Har vel nevnt noen ganger at brillene mine knakk i sommer, ikke bare en, men to ganger. Første gang knakk bare ene sida, så vi limte den bare. Men så på andre ferien vår presterte eg å sette meg på de, så de knakk på begge sidene. Rart eg ikke stakk de langt inn i låret, for eg hadde bare på en sånn HER da! Nødløsningen ble da gaffateip, det fikser faktisk alt utenom iq, og da vi kom hjem limte vi de igjen.
Ikke greit uten synet!
Joda, de funker for såvidt enda, de henger sammen. Saken er at det går ikke å legge de sammen nå, og det er lim på både innfatning og glass. Nå er det jo sånn at vi kjøper ikke nytt før det virkelig trengs, men når eg skal være så klønete som eg er, da trengs det virkelig reservebriller. Det ble til at eg kjøpte nye så eg kan ha de gode gamle limte brillene i reserve.
Var hos Brilleland sist uke og tok synstest. Ikke store forandringen, bare fått noen sånne floaters som svever rundt i synet mitt. Ikke farlig heldigvis. Det var ikke lett å velge ut ny innfatning, for sånn som brillemoten er nå ser eg jo ut som ei gammel kjerring uansett hva eg setter på nesa. Men med god hjelp fant eg noen eg likte, og i dag var disse klare for henting. Selv likte eg de, hva synes du?
Kanskje ikke veldig ulik de gamle, men eg er uansett fornøyd!
Regner med alle har sine rutiner om morgenen, det har i alle fall vi her. Vanligvis står Doc opp først, og hva han gjør før han drar på jobb vites ikke, for da er undertegnede fortsatt i koma med tlf slumrende for tredje gang. På fjerde vekking begynner eg å kvikne til, og på femte får eg panikk, da er eg egentlig litt seint ute.
Morgenstund med hvitt gull i grunn
Så er det bare å ta en kattevask med en vaskeduk, og få på klærne. Gjerne litt deodorant innimellom der. Videre er det tid for litt medisin som slukes i samråd med duggfrisk Pepsi max, mens Tassen spiser frokost, og til sist en kjapp tur så Tassen får både markere turløypa og legge ei bombe eller to.
Alt dette tar sjelden mer enn 20 min, så er eg klar for å rulle avgårde mot jobb. Men i dag tok det noe lenger tid, fordi både Tassen og eg ble riktig så fascinert på vår morgentur. Altså vi snakker Disneyopplevelse på høyt nivå her.
Båndet til Tassen henger ute på veggen her, han har blitt så lydig at han vanligvis står stille på plenen til vi har fått det på han. Da eg åpna døra i dag frøs han rett og slett på trappa! Eg fikk fort øye på hvorfor, det sto et ekorn ved vannskåla hans på trappa. Ja, Tassen har vannskåler over alt, skal ikke lide noe nød her!
Før Tassen fikk summa seg løp ekornet over plenen og opp i et tre, hvor det satt et ekorn til. Det var jo Snipp og Snapp som var ute og lekte, skikkelig søte, og ikke så veldig redde. Fikk båndet på Tassen, og vi begynte vår vandring, som er forbi det treet. Snipp og Snapp fulgte nøye med mens de hoppa rundt og tøysa i treet.
Den greina er fire meter over asfalten!
Da vi passerte treet snudde eg meg for å se på de, og helt tilfeldig fikk eg da se at Snipp glapp taket på ei grein. Snapp satt igjen med redsel i blikket og veiva med framlabbene, så ut som han prøvde å få tak i kompisen, men det var for seint. Snipp falt rundt fire meter rett i asfalten med et skikkelig klask, landa like ved Tassen så han skvatt og hoppa en halvmeter, før han igjen ble stiv av skrekk.
