Joda, det tar litt på…

I dag er en sånn dag hvor motet har svunnet litt hen, eg har vært smågretten tross flere kopper kaffe. På jobb gikk det stort sett greit da, har artige kolleger som eg ler mye med, men så fort eg har vært på dass eller stått aleine og jobba, har kverna gått øverst. Nå er ikke dette noe klageinnlegg, det er bare sånn noen dager blir når verden er snudd på hode over lang tid.

Det starta som det av og til gjør, med fryktelig dårlig søvnkvalitet, og da går gjerne dagen opp i vas. Doc og undertegnede sov mer eller mindre på skift, og våkna av hverandre i hele natt, så da klokka ringte i dag hadde eg mest lyst å slå den av med sprengstoff. Siden det ikke var noe alternativ, og eg fortsatt har en jobb å gå til, var det bare å krype til korset, eller til dassen om ikke annet, før eg kjørte i meg en sånn HER. De er pokker ikke dumme!

Det skorter ikke på klem og kos av han her da!

Det kverna mi har surra over i dag er jo dette med smitte, savn av venner og familie, og ikke minst julefeiringen. Det er nesten som vi ikke kan huske sist vi samla hele gjengen, sist vi ga en klem til venner, sist vi drakk oss i null mens vi alle sang «Vil du værra med meg hjem i natt» til hverandre kl 5 en søndagsmorgen. Det er trist å ha glemt hvordan det er å være fyllasyk.

Tristere er det å ikke få se familie. Eg har ikke besøkt bestemor på snart et år, men muttern har heldigvis hjulpet bestemor så vi har prata på FaceTime. Funker jo det, men hadde vært koselig å gi henne en god klem. Sånn er det nok mange som har det nå.

Bare synd pelsen henger på alt annet enn Tassen…

Julen i år er eg veldig spent på. Vi pleier dra til Vestlandet annet hvert år, sånn at vi får bytta på å feire med Doc’s og min familie. I år er planen pinnekjøtt på ville Vestlandet, men om det lar seg gjøre avhenger av innsatsen til folk på smittevern. I kommunen til familien min er det nå ikke lov med mer enn fem personer i hvert hjem, INKLUDERT de som bor der. Ene søstra mi og to sønner bor i kjellerleiligheten, men det er ikke egen adresse, så vi er litt usikker på om det går for en eller to husstander.

Joda, man får alltids julefeiringen igjen neste år. Og det er ingen problem å feire med Doc sin familie, de er bare herlige gode mennesker. Men det er noe med egen familie, og den tradisjonen man er vant til, for meg er dette et levende glansbilde. Og når det blir annethvert år setter man gjerne ekstra pris på de tradisjonene. Men vi får da se, det blir enten pinnekjøtt eller ribbe, og ei fin julefeiring blir det jaggu uansett utfall.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Med Krampus i hælene i går!!!

Først en liten oppdatering på gårsdagens uheldige forsøk på litt selvpleie, hvilket gikk rett vest med allergisk reaksjon. Eg røska frem denne HER fra skapet på badet, og klinte et tjukt lag over hele trynet. Det kjølte godt, og ikke lenge etter var rødfargen borte. I dag har det vært mye bedre, så ingen grunn til noe inngrep akkurat. (Glemte forresten å poste den videoen, kanskje like greit)

Vel vel, det var oppdateringen, så over til det eg skulle snakke om, nemlig hvor mørkeredd eg er! Ja, for eg er faktisk ei stor pyse. I går da Doc dro på utredning skulle han bli til i dag, hvilket betydde at eg og Tassen var aleine hjemme. Normalt sett byr ikke dette på store utfordringen, men nå som det blir så tidlig mørkt uten noe snø til å lyse opp, er det litt dritt.

Det er jo dritskummelt å være ute nå!

I går var det mye vind, noe Tassen naturlig nok reagerer på. Hver gang ei grein eller noe slo litt mot veggen var han på, med bjeffing, uling, gauling, knurring og det som verre var. Eg sto jo i sofaen hver gang, man kan jo aldri vite om han plutselig har en reell grunn, det vet nok ikke Tassen selv engang.

Da vi skulle ut og gå hadde eg i utgangspunktet planlagt en lengre tur, både Tass og mor trenger litt bevegelse. Eg kledde meg godt, og satte båndet på Tassen, og vi var fit for fight. I det eg tok i dørhåndtaket slo det meg, hva om Tassen faktisk hadde bjeffa på noe?

