Rart vi misliker elbil?!?!

I dag skulle eg, som tidligere nevnt, til ei venninne og få fiksa håret, men da hun har vært litt uheldig, uten å gå i detaljer, så utgikk det. Eg havna heller helt ut på jorde. Eller det vil si, eg og Tassen tusla ut på jorde da. Vi ville leke litt i snøen, noe som viste seg å være en utfordring for Tassen. Såpass fornuftige er vi at vi holdt oss unna skisporet, hvilket da førte til at han gikk seg fast i ei snøfonn. Det var ikke verre enn at han kom seg løs med noen kalkulerte byks i det eg gravde i lomma etter godis.

Ikke bare lett å være kort i lortefallet.

Etter å ha fått løpt litt løs, rulla og gravd, og markert hvert halmstrå som rekker over snøen, var vi fornøyd begge to. Inne fant vi igjen godstolen og DETTE mens Doc var i garasjen og fiksa litt på finishen på Rolls’n. Etter ei stund kom også han dinglende inn sånn passe sliten, og godt fornøyd med dagens innsats.

Nå nærma det seg middagstid, men det å lage middag satt langt inne hos begge. Dermed endte vi med å gjøre som fintfolk, å spise ute. Vel, så fancy var det ikke, vi tok nemlig turen til Burgerking. Utfordringen der var nå at hele parkeringa på fremsida har nå blitt en stor ladestasjon, og på baksida er det vel ca 4-5 plasser. Nei, da satte vi bilen litt lenger bort ved ei rekke andre biler, for så å tusle inn og fortære noen burgere med potet i smal fasong.

Var god burger i det minste…

Vi merka greit at folk var på vei hjem fra vinterferie, både på antall biler utenfor, og på støynivået inne. Mange barnefamilier skulle fôres på vei hjem fra hytta. Vi var raske, hadde bestilt på forhånd, så vi dytta alt i gapet på rekordtid før vi gikk ut igjen, da bare for å bli forskrekka. Samtlige biler hadde fått gul lapp, og synderen? Det var parkeringsvakten som selv sto parkert midt på plassen og lot alle tro det var lov å stå der.

Strømkabler i alle retninger på fremsida!

Jaja, vi burde sett skiltinga, det er ingen andre å klandre enn oss selv. Vi rakk å le litt før vi igjen ble oppgitt. Hva vil egentlig Burgerking med dette, bare ha folk med elbil som kunde? Tenk på hyttefolket som i dag fikk bot, de kommer kanskje aldri mer til å stoppe der. Vi kommer i alle fall ikke til å parkere der igjen, for to medium burgeremenyer er på ingen måte verdt over 900 kr til sammen. Kanskje det er meninga at bare elbilentusiaster skal få slafsemat, det er i alle fall lite rom for andre. Rart vi misliker elbil?

 

Snap/Insta

Produktiv lørdag!

Dagen i dag starta med en velsmakende omelett etterfulgt av en dusj, for eg måtte igjen ut på handling. I går kjøpte eg hårbleiking fordi ei venninne skal hjelpe meg med det i morgen, men etter å ha prata med henne kom vi frem til at eg hadde kjøpt helt feil type. Håret mitt er ganske så merkelig, det er derfor eg har vært så trofast mot Veronica på Vestlandet. Det er, som kjent, litt i lengste laget å dra til Vestlandet bare for å ta etterveksten, så ei venninne her har sagt seg villig til å bidra. Veronica er rett frem og ærlig, og ba meg kjøpe DENNE også for å være sikra mot gulskjær. Da gjør eg som eg får beskjed om!

Under mine første boots på ei søyle farfar har dreid, gitaren etter bestemora til Doc, og god lampe, der bør det være inspirasjon nok til litt håndarbeid!

Doc hadde også ærend, så vi dro som et gammelt ektepar ut på en handlerunde. Første stopp Biltema. Der valgte eg å bli sittende, kjente eg var litt trøtt og måtte fordele kruttet utover dagen. Doc kom ut med en full pose av ting han trenger i garasjen, og turen gikk til Jysk. Her kjøpte eg en sårt etterlengta lampe, en som skulle stå i strikkekroken min. Siste stopp ble på Kløfta hvor eg raskt fant riktig bleiking, DENNE som blir veldig lys. Satser på det er riktig nå.

Hjemme fant Doc ut at han skulle til foreldra en tur, han var så hyggelig å ta med Tassen, bare for at eg ikke skulle ha noen unnskyldning til å slippe unna husarbeid. Da kan du si eg var glad i au pair’n, han tok seg nemlig av både støvsuging og gulvvask. Eneste eg måtte gjøre var å ta en dans med gode gamle Miele på steder au pair’n ikke kommer til. Ble for så vidt tungt nok det, men deilig å slippe alt sjøl da.

