Heftig forbrenning

Med en hakket bedre morgen i dag ankom eg jobben med hakket bedre humør også, men det ble dog en oppegående dose kaffe likevel. Fatter ikke hvordan folk klarer å være sånne solstråler av noen humørbobmer så tidlig før kaffe, det har i alle fall aldri lagt i min natur. Det gikk nå uansett helt greit på jobben i dag, alt var enklere enn det var i går, så da er eg ikke sjuk, men på vei i riktig gjenge.

En chipspose seinere…

I dag leste eg om Else Kåss Furuseth som har laga TV program om kropp og vekt, og det som ekspertene sier om overspising var for meg helt fjernt. De sier nemlig at overspising er et symptom på psykiske utfordringer. Det være seg å lide av angst, depresjon, vonde tanker, og ja, rett og slett å slite psykisk. Selv om det kan stemme i noen tilfeller tør eg påstå de tar skrekkelig feil her.

 Eg lider ikke av noe av dette, eg elsker livet mitt, har det helt supert mentalt, og likevel kverkes en Maarud på sofaen nærmest hver kveld. Eg liker bare smaken, og det gjør Doc også. Videre kunne eg lese om BMI, og da eg ikke har sjekka det på mange år ble eg nysgjerrig. Må ærlig si eg ble sjokkert da det resulterte i at både Doc og undertegnede er overvektig, for eg synes ikke akkurat vi er særlig tjukk. Vel vel, da var det bare å iverksette tiltak her.

Umulig å få alle med uten at de bare blir små hvite prikker i horisonten.

Eg sæla på og tok med Tassen ut. Vi gikk over et jorde, videre bortover veien, før vi snudde og gikk rundt gamleskolen. Det var ikke før på tilbakeveien at pulsen kom opp i forbrenningsmodus. Svanene på andre jorde her hadde kommet litt vel nærme veien, og med flere hundre svaner endte de siste 500 m i kappgang med stramt bånd frem til en skeptisk Tass. Vet du hvor sinna svaner kan bli? Satser på at vi forbrente nok til den chipsen vi dytta nedpå etterpå!

 

Snap/insta

Strikking og råning!

Siste dag påske, det er med vemodighet i fingrene at dette innlegget startes. Her har vi gått siden jul og gleda oss til noen dager fri, til å nyte en påske i godt lag og god stemning, til å rett og slett ta en fest. Og så er den over med et poff. Hva skjer med at alt som er gøy skal gå så fort da? Litt snurt over at det er jobb i morgen, men nå har vi alt begynt å glede oss til neste sammenkomst.

Dagen i dag starta da Tassen stakk snuten i nesa mi i morges. Nede dro Doc i gang steikeovn og komfyr, så det ble nystekte rundstykker med egg til frokost. Planene mine om å komme meg i dusjen dro jo litt ut kan du si. Er litt for bedagelig å sitte i morgenkåpa på formiddagen, men da en bil hørtes spratt eg opp. Tonje kom innom for å få hjelp til bilen, og hun skulle få slippe å se dette kråkereiret.

Litt glad i kake..?

Etter en dusj ble eg og Tonje sittende og skravle mens Doc bytta dempere på bilen hennes. Vi strikka og spiste kake, som to halvgamle kjerringer. Hun hadde bakt ei helt nydelig vegansk gulrotkake som vi ikke klarte styre oss fra. Trengs ikke alltid mer enn pinner og noe søtt for å holde liv i oss, og da var nok Doc like glad for å drive i garasjen.

Da bilen var fiksa stakk eg og Tonje på en liten rånerunde. Skulle bare ha brød, snus og gass da. Så forresten tre elg på veien også, godt kamuflert i grøfta. Men det var den gassen da, eller først en søndagsåpen butikk, bare for å være helt korrekt. Vi prøvde på gassautomaten på Jessheim, men den var tom for 5 kg kompositt, så vi rota oss opp til Dal.

Nysgjerrig gjeng i veikanten.

Der var det pokker meg like tomt, men der sto det faktisk på skjermen at man kunne sjekke beholdning på nett. Da ble det til at vi rulla videre til Eidsvoll verk hvor eg ble noe skuffa da eg trodde Eidsvollbygningen skulle være større. Men her fikk vi i det minste riktig gassflaske på automaten, kunne snu bilen hjemover, og endelig få litt varme i stua. Godt hun elsker å kjøre når det blir sånne melkeruter!

 

Snap/insta

Det smalt ordentlig!