Vi lista oss ut, gikk forsiktig men målbevisst mot veien i det vi hørte en ekkel metallisk lyd. Litt redd for å snu meg fortsatte vi, men lyden var der igjen. Den kom med jevne mellomrom og hadde en rolig rytme. Nei nå tror ikke eg på spøkelser eller Krampus og sånt, men eg likte bare ikke denne lyden, og skjønte ikke hva det kunne være. Da vi satte opp farten, kom den lyden fortere og fortere, og hårene reiste seg på ryggen.

Tassen som også er mørkeredd synes det var like ekkelt. Han gikk rolig med krumma rygg, og så seg konstant rundt. Det gjorde ikke akkurat saken bedre for meg, for da tenker man selvsagt at bikkjer «merker sånt» mye bedre enn oss, så her måtte det være noe!

Er det mulig?

Først da vi endelig hadde klart å karre oss bort til ei gatelykt turte eg å snu meg. Brått fikk eg se hva som hadde lagd den lyden, og eg ble så lattermild at det var like før det kom en teskje i trusa! Herregud, er det mulig å være så bøttefjern? Det var jo bare vindmølla på saloon vår, det var vind ute, så den gikk rundt! Tror faktisk Tassen og eg følte oss like dumme da, men turen kunne i det minste starte!

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Noe så lite, men likevel stort!

Wow! I dag har det faktisk skjedd noe spennende, noe helt utrolig og helt uvanlig, noe eg ikke har gjort på veldig lenge, noe annet enn bare jobb og sofa! Eg tok sjansen og dro den helt ut nå. Eg har nemlig drista meg til å dra på shoppingsenter i dag, og ikke bare på ett, nei eg var drista meg til å stikke innom to sentre. Noe så lite har nå blitt så stort, gjett om det var spennende!

Før helga fortalte vi om våre nye iPhone 12 pro, og i den forbindelse hadde Doc kjøpt deksler og skjermer til begge. Da han skulle montere min skjerm kom det tre støv under, og da eg prøvde å rette opp i dette kom jo støvet fra hele stua for å ha party på denne skjermen. Doc var litt rask, så det ble kort prosess i peisen, og eg har nå gått uten skjerm på tlf siden torsdag.

I dag hadde eg bestemt meg, eg måtte ha denne skjermen. Og i tillegg var det tid for å sende inn de gamle, for vi har bytta gjennom sånt svitsj abonnement. Med munnbindet klart kjørte eg fra jobb med Jessheim storsenter som mål.

Surrete som eg er, glemte eg å ta bilder på shoppingrunden, så eg tok et da eg kom hjem.

Tok med DETTE HER da eg rusla inn på senteret, mens eg gleda meg til å se litt fremmedfolk igjen. Dette var stort, eg har ikke vært innom senteret siden eg kjøpte nye gardiner tidlig i vår. Men hva tror dere åpenbarte seg da skyvedørene gled til side for meg? Ikke ett menneske. Konditoren på bakeriet så noe trøtt ut av å ikke ha noe å gjøre, og frisørene vaska og rydda lokalet sitt.

Litt videre inn på senteret fikk eg endelig se litt folk, eg passerte polet. Joda, det var ett og annet menneske å skimte, men inne på Teliabutikken var det plutselig folksomt. Vi er tydeligvis ikke de eneste med nye tlf. Her fikk eg strålende god hjelp til montering av beskyttelsesskjermen, men de anbefalte å ikke levere gamle tlf der da de ikke kunne gi meg kvittering med sporing.

Da måtte eg altså innom posten, og ferden gikk videre til Kløfta og Romerikssenteret. Her var det faktisk mer folk, men her hadde veldig mange tatt i bruk maska alt, selv om påbudet ikke gjelder i kommunen før fredag. Eg fikk sendt begge tlf, og fikk kvittering før eg rusla innom matbutikken. Måtte ha den sjampoen eg glemte i går.