Mangler bare vin nå, men gidder ikke reise meg, og vil ikke plage Doc…

Velfortjent satt eg meg i strikkekroken, med ny lampe, tok noen omganger på denne sokken til Claes. Går vel treigt for tida ja, skylder på tynn tråd og tynne pinner! Eneste strek i regninga nå; eg plutselig kom på at eg hadde vaska klær. Hvor blåst kan man egentlig være? Visste jo at eg var trøtt, og nå måtte eg henge opp klær! Nå var det like før eg måtte låne morgendagens energi, og det går ikke da eg skal være sosial og få hjelp med håret i morgen! Heldigvis tilbød Doc seg å fikse middagen enda han var like sliten, gullgod den mannen der altså!

 

Snap/Insta

Litt spenning på butikken

Godt i svime oppdaga eg at alarmen hadde gått av seks ganger før eg reagerte i morges, da var det bare tida og veien til jobb. Men igjen hadde det lava ned en grei mengde snø, og i dag rakk eg ikke koste begge bilene. Det knakk ikke samvittigheten akkurat, eg visste han skulle være hjemme. Mens eg rastløs kjempa meg gjennom arbeidsdagen, sliten som ei gammel vaskefille, har Doc vært i garasjen og gitt Rolls’n litt omsorg.

Små sentre er best! Vi har til og med pol her!

Nå var det mange ærend etter jobben, og turen gikk naturligvis til senteret på Kløfta. Liker det senteret, det er lite, men de har likevel greit utvalg av butikker, og alle er hyggelige der. Først innom apoteket, hvor eg snart er på fornavn med gjengen. Deretter innom Normal, for i helga skal det skje ting med håret. Ja, det ble mer enn planlagt her. Siste planlagte butikk var Meny, man kan vel ikke ha tom godteskuff på en fredag.

Det gikk raskt å krysse av lista her, men det å skulle få betalt viste seg å ta tid. Før meg i køen ble det nemlig en heftig diskusjon om 30 øre. Skal ikke nevne mer om den saken enn at det dro litt ut, så da det omsider var min tur prøvde eg å fleipe litt for å gi damene i kassen en bedre dag. Vi lo, og eg dro. Det vil si, eg tok en brå sving innom blomsterbutikken. Nå har ikke eg akkurat grønne fingre, men eg har ei tom lita potte etter den vesle julestjerna brått logga av.

Følte meg nesten voksen da eg kjøpte denne, men se så søt da!

Det ble en knall oransje ildtopp som fikk fylle den i dag, vi trenger litt farger nå som vinteren nekter å gi slipp, og det ble jo litt søtt da. Utover ettermiddagen har vi bare slappa av her begge tre, Doc, Tassen og undertegnede, utrolig nok med mer frukt enn godteri. Kveldens underholdning er en serie på NRK, Olav på Kvipt. En meget oppegående ungdom med en 1000 år gammel gård og mange flotte gamle biler, og han holder alt ved like og fikser opp selv.

 

Snap/Insta

Ga litt faen i dag!

Var nok ikke riktig våken da eg krøp ut fra dyna i morges, men da eg åpna ytterdøra fikk eg i alle fall øyne. Der lå det nemlig 15 cm nysnø på bilene. Nå igjen? Starta opp og kosta bort alt fra Forden, sjekka klokka kjapt. Den indikerte god tid, så eg kosta like greit Subaruen også. Merka raskt at eg fikk en bedre start på dagen av å gi Doc en bittelitt bedre morgen, og kunne stolt rulle avgårde på jobb. Der gikk det for det meste i det vanlige; kaffe og jobbing.

Skal nevnes at enkelte dager blir eg mer surrete enn andre. Vi er ganske mange på det lageret, og mange forskjellige musikksmaker. Når bassen fra andres høyttalere overdøver podcasten eg har på øret med de HER (enda de er veldig gode til den prisen), da får skallen min slagside. Det var dermed en glede å kunne si ja til å hente dattera til Doc en time etter jobb, da hadde eg en god unnskyldning til å slå ihjel litt tid med total avkobling. For all del, eg hadde selvsagt henta henne uansett.

Nei, man skal helst ikke reklamere for solarium, men det ga meg den boosten eg sårt trengte nå.