Kjente det stakk i magen og vurderte å sjekke tilstanden, men da spratt Snipp opp, og var raskt oppe i treet med Snapp igjen. Det hadde gått helt fint med han, og Tassen så på meg med store øyne «Hva skjedde egentlig nå muttern, og hva var egentlig det». Vi rusla videre så Tassen fikk gått på do, og da vi kom tilbake var både Snipp og Snapp borte vekk. Håper vi får se de igjen, for de var jo litt artige og veldig fine.
Snipp Snapp snute, så var både ekornene, Tassen, og eg i rute!
Snakk om blåmandag! Eg hadde store startvansker på jobb i dag, og det gikk med noen kaffekopper til ingen nytte. Ikke den mest produktive dagen da eg i tillegg endte opp med en pall med store tunge ventiler. Dette tok sin tid, og brått var arbeidsdagen over.
Hadde en liten tur på senteret hvor eg handla inn til ukens lunsjmenyer, ja eg skal bli flinkere å ha med mat, og så kjøpte eg noe moro vi skulle bruke. I dag hadde vi nemlig småskumle planer her.
Illustrasjonsfoto fra tidligere visitt på samme senter
Vi skulle gjøre noe skikkelig artig, det kunne til og med blitt en tidig video. Men da eg lagde middag brukte eg tydeligvis opp siste rest av dagens energi. Det ble burger med masse frisk salat, noe helt enkelt i bunn og grunn, men vi var «plukk røtne» som vi sier på Radøy.
Ikke lange tida etter middagen kunne det høres en svak murring fra to sofahjørner, samt enden på sjeselongen. Det var Doc, Tassen og meg som slokna, alle tre var nærmest i koma. Vi har sovet bort hele ettermiddagen og kvelden. Nå har vi karra oss opp i senga, og fortsatt like svimete, så det blir ikke noe problem å få sove i natt selv om vi alt har sovet mange timer. Får se om morgendagen blir mer spennende og artig!
Etter jobben i dag stakk eg rett innom butikken, måtte ha Pepsi max og snus, og tenkte da at eg skulle kjøpe med hjem litt frukt. Eg kom hjem med tre plater sjokolade fra Sørlandschips. I teorien er det stort sett kakaobønner og poteter, så det er altså plantevekster. Vinn vinn? Ja det vil eg absolutt påstå.
Plantevekst er jo nesten frukt
Doc og Tassen har visst fått helt panikken for det faktum at sommerferien er over, for de stakk på hytta igjen i dag, tredje helga på rad. Lirer på om denne HER kan hjelpe litt på humøret hans? Eg ble igjen hjemme, hadde planlagt alt mulig eg skulle gjøre med litt aleinetid. Men så ringte muttern i går, de var på vei over haugen for å besøke oss.
Fikk da nytt en bedre middag for meg selv, bestående av butikk-sushi!
De visste at Doc hadde reist på hytta, og ville gjerne være med opp for å se hvordan vi har det der. De parkerte akkurat utenfor her, så da endra eg alle planene sånn at vi kan stikke oppover etter jobb i morgen.
Ellers har eg tatt huset i dag da. Nei, ikke tatt det med under armen, men litt enkel husarbeid. Vaska vinduer, rydda kjøkkenet, tørka støv, og til sist støvsugd. La ut en story om støvsugingen på insta, og da fikk eg raskt svar fra Doc. Han har virkelig ikke trua på meg, men eg skal vise han!
Om du enda ikke er på Instagram kan du se her hva eg posta og hva Doc svarte…!
Men eg har faktisk vært så flink i dag at eg måtte feire litt, så eg har kjørt i meg et rør med Pringles og litt forfriskende Pepsi max som har fått noen timer i kjøleskapet. Nå skal eg slappe av og preike litt med bobilturistene før eg tar kvelden.
Forresten, så ligger det ute en ny video på YouTube kanalen vår, klikk inn HER om det er av interesse. Så skal vi prøve å bli litt flinkere innpå der også!
Herlighet altså, i dag klarte eg å starte dagen med en skikkelig brøler. Eg forsov meg med over en time, har ikke hørt vekkerklokka i hele tatt. Det er flaut, direkte pinlig å måtte sende mld til sjefen en time etter eg skulle vært på jobb, for å si at eg akkurat våkna. Da var det bare å kaste meg i klærne, lufte Tassen, og kjøre på jobb.
