen av, men våkna under innflyvningen. Da hadde jo vi bytta ut cognacen til Jonny med iste, og jaggu tok det ei stund før han kjente forskjellen. Vi hadde jo blitt enige om å klappe ved landing, men det klarte ikke Doc, han satt med hode nedi en papirpose stakkar. Og uten servietter, han måtte tørke seg i et bind fra veska til Nina!
Her nede har vi stort sett kosa oss, vi bor på et flott hotell med mer service enn vi er vant til. Nå har vi jo vært her noen dager, og fått sett litt diverse. I går var vi en tur i Puerto Rico og spiste, og der møtte vi en kamerat som har bodd her i mange år. Og i dag har vi bare gått rundt og kikka, litt shopping, og noen timer ved bassenget. Eg klarte faktisk å prute ei stilig skinnveske fra 1000kr til 300kr, så nå har Dask veske!
Ellers kan eg vel si at det ikke er sesong for skandinavere her nå, og det merkes veldig. Mange av butikkene og resturantene rundt hotellet er stengt, og på kjøpesentrene er det mange porter nede i juli. Det er nok fordi de turistene som er her på denne tida er mest bare på all inclusive på hotellene, og det merkes at dem skal ha valuta for pengene. Skal ikke si nasjonaliteten, men det er knuffing og fråtsing fra ende til annen.
Når bassenget ved pool baren åpner, er det køer med knuffing og stive albuer ute for å komme først inn. På buffetene er det sniking, dytting, albuer, grådighet og griskhet. På frokosten skulle eg ha nystekt toast, men der kom det ei som bare gikk inn før meg i køen og tok resten. Vel vel, prøvde meg på egg og bacon. Da var det ei som henta en tallerken helt full av egg og satte på bordet sitt, og da hun skulle hente bacon gadd ikke hun å gå i ny kø, hun stilte seg bare der hun hadde stått når hun fikk egg. Hun som sto bak meg dreiv og dytta meg i ryggen med en tallerken, og en liten unge litt lenger frem i køen tok minst 10-12 pannekaker.
Ved bassenget er det en del regler. Det er flere basseng, og i det ved pool bar er det ikke liv å hoppe uti, ikke lov med badeleker, og det er 6 års aldersgrense. Tja, hva skal man si? Voksne menn tar bomba og har badeleker mens barna deres som knapt kan gå er aleine i andre enden av bassenget, som faktisk er 1,50 dypt hele veien. Og ja, hele bassenget er drit fullt av denne type mennesker.
Derfor har vi stort sett vært i bassenget på takterrassen her, for det er det kun for voksne. Det koster bittelitt å være der, men da får man med fire drinker og badehåndklær. Er nok derfor vi får være i fred der. Ellers har vi vært mye utenfor hotellet, der er det mer ro, så det er lettere å nyte ferien. Vi har funnet en lokal restaurant bare en spasertur unna, med helt fantastisk nydelig mat. Her er det stort sett spanjoler som spiser, og det er så og si fullt der hele tida.
Bildedryss
To med dårlige kropper, er jo klart at Knoll og Tott må hjelpe hverandre
Siden 1999 har Doc drevet å reist på countryfestivalen på Vinstra, og siden 2003 har eg vært der. Siden 2014 har vi reist sammen. Vi har mange morsomme minner derfra, både hver for oss og sammen. Det var her Doc var på scenen og fridde til meg i 2014, ja fordi ingen av oss huska første frieriet da.
Innsjekken for årets festival på Vinstra åpna vel litt ut på formiddagen i dag, og de fleste foregående år har vi vært blant de første i nettopp denne køen. Ikke i år. Nå sitter vi faktisk henslengt i hver vår ende i sofaen her, totalt uten planer om å reise opp dit. Vinstra (og festivalen på Seljord for den del) har mista sin sjarm, det er to ganske like festivaler med mye av samme musikken og opplegget.
Det finnes flere grunner til at vi ikke gidder Vinstra mer, og en av grunnene er at det ikke lenger føles som en countryfestival. Det kan bytte navn til musikkfestival, for det er ikke mye som minner om ekte country der. Det er mange dyktige band og artister, men da i helt andre sjangere.
En av artistene vi har sett der er jo Kurt Nielsen, altså en steike flink artist. Han har jo egentlig mye fin country, men når han valgte å breke Shes so high på en countryfestival, da forlot vi område. Ellers er det for mye vassendgutane, de har gått litt ut på dato og er mer danseband enn country. Hellbillies har også tapt seg stort. De siste årene har dem jo nesten bare spilt sin nye visemusikk der, hva er poenget med det? De var mye bedre og mer livlige før. Ellers gjør dem jo som mange andre norske band, skrur volumet til bristepunktet så man ikke hører hva dem synger.