Nå kunne eg ta meg tid til det eg har tenkt på så mange ganger i vinter, ligge flat, kjenne varmen steike, gi litt faen (dog uten pose) og få litt D-vitamin. For 15 år siden var mitt andre hjem Brun og Blid, eg tok 30-45 min sol nesten daglig en periode. Det var virkelig ikke bra nei, eg har lært mye siden den gang. Men det eg savna fra solsenga var å bare ligge helt i fred med egne tanker, koble fra omverden, og virkelig slappe av.

Det ble bare 12 minutter i dag siden det er lenge siden eg har tatt sol, men det var 12 gode minutter, som også stopper eksem og kviser litt. Fikk henta dattera til Doc og kjørt henne hjem, før eg kjørte meg selv hjem på prærien og datt nedi stolen. Foruten den faste sirkuleringen med Tassen mens Doc lagde mat, har eg ikke gjort en dritt hjemme, og det har vært helt topp!

 

Snap/Insta

Stiv i maska!

Siden eg akkurat har posta et innlegg med mine personlige meninger får det bli kort om dagen i dag. Ja, for som mange nå har fått med seg hender det eg poster to innlegg noen dager, da fordi eg har noe på hjertet som bare må ut, eller når eg en sjelden gang går overens med kjøkkenet og får til noe smakfullt eg vil dele oppskrift på. Har du ikke fått med deg innlegget eg delte i sta finner du det HER.

Lykkelig type!

Som vanlig sto eg opp og dro på jobb i morges, og det var en sann fryd at temperaturen var høy nok til at eg slapp starte bil i bare morgenkåpa. I den vinden på sletta her er nok det bare moro for passasjerene på den passerende bussen. På jobben er det ikke store endringen foreløpig. Energien, viljen og motivasjonen er der, men det er også ryggen, og den er litt som heisbransjen «it has its ups and downs».

Herlig ettermiddagssol da, og Tassen koser seg!

Da eg kom hjem freste Doc i hop en gryterett, mens eg og Tassen sirkulerte sultne rundt han på kjøkkenet. Nå som atmosfæren byr på en kø av væromslag, og man blir stiv i maska, hadde eg tenkt å ta DENNE siden den faktisk fikser det, men det ble rett og slett glemt i dag. Så var tanken å få lakke neglene før de flises helt bort, men med flere lag og ustø hånd tar det tid. Nei, det ble heller en tur ut på jorde med Tassen, er moro å se hvor flink han har blitt til å gå løs, og faktisk adlyder på tilbakekalling.

 

Snap/Insta

Ny pers!!!

Mandag igjen ja, ikke bare hverdagen som er ei aldeles kjedelig rutine nå, men bloggen begynner å gjenta seg selv i påvente av våren. Det er ikke mange dagene igjen før årets første vårmåned, men Gud, disse to månedene har gått så begredelig treigt! Ligger jo bare på sofaen og dytter ned godteri! Har nevnt det på snap, men kan si det her også; tenk så smart det hadde vært å flytte jula til siste uka i januar! Da hadde vi liksom blitt ferdig med jul og vinter litt fortere, for så fort jula er over er vi klar for pølser og prosecco på terrassen!

Det er for lenge å vente!

Nei, så vel er det ikke, det skal godt gjøres å få hele kloden med på dette. Da eg sto opp i morges måtte eg bare kvitte meg med den tanken fort, for eg måtte ut og koste 10 cm blaut nysnø av bilen. Tok like greit å kosta bilen Doc hadde lånt av svigermor også, bare for å være hyggelig, og så trenger eg å bevege meg. Han hadde den enda fordi han og dattera skulle ut og kjøre mer i dag, men nå er den levert tilbake.

På jobben var motet og viljen noen etasjer over evnen, smertene i ryggen har økt igjen. Kanskje eg er stokk dum, men eg jobba på som pokker i håp om å bli varm og at det skulle løse opp noe. Det gjorde ikke det vettu. Men eg fikk unna mengder i det minste, og følelsen av å virke overgår gjerne smerten. Det verste eg vet er å være i ustand, hater det, føles som eg er en belastning i samfunnet. Det ligger ikke i min natur!

Et hat/elsk forhold. Nå er det mest hat!

Med en noe skakk rygg, og gange som en unge med full bleie, vagga eg inn på Kiwi etter jobb. Vekta har økt i takt med smerter og utfordringer, så logikken i min skalle sier at det kan bli bedre med lavere BMI. Da eg i morges gikk på badevekta, og det brått åpenbarte seg en ny pers i displayet måtte tiltak iverksettes umiddelbart. Dermed hadde eg med handleliste som inneholdt frukt og proteinbarer i stedet for jogurt og sjokolade, samt litt fisk til middag. Nå er det slutt på både overspising og kjedespising her. Og Doc? Jo, han koser seg med frukt!

