Vi ble overraska!

Ja nå var det endelig mandag igjen gitt! Magen har blitt så pass bra nå at eg tenkte det var på tide å prøve å jobbe litt, orker ikke ei uke til hjemme. Sto opp med friskt mot, vaska fjes og kverdagsmus (under armene), og kasta på meg arbeidstøyet. Tassen ble gladelig med ut på tur, før eg vendte bilen mot jobb med friskt mot!

Det skulle ikke ta lange tida før det viste seg at det bare var motet som var friskt. Det ble noen turer på dass, og energien tok fort slutt da eg prøvde å jobbe. Måtte se slaget tapt, og ringte legen som ga meg 50% ut uka. Er jo ikke akkurat smittsomt dette her.

Når man glemmer å ta bilde av de to delikate fruktfatene….

Vel hjemme ble det en meget enkel middag, mac&cheese og pølser, skikkelig godt da. Leieboeren ble igjen på skolen for å studere og jobbe med noen oppgaver, for hun mener hun ikke får nok ro til å gjøre det her hjemme. Det er i så fall hennes egen feil, for vi ligger stort sett som noen slakt på sofaen og ikke sier stort. Mens leieboeren selv er den som står for mye av pratinga.

Vi lå her vi som to slakt, som vanlig, og bare glante på titteboksen. Ante fred og ingen fare da tlf plutselig ringte. Det var mamma, og hun lurte på om vi kunne flytte noen biler! Shit! De hadde reist i går, med et stopp på Voss, og sto plutselig i hagen her med bobilen. Vi visste de skulle komme bort denne uka, men ikke at de kom i dag! Doc løp ut og flytta bilene så de fikk parkere, og vi kunne ønske de velkommen til gards.

Da var gjengen samla!

Nå har det seg sånn at foreldrene mine er spreke og tøffe, så 54 mil i bobil er ingen problem for disse to. Eg kasta meg rundt og skar opp litt frukt, så hadde vi da noe å servere. Nå har vi det riktig så trivelig her, frukten er spist opp, og leieboeren er akkurat kommet hjem. En fin start på uka!

Motorolje utover hvitt kjøkkengulv!

Enda ei rolig helg har det vært nå, og det var egentlig helt greit, jaggu godt å slappe av litt når kroppen begynner å bli gammal. Ja, for gammel føles den i alle fall, så fort magen begynte å roe seg, ble nakken slått ut av Pepsi Max.

Men verden går videre, og det gjør jaggu coronaviruset også. Synes personlig det blir litt vel mye mas om dette, og vi burde egentlig være imponert nå som Kina endelig klarte å lage noe som varer mer enn en mnd.

Doc har forresten gått over bilene i helga. Forden var det ikke noe heft med, men Subaruen var det noe bråking under. Var visst ikke store jobben å fikse, men veldig greit å få gjort. Ellers trengte Volvoen til leieboeren en liten service, og det er jo Doc som alltid får jobben med disse bilene da. Når han kan dette, hva er da vitsen med å gi jobben til noen andre?

Han fikk tappa bilen for olje, og skulle sette i nytt filter da han trengte holdehjelp. Leieboeren var ikke vond å be, det var jo hennes bil. Siden eg satt på dass tok hun med seg Tassen ut. Joda, han har vært med i garasjen før, men det var først i går han fikk en ordentlig innvielse i det å være en ekte garasjehund.

De kom inn igjen mens eg fortsatt satt på do, og da eg var ferdig og kom inn på kjøkkenet, fikk eg se svarte flekker utover hele det hvite gulvet! Sporene gikk videre inn i stua og sofaen.

Like fornøyd hver gang han får bade

Det var da vi så det, den svarte poten til Tassen, han hadde klart å trakke i olja fra Volvoen, og vi hadde dermed olje i hele første etasje! Eg bærte Tassen i dusjen og fikk vaska han skikkelig, med Lano faktisk, mens leieboeren vaska bort flekkene på gulvet. Og etterpå vaska eg hele sofaen, så slipper vi ødelegge klær med olje. Vi rakk dessverre ikke tenke på å ta bilder av dette, var bare opptatt av å få det bort før det var for seint, og det klarte vi heldigvis!

