Du vet vår flaks…

Dagen på jobb gikk ordentlig radig i dag, eg jobba som f for å få tida til å gå. Eg har gleda meg i hele vinter til akkurat denne dagen, eg var jo ikke nedpå bakkenivå. Kom meg raskt hjem og fikk på meg litt mer representable klær, for nå skulle vi på cruising! Doc har ordna prøveskilt til Rolls’n sånn at vi kan kjøre litt og sjekke at alt virker, og da er ikke eg sein å be!

Stor stas!

Det var vel Johnny og Doc som avtalte dette i helga, så Johnny var naturligvis også med i sin gamle Chevy stepside. (Heldigvis) Turen starta med en runde på Jessheim, hvor the flying lady skinte så flott i sola. Etter å ha kjørt litt skulle vi fylle bensin, 98 blyfri sådan. Dette gikk fint det, og etterpå fikk ene dekket litt mer luft. Men da vettu, nå var det ikke stort mer liv å hente.

Det er tross alt første prøvetur da.

Litt merkelig er jo denne bilen, for den sliter bare med å starte når den er varm, jada, engelsk luksus vettu. Etter å ha kinna ei stund var også nå batteriet flatt, det var gammelt uansett da. Vi fikk trilla bilen litt unna, bort i vaskekøen av alle steder. Så mens Doc og Johnny stakk på Biltema for å sikre oss et nytt batteri måtte eg sitte i Rolls’n og motta halvmorske blikk av folk som ville ha rein bil.

Tre skinnende glis i solnedgang!

Vel vel, med nytt batteri i hende var det tid for nytt forsøk da, men nei. I rein frustrasjon dro Doc opp tlf og kjente et trykk av nederlag da han slo nr til NAF, og de skulle komme om ikke så lenge. I mellomtida hadde nå bilen rukket å bli litt kaldere, også et hint av desperasjon prøvde Doc å kinne noen runder til. Jaggu fikk han start, så da var det bare å avbestille NAF.

The flying lady ved Den gylne måke!

Nå trengte Rolls’n lading, så vi kjørte en god lang cruisetur med Johnny fremfor oss. Rett og slett på sightseeing i Ullensaker, før vi parkerte for en bedre middag på Den gylne måke. Der dukka også Mona og Per Morten opp med Harley, og da vi var på vei hjem møtte vi Nils Birger’n i sin Cadillac. Dette var akkurat som råning i gamle dager, dog eneste likheten var at den gamle 240’en eg da hadde var også hvit. Gleder meg alt til neste tur, for nå virker det meste!

 

Snap/insta

Påske du liksom!

Reklame |

Det er litt digg at det bare er to og en halv dag på jobb denne uka, og det var motivasjon nok til å sprette opp av loppekassen i morges. En befriende følelse å vite at eg har litt ferie i vente, hvor vi skal ut med bobil og møte folk. Men først jobb da, det gikk jo for så vidt greit, lunsjen var høydepunktet, men det er hovedsakelig på grunn av kantinedamene. De er helt fantastiske! Hode mitt har alt tatt ferie nå da…

Det ble plutselig mulig å være ute i sola igjen!

Hjemme sto fortsatt bobilen til mamma og pappa på tunet, både de og Doc var ute og nytte sola. Det var egentlig planen min også i dag, helt til eg fikk se meg selv i speilet. Dæven! Eg har fått farge i helga, har ikke lagt merke til det før i ettermiddag. Ikke mye farge, men eg har blitt bittelitt rød, så da var det på høy tid å rote frem solkrem og aftersun fra i fjor. Rart hvor brått det går fra vinter til sterk vårsol.

De har heldigvis ikke rukket å gå ut på dato enda, men nå er det tilbud på favorittene, så da kjøper eg i alle fall nye! Eg har brukt de samme i alle år, og kan absolutt anbefale DENNE solkremen, og DENNE bruker eg til aftersun. Da skulle jo alt være klart for årets sol, både nå og utover sommeren. Viktig å smøre seg for å unngå både hudkreft og rynker!

Det å måtte finne frem solkremen er en sann glede!

Ellers kan eg meddele at mamma og pappa har dratt videre i dag da, så skal vi møtes igjen i påsken. Når vi først er inne på påske, alle dere som sier dere koser dere i påsken nå; den starter faktisk ikke før torsdag! Eg vil ha meg frabedt at folk gnir inn hvor mye de nyter ferie mens eg enda jobber, det er uhørt og uakseptabelt. I disse dager hvor vi skal vise så mye hensyn burde vi også være woke ovenfor arbeiderklassen før eg blir dypt krenka og vonbroten!