 

Snap/Insta

Storby’n fra baksete!

Ja, så ble det noe seint i går med tett vask og det hele, men hva gjør vel det når eg ikke skulle opp tidlig? Doc skulle derimot ut av senga lenge før meg. Han skulle kjøre dattera til kjøretime. Hun er voksen og har egen leilighet, men med en skada fot, skal hun få slippe buss. Doc rakk til og med komme hjem igjen før eg fikk øyner i dag, dette daukjøttet vet å sette pris på rolige morgener vettu. Ikke engang Tassen hadde vært oppe, han var mest opptatt av å ligge i vinduet og speide etter far.

Bakseteråning i storby’n!

Ut på formiddagen kom svigermor og redda fastelavn. Som nevnt i går hadde undertegnede utsatt styret med kjøkkenmaskin og deig, hvilket eg nå slapp da svigermor hadde med ferske gode boller! Hun kom egentlig for å levere bilen, den skulle nemlig vi bruke i dag, så hun tok Subaruen vår med hjem. Dattera til Doc ville ha en bli-kjent-runde i Oslo, og siden hun er mest vant til å kjøre bilen til svigermor var det mest praktisk at hun fikk kjøre den i Oslo.

Nå er det så mye nytt for å ta lappen at man kan bli svimmel av mindre. Det er altså noe som heter kartkjøring, hvor en skal finne gitte adresser i Oslo, da uten GPS. Hvem kjører uten GPS i dag liksom? Uansett ble det en riktig så spennende tur. Doc er greit kjent, men likevel klarte vi kjøre feil, og det førte til litt knot med enveiskjøring og sånn. Dere som sier Oslo er en enkel by å kjøre i, dere vet ikke hvor lett det er i resten av Norge!

Er mer redd for å sitte på med Doc enn med dattera da!

Min jobb i dette sirkuset var å være kartskriver. Ja, du leste riktig, eg satt i baksete og skreiv veibeskrivelser. Hvor hun skulle svinge av og sånn. Da blir det greiere for henne å huske før hun skal kjøre der med kjørelærer. Uansett tok hun det hele veldig greit og beherska, hadde det vært meg som skulle kjøre der med den tullingen Doc ved siden av, så hadde det garantert klikka før eller siden. Han satt nemlig og slo i døra så dattera skulle tro hun bulka, skremte henne og kødda med at hun kjørte feil. Helt normalt…

 

Snap/Insta

Det skjer alltid noe uventa

Bråvåkna litt over sju og spratt opp av senga, svett og med harehjerte, forbanna på meg sjøl for å ha glemt å sette på vekkerklokka! Bare for så å oppdage at det var lørdag… Jaja, bare å kråle inn under dyna igjen og døvne bort i drømmeland. Doc som våkna av panikken min fikk nok ikke sove stort mer etterpå, men det sov jo eg gjennom likevel.

Da vi litt etterpå sto opp dro Doc og broren for å felle mer trær, for vi har ingen planer om å gå tom neste vinter heller vi, mens undertegnede la egne planer for dagen. Nå skulle eg få gjort så mye her! Starta med en dusj, selv om det for mange ville vært feil rekkefølge, og komplementerte med DENNE for å ikke tørke ut, billig og effektivt. Deretter vaska eg noen maskiner med klær mens eg strikka litt, fikk bytta på senga, og dro en klut over støv og flekker. Fornuftig så langt.

Sola titter frem for å lure oss med påskevær, men vi vet det bare er 49. januar!

Nå var tanken å bake boller til i morgen, sanke litt husmorpoeng og sånn. Men da været heller ville ha meg ut stakk eg og Tassen ut på jorde og lekte litt i sola, og etterpå ville eg vaske bil. Der skar det ut, for da kom Doc tilbake med ideen om å stikke bort til naboene en tur. Vi angrer ikke, det var ei meget trivelig stund med skravling og alt mulig.

Kvelden skulle gå med på avslapping, ergo null boller og bilvask. Det kommer flere dager. Da Doc skulle rydde kjøkkenet fikk han til sin store forargelse se at vasken var tett, ikke en dråpe rant ned. Nei da var det å åpne alle rør og titte. Etter mye knot, rør, og frustrasjon åpenbarte det seg tidenes fettpropp! Doc kunne da montere alt sammen igjen og tørke opp, dog med et bredt utvalg gloser underveis, mens eg prøvde febrilsk å få ut dagens blogg, som forøvrig kom litt seint!