Dovask og romantikk!

Det er mulig det har blitt litt mye sykdom på denne bloggen i det siste, men det har jo sine grunner. Nå har det seg sånn at vi er bloggere som deler vår hverdag med alle som finner det interessant, og vår hverdag har en lei tendens til å bestå av uhell, ulykker og diverse sykdom. Som f.eks når Doc havna på akutten i Praha, min kroniske sykdom, og ikke minst siste uka som har vært litt turbulent fordi Tassen har vært så syk. Han er forresten på bedringens vei, det kommer ikke lenger sprut bak, men klumper.

Nå ser det ut til å gå bedre for både mann, hund og kone, så nå har vi litt mer lykke å by på. Eller det vil si, husvask og ellers en bortimot vanlig lørdag. Ja for nå var det på tide å vaske alt som vaskes kan, det må jo faktisk gjøres av og til – sier Doc. Han har nok en del mer voksenpoeng enn undertegnede, tro det eller ei. Etter vi hadde latt frokosten sige litt, ble han ivrig på husvasken, så eg tok med Tassen og rømte på en lang tur. Da eg kom tilbake var gulvene både støvsugd og vaska, er ikke det bare herlig?

Prøver å følge rådet under dasslokket…

Doc gikk videre på kjøkkenet, vaska både benkeplate og fronter, mens eg egentlig skulle ta badet. Det er bare litt vanskelig å komme i gang, men en time seinere fant eg både spylervæske, klor og klut, og gikk i gang. Det gikk egentlig ganske så greit, helt til selve klosettet skulle tas, for der hadde «noen» glemt å trekke ned! Før eg kunne fortsette, følte eg for å informere denne «noen» så det ikke gjentar seg, og han bare rista på hode og lo. Vel vel, badet ble omsider reint, selv om eg skulle hatt en ny sånn HER, kul farge forresten. Nå skal eg ta meg en velfortjent dusj i nyvaska kabinett.

Planen for kvelden er å ta en forsinka valentinsfeiring siden gårsdagen ble litt amputert. Tassen fikk riktignok sjarmert noen kvinnelige veterinærer, men vi selv rakk ikke rare feiringa. Nå er det ikke store greiene eg forventer av Doc, vi er ikke akkurat superromantiske noen av oss, men det kan kanskje være litt koselig å gi hverandre bittelitt ekstra oppmerksomhet. Det trengs faktisk ikke mer, vi er enkle sjeler, lett å glede!

Blotta meg for skoleelever…!

Har du noengang kjent på en form for vinterdepresjon? Det blir vel egentlig feil å kalle det depresjon når man bare ikke liker vinteren, for en depresjon går så mye dypere. Heldigvis har eg aldri opplevd depresjon før, men eg må ærlig si at det føles som denne vinteren har vart i tre år snart, i alle fall etter i morges. Vanligvis er det Doc som starter alt i mai med å grue seg til vinteren, og fortsetter gjerne med å poengtere at det er dritt med vinter helt til mars. Men i dag har eg nok tatt igjen med klagingen her.

Fasongløs morgenkåpe fra wish, med potemerker fra Tassen…

Det at vi ikke har hatt så mye snø er ikke det verste, hallo liksom, eg er oppvokst i havgapet på Vestlandet, hvor det sjelden rekker å komme 10 cm før det smelter. Og i dag kom det ca 2,7 cm snø her da, og det har bikka -11 på termometeret. Nå som det så ut til å gå mot vår var det et slag i trynet. Joda, eg vet veldig godt at det fortsatt kan dale ned mengder av frosset regn helt til mai, men akkurat nå heia eg litt på denne globale oppvarminga for å slippe å måtte starte bilen en halvtime før avreise.