Det bør vel også nevnes at i løpet av denne turen innom to sentere sprita eg hendene fem ganger. Ved hovedinngangene, inn til butikkene og før eg posta tlf. Og så vil eg bare si eg er imponert over hvor flinke folk har blitt til å holde avstand, bruke masker, og sprite hendene sine. Det føltes veldig trygt på begge sentrene. Så da er det bare å holde motet oppe, maska på, og spriten klar, dette skal vi komme oss gjennom med glans!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Blåmandag!

Blåman blåman blåmandag. Eg må virkelig ha stått opp på feil fot i dag, ikke at eg vet hvilken fot eg pleier stå opp på da, men noe rart er det. For det første var Doc sint på meg i søvne da alarmen min ringte for femte gang, ja han snorka så veggene rista mens han samtidig dytta meg ut av senga. Det var nok da eg satte feil fot på gulvet først, og samtidig bråvåkna av kulden fra gulvet som skøyt fart oppover i kroppen.

Det var ingen samarbeid å hente i håret heller i dag, så det tredde eg opp i en rotete bestemorknute på toppen, før eg utrolig nok huska å ta med lunsj og løp ut døra. Starta bilen og satte tlf i holderen på dashbordet, men da eg satte spaken i racing så eg til min store forskrekkelse noe på passasjersida. Det var noe i fella! Æsj, da kan vi dermed stadfeste at musa har funnet veien inn i Forden også. Lempa den fint oppi krematoriet før eg satte kursen mot jobb.

Skikkelig morgenfrisk…?

Slik som humøret mitt var nå ville ikke det finnes nok kaffe i verden til å kunne blidgjøre meg, og eg måtte bare jobbe det av meg uten at det gikk for mye ut over kollegene. Selvsagt måtte eg begynne på en pall med bare problemvarer, men etter noen timer med pod på øret, x antall kopper kaffe mocca og fremmede gloser i fri flyt, var smilet på vei. Eg hadde endelig klart å legge bak meg både illsint gubbe, iskaldt gulv, og muselik i Forden da vi gikk til lunsj. Resten av arbeidsdagen gikk fredelig for seg.

Stakk en tur innom butikken på vei hjem, for eg følte eg fortjente en ordentlig god middag. Handla alt eg trengte uten at noen stilte seg for nære meg i butikken. Vel, altså, det skal nevnes at da eg skulle til å ta en skinkepakke kom det ei som bare gikk rett fremfor meg, for så å stille seg opp der mens hun vurderte alle skinkepakkene en god stund. Etter å ha studert samtlige skinker i påleggshylla gikk hun, og eg kunne røske med meg den eg hadde på handlelista.

Hvis alle går i fella, ikke passer seg for den… Da får vi en grei vinter!

Hjemme var eg så gåen i alle ledd at eg forlangte at Doc lagde middagen, mens eg selv hadde nok med å få på meg denne HER. Og tror du ikke det lå et kadaver i fella hjemme også? Den fikk samme skjebne som musa i Forden, og Doc kunne meddele at han også hadde fått fangst i Subaruen i dag.

Tilbake til middagen. Det ble ytrefilet (av svin ja, ikke av musene) med hasselbackpoteter og bernaisesaus, meget oppegående. Bare ett minus, Doc «glemte» at han skulle koke grønnsaker, sikkert for å slippe å spise de, så eg kasta meg rundt og hakka meg litt salat. Det ble mer enn godt nok, eg spiste meg stup mett, og humøret har aldri vært bedre. Bortsett fra alle gangene Doc har stått for maten.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

En veldig spesiell Halloween

Eg hadde tenkt å sove lenge i dag, for Doc gikk med Tassen litt over åtte i dag tidlig. Siden det er Halloween skulle eg være ei sjøstjerne med føtter og hender i hvert sitt hjørne i senga, bare ligge der og kjenne på følelsen av å ikke måtte stå opp. Høres ikke feil ut det vel? Men neida, så fort Tassen hadde vært på do mente han at flokken skulle samles til frokost, ja det er nemlig Tassen som er flokkleder her.

Tornerose er det mest komfortable eg har vært på noen Halloween! (Verdens beste joggebukse fra Cubus HER)

Eg våkna av et brak! Det var Tassen som prøvde å gå opp trappa. Han er ikke så tøff i trapper, stakkars. Går gjerne opp, men ikke ned, og nå hadde han klort seg halvveis opp i trappa og turde verken gå opp eller ned. Det var sår barnegråt, hyling, skriking, og egentlig alt annet enn bjeffing. Dermed måtte eg pent avslutte min Halloween som sjøstjerne, og adlyde Tassen.