Selv om det bare var fire timer på jobb i dag var det ikke akkurat som om dagen fløy avgårde, eg var nemlig utålmodig som få der eg gikk og trippa som en pissetrengt unge. Prøveskiltene på Rolls’n gjelder nemlig også i dag, og det skulle selvsagt utnyttes. Rolls’n maler som ei katte i brunst hver gang vi ruller avgårde, den danser bortover veien som det flaket den er, og den flygende dame viser villig vei.

Steikje for ei skute!

Det er en drøm å kjøre bilen, og eneste minuset vi har oppdaga på disse testrundene må være at den tar litt dårlig lading, så vi tør ikke stoppe hvor som helst. Etter at Doc’s viste meg sin gamle rånerute på Skarnes stakk vi innom svigers en liten tur. Der følte Doc seg trygg på å stoppe, for i svigerfars garasje er det mye rart. Og svigermor hadde nybakte solskinnsboller på lur.

Stas for svigerfar også dette!

Her ble vi sittende litt før Doc bestemte seg for å gjøre et mislykka forsøk, batteriet var selvsagt flatt igjen. Svigerfar rusla ut og fant frem ladekabler og litt diverse, blant annet kontaktspray, før han kom inn igjen. Vi satt i stua da det brått hørtes et smell utenfor, og svigermor kom løpende fra kjøkkenet; «Bilen brenner!» Den som raskest tok beina fatt og løp ut med pledd var svigerfar, eg har aldri sett han så lett på labben før! Fra vinduet kunne vi se røyk og en Doc i full stripping på plenen.

Tok det med et smil han her da…

Svigermor væta klut da Doc kom løpende inn og heiv hode under vann. Da han retta seg opp fikk vi se at hele hårfeste hadde flytta seg flere cm bakover, og han hadde masse bittesmå krøller i lugg og bryn! «Dæven, den eksploderte!» stotra han frem lettere sjokkert. «Hva?» sa svigermor og eg i kor. «Tenkte ikke på at det var gass fra kontaktsprayen i lufta da det gnistra fra pluggen, det smalt jaggu rett på mæ!»

Spørs om resten av manken ryker i kveld da!

Jepp, gassen hadde eksplodert bokstavlig talt rundt hode på Doc, men heldigvis redda han øynene med lesebriller fra Nille. Ikke første gang denne karen brenner seg. Ser riktig nok solbrent ut og med manke som en ullgris, men ellers er han i god behold. Det er også Rolls’n, og jaggu fikk vi start etterpå. Turen hjem gikk rolig og lattermildt for seg, for man kan ikke annet enn le av all den uflaksen den gutten pådrar seg. Han vet jo faren ved dette, men alt skulle bare skje litt fort nå.

 

Snap/insta

Du vet vår flaks…

Dagen på jobb gikk ordentlig radig i dag, eg jobba som f for å få tida til å gå. Eg har gleda meg i hele vinter til akkurat denne dagen, eg var jo ikke nedpå bakkenivå. Kom meg raskt hjem og fikk på meg litt mer representable klær, for nå skulle vi på cruising! Doc har ordna prøveskilt til Rolls’n sånn at vi kan kjøre litt og sjekke at alt virker, og da er ikke eg sein å be!

Stor stas!

Det var vel Johnny og Doc som avtalte dette i helga, så Johnny var naturligvis også med i sin gamle Chevy stepside. (Heldigvis) Turen starta med en runde på Jessheim, hvor the flying lady skinte så flott i sola. Etter å ha kjørt litt skulle vi fylle bensin, 98 blyfri sådan. Dette gikk fint det, og etterpå fikk ene dekket litt mer luft. Men da vettu, nå var det ikke stort mer liv å hente.

Det er tross alt første prøvetur da.

Litt merkelig er jo denne bilen, for den sliter bare med å starte når den er varm, jada, engelsk luksus vettu. Etter å ha kinna ei stund var også nå batteriet flatt, det var gammelt uansett da. Vi fikk trilla bilen litt unna, bort i vaskekøen av alle steder. Så mens Doc og Johnny stakk på Biltema for å sikre oss et nytt batteri måtte eg sitte i Rolls’n og motta halvmorske blikk av folk som ville ha rein bil.

Tre skinnende glis i solnedgang!

Vel vel, med nytt batteri i hende var det tid for nytt forsøk da, men nei. I rein frustrasjon dro Doc opp tlf og kjente et trykk av nederlag da han slo nr til NAF, og de skulle komme om ikke så lenge. I mellomtida hadde nå bilen rukket å bli litt kaldere, også et hint av desperasjon prøvde Doc å kinne noen runder til. Jaggu fikk han start, så da var det bare å avbestille NAF.

The flying lady ved Den gylne måke!