Eg som ikke får øyner før eg virkelig må, løper vanligvis ut i morgenkåpa før eg går på badet. Nå er morgenkåpa mi fra wish, ergo litt for liten og tåler dårlig å bli vaska. Dermed henger den ikke så godt på kroppen.

Virkelig vakkert syn når sant skal sies, dette er mitt «starte bil om vinteren» antrekk

I dag var eg ute og starta bilen ca 07.20, samtidig som skolebussen kjører forbi. Eg løp ut, fikk starta bilen, og da eg snudde meg for å løpe inn igjen, kom denne bussen selvsagt kjørende. Tror du ikke morgenkåpa blåste opp så eg blottla meg for elevene på bussen da?!? Heldigvis var den knytt i livet, så det var bare ei godt utvaska truse som kom til syne. Det var pinlig nok både for meg og alle skoleelevene som sikkert fikk dette med seg. Hørte latter fra nærmeste busstopp, men om det var av meg vites ikke. Eg skal i alle fall kjøpe meg den morgenkåpa HER, til den prisen bør den virkelig tåle et lite vindkast!

Nei takke meg til sommeren!

Verdt å nevne!

Vi leker ikke country vettu

Siden vi er litt lei av norske rølpeband på countryfestival, får vi ofte spørsmålet «Hva mener liksom dere er god country da?» Som om vi er helt grønne fordi vi ikke digger band som bare synger tullesanger om naboene sine. Joda, mange countryartister har gjerne en og annen låt med litt morsom tekst, men det stopper liksom der da. Et repertoar med bare tulletekster passer gjerne bedre på bygdefest, enn på countryfestival. Så hva er det vi mener Norge har å by på av ekte dyktige countryartister da?


Tenkte å nevne noen av våre favoritter innen norsk country her da, så kan jo dere høre litt på de også. Først må vi bare nevne et band som har vokst seg utrolig store på kort tid, de starta med mest coverlåter, men har også gitt ut mye eget i seinere tid. Det går i tradisjonell country som er lett å synge med på, og setter i gang dansefoten uansett hvor du er. Snakker så klart om Hilljacks! De har spillejobber i hele landet, har også vært i Danmark, og er i år invitert til å spille i Texas. Musikken deres er spilt på radio i USA lenge, så det var bare et tidsspørsmål før de ble invitert over. Av deres låter vil eg anbefale Where did country music go, Redneck Blood, Almost, og Redneck Barbie.


Vi har en til stor og godt kjent artist i norsk countrymiljø, som også har spilt mye i utlandet. Steff Nevers har også både cover og egen musikk, og han er veldig inspirert av USA i hele stilen. Her også går det i god tradisjonell country, og noen av tekstene er har en god dose humor. One beer a day er et godt eksempel på det, hvor han synger om at han holder exen på avstand ved å drikke øl. Ellers er Redneck Rehab en god beskrivelse på hva man bør gjøre om man plutselig skulle bli for voksen. Keep it up er også en god favoritt.


Det er også mange mindre kjente artister som virkelig har god musikk å by på. Vil du høre en helt nydelig ballade om det å holde sammen bør du søke opp Ei kvila av Sissel Lunde, denne har hun selv skrevet. Hun har tidligere spilt med Steinar Engelbrektson, men har nå gitt ut album aleine. Ove Støylen har forresten våkna fra dvalen sin, derfra kom det en fin sang i fjor, Dear Love, hvor han forklarer hvorfor han ikke skreiv lapp da han stakk. Og den nye Drinking Buddies som er en noe mer livlig og artig låt.


Ellers har vi jo Big-B som med sin kraftige stemme kan synge hva som helst, der kan vi anbefale I love trouble, fordi damer er trøbbel. Så har vi G. Thomas med sin låt Jesus in a leather jacket, som er skikkelig fin, Bjørn Wikøren har en kraftfull stemme i Almost like being there, og Løiten Twang Depot som er litt mer i outlaw sjangeren med f.eks Chasin’ the sun.