Speilegg ble inntatt mens Tassen satt pent og venta på restene, du skjønner vel da hvorfor han er så ivrig på å samle flokken om morgenen? Videre tenkte eg å fortsette min Halloween, men denne gang som Tornerose, og bare ligge på sofaen og halvsove. Men det gikk ikke lange tida før eg også måtte ut av denne rollen, for det var ting å gjøre i hjemmet.

Skal nevnes at eg har vært litt Guffen også, ble ikke akkurat lange turen på Tassen i kveld.

Så etter å ha gjort mine selvskrevne plikter, og tatt en dusj, var det tid for å fortsette min Halloween. Nå som en kakemanndeig, for det er hva eg ligner mest på her eg ligger på sofaen. Men ikke dette heller fikk eg være lenge før noe nytt skjedde. Doc minna meg nemlig på at vi skulle ha med Tonje til svigers på middag, og da var det bare å bytte ut denne HER før vi kom oss avgårde.

Det ble fårikål og tilslørte bondepiker på oss, og Tonje spiste vegansk pizza og eplepai. Et riktig så koselig måltid med familien hvor vi alle ble like bedagelig trøtt og segen. Vel tilbake på sofaen har eg gitt opp Halloween litt, føles egentlig litt unødvendig nå etter et halvt år med maske og godteri…

Så hva har du kledd deg ut som i dag?

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Ny tlf bød på rare utfordringer!

Som sagt i går kom de nye iPhone’ne våre i går ettermiddag, hvilket vi var over oss av begeistring for. Lykken var stor da sporingen viste at min hadde ankommet posten på Kløfta, men da Doc sin sporing enda viste Oslo, tok eg Forden til Kløfta for å hente min.

Blir veldig klare bilder pga tre kameraer og lang lukkertid

På vei hjem fikk eg mld av Doc, da var sporingen hans også oppdatert til posten på Kløfta. Dermed fikk Forden seg en ny tur til Kløfta, bare med Doc som sjåfør, mens eg pakka opp «my precious”. Det tok ikke Doc lange tida før han var tilbake, og plutselig satt vi der med hver vår skinnende blanke nye iPhone. Og med ett gikk det opp for oss at her må det forsikres.

Øverst er med vanlig lukkertid, nederst er med tre sekunder. Brukbart?

I dag har Doc derfor vært på butikken og skaffa deksler og beskyttelseskjermer til begge to, noe som i og for seg er en billig forsikring. Han kjøpte et helt enkelt billig deksel midlertidig, for eg må ha noe mens eg venter på nye fra Ideal of Sweden. Klikker du inn HER og bruker rabattkoden IDEALxAW20 får du faktisk 15% på nesten alt i nettbutikken deres, og det både deksler, beskyttelsesglass, ladere +++ Bare husk å skriv inn rabattkoden når du betaler, så du ikke går glipp av rabattene!


Da eg kom hjem fra jobb spurte eg pent om han ville montere på min tlf mens eg lagde middag, og joda, det skulle han gladelig gjøre når han slapp stå med grytene. Men da han var ferdig kom det noen lettere usikre sukk fra gubben, og nysgjerrigheten min var ikke til å dempe.


Til min store forskrekkelse kunne han vise meg tre små rusk som hadde lagt seg under skjermen. Siden eg nå i ett år har sett meg lei av det ene rusket som lå midt på skjermen på gamle tlf, var eg sikker i min sak at dette ikke ville funke. I rein frustrasjon tok eg av igjen skjermen for å klore av alt rusket, men lite gjennomtenkt som det var, kom det bare mer rusk på. Mulig et tegn på at eg skal tørke støv i helga, ja i tillegg til å kjøpe meg ny skjerm.

Ja det er jo typisk

Ellers på jobb i dag ville eg vise frem mitt nye glis til mine kolleger, men det skulle vise seg å bli en utfordring. Nettet var nemlig nede i område ved jobben, så det var ingen kontakt med omverden å spore, og ingen vits i å vise alt tlf kunne gjøre. Eg fikk altså ikke brifa med nye vidunderet, og ikke sjekka verken nyheter eller sosiale media.

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Flere nye ting i hus!

