Tilbake til strabaser igjen!

Selv om det kom like brått på som julekvelden på kjerringa, må eg innrømme at det faktisk var tilnærma godt å starte hverdag og trauste rutiner igjen. I full panikk slo eg av alarmen da den ringte i dag tidlig, for den lyden hadde eg tydeligvis klart å venne meg av. Heldigvis har eg 35 års erfaring med meg selv, og hadde derfor satt på flere alarmer.

Joda, eg klarte å mote meg opp til å lette på dyna, sjokket kom ikke før eg satte føttene på gulvet. Kunne kjenne det kalde gulvet helt opp til trusekanten, så den vonde hofta ble enda litt stivere. Nakken var også stiv, men det kommer nok av at eg sovna mens eg spilte Candy Crush i går. Surra rundt meg morgenkåpa og løp ut for å starte Forden. Steike så kaldt da, og joda, på termometeret sto det -12.

Bilen sto og gikk mens eg gikk på dass, og den rakk å tine og bli varm, for dette sovehjerte slokna helt på ramma. Bråvåkna noen minutter etter og fikk på meg arbeidstøy, dytta nedpå Sanasol og medisiner, og dro over perlerekka med en god dose colgate. Så kunne eg kjøre på jobb, litt forsinka. Starter bra dette.

En pause på en pall

Det eneste eg rakk gjøre før første kaffekopp på jobb, var å stemple inn. Deretter gikk det trått i åtte timer forutenom i lunsjen, den gikk fort som vanlig.

Middagsplanen i dag var rester fra i går, som forøvrig var den lapskausen vi egentlig skulle ha 1. nyttårsdag på hytta, men glemte hjemme. Det vil si, vi hadde glemt pinnekjøttet som skulle oppi, og derfor hadde vi dette i går.

På dette tidspunkt, like før lunsj, var eg så møkk lei julemat at eg ikke orka mer lapskaus med pinnekjøtt, så eg hadde et forslag til doc. Eg sendte han handlelista og bad pent om han kunne handle, så kunne eg kjøpe sushi med hjem. Vi har nok aldri vært med enig enn da svaret hans tikka inn, og sushi ble det.

Alt i alt så er det nok ikke så verst å være tilbake på jobben, kaffeautomaten ønsker meg god morgen, kolleger samarbeider, prater og ler, og ikke minst, eg får litt etterlengta mosjon og rutiner igjen.

Doc’s nostalgiske barnerumpe!

Nei, nå var det søndag gitt, og den første i år. Det kan ikke bety annet enn at eg må på jobb i morgen, og det er kanskje greit nå. Blitt litt mye stillesittende overspising i ferien, så det å jobbe litt igjen har eg kanskje ikke så vondt av. Denne søndagen skulle vi derfor gjøre noe morsomt, Doc hadde planene klare.

Klar for filmaften!
Var før i tida det var kvalitet!

Doc har lenge snakka om hvor stas det var at faren hadde 8 mm kamera da Doc og broren var små, og at det hadde vært artig å se igjen disse filmene. Så nå syntes vi begge det var på tide. Mens Doc og Tassen reiste til Ulleren (ved Skarnes ja, ikke i Oslo) til sine foreldre for å hente både filmer og fremviser, tok eg huset og rydda bort jula så lenge. Da hadde vi hele ettermiddagen og kvelden klar til en nostalgisk filmaften.

Lys i luggen som Emil!
Her var nok Doc helt uskyldig!

Må si det er virkelig moro å se så mye av Doc sin barndom, helt fra han kom fra sykehuset. Selv uten lyd kommer det frem at han har vært en ramp hele livet, for det lure smilet kan han ikke skjule. Tenker at broren til Doc må ha ekstremt god tålmodighet, for Doc var nok litt i overkant plagsom til tider.

Du ser det lure smilet, klar for rampestreker!

Nå har vi hatt en liten pause i filmtittinga, så eg fikk fått på dass og blogga litt, og Doc fikk poppa popkorn til litt mer film. Er ganske så mye å gå gjennom her, faktisk en stappfull Maarudkartong (Mhm chipsen Maarud, svigermor har jobba der) med filmruller. Både korte og lange, og fra alt mulig rart egentlig.

