I dag er den store dagen! Dagen da alle skal vise kjærlighet, alt skal være hjerter og romantikk. Folk går berserk og kjøper gaver og kort, det oser av lykke bak kassene på butikker rundtom i verden. Gode middager, stearinlys og vin.
Mange er veldig opptatt av at akkurat denne dagen skal være perfekt, alt skal klaffe, og det skal se ut som et glansbilde. Men hvordan er de 364 andre dagene i året? Når man feirer denne dagen så hardt, er det for å kompensere for tapt romantikk resten av året?
En fin liten gest burde vel holde lenge, for man er jo tross alt glad i hverandre hele året. Eller? Vi har ikke gjort noe stort ut av denne dagen. Doc posta et fint bilde på min fb vegg, og eg kjøpte en rull med Lovehearts til han på vei hjem fra jobben. Mer enn dette er ikke nødvendig for oss, for vi er jo akkurat de samme menneskene hele året, vi har de samme følelsene hele året. Bare bursdager og jul blir feira litt ekstra.
Man skulle kanskje tro at vi som Rednecks digger amerikanske tradisjoner, men nå er ikke vi amerikanske, men Norske Rednecks. Vi gjør ikke noe stort ut av ingenting, vi gjør heller litt ut av alt.
Men eg lurer jo litt på hvordan dere lesere feirer valentinedagen, og hva mener dere om denne tradisjonen egentlig?
Nå har vi gått inn i en tid med mye kjedelig TV, det er bare sport og repriser på flere kanaler. Hører at folk er gærne nok til å ta ut ferie, for å sitte i en sofa døgnet rundt og se på noen som leker i snøen i Korea. På et sted som høres ut som noe du finner på Toys’R’us, Pyeongchang. Det er jo helt sjukt hele opplegget.
Vi vet at dette “bare” varer i noen uker, men noen uker er lang tid for en med bachelor i sofasliting. Nå må vi holde ut mens halve verdens befolkning skal se OL i “bare” tre uker. Ikke liker vi å sporte selv, enda mindre å se andre sporte. Så nå har vi bladd opp Netflix her, der finnes det mye annet mer spennende å se på.
I stedet for å sitte som noen amøber paralysert av vinterleker på TV, sitter vi heller som noen amøber og glaner totalt avhengig på Homeland. På noen dager har vi jobba oss frem til sesong 3, og det blir jo bare mer og mer spennende. Når rulleteksten kommer og du vet der finnes flere episoder, er det vanskelig å ikke klikke “neste”.
Nå er det faktisk så gale at eg har funnet frem en snusboks for å slippe å ta røykepauser, og eg har lært å brodere mer eller mindre i blinde for å kunne multitaske. Så da kan vi vel spørre oss, folk som sitter dag ut og dag inn og glaner på ski og skøyter, er dem egentlig mer gal enn oss?
Nå har vi nådd et punkt der mannfolk snart er redd sin egen skygge, i stedet for å være hyggelige gentlemen. Hvorfor? #metoo, og hvem har ansvaret? Både menn og kvinner. Rumpegrafsing og klåing på private steder er sjelden riktig, men hyggelig flørt burde vel være greit. Og ja, vi damer kan faktisk stoppe mye selv.
Nei det er ikke vi kvinner som skal stå til ansvar i disse #metoo opplevelsene. Men! Nå er vi kvinnfolk så utrolig forskjellige, vi er umulig å lese for disse stakkars mannfolka. Noen tåler å bli strøket på armen, noen føler seg trakassert bare ved et blikk. Derfor må DU som er dame selv si fra hva som er greit og ikke, DU som kvinne må si fra selv før det går for langt. Det DU ikke tåler kan være helt normalt for andre kvinner, så ja det er DITT ansvar som KVINNE å si hva akkurat DU ikke liker.
Vil du som kvinne fortsatt ha muligheten til å kunne oppleve en hyggelig gest av et ekte mannfolk, må vi stoppe uønska hendelser der og da, og ikke bare rope ut i ettertid. Vi vil vel ikke miste de få gentlemen vi har?
Ser i flere sosiale media at mange ikke liker pågående folk. Det gjelder alt fra fremmede småbarn, selgere, tiggere, til Jehovas vitner. Enkelte mødre som sitter på cafè med nesa i tlf, uten å vite hva barna driver med. Selgere og tiggere (dem som står på sentre og samler til gode formål), som ikke tar et nei for et nei. Og Jehovas vitner som ringer på samme huset hver gang dem er på vandring.
Eg har en helt spesiell erfaring eg vil dele med dere, det hendte for ca 7-8 år siden da eg bodde i Maura. Vitnene til Jehova var ofte innom for å fortelle hvor eg hadde tatt feil vei i livet, noe rett hadde dem vel i og med at eg faktisk bodde i Maura. Men dem kom i tide og utide, hadde alltid mye på hjertet og masse brosjyrer å dele ut.