 

Snap/insta

Shopping og litt feiring!

Enda trøttere i morges, sløv i både blikket og loftet da eg leita etter nøkkelen etter eg hadde starta Forden. Er så mygla for tida at eg snart ikke vet forskjell på kvikklunsj og rislunsj, men godt er det begge deler da. Kom meg på jobb og gjorde en dugende innsats for samfunn og fedreland før eg tok helg. Fredag er virkelig ukas beste dag, da vet man at de neste to morgenene skal den hersens flyalarmen på tlf holde godt kjeft.

Trøtteste fredagstryne i morges!

Får jo alltid spørsmål om eg hater jobben når eg nevner helg. Liker jobben min eg, trives som pokker, men når pulsen går i forbrenningsmodus og man blir svett av å gå ut og starte bil i -5, da trenger man helg mer enn noensinne. Vel vel, tilbake til fredagen, etter jobben skulle eg møte Tonje, dattera til Doc ja. Vi skulle på en annerledes shopping i dag. Hun bestemte seg for en stund siden at det var på tide å ta lappen, nå var hun klar som et egg.

Oppkjøringen var i går, og hun bestod med glans. Med rykende ferskt sertifikat i hende ble hun naturligvis ivrig på neste steg, og det endte med at hun og Doc dro og kjøpte bil, og nå skulle hun gjøre den litt personlig. Vi møttes selvsagt på Biltema, hvor hun skulle ha interiørrens, ladekabel til tlf, spylervæske og litt sånn diverse. Så lykkelig da vettu, og med meg diltende etter som verdens stolteste stemor!

En liten gratulasjonsgave til sjåføren!

Etterpå kjørte hun hjem til oss, mens eg stakk innom butikken. Kom brått på at vi hadde glemt spylervæske, så eg kjøpte det med til henne, og da eg kom hjem fikk hun den og en sjokolade som «grattis med lappen» gave, bare for moro skyld. Etter å ha beskua gliset ei stund, fått litt hjelp av Doc og pappa, kjørte hun videre på jobb. Hun har i mange år klart seg med tog og buss, men eg lurer på om hun kanskje har tatt tog til jobb for siste gang nå. Og nå feirer eg med et velfortjent glass vin!

 

Snap/insta

Noe av det flaueste!!

Du dæven så trøtt eg var da eg sto opp i morges, og måleren i vinduet viste 11 blå da eg starta bilen iført intet annet enn min kjære morgenkåpe. Smurte godt med DENNE og føyk avgårde. På jobben ga eg alt før lunsj. Da var det nydelig med bakt potet og kake i kantina i dag. Trodde et øyeblikk eg fikk en ny giv, men oppdaga litt for seint at eg hadde blitt for mett til å fungere. Eg ble så sløv at eg ikke turte gjøre mer enn eg absolutt måtte, for nå kom hjernetåka sigende og la seg som bomull i hode.

Når man egentlig er mett, men truer ned tygg for tygg fordi kake er godt!

Utfordringen skulle vise seg å ta seg opp etter jobben. Doc ringte for å si det var billig diesel, da svinga eg naturligvis av på en stasjon. Men der var det flere som sikkert hadde fått samme tlf fra sine andre halvdeler, for her var det kø i det vide og breide. Eg tok det som en pause og prøvde å slappe av, men eg rykka stadig frem i køen.

Endelig var det min tur, og eg spratt ut av bilen med kortet klart, skulle være effektiv siden det var mange om beinet. Dro dieselkortet, men huska ikke koden. Klarte ikke fatte og begripe hvilke tall det var, så eg rota frem et kredittkort. Nei, det sto jaggu helt stilt der også, så eg prøvde bankkortet, men etter å ha slått feil kode to ganger måtte eg ringe Doc. Nei, han var jo selvsagt opptatt da vettu, så den som måtte ta halen mellom beinet og kjøre derifra uten billig diesel mens alle stirra, jo, det var meg!

Elsker priskrig mer enn hjernetåke!

Det er noe av det flaueste eg gjør, og ble med ett bråforbanna på Doc som ikke hadde tatt seg tid til å svare. Eg freste bort på Kiwi og sendte mld til Tonje, visste hun og Doc satt i samme bil. Så fort eg hadde riktig kode i hende stakk eg inn og raida Kiwi for kvikklunsj og chips på priskrig, før eg kjørte tilbake i dieselkøen hvor eg pugga koden mens de tre bilene før meg fylte.