Også pinlig å komme inn på lageret lenge etter at alle er godt i gang med jobb, men eg kom selv greit i gang. Det gikk unna i dag selv om eg måtte jobbe inn igjen forsovelsen, og da eg forlot jobben viste Forden at det var 28 grader i skyggen.
Go’gutten Tassen må jo få kos
Eg var klar for en ettermiddag i sola. Hjemme viste tempen 29,8 grader, men eg måtte (som eg alltid gjør når eg kommer hjem) ta noen minutter i sofaen med litt pelskos og lek med Tassen. Han er jo gullungen, og førstepri her i huset.
Da eg skulle gå tur med han rett etterpå gikk eg bare i singlet og shorts, det var jo så varmt bare 10 min før. Men på denne turen frøys eg faktisk. Det fine været var borte, og drittværet som var meldt å komme i morgen var snudd til godvær. Det var altså en liten time bare at tempen sank brått før den steig igjen, så det ble omsider fint igjen.
Farmor sa det alltid før; «Du kan bere bytta sida alt etter kva vér du vil ha». Farmor og farfar fikk alltid med seg nyheter og værmelding på både TV2 og NRK, og de kanalene viste jo aldri likt vær. Dette minnet dukker opp hver gang været viker veldig fra værmeldinga. Synes det er et artig minne.
Noe positivt har forresten skjedd i dag, du husker kanskje dusjen som vi skreiv om i går? Dusjhode knakk rett av før helga, og det ble utfordrende å få vaska seg. I dag kjøpte eg ny slange og dusjhode som Doc har montert, så neste vask blir nok litt enklere.
Så var det igjen hjemreisedag. Vi har vært på hytta to helger på rad, for det er jo bare helt nydelig der oppe. Hytta ligger høyt oppå Fåvangfjellet, hvor det er mange fiskevann og flott natur. Forrige helg var det mygg som satte en stopper for gleden, så nå hadde eg med sterkere våpen mot småjævlene. Men nå var det altså en skikkelig tryning som prøvde å stoppe meg.
Begynner å komme seg nå da!
Tryningen på fredag var steike vond, jada eg sleit med å gå tilbake til bilen, med ryggsekk og en pose full av fisk. Lørdagen var kneet bedre, tross hevelsen. Så da var det bare å gå ut i skauen og fiske. Men eg trenger nok ny sånn HER.
I dag har vi bare rydda og vaska etter oss, pakka i bilen, og kjørt hjemover. Første stopp ble på Tretten, som vanlig, ja vi stopper alltid der når vi passerer. Maten på Cadillac Diner er bare helt nydelig, vi har prøvd flere av rettene, og er alltid fornøyde. Det ble bare pannekaker på deling i dag, for vi var egentlig ikke sultne, og en hyggelig prat med Trond som eier Dineren.
Etterpå gikk turen videre, og vi satt i våre egne tanker, hver for oss. Doc så noe molefonken ut da han utbrøt at det nå er høst. Han liker ikke det.
Fortsatt singlet og shorts kl 22, intet å klage om enda!
«Se på jorde da, det er helt brunt. Og se der da, der har de alt treska! Nei nå er sommeren over!» Nå har Doc det tydeligvis litt fælt her, han er så glad i sommeren at han begynner alt i april/mai å grue seg til høsten. Det er visst litt tungt for han.
Synes det er litt vakkert eg da.
Da vi kom hjem var det nesten 30 grader og blå himmel, en skikkelig flott sommerdag vil eg si. Men hvem var det da som satte seg inn etter vi hadde rydda bilen? Jo det var han som gruer seg til sommeren er over. Nå var det litt i varmeste laget for godeste Doc, men det skal nevnes, han kom ut han også, etter eg ba han nyte sommerdagen i stedet for å grue seg til høsten.