Ja det er uendelig mye å velge i om man faktisk liker ekte country, for hvis du ikke liker noen av disse, da er vel kanskje ikke country din sjanger. Da er det bare å nyte og kose seg med denne musikken mens vi venter på sommeren!

Når fossilt drivstoff er på tilbud!

Så! var det på an igjen, ja for sånne bloggere med full jobb er det ukestart med tidlige morgener og kalde biler. Så fort klærne var på og Tassen var ferdig på do kjørte eg ned til Ahus, denne gang bare for å avlevere prøver, og etterpå rake vegen opp igjen til jobb. Allerede da oppdaga eg at det minka på Dieselen, men ville ikke være lenger borte fra jobb enn nødvendig, så eg utsatte fylling.

Det var da eg skulle kjøre hjem fra jobben at problemet oppsto. Det lyste i dashbordet med en gang, og ved siden av sto antall km eg hadde igjen å kjøre på den skvetten som var igjen. 59 km, det skulle holde langt. Med vel viten om flere bensinstasjoner på vei hjem, satte eg Forden i drive og løyste fra. Rett oppe i første kryss flakka blikket mitt ned på dashbordet igjen, nede i 50 km nå, og det bare etter 800 meter!? Vel, eg fikk ta det rolig videre.

Det går i fossilt her fortsatt ja

Ved første bensinstasjon var det tjåka fullt, bilene sto som pinn i kuskit i kø. Eg tok sjansen på å kjøre videre, selv om eg var så nervøs at eg kunne trengt ei sånn HER. Doc hadde meldt at middagen var i gang, og det tordna greit i buken. Litt videre var telleren nede på 43 km, rart hvor små kilometerne blir når man er på reserven, må være mannfolk som har kalibrert dette. Kanskje like greit at det var mye kø, for da gikk det rolig, og eg kunne rasjonere den skvetten eg hadde igjen.

Omsider kom eg til siste mulige fyllepunkt. Skiltet ved veien kunne friste med diesel til 14,79 kr, noe som visst nok er lavt i disse dager. Dermed var det også kø her. Åtte biler sto før meg, men nå var eg nede på 40 km, og med så korte kilometere måtte eg fylle en slant. Heldigvis var de åtte bilene fremfor meg bare noen søte små eggeskall med tanker som ikke får fylt ei pampers engang, og dette fordelt på to pumper, så det gikk jo unna.

Rykker stadig fremover i køen…

Så var det min tur da, og her viste prisen 13,69 kr. Han bak meg så litt skeptisk ut da denne svære Forden skulle få suppe. Med 80 liters tank, som alt var på reserven, hadde han rett. Eg begynte å fylle omtrent samtidig som bilen på den andre pumpa. Den bilen ble ferdig, og neste kom til. Den ble også ferdig, og en tredje kom til. Eg sto fortsatt og fylte, og prøvde å smile hyggelig til sjåføren bak, han så forståelig nok litt utålmodig ut. Da den tredje bilen på andre pumpa var ferdig, klikka det fullt også på Forden. 74 liter sto det i displayet på pumpa eg brukte. Da først fikk eg se et smil bak meg. Om han gliste fordi dette ble dyrt for meg, eller fordi han endelig skulle få suppe, det vites ikke, men eg kunne kjøre glad og lykkelig hjem med til sammen 80 liter fossilt drivstoff på Forden.

Leieboeren overraska i dag!

Dagen starta med en forsovelse, og da blir jo vanligvis resten av dagen helt ødelagt, hvilket eg følte den virkelig kom til å bli. Kasta meg rundt, fikk på klær, lufta Tassen, og freste avgårde til jobb. Der venta stemplingsuret og kaffeautomaten høflig, og med ett var dagen en kopp kaffe bedre. Utrolig nok gikk det uvanlig raskt å starte opp PC’n også, og med litt musikk på øret var eg klar for å gripe dagen, bare en halvtime for seint.