Hermer etter storebror

Skulle du selv ha noen gamle hjemmefilmer liggende, ta de frem, popp popkorn, og inviter familien på filmkveld. Dette var moro!

Borte bra, egen do best!

Så var dagen kommet for å dra hjem fra hytta. Vi kunne nok fint ha vært der til i morgen, men nå har vi vært så mye borte at eventuelle gjenferd, mus og rotter begynner å savne oss. Ei lita uke på Vestlandet, og ei enda mindre uke på hytta er det greit å ta siste døgnet hjemme. Dessuten begynner det å lukte så pass rart av oss at denne HER ikke gjør nytten lenger.

For oss har dette vært en fin ferie, vi har spist oss feite med familie på Vestlandet, dvs eg har spist meg feit. Doc har hatt moderat matlyst, noe eg krysser fingrene for å bli smitta av, ja bare matlysta selvsagt. Tror ikke lenger det er plass til stilongsen under arbeidsbuksa på tirsdag, men det driter vi i, for det er virkelig minste problemet i verden.

Takk for denne gang «Fjellro»

På hytta har vi fått slappa skikkelig av, der var største dilemma hvem som skulle ligge på sofaen og hvem som skulle sitte i godstolen. Og neste dilemma der ble jo matsvinn da ingen av oss likte proseccoen eg hadde kjøpt, det endte med at vi tømte den i vasken uten dårlig samvittighet, hvem lager egentlig sånt beskt skvip? Den seperasjonsdoen er også noe for seg selv, funker jo greit, men ikke noe videre luksus.

Det skal også nevnes at eg har sovet noe dårlig, spesielt siste natta. Eg ble nemlig liggende å høre på skrapelyder fra han i overkøya. Om det var bevisst for å lure meg til å tro det var mus, eller om han gjorde det i søvne, det vites ikke, men han lå i alle fall og skrapte på sengekanten halve natta. Og som om ikke det var nok er madrassene på hytta noe hardere enn den vi har hjemme, så det blir et lite pluss å vatre ut i egen seng i natt.

Borte bra, hjemme best

Veien hjem ble noe lenger enn forventa. Vi så for oss at det skulle være litt trafikk, for mange av de som ikke fikk vært i utlandet i jula har nok vært på fjellet. Joda, det var mye trafikk, mye mye mer enn forventa. Det så ut som påsketrafikken, og tempoet var 30-50 km/t fra Lillehammer til Mjøsbrua. Det måtte bli en liten stopp i Brumunddal, vi trengte å strekke på beina og få i oss litt feit mat som ikke hadde noe med jul å gjøre. Etter ei pølse og en burger med alt for mye dressing gikk ferden rett hjem til 10 cm nysnø, til egen do som vi begge setter både pris og bak på, og til Tassens store begeistring, reven hans som vi glemte hjemme!

Ikke sur lenger!

Dagen i dag har gått mye bedre enn dagen i går, for i dag har eg ikke vært sur! Ikke det at eg har vært opplagt, for det er eg virkelig ikke, men eg skjønte jo fort at det ikke var alle andre som var problemet i går. Når man begynner å mislike folk er det som oftest en selv som er problemet. Eg var også litt mer forberedt og innstilt på å møte folk i dag enn eg var i går.

Skal nevnes at eg sleit litt på formiddagen i dag, men det var bare gode gamle crohnsmagen min som dreiv å klikka. Eg skulle hatt medisin sist uke, men siden eg var i karantene ble det naturligvis utsatt til neste uke, og ja, eg gleder meg til å få den boosten i armen! Ellers gikk det meste greit, og eg var fortsatt i godt humør da eg stempla ut.

Hadde bare så sjukt lyst til å klø meg på nesa her!