Nå trengte Rolls’n lading, så vi kjørte en god lang cruisetur med Johnny fremfor oss. Rett og slett på sightseeing i Ullensaker, før vi parkerte for en bedre middag på Den gylne måke. Der dukka også Mona og Per Morten opp med Harley, og da vi var på vei hjem møtte vi Nils Birger’n i sin Cadillac. Dette var akkurat som råning i gamle dager, dog eneste likheten var at den gamle 240’en eg da hadde var også hvit. Gleder meg alt til neste tur, for nå virker det meste!

 

Snap/insta

Påske du liksom!

Reklame |

Det er litt digg at det bare er to og en halv dag på jobb denne uka, og det var motivasjon nok til å sprette opp av loppekassen i morges. En befriende følelse å vite at eg har litt ferie i vente, hvor vi skal ut med bobil og møte folk. Men først jobb da, det gikk jo for så vidt greit, lunsjen var høydepunktet, men det er hovedsakelig på grunn av kantinedamene. De er helt fantastiske! Hode mitt har alt tatt ferie nå da…

Det ble plutselig mulig å være ute i sola igjen!

Hjemme sto fortsatt bobilen til mamma og pappa på tunet, både de og Doc var ute og nytte sola. Det var egentlig planen min også i dag, helt til eg fikk se meg selv i speilet. Dæven! Eg har fått farge i helga, har ikke lagt merke til det før i ettermiddag. Ikke mye farge, men eg har blitt bittelitt rød, så da var det på høy tid å rote frem solkrem og aftersun fra i fjor. Rart hvor brått det går fra vinter til sterk vårsol.

De har heldigvis ikke rukket å gå ut på dato enda, men nå er det tilbud på favorittene, så da kjøper eg i alle fall nye! Eg har brukt de samme i alle år, og kan absolutt anbefale DENNE solkremen, og DENNE bruker eg til aftersun. Da skulle jo alt være klart for årets sol, både nå og utover sommeren. Viktig å smøre seg for å unngå både hudkreft og rynker!

Det å måtte finne frem solkremen er en sann glede!

Ellers kan eg meddele at mamma og pappa har dratt videre i dag da, så skal vi møtes igjen i påsken. Når vi først er inne på påske, alle dere som sier dere koser dere i påsken nå; den starter faktisk ikke før torsdag! Eg vil ha meg frabedt at folk gnir inn hvor mye de nyter ferie mens eg enda jobber, det er uhørt og uakseptabelt. I disse dager hvor vi skal vise så mye hensyn burde vi også være woke ovenfor arbeiderklassen før eg blir dypt krenka og vonbroten!

 

Snap/insta

Shopping og litt feiring!

Enda trøttere i morges, sløv i både blikket og loftet da eg leita etter nøkkelen etter eg hadde starta Forden. Er så mygla for tida at eg snart ikke vet forskjell på kvikklunsj og rislunsj, men godt er det begge deler da. Kom meg på jobb og gjorde en dugende innsats for samfunn og fedreland før eg tok helg. Fredag er virkelig ukas beste dag, da vet man at de neste to morgenene skal den hersens flyalarmen på tlf holde godt kjeft.

Trøtteste fredagstryne i morges!

Får jo alltid spørsmål om eg hater jobben når eg nevner helg. Liker jobben min eg, trives som pokker, men når pulsen går i forbrenningsmodus og man blir svett av å gå ut og starte bil i -5, da trenger man helg mer enn noensinne. Vel vel, tilbake til fredagen, etter jobben skulle eg møte Tonje, dattera til Doc ja. Vi skulle på en annerledes shopping i dag. Hun bestemte seg for en stund siden at det var på tide å ta lappen, nå var hun klar som et egg.

Oppkjøringen var i går, og hun bestod med glans. Med rykende ferskt sertifikat i hende ble hun naturligvis ivrig på neste steg, og det endte med at hun og Doc dro og kjøpte bil, og nå skulle hun gjøre den litt personlig. Vi møttes selvsagt på Biltema, hvor hun skulle ha interiørrens, ladekabel til tlf, spylervæske og litt sånn diverse. Så lykkelig da vettu, og med meg diltende etter som verdens stolteste stemor!

En liten gratulasjonsgave til sjåføren!

Etterpå kjørte hun hjem til oss, mens eg stakk innom butikken. Kom brått på at vi hadde glemt spylervæske, så eg kjøpte det med til henne, og da eg kom hjem fikk hun den og en sjokolade som «grattis med lappen» gave, bare for moro skyld. Etter å ha beskua gliset ei stund, fått litt hjelp av Doc og pappa, kjørte hun videre på jobb. Hun har i mange år klart seg med tog og buss, men eg lurer på om hun kanskje har tatt tog til jobb for siste gang nå. Og nå feirer eg med et velfortjent glass vin!