Nei så ble ikke oppvasken tatt i går heller. Skulle egentlig ta den i forgårs da, men «noe» kom i veien, nemlig fint vær. Den upålitelige oppvaskmaskina vår kan du lese om HER. Nå som jordene er gule, og det nærmer seg høst, da er det viktig å ha prioriteringene i orden. Sola skal nytes så lenge den er fremme, vi har enda tid til å oppnå årets mål med slippersskille.
Har grua meg i tre dager, og det vokser for hvert måltid.
Nå hadde denne oppvasken vokst seg på størrelse med Mistberget, og det var på høy tid å få tatt den. Men så har været lokka også i dag, med strålende sol og en gyllen (bokstavlig talt) mulighet til å videreutvikle slippersskille lot eg oppvasken vente litt.
Nå har eg jo nesten bare solt meg på fremsiden i sommer, for det er jo så vidunderlig å bare sitte i en hagestol mot sola. Men dere husker kanskje leieboeren? Søstra mi bodde her i vinter mens hun studerte i nærheten, og da skolen ble koronastengt flytta hun hjem til Vestlandet.
Njuter laivet på flerbruksmatta til leieboeren!
Da hun flytta var hun så hyggelig å sette igjen ei yogamatte sånn at eg kunne fortsette å trene. Vel, den har samla sin del støv, men i dag fikk den endelig kommet til sin rett – som liggeunderlag når eg solte baksiden. Kanskje det ikke var så dumt med yogamatte likevel? Du finner ei billig «flerbruks» yogamatte HER om du vil sole rygg.
Det gjenstår jo bare å finne passende bruksområde til hoppetauet, kom gjerne med forslag i kommentarfelt under her.
Endelig! Og med svømmehud på hendene…
Omsider kom kvelden, og eg hadde fått dagens dose sol. Når eg da gikk i hus var det bare å bite tenna sammen og sette i gang, nå måtte denne oppvasken tas. Det var ikke reint lite, reservetanken av tålmodighet ble tatt i bruk, men nå er den endelig tatt. Og nåde Doc om han bruker tallerken under brødskiva til kveldsmat i dag, da må han ta oppvasken neste gang!
Har du fulgt oss ei stund har du sikkert fått med deg at eg og kjøkkenet ikke er særlig gode venner, og at det er Doc som står for de fleste måltidene. Hver gang eg prøver å lage noe mer avansert enn brødskiver eller nudler skjærer det seg fullstendig, og ender ofte opp med både brannalarm og temperamentanfall. Men nå har kjøkkenet funnet nye metoder på å slå tilbake på.
Neida, det var ikke mye, men måtte likevel tas.
Tirsdags ettermiddag satte Doc på oppvaskmaskina, alt som normalt hittil. Vi prata om at Doc og Tassen skulle på hytta. Mens eg gleda meg til to dager aleine på sofaen i bare denne HER skjedde det, oppvaskmaskina slo seg fullstendig vrang i protest. Det kom først bruselyder før den begynte å pipe infernalsk, og da vi sjekka kom det en feilkode som selvsagt ikke står i bruksanvisningen.
Doc har ringt IKEA, og de skal sende en reperatør en eller annen dag. Inntil det må eg bare pent ta oppvasken på gamlemåten, med kost og zalo. Greit. Eg sto på kjøkkenet i egne tanker og vaska opp så zalovannet spruta, bokstavlig talt, da eg oppdaga hvor flekkete kjøkkenet egentlig var. Ikke skittent, men fingermerker på frontene og fettsprut på ventilator.
Dårlig lyssetting med vilje for å skjule hvor mislykka eg er i dag.
Etter oppvasken blanda eg grønnsåpevann, vridde opp en klut og vaska ned hele kjøkkenet. Vegger, fronter og ventilator. Men flekkene besto. Spurte på snap hva folk anbefaler, og det var ikke reint få forslag. Eddik, zalo, salmiakk, polering, bensin og fyrstikk, osv. Nå får flekk være flekk, eg gidder ikke vaske på nytt i dag.