Folk flest kjenner oss som de som ikke kjøper alt nytt, de som lager og bygger mye både rart og praktisk av ting som andre kanskje skulle kaste, de som ikke er så nøye på siste mote, de som ikke trenger et kataloghjem så lenge det fungerer. Og alt dette stemmer, vi er glad i gjenbruk, likevel er det en ting vi unner oss nytt og oppdatert. Etter vi begynte å blogge har vi vært opptatt av å ha utstyret i orden.

Ny tlf, gammelt bakgrunnsbilde

Vi har sånt abonnement på tlf hvor vi kan bytte tlf kostnadsfritt en gang i året, i dag fikk vi dermed våre nye tlf’er, hver vår iPhone 12 pro som vi kan blogge med. Det er alltid stas med ny tlf, og nå som Apple har gjort noen miljøsparende tiltak skulle vel det bare være helt topp.

Miljøtiltaket er å ikke sende med så mye tilbehør, noe som i seg selv høres greit ut da vi har flust med det fra før. Men det som er det store MEN’et her, det er laderen. Det er ikke med adapter, bare selve kabelen. Joda, høres topp ut? Mhm, men det er ikke vanlig USB på denne kabelen, det er en helt ny type mini USB, så ergo må man altså kjøpe nytt adapter uansett.

Man må likevel kjøpe nytt adapter for å bruke denne

Dette «miljøtiltaket» er dermed utelukkende for at Apple bare skal tjene noen ekstra kroner, men som tidligere nevnt har vi heldigvis gamle ladere, og heldigvis er den enden som stikkes i tlf fortsatt den samme. For vår del vil det jo da være miljøsparende, så om du skal ha ny iPhone bør du ta vare på gammelt utstyr en stund til.

Hockeykrokofanter!

Siden vi er litt i overkant utålmodige begge to når det kommer til konfigurering og kopiering fra gammel til ny tlf, har vi hatt «pauseunderholdning». Det vil si noe så enkelt som å teste noe nytt på godterifronten. Mulig vi henger litt etter, men siden det er så populært å blande gummikrokodiller og hockeypulver måtte dette testes. Så vi har sittet og gomla i en halvtime uten å bli lei, det er altså så forbanna godt!

Dette er virkelig godt og alle burde prøve det!

 

 

 

Insta / Snap/ TikTok

Forsinka, hjemmekontor og kake!

Nå er det fare for at dette om mulig kan bli et noe surrete innlegg her, dette på grunn av et slitent hode på sukkerkick. De siste dagene har gått i ett fra morgen til kveld, og da vi i tillegg har kjørt i oss masse kaker i dag, da blir vi litt kokko her. Men altså utelukkende bare i positiv forstand.

Dagen starta vel egentlig så som så. Eg gjorde det store kunstverket å komme alt for seint på jobb, og denne gangen skylder eg med god samvittighet på Tassen. Han er ikke noe dum hund, han vet nemlig at eg ikke drar før han har lagt morgenkabelen sin. Vanligvis legger han den rett over veien her, men i dag valgte han å knipe igjen, og først etter en god halvtimes tur klarte han ikke holde igjen lenger.

Frossen og trøtt, endelig fremme på jobb med kaffeautomaten.

Vel fremme på jobben var det min tur til å løpe på do, men det er ikke verre enn en vane, en av gledene ved crohns. Ellers var dagen meget oppegående. Da Doc sendte mld og lurte på når eg kom hjem skjønte eg at han skulle stå for dagens middag, og det klistra jo helt klart et stort glis på mitt tryne.

Men da eg kom hjem var middagen klar fordi Doc skulle ha meg med videre, vi måtte bare gølve det. Han har nå fått hjemmekontor og har derfor fått midlertidig firmabil for de oppdragene han må på når han ikke sitter hjemme i denne HER, så når han da skulle hente sin bil på jobben hadde ikke eg annet valg enn å bli med. Men vi dro ikke rett hjem etter det heller, for svigermor har bursdag i dag og det vanka kaker.

Tvilsom influencer som eg er, så lærer eg aldri å ta bilder av noe spiselig før det er smakt på. Men godt var det likevel!

Det var veldig trivelig da, svigers hadde ordna med masse kaker og boller, da kom gliset fra tidligere brått tilbake! Alltid artig å ta turen dit, for skravla går på oss alle, og spesielt nå som vi har litt ekstra behov for å være sosiale. Og så er denne gjengen både snille og morsomme, eg er heldig med svigerfamilien ja.