 

Snap/insta

Noe av det flaueste!!

Du dæven så trøtt eg var da eg sto opp i morges, og måleren i vinduet viste 11 blå da eg starta bilen iført intet annet enn min kjære morgenkåpe. Smurte godt med DENNE og føyk avgårde. På jobben ga eg alt før lunsj. Da var det nydelig med bakt potet og kake i kantina i dag. Trodde et øyeblikk eg fikk en ny giv, men oppdaga litt for seint at eg hadde blitt for mett til å fungere. Eg ble så sløv at eg ikke turte gjøre mer enn eg absolutt måtte, for nå kom hjernetåka sigende og la seg som bomull i hode.

Når man egentlig er mett, men truer ned tygg for tygg fordi kake er godt!

Utfordringen skulle vise seg å ta seg opp etter jobben. Doc ringte for å si det var billig diesel, da svinga eg naturligvis av på en stasjon. Men der var det flere som sikkert hadde fått samme tlf fra sine andre halvdeler, for her var det kø i det vide og breide. Eg tok det som en pause og prøvde å slappe av, men eg rykka stadig frem i køen.

Endelig var det min tur, og eg spratt ut av bilen med kortet klart, skulle være effektiv siden det var mange om beinet. Dro dieselkortet, men huska ikke koden. Klarte ikke fatte og begripe hvilke tall det var, så eg rota frem et kredittkort. Nei, det sto jaggu helt stilt der også, så eg prøvde bankkortet, men etter å ha slått feil kode to ganger måtte eg ringe Doc. Nei, han var jo selvsagt opptatt da vettu, så den som måtte ta halen mellom beinet og kjøre derifra uten billig diesel mens alle stirra, jo, det var meg!

Elsker priskrig mer enn hjernetåke!

Det er noe av det flaueste eg gjør, og ble med ett bråforbanna på Doc som ikke hadde tatt seg tid til å svare. Eg freste bort på Kiwi og sendte mld til Tonje, visste hun og Doc satt i samme bil. Så fort eg hadde riktig kode i hende stakk eg inn og raida Kiwi for kvikklunsj og chips på priskrig, før eg kjørte tilbake i dieselkøen hvor eg pugga koden mens de tre bilene før meg fylte.

Da det var min tur oppsto en ny utfordring, som om eg akkurat hadde fått mitt første bankkort skjønte eg ikke hvordan det skulle brukes. Ble stående å veive med kortet mens eg stirra tafatt ut i lufta da eg plutselig hørte et pip. Eg hadde kommet nær den tappingen, og fikk beskjed om å slå koden. Javel, det var sånn ja, greit det. Da ble det omsider full tank på Forden og rett hjem hvor hjernetåka stort sett har vedvart. Nå søvn!

 

Snap/insta

Skifter fort!

Happy humpday liksom. Det er vel ikke nødvendig å si at snøen fant veien til oss også, men heldigvis ikke på langt nær den mengden som kom hjemme på Radøy i går. Det ironiske er jo at østlendinger ler av oss striler; «høhø tåler døm itte litt snø?» Da kan eg fint meddele at det ytterst få østlendinger som hadde klart å kjøre på Radøy sommersdagen engang, må bruke fantasien når man møter bil. Hardanger har motorvei i forhold til Radøy, og da blir det naturligvis noe mer utfordrende med 30-50 cm på en formiddag der enn steder som er vant til det.

Etter jobben i dag var det helt innafor å sitte utafor ei stund, solveggen var god i ettermiddag. Doc og Tonje har lærekjørt noen timer i dag, så de satt også utenfor da eg kom hjem. Da ble det jaggu terrassens første strikkeklubb, for det må vel være første gang at mer enn ett menneske sitter og strikker der. Ja, altså, det var bare Tonje, mamma og undertegnede som strikka, Doc og pappa hadde på den tida rusla bort i bobilen for å fikse popanlegget.

Glemmer jo å ta bilder når eg driver med noe, så da får det bli kveldsbilde av og til.

Etter at eg svippa Tonje hjem ble det for kaldt til å sitte ute, og vi forflytta oss inn, mamma og eg. Kara var fortsatt i bobilen. Men nå drøyde det veldig med middagen synes eg, eg begynte å bli hangry. Da turte ikke Doc annet enn å ringe etter to pizza, og dermed ble det enkel servering. Strikkingen fortsatte, så det nærmer seg raskt to sokker her nå. Ellers har det blitt de faste turene med Tassen da, er jo han som styrer klokka har i huset.