Men så var det middagstid da, og eg skulle gjøre det fryktelig enkelt for å unngå mer krangling med dette skremmende rommet. Rester i mikroen burde vel være bankers? Men den gang ei. Neida, for mikroen hadde ingen planer om å varme maten min.
Deilig kald pastasuppe.
Mens eg satt og nøt min kalde pastasuppe fra i går slo det meg, eg hadde kommet borti knappene når eg vaska den! Da eg fikk stilt inn klokka på ny funka den utrolig nok, men det rare er at vi har aldri stilt inn klokka på den tidligere, så dette var nytt. Vel vel, da gjenstår det bare å henge opp klær, for den vaskemaskina liker meg tydeligvis fortsatt.
Da eg la meg i går kveld var det med en liten angst innabords, det var som om eg skulle starte i ny jobb og var livredd for å forsove meg. Satte på flere alarmer og skrudde volumet på fullt, men sleit med å få sove. Doc sovna jo mer eller mindre så fort han fikk øye på puten sin, og snorka gjorde han også, selv om han aldri kunne innrømmet det.
Eg tok en runde med Candy Crush, og før eg visste ordet av det var også eg borte. Helt i koma. Og det fikk eg igjen for i dag tidlig. Takk og lov for Doc sin alarm, den vekka meg sånn at eg kunne grave min tlf frem. Hadde ikke hørt min egen alarm, tlf hadde jo blitt kvelt under puten. Så lurt var det å spille Candy Crush på senga liksom.
Frisk og opplagt i det minste!
Vel vel, kom meg på jobb uten for mye strabaser, og fant raskt igjen min gode venn kaffeautomaten. Ja eg drikker bare kaffe på jobb, sikkert fordi den er så svak og så mye melk i at magen min tåler det. Men eg må faktisk starte arbeidsdagen med dette danserinnepisset, ellers er ikke eg tilsnakkendes.
Etter kaffen var det trivelig å hilse på kollegene igjen. Nå er det også litt mindre å gjøre på lageret, så det ble tid til å utveksle noen feriehistorier. Ellers fikk vi gjort det som var å gjøre, og dagen gikk da omsider over til fritid. Eg stempla ut og kjørte mot butikken, og da slo det meg; det er faktisk ikke så ille å jobbe, eg skal nok overleve til neste sommer. I mellomtida har vi juleferie også, selv om sannsynligheten for økt slippersskille uteblir da. Dette gikk jo mye bedre enn forventa!
Dæven så treigt arbeidsdagen gikk i dag, verken intravenøs kaffe eller denne HER hadde funka på formiddagen! Det kommer av gårsdagens runde med medisiner, eg var på Ahus og fikk min faste dose som eg får hver sjette uke. Dette har holdt meg gående i snart to år. Men nå hadde de fått inn ny batch, og i biologisk medisin er det levende organismer det jobbes med, ergo umulig å få to batcher helt lik, derfor falt eg helt i do i dag.
Når formen er så der kreves det en cowgirlstrekk!
Eg kom hjem til duk og dekket bord, Doc hadde middagen klar, så det var bare å gafle innpå. Etter en liten cowgirlstrekk på sofaen kvikna eg til litt, og kunne da bidra på hjemmefronten. Vel, eg var fortsatt sliten nok til at humøret var smågroggy, men eg virka ellers.
Vi fikk på provisorisk vis tømt jacuzzien med lensepumpe, for Doc tenkte dette var passende tid å bytte vann. Da får det stå tomt og tørke, så kan vi avslutte ferien med å vaske det og fylle det igjen. Og sånn ellers har vi pakka nest siste rest i vogna, det vil si, det på tørkestativet, bjutibag, og diverse smått gjenstår. Det ville vært dumt å legge det i vogna akkurat nå. Så fort eg er hjemme fra jobb i morgen setter vi kursen mot ferie, noe vi virkelig ser frem til!