Det har flere år vært flaut å stå ved hovedscenen på Vinstra. Når et av disse norske rølpebanda er på, er tribune og dansegulv stapp fullt av overstadig berusa folk som hopper og skriker. Så når det da kommer en stor amerikansk artist på, som virkelig kan country, da er tribune og dansegulv nesten tomt. Fordi folk ikke har peiling på country.
(Her ser vi hvor god plass det var på Aron Tippin i 2010! Det er forresten Doc som sto rett fremfor meg her, så vi møttes faktisk for 8 år siden!)
På campen har stemningen vært stort sett grei, bortsett fra at det er alt for slepphendt med hva som er tillatt. Drita fulle folk spyr og herjer uten at noen følger med, vi har sett folk måttet ta seg av naboene sine fordi det ikke er vakter å se på campen. Og dette med å spille musikk for egen tomt er bare tull, folk stiller opp med store høyttalere og spiller alle andre sjangere enn country. Det å våkne kl 05.30 til 28 forskjellige sanger hvor ingen er country, skal faktisk ikke være en del av en countryfestival.
Nei dette har vi sett oss lei av, så vi kommer dessverre ikke tilbake til Vinstra. Vi har funnet en annen festival med bedre musikk og noe strengere regler, så vi kan kose oss uten for mye rølp. HER kan du lese om hvor vi kommer til å reise heretter. Hva er din favoritt festival?
Første etappe av ferien er vel overstått, og det var innmari godt å komme tilbake på jobben. Det skal vel nevnes at det ble bare halv dag i dag pga et lite sykehusbesøk først da, kan være greit å ta noen prøver og sjekke opp etter en sånn ferie. Ja eg sier en sånn ferie fordi vi har gjort ganske mye på disse to ukene, du har kanskje lagt merke til at eg har vært for opptatt eller sliten for å blogge.
Det starta jo med hagefesten forrige helg, det ble en braksuksess med en ganske fin innsamling til Superselma, mer om dette kan du lese HER. Det tar faktisk på å organisere en festival med over 300 mennesker som skal høre på to store liveband, og ellers skal kose seg i fire dager, men det var så absolutt verdt det.
Da denne helga var over tok vi oss noen avslappende dager på camping med familie, målet var å hente oss inn igjen, for ferden gikk videre til Skjåk torsdagen, da var det nemlig countryfestival i Skjåk. Denne festivalen har vi ikke prøvd før, men vi kjenner dem som driver den og flere som pleier å være der, og da etter å ha prata litt om det ble det sånn denne gangen.
Skjåk ja. Dette er uten tvil den desidert beste festivalen vi har vært på, ja til og med bedre enn CMA i Nashville! Det er et veldig bra utvalg av god country som man kan danse til, og litt mer seriøst opplegg enn flere av disse rølpefestivalene rundt om i landet. Plassen er gjennomført stilfull, alt harmonerer både i stil, mat, stemning, musikk, osv. Alle som jobber der er skikkelig vennlige og hjelpsomme, selgerne i bodene er smilende hele tida, og flere av artistene gidder faktisk å prate med publikum.
Nede på campen er stemningen like bra, om du spaserer en runde er det alltid noen som vil slå av en prat, eller gjerne tilby noe mat eller dram. Vi hadde selv fem plasser nå, like ved bandet Hilljacks, som hadde tre plasser. Her ble det jo liv og lått stort sett hele tida når dem ikke var på scenen da, super gjeng som også er helt fantastiske. De var også med på kirkekonsert, samt en konsert på Skjåkheimen for litt eldre cowboys and cowgirls. Rett og slett fantastisk.
Flere musikere som gjorde seg bemerka i helga var Fat Fred and the Possumhunters, de vet absolutt å lage liv. For å ikke nevne movesene til vokalisten, de var skremmende lik Doc, så likt at han ble satt ut selv. Ellers var Big-B på plass med sin kraftige stemme, han kan synge hva som helst, og det høres bra ut. Sie Gubba henta frem noen gamle minner med sine slagere, og Rotlaus lagde nye minner med topp sommermusikk. Nashville var det også bra liv i, mens Get Rhythm er eneste Johnny Cash coverband eg hører på. Det var en del flere artister der også, men dette var altså gjengen eg fikk med meg.
Tanken nå er at heretter kommer ikke vi til å reise på andre festivaler enn Skjåk, og selvsagt vår egen hagefest da. Det skal vel noe til å toppe denne sommeren, men det sier vi jo hvert år. Vel vel, nå er det noen timer på sofaen med Nascar, Coka Cola 600!