Da det var min tur oppsto en ny utfordring, som om eg akkurat hadde fått mitt første bankkort skjønte eg ikke hvordan det skulle brukes. Ble stående å veive med kortet mens eg stirra tafatt ut i lufta da eg plutselig hørte et pip. Eg hadde kommet nær den tappingen, og fikk beskjed om å slå koden. Javel, det var sånn ja, greit det. Da ble det omsider full tank på Forden og rett hjem hvor hjernetåka stort sett har vedvart. Nå søvn!

 

Snap/insta

Skifter fort!

Happy humpday liksom. Det er vel ikke nødvendig å si at snøen fant veien til oss også, men heldigvis ikke på langt nær den mengden som kom hjemme på Radøy i går. Det ironiske er jo at østlendinger ler av oss striler; «høhø tåler døm itte litt snø?» Da kan eg fint meddele at det ytterst få østlendinger som hadde klart å kjøre på Radøy sommersdagen engang, må bruke fantasien når man møter bil. Hardanger har motorvei i forhold til Radøy, og da blir det naturligvis noe mer utfordrende med 30-50 cm på en formiddag der enn steder som er vant til det.

Etter jobben i dag var det helt innafor å sitte utafor ei stund, solveggen var god i ettermiddag. Doc og Tonje har lærekjørt noen timer i dag, så de satt også utenfor da eg kom hjem. Da ble det jaggu terrassens første strikkeklubb, for det må vel være første gang at mer enn ett menneske sitter og strikker der. Ja, altså, det var bare Tonje, mamma og undertegnede som strikka, Doc og pappa hadde på den tida rusla bort i bobilen for å fikse popanlegget.

Glemmer jo å ta bilder når eg driver med noe, så da får det bli kveldsbilde av og til.

Etter at eg svippa Tonje hjem ble det for kaldt til å sitte ute, og vi forflytta oss inn, mamma og eg. Kara var fortsatt i bobilen. Men nå drøyde det veldig med middagen synes eg, eg begynte å bli hangry. Da turte ikke Doc annet enn å ringe etter to pizza, og dermed ble det enkel servering. Strikkingen fortsatte, så det nærmer seg raskt to sokker her nå. Ellers har det blitt de faste turene med Tassen da, er jo han som styrer klokka har i huset.

 

Snap/insta

Det ble litt hardt

Jaggu ble det seint i natt, og da vi parkerte kom svigers med Tassen også. For en lykke og glede den lodotten viser etter bare ei helg da! Og så herlig av svigers å komme med han så seint, så vi slapp kjøre en times omvei. Det ble langt på natt før vi omsider kunne klore oss inn under dyna, så da vekkerklokka brølte i morges var det ikke et tema å adlyde. Slo den pent av og sov videre.

Eg hadde alt snakka med sjefen om å ta en fridag i dag, så den saken var helt grei. Eg sluntrer ikke unna på noen måte, det er mine egne opparbeida timer som ryker. Det går ikke akkurat hardt ut over samvittigheten, men det er likevel uvant å ha fri fordi vi ikke kom oss hjem i vettug tid. Dagen starta med en lang dusj litt for langt ut på dag, og eg ga ansiktet en real rens og god fukt med DENNE etter ei helg i bobil. 

Den stolen har vært god i dag, ja!

Så hva skulle da denne dagen brukes til, tenker du? Overhode ingen ting. Eller, det vil si, rydde ut resten fra bobilen, og få vaska klærne vi hadde med. Doc som var noe mer ivrig enn meg har vaska bilen utvendig, og fiksa på noen småting som har irritert oss. Som for eksempel treig vindusheis som gjør at han flere ganger har spytta snusklysa rett i vinduet.

Ellers kan eg meddele at middagen i dag bestod av friske kortreiste råvarer, som også fikk en lang reise i går. Jan, som hadde 50 årslaget, selger råvarer fra egen gård, og da er det jo klart vi måtte handle. Knallgode gulrøtter og poteter. Litt skralt i fryseren her om dagen, så det måtte bli en kjøttpudding med brun saus til dette herremåltidet. Etter middagen har eg bare sittet helligt i ro, mens Doc har trava litt frem og tilbake og drevet med smått og stort.

 

Snap/insta

Dette måtte feires!!

Da Tassen vekka meg i morges var eg egentlig klar for å stå opp, men han rakk likevel å stikke tunga langt inn i nesa mi. Doc hadde omelett klar og vinduet vitna om sol som smelta snø. Dette ga meg en ordentlig boost, så nå skulle eg gjøre noe fornuftig. Eg satte meg ned med regnskapet, årsoppgjøret fra i fjor. Nå er ikke denne bloggen så stor at vi vurderer å flytte til Sveits akkurat, men det må gjøres. Eg er mattenerd, legger ting inn fortløpende, så det var ikke store jobben i dag. Når alt var sendt kom resultatet som et sjokk. Herreguuud! Er det sant?