Begge godplassene i sofaen opptatt…

Resten av arbeidsdagen gikk fortreffelig bra, og jaggu fikk eg det etterlengta anropet fra Aleris. De kunne ikke fortelle annet enn at de venter selv svar fra LHL sykehuset, men da har eg i alle fall purra. Vel hjemme ble eg overraska av leieboeren. Endelig har hun begynt å gjøre noe her i huset. Hun hadde nemlig både gått tur med Tassen, og laga middag. Dæven steike, vi fikk kylling og fersk pasta, med – hold deg fast – grønnsaker til! Det er noe vi ofte glemmer skjønner du…

Ser ikke vondt ut!

Etter middagen ble det jo en litt lengre tur igjen, Tassen, leieboeren og meg. Ja nå er vi virkelig i gang med SK2020. Vel hjemme sto fortsatt kjeler og tallerkner på kjøkkenet etter middagen. Joda flink leieboer som fôrer oss, men ryddinga måtte eg ta selv. Det var vel egentlig greit, eg kan gå ganske så langt for å slippe å lage mat, så eg tok meg av den ryddinga uten protester. Nå er vi tilbake i feiden over sofaen, for mens eg rydda la leieboeren seg i sofakroken, og eg må sitte oppreist. Og så har ingen huska å kjøpe chips engang! Men alt i alt ble det likevel en bra dag på tross av forsovelse og manko på chips.

Julerydding og sovende føtter

Nå finnes det tydeligvis mange tradisjoner for når man skal rydde bort jula, og alle har vel sin favoritt. Men hva er egentlig riktig? Jo det skal eg fortelle deg, det er den 13. dag jul, 6. januar, altså de hellige kongers dag, Kaspar, Melchior og Baltasar. At det i seinere tid også har blitt vanlig å vente til tjuende dag jul, 13. januar, er rett og slett fordi noen har blanda 13. dag jul med 13. januar. Eller som eg velger å tro, noen mangla viljestyrke til å kaste den fine pynten ned i kjelleren eller opp på loftet.

Endelig skal denne bort, nå er vi klar for vår!

Vel vel, nå som dere har fakta på bordet, er det bare å sette i gang, det har nemlig eg gjort. Først tømte eg treet for pynt, og treet ser forbaska nakent ut nå, mens gulvet har fått et grønt plysjbelegg. Ikke ei nål har falt av før eg begynte å rote meg borti det. Vel vel, med føttene godt planta i slippers, og mann og leieboer utav huset, kunne eg fortsette. Har fått bort det meste nå, men det skorter litt på plassen. Ett bord i stua ble brukt til å samle alt på før eg begynte å stue det bort. Heldigvis har vi beholdt mye av emballasjen, så det står trygt de neste elleve månedene. Om man ikke har emballasje er det fint med disse praktiske boksene HER til å oppbevare ting i.

Mens eg nå har sittet her på gulvet og stua pynt inn i en skjenk, så har pinameg beina mine sovna også. Da tok eg meg tid til å rable ned noen ord om denne julepynten, og eg har filosofert litt. Dette fenomenet med å bytte ut pynt hele tida, joda til jul er det jo greit, da står det fremme i flere mnd. Men eg ser jo folk som pynter til både påske, bursdag og 17. mai, og gjerne i tillegg bytter de ut pynt hver årstid. Glad eg ikke er sånn, for det hadde eg ikke verken orka eller hatt plass til. Hvor lagrer man pynt for fire årstider, alle høytider og bursdager? Tenker eg får gjøre meg ferdig her før det blir for seint, så kanskje leieboeren lar meg få plass i sofaen noen minutter før sengetid.

Snap / Insta

Når Doc vasker Dask’s bil…

Mens noen har panikk for klima nå som det ikke er snø, tar vi det med knusende ro og nyter vårfølelsen akkurat nå. Tørr asfalt og blå himmel er bare helt nydelig, for nå er det vær til å endelig gi bilene en skikkelig omgang med vann og såpe. Doc vaska bilen sin her om dagen, og eg prøvde å få vaska min i går. Da den minste vaskekøen eg kunne finne var på fem biler ga eg blanke og reiste hjem.