En vinter ble trappa på fremsiden av huset fiksa, ny støp og skiferheller på. Dette kunne vi ikke gå på, så det ble sperra av med paller og presenning. Vi hadde ikke terrasse enda, så exen måtte hoppe en meter ned fra terrassedøra da han reiste på jobb. Eg jobba kvelden den dagen og valgte å bli liggende litt til.
Helt til eg hørte lyder nede i stua! Kledde på meg i en fei og løp ned trappa. Da eg kom inn i stua sto terrassedøra åpen, snudde meg og løp til ytterdøra. Utenfor fikk eg se to mennesker sette seg i en bil og kjøre av sted. Mann i brun dress og dame i fotsid kjole. Det var en meter snø utenfor, og det var tydelige fotspor rundt huset etter dem. Vått på stuegulvet, og brosjyrer fra disse vitnene på stuebordet.
Dem var altså frekke nok til å jobbe seg gjennom en meter høy snø, for så å ta seg inn i et hus hvor eg lå og sov. Dem har gått rundt i stua og snoka, mens eg lå oppe og sov! Det ble ikke anmeldt fordi exen mente det ikke ville bli prioritert.
Eg skreiv Lucifer med rød tusj på brosjyrene, lagde det litt blodig, og klistra det opp i vinduene. Siden så eg ikke mer til dem før eg flytta, da var eg rask med å si fra at dem overhode ikke var invitert!
Bilde fra Jehovas brosjyre Hvordan oppnå varig fred og lykke
“Eg leser ikke blogg eg” sier mange, men likevel er dem fullt oppdatert på hva bloggere skriver. Det er en del som sier de ikke leser blogg fordi det bare er svada, og noe rett er jo det. Det er mye svada på blogg, men det er jaggu også mye interessant også.
Du har også de som konsekvent nekter å klikke inn på blogg, men må spørre andre hva den handler om, eller andre spm om innholdet. Det blir som å dra til nabokommunen for å gå på polet, alle vet du gjør det, bare du selv tror du har heva deg over noe. Eller som å spørre naboen hva som står i Se&Hør fordi du kan ikke vise at du kjøper bladet selv.
Noen blogger for å lære andre om diverse sykdommer, og hvordan man best mulig lever med hva enn man har. Noen blogger om mat, noen om politikk, om trening og livsstil, og generelt om hva som skjer rundt oss. Bloggen vår oppsto fordi mange lurte på hvordan vi lever utenfor TV, det er rett og slett bare et sted der vi kan dele alt mulig rart. Vi deler her for å være hyggelig, og for at familie som bor langt unna kan følge oss daglig.
Sånn ellers kan eg jo tipse dere om noen bloggere som inspirerer meg. Vi trenger alle inspirasjon og motivasjon i løpet av livet, og da er det steike enkelt å finne dette blant bloggere. Når det kommer til livsstilsendring, kosthold og trening er det spesielt to bloggere eg leser alle innlegg fra. Det er Jeanette’s etfresheremeg som virkelig har forandra seg siden eg først ble kjent med henne. Og så er det Madelen’s bollahpinnsvin som er en blogg om både trening, livsstil, familieliv, hobby og andre ting som interesserer meg. I tillegg leser eg garmanorama, han skriver ganske bra om temaer som interesserer.
Det er mange forskjellige bloggere, forskjellige skrivestiler, forskjellige tema. Det eg skriver under her er ikke nødvendigvis en fasit, men hva eg personlig opplever blogg gir meg. Mine favorittbloggere er dem som klarer å, i tillegg til disse punktene, skrive på en ironisk og gjerne sarkastisk måte, eller skriver litt informativt. Da gir innlegget meg både humor og innhold. En blogg må nemlig gi meg noe, enten lærdom, tips, inspirasjon, humor, underholdning osv.
Først og fremst, lag deg et originalt navn på bloggen. Det er nok bloggere som heter “ettelleranna”frue, finn på noe nytt og eget som beskriver deg selv i stedet for den du er frua til.
Skriver du alt for kort kan du like gjerne poste en fb status. 200-400 ord, og minst ett bilde som illustrerer det du skriver om skaper interesse.
Les gjennom noen ganger og prøv å rette opp i skrivefeil og trykkfeil, det gjør innlegget lettere å lese og mer interessant.
Unngå for mye emojis, det kan gi et useriøst preg, da kan det fort bli litt uinteressant.
Ikke avslutt hver setning med tre punktum… eller Hehehe… ser mest ut som en kommentar på fb…Hehe…
Tenk over hvor du setter komma og punktum. Les gjerne høyt og legg merke til hvor du tar korte og lengre pauser i lesinga. Korte pauser gir komma, lengre pauser gir punktum. Husk også avsnitt om du er på sidespor eller er på et annet tema.
Bruk overskrifter som beskriver teksten din, ikke noe tatt ut av det blå. Lag gjerne spennende interessante overskrifter, så lenge vi får riktig inntrykk av hva du skriver om.