Årets mest spennende gjøremål!

Doc sin ligning viste også sjokktall!! Eksakt sum nevnes ikke offentlig, men vi begynte raskt å planlegge hva den summen skal gå til. Vi tenkte på alt fra undersjøisk restaurant til USA, men nei, Doc hadde en mer fornuftig ide. I år blir det oppussing av både hus og garasje, og en litt over ok ferie! Så får vi se hva vi gjør med resten! Tok i alle fall opp kake fra fryseren, dette må feires!

Dette jorde skulle vi nå krysse, uvitende at vi begge ville bli våt langt opp på beina!

Til og med Tassen ble så ivrig at han måtte få seg en luftetur. Vi rusla ut på jorde, hvilket ikke var smart i blaut snø, men fikk da grei trim. Litt etter ble det en rask lunsj på nye pølsegrillen som eg henta på posten etter turen. Den er vårt smarteste tilskudd på kjøkkenet, og kommer til å få hedersplass i bobilen, for enklere blir det ikke! Link til den HER, du kommer garantert ikke til å angre. På 15 min har du perfekt grilla pølser med perfekt lunka brød.

Stolt gutt som fikk leke bensinstasjon med nye pølserulla!

Nå var vi i så godt humør at vi ikke klarte sitte stille! Vi dro faktisk på en liten shopping runde på Jessheim som det gamle ekteparet vi er, og deretter videre til svigers en tur. Der fikk eg forsyne meg av hennes gamle klær, sånn at eg har mange fine og artige antrekk til å kjøre Rolls Royce i. Og så ble vi servert taco, pizza og pølser, en fullverdig buffe vil eg påstå. Nå sitter vi hjemme i egen sofa igjen, med smågodt, chips og vin. Det spørs om vi får plass til kaka eg tok opp fra fryseren i sta da…

 

Snap/insta

Shopping og snøsjokk!

Det er fortsatt alt for mye snø her, og i dag kom det pokker meg 20 cm til mens eg var på jobb, men nå er det i det minste helg og da kan eg døyve det hele med et glass som er fylt helt til randen med vin. Jobben gikk egentlig helt greit i dag, tross at vi bare var to personer på avdelingen. Nei, vi rakk ikke over alt vi ville, men vi ga rett og slett faen i å stresse. Etter jobben hadde eg store planer, hadde sagt fra til Doc at eg ikke kom rett hjem, og han hadde til og med sendt handleliste.

En ting er at eg må betale i dyre dommer for å se, men hva hjelper det om vinteren da? Enda en grunn til å ikke like vinter!

Likevel fikk eg en mld som overstyrte planene. Doc skreiv at potetene var kommet på kok, og at han var sulten. Første tanken min var at nå har den gubben fått demens, men etter kjapp hoderegning kom eg frem til at dagene må nok gå litt i surr for han. Utenfor jobben kosta eg snøen av bilen mens den gikk på tomgang. Vanligvis koster eg absolutt hele bilen, men da snøen var våt og tung orka eg ikke ta hele taket, det seiler vanligvis bak på planet når eg begynner å kjøre.

Fikk min nye iPhone 14 pro i posten i går fordi den gamle er blitt ustabil på batteriet, og måtte dermed innom på Jessheim for å få litt utstyr. På veien dit ble eg så forfjamsa av en fotgjenger som ombestemte seg i siste liten, han var på vei ut i fotgjengerfeltet ved ei rundkjøring, og eg bremsa rolig ned. Da han brått snudde og gikk tilbake flytta eg foten over på gasspedalen uten å få med meg bilen som kom fra venstre. Bråbrems!

Der vettu, der kom all snøen fra taket seilende galant nedover frontruta og endte som Jostedalsbreen på panseret. Eneste reaksjon eg klarte få frem var latterkrampe. Kan tenke deg de kara i den andre bilen fikk seg en god latter av denne gylne blondina som brått mista all sikt! Med viskerne på fullt og halen mellom beina kjørte eg bort og parkerte. Etter tlf var utstyrt etter beste HMS rusla eg videre og kjøpte tre av DENNE, sjekka nøye at det ikke var farge, nekter å gå på den smellen igjen.