 

Snap/insta

Det ble litt hardt

Jaggu ble det seint i natt, og da vi parkerte kom svigers med Tassen også. For en lykke og glede den lodotten viser etter bare ei helg da! Og så herlig av svigers å komme med han så seint, så vi slapp kjøre en times omvei. Det ble langt på natt før vi omsider kunne klore oss inn under dyna, så da vekkerklokka brølte i morges var det ikke et tema å adlyde. Slo den pent av og sov videre.

Eg hadde alt snakka med sjefen om å ta en fridag i dag, så den saken var helt grei. Eg sluntrer ikke unna på noen måte, det er mine egne opparbeida timer som ryker. Det går ikke akkurat hardt ut over samvittigheten, men det er likevel uvant å ha fri fordi vi ikke kom oss hjem i vettug tid. Dagen starta med en lang dusj litt for langt ut på dag, og eg ga ansiktet en real rens og god fukt med DENNE etter ei helg i bobil. 

Den stolen har vært god i dag, ja!

Så hva skulle da denne dagen brukes til, tenker du? Overhode ingen ting. Eller, det vil si, rydde ut resten fra bobilen, og få vaska klærne vi hadde med. Doc som var noe mer ivrig enn meg har vaska bilen utvendig, og fiksa på noen småting som har irritert oss. Som for eksempel treig vindusheis som gjør at han flere ganger har spytta snusklysa rett i vinduet.

Ellers kan eg meddele at middagen i dag bestod av friske kortreiste råvarer, som også fikk en lang reise i går. Jan, som hadde 50 årslaget, selger råvarer fra egen gård, og da er det jo klart vi måtte handle. Knallgode gulrøtter og poteter. Litt skralt i fryseren her om dagen, så det måtte bli en kjøttpudding med brun saus til dette herremåltidet. Etter middagen har eg bare sittet helligt i ro, mens Doc har trava litt frem og tilbake og drevet med smått og stort.

 

Snap/insta

Dette måtte feires!!

Da Tassen vekka meg i morges var eg egentlig klar for å stå opp, men han rakk likevel å stikke tunga langt inn i nesa mi. Doc hadde omelett klar og vinduet vitna om sol som smelta snø. Dette ga meg en ordentlig boost, så nå skulle eg gjøre noe fornuftig. Eg satte meg ned med regnskapet, årsoppgjøret fra i fjor. Nå er ikke denne bloggen så stor at vi vurderer å flytte til Sveits akkurat, men det må gjøres. Eg er mattenerd, legger ting inn fortløpende, så det var ikke store jobben i dag. Når alt var sendt kom resultatet som et sjokk. Herreguuud! Er det sant?

Årets mest spennende gjøremål!

Doc sin ligning viste også sjokktall!! Eksakt sum nevnes ikke offentlig, men vi begynte raskt å planlegge hva den summen skal gå til. Vi tenkte på alt fra undersjøisk restaurant til USA, men nei, Doc hadde en mer fornuftig ide. I år blir det oppussing av både hus og garasje, og en litt over ok ferie! Så får vi se hva vi gjør med resten! Tok i alle fall opp kake fra fryseren, dette må feires!

Dette jorde skulle vi nå krysse, uvitende at vi begge ville bli våt langt opp på beina!

Til og med Tassen ble så ivrig at han måtte få seg en luftetur. Vi rusla ut på jorde, hvilket ikke var smart i blaut snø, men fikk da grei trim. Litt etter ble det en rask lunsj på nye pølsegrillen som eg henta på posten etter turen. Den er vårt smarteste tilskudd på kjøkkenet, og kommer til å få hedersplass i bobilen, for enklere blir det ikke! Link til den HER, du kommer garantert ikke til å angre. På 15 min har du perfekt grilla pølser med perfekt lunka brød.

Stolt gutt som fikk leke bensinstasjon med nye pølserulla!

Nå var vi i så godt humør at vi ikke klarte sitte stille! Vi dro faktisk på en liten shopping runde på Jessheim som det gamle ekteparet vi er, og deretter videre til svigers en tur. Der fikk eg forsyne meg av hennes gamle klær, sånn at eg har mange fine og artige antrekk til å kjøre Rolls Royce i. Og så ble vi servert taco, pizza og pølser, en fullverdig buffe vil eg påstå. Nå sitter vi hjemme i egen sofa igjen, med smågodt, chips og vin. Det spørs om vi får plass til kaka eg tok opp fra fryseren i sta da…

 

Snap/insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top