Ikke alltid enkelt å vaske bil

Siden vi i dag skulle på handling tenkte vi at det passa fint å få to fluer i en smekk, og få litt møkk av bilen med det samme. Vi prøvde først en Esso stasjon. Her var det bare to biler i køen, flotte greier. Doc løp inn og kjøpte oblat til pickupvask, og vi stilte oss i kø. Vi begge begynte å reagere på at det tok så lang tid med den bilen som da var inne, men vi skjønte mer da vi fikk se en ansatt som begynte å trykke på knappene utenfor. I håp om at det bare var en bagatell ble vi stående litt til, men så kom denne ansatte, litt vemodig i blikket, og kunne meddele at maskina var ødelagt. Vi fikk refundert oblaten og rulla videre.

Neste forsøk var på CirkleK, også her var det to biler i kø. Doc stilte seg bak og gikk inn etter oblat. Vi måtte riktig nok vente i over 20 min på vår tur, men det tok vi oss tid til. Viktig å få bort litt dritt innimellom. Så var det endelig vår tur da, eg skreiv inn koden og Doc kjørte inn. Om du følger oss på snap kan du jo se Tassen sin reaksjon der, han var lite begeistra og tok det hele som et tegn på krig. Han ga virkelig alt, bjeffa og knurra, skreik for full hals. Og jaggu hjalp det. Tassen må ha skremt denne vaskeautomaten godt, for plutselig hørte vi et dunk før det ble stilt. Hele dritten stoppa, og børsten lå rett ut på planet.

En godt fornøyd Tass, en havarert vaskeautomat, og en børste på planet…

Det var nok ikke Tassen som hadde skremt automaten, selv om han stolt trodde det. Doc ringte et nr som sto på veggen, og det kom ut ei ansatt for å hjelpe oss. Hun nullstilte maskina og kom med ny oblat til oss, så vi prøvde lykken en gang til. Det rare var at nå starta maskina på en helt annen måte, sånn den skal starte på pickupvask. Bilen ble omsider rein, og vi kunne konkludere med at de måtte ha gitt oss oblat på en annen vask første gangen.

Snap / Insta

Herlige eller helvetes hverdag?

Endelig tilbake i jobb etter en lang og fin ferie! Ja det var faktisk helt greit å få lea litt på seg igjen, for nå har vi mer eller mindre sittet på ræv og spist sammenhengende i nesten to uker. Klær blir trange, og man får flere vondter i kroppen – ikke bra! Da er det toppen med fysisk jobb, eg hadde i allefall fått problemer om eg skulle sitte på kontor nå.

Når Doc nevner husarbeid etter første arbeidsdag etter ferien… Joda vi driver da på!

Starta dagen med en kjapp visitt på legekontoret for de vanlige blodprøvene, etterfulgt av ei forfriskende pølse til frokost, før turen gikk til jobb. Det var jo hyggelig å se igjen kolleger, men ikke fullt like hyggelig å trakke åtte timer på betonggulv etter ferie. Nå er det egentlig game over fra knærne og ned, og leieboeren vår kommer i morra. Her må gjesterommet vaskes ned, må bytte på senga etter sist hun var her, få et kjøleskap ut vinduet – bokstavlig talt, og rett og slett gjøre det levelig der.

Og nå måtte eg jaggu gå med Tassen også, han maste om at han var dritetrengt. Han får vanligvis 4-5 turer daglig, så da trenger vi ikke gå så langt hver gang. Men nå har eg planer om å begynne å bevege meg litt mer fremover, for nå har eg nådd det ultimate max-punktet for hva eg godtar på vekta. Eg har gått mye opp og ned, men aldri så høyt, så nå må eg gjøre en helomvending. Nei, eg får begynne å gjøre noe med gjesterommet i alle fall, det er litt mosjon i det også, og være takknemlig for rutine og mosjon fra jobb og daglige gjøremål!

Ønsketenking

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top