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Mye mus på Doc

Ny uke, ny kuruke. Neida, så gale er det ikke, men mandag vil alltid være den dagen man skulle ønske man hadde en ekstra søndag. Gårsdagen var jo så som så, det tror eg mange skjønte. Vi er utav trening på både fest og dagen derpå nå, og verre skal det bli nå som det er maks fem gjester som gjelder en periode.

Det trivelige er at vi har likevel noen gjester innom titt og ofte, men de kommer helt uanmeldt og spiser oss så og si ut av huset. Det sies at det er museår nå, og det har vi jaggu fått merke her. Disse henholdsvis søte småjævlene kommer seg inn over alt, inkludert i bilene våre.

Den følelsen når du spiser hotdog og åpner hanskerommet for en serviett til å tørke nebbet, og dette er serviettene…!

Her for noen uker siden var det Doc som trakk vinnerloddet og måtte vaske bilen, han hadde hatt mus i hanskerommet. Til det sier han at det egentlig ikke er så koselig å få mus i bilen, og joda, eg ser den. Alt av papirer i hanskerommet var pulverisert, og det var museskitt over alt. Deilig, ikke sant?

I går da vi kom hjem hadde vi fått en fin fangst i fella under kjøkkenbenken også, et prakteksemplar av arten småjævel. Den fikk en verdig begravelse i krematoriet, sammen med diverse annet skrot. Siden vi bare har tre musefeller vil det dermed bli en shoppingrunde på Biltema i morgen, en jeger må alltid være beredt samme hvor smått småviltet skulle være.

Godt vant til venterom, ikke verste sted å sitte det.

Ellers i dag har vi ikke gjort så fryktelig mye. Begge har vært på jobben, og som nevnt på snap i sta satt eg og kjeda meg på et venterom. Denne gangen var det ikke min tur, vi har nemlig begge trukket vinnerlodd på autoimmune sykdommer, så det var Doc sin tur til å ta en sjekk. Han går til utredning, så det tar vi når vi vet mer.

Så hvordan var starten på uka di da? Fått mye mus? Holder helsa mål? Vi ønsker dere uansett ei flott uke, eller evt ruke, videre!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Bruksanvisning på Doc!!

Mange mannfolk mener det trengs bruksanvisning på kvinnfolk, men da kan eg meddele at eg selv kunne trengt en bruksanvisning på Doc. Uansett hva eg sier tar eg visst feil her, men når Doc da gjerne oppdager nøyaktig det samme rett etterpå er det som om eg aldri har poengtert det. Nå har eg jo etter godt over seks år, begynt å lære «å bruke» Doc, så nå kan eg til og med ha det litt artig på hans vegne.

Var 0 grader da eg kjørte hjem i dag, og det regna jevnt. Nevnte det for Doc, og sa at nå er det kaldt nok til å kunne fryse på i natt. «Nei det gjør nok ikke det» svarte han, for det er jo tross alt meldt regn både i natt og i morgen. Han hadde ikke mye tro på det, og avfeide det fullstendig, men eg har uansett funnet frem denne HER i tilfelle.

Skeptikeren måtte dobbeltsjekke gradestokken

En kort stund seinere var han på kjøkkenet for å hente seg druer, plutselug utbrøt han «nå ER det faktisk 0 grader her, det kan fryse på!» Mens eg flirte lett for meg selv kunne eg med god samvittighet svare at det var det eg nettopp sa, og så ble han like stille igjen mens han knaska på druene sine.

Nå skulle han ut etter ved, og på vei gjennom kjøkkenet titta han tydeligvis på gradestokken i vinduet igjen. «Shit, nå er det -0,5 grader, det fryser nok på i natt!». Her gjorde eg det fryktelig enkelt og ga han bare et kort «Mhm» tilbake, mens eg venter i spenning på ny oppdatering neste gang han leer på seg.

Eg snoker i kjøleskapet bare for å holde øye med gradestokken selv, man kan kjenne spenningen vibrere i lufta!

Nå er det nesten som eg håper det ikke fryser på, bare for at han da tar feil, hehe! Hvordan står det til hos deg da? Hvem skulle du helst hatt bruksanvisning på?

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top