Meldte Doc at eg skulle kjøre hjem, og spurte samtidig om han hadde noe mat klar til meg. Nei, men et mer tydelig hint til take away har han vel aldri sendt. Mens eg stakk innom Fuji Sushi på Jessheim for å sikre oss en riktig så god middag, tok eg selvsagt på meg munnbindet. Eneste utfordringen her var at det hadde rota seg et hår inn i munnbindet. Har du hatt et hår som kiler deg på nesa i 15 min uten at det er en dritt du kan gjøre med det? For man skal jo ikke drive å plukke på munnbindet må vite.

Du kan tro det var en sann nytelse å sette meg i bilen, for så å røske både munnbind og hår av nebbet! Da eg kjørte hjem fikk eg virkelig kjenne på glatten, eg sto og venta på tur i rundkjøringa, og så fort det var ei lita luke skulle eg snike meg i mellom. Det gikk ikke som helt planlagt, for eg sto nemlig på stedet hvil. Litt pinlig berørt måtte eg sette på 4WD for å i hele tatt klare å løyse ut, men turen videre hjem gikk bedre.

Men! Vi har nesten glemt å lage adventskalender til bloggen i år! Eg har fått et par tilbakemeldinger oppigjennom årene om at eg kunne ha vært litt mer feminin, ja tro det eller ei, og noen mener at Doc hadde satt pris på om eg ble litt feminin. Derfor har eg i år tenkt å gjøre én skjønnhetsgreie hver dag frem til jul! Nei det er ikke noe man kan vinne eller få her, men det kan jo bli litt tidig, og så kan eg dele tips og gjerne noen linker til produktene eg bruker om det er interessant?   

Det kan jo bli litt spennende å se hva eg får til, om eg får si det selv! Siden vi nesten glemte dette starter vi i morgen, så får dagens luke bare være denne infoen om hva som kommer.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Savner nesten karantenen nå…

Så var endelig denne karantenen over! Det vil si, siden testen viste negativ sist uke, og at eg nå er symptomfri foruten et forsvinnende forkjølelsessår, er eg fri. Det skulle bli en sann fryd å se mennesker igjen! Joda vi hadde besøk av forloverne våre i går, vi satt med god avstand rundt bålet i hagen, og kosa oss med kakao og pølser i beste smittevernsånd.

Dagen i dag starta helt greit, bortsett fra at eg ikke hadde tenkt på å starte Forden litt før eg skulle kjøre. Den var naturligvis frossen utvendig og fryseboks innvendig, men eg hadde godt med både klær og tålmodighet. Omsider fremme på jobb ble eg møtt av de hyggelige morgenfriske kollegene mine, og en av de hadde til og med kjøpt snacks til hele gjengen fordi han snart tar sin oppsparte ferie. Alt bra så langt.

Dette blikket burde vel være nok til å holde avstand? Og teksten på jakken sier sitt.

Joda dette gikk så greit at eg drista meg til en tur innom senteret på vei hjem. Måtte innom apoteket siden eg gikk tom for Somac i karantenen. Kjente fort at tålmodigheten var i ferd med å ebbe ut av frynsete bilister som hadde det alt annet enn travelt, men da eg til slutt entra apoteket var det så folketomt at eg kom til med en gang. Eg fortsatte dermed inn på en annen butikk for å kjøpe meg noen billige produkter til forfengeligheten min, blant annet denne ansiktsmaska HER som nå er på tilbud.

Her gikk det trått. Noen gikk sakte, mens andre gikk rett på meg. En hadde tatt ordet «munnbind» bokstavlig og hadde det bare over munn så nesa fikk logre i fri luft. Det var nok ikke så mange, men de som tok lite hensyn ble lagt mest merke til. Eg fikk kjøpt det eg skulle ha, og tusla videre mot matbutikken. Her var folk mer nøye, men likevel en del som dreit i både antibac og avstand.

Ikke engang denne hjalp i dag.

Eg ble mer og mer irritert, og det siste lille eg hadde av tålmodighet var nå på hell da eg stilte meg i kassakø. Var ikke lange køen, men den sto uansett helt stille fordi de dreiv med alt annet enn betaling fremfor meg. Så da en annen kasse åpna var eg lynende rask bort, smilte pent uten å tenke over at smilet var godt skjult bak et munnbind, og begynte å legge varene på. Etter en meget hyggelig, men vel så kort samtale med kassadama kunne eg sette meg i bilen med litt bedre humør.