 

Snap/Insta

Klarte å lure Doc!

Det var noe eg ikke kunne nevne på bloggen i går i frykt for at Doc skulle finne det ut. Da eg handla i går kjøpte eg nemlig smågodt, hvilket eg måtte gjemme. Lata som eg kun hadde kjøpt chips og Maoam til helga, for Doc klarer ikke alltid å styre sin begeistring. Ganske så riktig åt han opp halve Maoam’en i går, så denne posen hadde garantert røket om han hadde visst om den. Kan nevne det nå siden eg fant den frem i sta, og kommer tilbake til denne godteskåla litt lenger ned.

En litt roligere og mer akseptert måte å «gi faen» på. La helga starte!

Eg var ved godt mot da eg sto opp i morges for å dra på jobb. Selv om ryggen ikke er helt god er i det minste viljen og motivasjonen tilbake, og eg orker mer nå. Deilig når man har så god driv at dagen bare flyr, og før man rekker si vin og strikkepinner er det tid for å stemple ut igjen. Dro rett hjem i dag, ja, det var liksom halve grunnen til at eg handla i går da. Bytta raskt ut arbeidsklærne i en stor god kjole lignende DENNE, (favorittplagg!), og slang meg med rennefart ned i en godstol.

Doc hadde fiksa Subaruen i dag, og nå sto han for dagens vomfyll, hvilket bestod av moussaka og nystekte baguetter. En riktig så god klassiker til fredagen der, mangla liksom bare kinakål og Thousand Island. Etterpå fant eg frem vin og strikketøy, og denne nevnte godteskåla. Det var to rimelig svære øyne som var retta mot meg (eller fire om vi regner med Tassen) da eg kom inn i stua med alt det smågodtet «hvor kom det fra??». Han gliste lurt da eg forklarte saken, og gjorde et kontrollert byks ned i skåla.

Ja, eg nevnte godstolen lenger oppe, du leste helt riktig. Eg har funnet ut at ryggen ikke blir noe bedre av at eg ligger som en bolledeig i sofaen, men da eg forflytta meg til stolen i går ble det faktisk bedre. Da blir det stolen ei stund fremover, kanskje det ikke er mer som skal til? Vel vel, helga har senka seg, Otto er småsur, vinen er frisk, og pinnene klirrer flittig. Kos dere så mye dere klarer, og nyt helga, det skal i alle fall vi! God helg!

 

Snap/Insta

Det går seg til!

Synes ikke denne uka har gått så fort egentlig, ikke denne mnd heller for den saks skyld, er det 47. januar nå eller? La gå, eg dro nå på jobben i morges uten å ha noen forventninger for dagen. Natten hadde ikke bydd på den varige dype søvnen, og eg så ut som et vrak. På jobb kvikna eg raskt til egentlig, tross vond rygg var der overskudd å hente. Avtalte med sjefen å ikke ta de tyngste løftene, og kjenner at eg nå begynner å få tilbake energien i det minste.

Merkelige greier!!

Etter jobben planla eg en handletur. Nå var det ikke store greiene vi trengte, men eg trengte å se andre mennesker enn mann og kolleger. Og så hadde det jo vært artig om energien tillot det da. Halvveis skrensa inn på Kiwi da det lå en liten isflekk akkurat der, og baura meg frem med sånn kørg på hjul. Gidder jo ikke bære vettu. Lista hadde blitt lenger i løpet av dagen da Doc fikk bidra med sine innspill, og ved kassen endte det med to stappa poser.

Fikk slept posene og meg selv ut i bilen, hvor eg lempa det inn i passasjersete, for så å starte opp og sjekke tlf før eg kjørte. Gjør alltid det, for eg putter tlf i lomma på lydløs når eg kjører. Gidder ikke ha noen grunn til å plukke på tlf når eg kjører. Doc skreiv at middagen var klar, så eg kjørte rett hjem, satte posene på kjøkkenet, for så å raske med en tallerken med pølse og potetstappe før eg satte meg. Og der ble eg.

Doc rydda varene mens eg satt med beina i sofaen og spøtet i henda. Og forresten så kjøpte eg noe nytt i dag, Sørlandschips med smak av wienerpølse og ketchup! Følte for en belønning, og den så spennende ut. Vel, den smakte som McDonald’s, altså du vet de halvsure oversalta fries’ene deres dyppa i den merkelige ketchupen. Akkurat sånn, men jaggu fikk eg trua det ned! Nå er fredagen like om hjørnet, og ting går seg til her, så det er bare å ta rennefart inn i våren!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top