Nå er håret godt kura, og skal kures noen ganger til, så kan det kanskje fikses i løpet av neste uke. Siste stopp ble på Kløfta for å sende inn min gamle tlf, og å fylle opp godteskuffa for helga. Diett er bare i ukedagene, alle vet vel at det man spiser i helga ikke teller. Vintervalkene blir snart til vårruller uansett. Etter middagen kom den berømte godteskåla frem (nå er det tilbud på skålene vi har HER), og da den ble satt ved siden av en trist og hengslete ildtopp skjønte eg at til og med eg nå må investere i plast. 

 

Nå er det pokker meg nok!!

Nå er eg så pokkers forbanna lei av dette helsikes været at eg vurderer å klimaflykte! Er minst like skuffa som snøen utafor her. Eg er ikke født bak ei låvedør, vet det er vanlig med litt snø i mars, men -20 grader hver morgen i over ei uke er neiggu ikke normalt så langt ut i mars, i alle fall ikke under global oppvarming. Kan man søke helsereise til Granka mot vinterdepresjon tro? Eg vil bare kunne ta på meg DISSE når eg går ut døra, i stedet for å måtte pakke meg inn som en inuitt.

Før elska eg vinter og snø, synes det var så koselig og moro. Men etter 14 vintre på Østlandet har det snudd gitt, nå hater eg snø og kulde så inderlig intenst! Når man er oppvokst med at 10-12 cm ligger max i to uker med 5-10 blå, er omveltningen til dette kuldehølet her i drøyeste laget.

Smiler bare fordi det har klikka for meg!

Det blir fort til at lite skjer. Ja, altså vi driter i å finne på noe, vi blir sittende som to pensjonister fremfor peisen og glane på TV. Det blir dårlig med juicy stoff til bloggen av det. Nei, rutina har nok tatt oss. Det trøtte trynet som veksler mellom jobb, butikken og godstolen, og Doc som er i overkant rastløs. Eg har blitt så lat at eg ikke engang orker å strikke, og da er det gale!

Gleden var dermed stor da yr kunne melde om mildvær fremover, lykken var til å ta og føle på i stua! Og Doc regner på hvor mange lønninger det er igjen til sommeren, sånn sett høres det ikke så ille ut da. Kanskje det til og med kan skje spennende ting fremover? Den som følger med får se, bobilen er i allefall klar for våren nå!

 

Snap/Insta

Blir da gjort litt her

Som vanlig sto eg opp og gikk rett ut i bare morgenkåpa, i -20 må bilen få seg en halvtime på tomgang før den kjøres. Ei billig morgenkåpe som er varm og lang nok til å starte bil i finner du HER. Ja, vi har hørt om webasto, har faktisk en i Forden, men den virker ikke, og ny er dyrt. Sånn, da var det utav verden, og ingen trenger si at vi bare må ha webasto. Morgenen gikk sin vante gang, og eg kom meg raskt avgårde til jobb mens eg drømte lengselsfullt etter sommer.

Et halvfalskt glis strategisk plassert i et heltrøtt morgentryne!

Mange spør om Doc for tida, og eg kan trygt meddele at han lever i beste velgående, dog noe rastløs. Mens eg er på jobb om dagene driver han å putler på her hjemme. Rolls’n har han fått i god stand, det gjenstår bare EU-kontroll og skilt der. Snøen måker han fortløpende, bobilen har fått en gjennomgang, og huset er klinisk reint her. Det hadde vært kult om noen har en jobb til han før han klikker, for det er ikke enkelt for mann i 50 årene å få jobb.

Merkelig det der egentlig, hvordan bedrifter helst ansetter unge folk. Min egen oppfatning og erfaring med kolleger er at voksne folk helst vil ha en trygg jobb de kan ha til de er klar for å heve pensjon i ny bobil, mens enkelte unge ser på jobb som en mellomlanding før neste jobb, eller noe sånt. Doc er i alle fall en pålitelig fyr, en bygdekar som kan mye, som har arbeidsmoral fra gamleskolen, og som VIL jobbe, ikke minst.

Vel, selv har eg brukt meg opp på jobb i dag, så da eg måtte bli med Doc og hente bobilen på verksted i sta var eg ikke akkurat overivrig. Den måtte bare bytte registerreim, og det gidder vi ikke ta på snøen her nei. Ellers har ettermiddagen vært god og lat, med inntak av kjøttkaker, og litt turer med Tassen. Det hører vel med til historien at crohns’n spilte meg et lite puss, for selv om Tassen ikke gjorde stort ute måtte eg rett på do etter noe som viste seg å være en dårlig kalkulert fjert. 

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top