Skriv utfyllende. “I dag har vi hatt det gøy”, javel tenker eg da, hva var det som var så gøy? Ikke bare skriv A, men også B om du har noe på hjertet.
Lag gjerne side på fb, egen snap og Instagram til bloggen også, og del der. Bare ikke send link på innboks for hvert innlegg, det blir masete.
Håper dette kan hjelpe deg til å bli en mer interessant blogger. Det skal nevnes at det er noen få bloggere eg følger til tross for noen av punktene over, det er fordi dem skriver om inspirerende temaer. Men om du gjør motsatt av alle disse punktene, leser eg nok ikke så mange av dine innlegg dessverre.
I mange år har eg hatt god kontroll på økonomien, hatt kontroll på regninger og betalt i tide. Etter betaling har regningene blitt satt i perm for å ha kontroll om det skulle komme dobbelt, noe det faktisk av og til gjør.
Vegfinans sendte tidligere regninger i papirform, og ja faktisk noen ganger dobbelt. Og da er det steike lettvint å bla opp i permen og se hva eg har betalt fra før. Men her for et års tid siden slutta disse regningene å komme, uten noe som helst varsel eller beskjed om hva som skjedde. Etter ei stund etterlyste eg disse for å unngå å seinere gå på en smell. Da kunne Vegfinans opplyse at dem hadde begynt å sende det på Digipost. Vel, eg sjekka der, og jaggu lå det seks regninger der, hvor to var langt over dato.
Nå som eg endelig har blitt vant til å sjekke Digipost på lønnsdato, har dem slutta å komme der. Sjekka litt rundt, og så på fb at noen plutselig hadde begynt å få regninger på vipps. Da eg sjekka vipps lå det pinadø fire regninger der, også nå med to stk over dato.
Er det liksom helt normalt å bare starte nye prosedyrer uten å si fra om det? Er dette noe dem gjør for å forvirre kundene sånn at dem han håve inn purregebyr? Man kan rett og slett føle seg lurt! Nå har eg funnet en innstilling i vipps der man kan takke nei til å få faktura der, og eg anbefaler alle å slå av denne om du ikke vil ha samme overraskelsen som meg!
Ja eg er ekte stril, altså øyfolk utenfor Bergen. Definisjonen på en stril har blitt tolka på flere måter, men den mest vanlige skal du få her; Bor du/eller er oppvokst på en øy utenfor Bergen, i den avstand at du i løpet av ett døgn kan ro inn til fisketorget, dytte unna bergensere for å selge dine varer fra egen gård, drikke deg full på overskuddet og gjerne slå ned en bergenser før du ror hjem – da er du en stril. For ordet stril kommer nemlig av ordet strid. Strilene var stridig mot bergensere, så for Guds skyld; ALDRI kall en stril for bergenser, da er hele inntrykket av deg som person ødelagt.
Områdene utenfor Bergen betegnes derfor som strilalandet. Her har vi samme tonefall som bergensere, men langt fra samme ord, setningsoppbygginger, bøyninger og endelser på språket. Eg vil her prøve å gi deg innblikk i språkforskjellene til bybanen og stril.
Forbindelsen mellom bymann og stril, Nordhordlandsbrua
Her kommer noen eksempler på forskjellig ordbruk, og som du ser er det en del store betydelige forskjeller på uttalelsen.
Av ordbøyelser og endelser er det også stor forskjell, hunkjønnsord får av og til en O til slutt på strilalandet, og ellers er det vel store og små forskjell på de fleste endelser.
Bergensk – Strilamål
jenten – jento
humlen – homlo
å være – å vera
dyrene – dyrna
nøtter – net
har gått – har gje
bilene – bilane
stuen – støvo
stranden – strandæ
hoppende – hoppandes
hun kysset han – ho kjøste han
Musikken på strilalandet blir gjerne beregna som “bryggesjau”. Det kan være sjømenn som har skrevet viser til havs, kystfolket inspirert av havet, bygdetullinger som spiller på de lokale bryggedansene. Johannes Kleppevik har en del fine viser, han synger selvsagt på sin dialekt fra Sund på søre Sotra, noe som passer de fleste striler. Så har vi jo morobandet Ausekarane, de reiser rundt og har show på strilalandet og i “bydn”. De hedrer jo Kleppevik, men har mye artige låter selv. Dette er ein typisk strilagjeng, og legg merke til “palahuena” deres, slike må alle ekte strilamannfolk ha. Doc har selvsagt fått ei av mine foreldre 🙂
Da har du kanskje lært nå at, hører du noen med tonefall fra bergensområde, spør HVOR dem er fra, og ikke om dem er fra Bergen. Da sparer du noen for unødig adrenalinforbruk. Men skulle du ha flere geniale eksempler på språkforskjellen her, legg de gjerne inn i kommentarfeltet under.
Slenger med til sist; Amalie Skrams beskrivelse av strilene er vel hvordan en typisk bergenser ser på oss, uten at dem tenker over hvor brautende dem er selv.
Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.