Også her skulle det vise seg å være frynsete sjåfører med vansker for å beherske både kryss og rundkjøringer, og nå ble tålmodigheten min til temperament. Det kom gloser eg selv ikke visste eg hadde, mens eg satt i Forden og nærmest savna karantenen. Da eg endelig kom hjem hadde Doc lagd en nydelig pizza, men da eg satte tenna i den satte eg like greit tenna kraftig i tunga, og hele middagen smakte bare blod. Ok, det siste var min egen feil, men nå liker eg Tassen mye mer enn mennesker, inkludert meg selv!

(Sånn avslutningsvis så var kanskje folk litt flinkere enn eg har fremstilt de her, og eg kan ha lagt litt vel mye vekt på de få som ga blaffen)

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Glemt jobb og arbeidsskade!

Glad og lykkelig kunne eg i dag våkne av en Tass som sto og bjeffa isteden for å bite meg i ei tå eller en pupp, han har nemlig blitt så tjukk at han ikke orker å hoppe opp i senga. Alle i husstanden utenom Tassen selv var raskt enige i at her må det strakstiltak til, så nå er det diett på bikkja. Selv har vi gått ned i vekt under denne pandemien, så vi er jo godt fascinert over at bikkja har blitt så lubben. Vi har bare bytta mellommåltid med frukt og disse HER, og kutta ned på brus.

Videre ned trappene tenkte eg at denne søndagen skulle bli så fortreffelig bra, for eg tok julevasken i går, og hadde ikke noe eg skulle ha gjort. Denne gode følelsen ble brått revet bort i det eg reiv opp badedøra, der fikk eg nemlig øye på både støv, smuss og tannkremrester. Eg hadde glemt å vaske badet! Hvordan kunne det være mulig? Eg må ha vært for opptatt med det velfortjente vinglasset i går.

Mangler bare et tynt snødekke nå!

Du kan si det sånn at eg datt litt i do. Humør og viljestyrke var ikke til å finne igjen, men etter at Doc stekte egg og bacon som vi tulla inn i lefser steig i det minste humøret igjen. Eg ble sittende i sofaen og mote meg opp, mens han var ute og sjekka noen koblinger på julelysene. De lyser forresten veldig fint opp nå.

Da var det på an igjen da…

Svigers kom innom en tur ut på dagen, med hjemmelagde smultringer, og med ett var både energinivå og humør på topp igjen. Da de dro var det bare å fate tak i spylervæske og tørkerull, og sette i gang. Dette gikk for så vidt greit, helt til eg skulle ta dusjen. Den må gjerne skrubbes med makt for å få bort såperester, fettlag og kalk, og da klarte selvsagt undertegnede å druse hånda rett i ene dørhåndtaket så det sang gjenklang i veggene.

Nei så ser det ikke så alvorlig ut da, men det var gysla vondt (og verker fortsatt i skrivende stund)

Dæven så det skulle verke, og så mye blod som kom fra det mikroskopiske kuttet da. Her måtte det plaster til. Doc viste medfølelse ved å finne en Biltemasvamp, sånn med bilshampo i, og da skulle du sett forskjellen! At vi ikke har kommet på det før?!? Heretter kommer vi aldri til å vaske dusjen med noe annet i alle fall! Og omsider kunne eg sette meg godt tilbake i sofaen med Pepsi maxen min og nyte resten av denne søndagen i ro og mak.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Kompromiss hvor kona får viljen sin!

Du leste kanskje i går om de sjuke planene som gikk i vasken på grunn av den sjukt humørsyke magen min? Fikk ikke gjort en dritt vettu. Men som eg også skreiv, formen kom seg etter noen timers soving på sofaen. I dag har formen virkelig vært på topp her, og eg kunne sette i gang med planene på formiddagen.

Selfie med selveste nissefar! (Fra Felleskjøpet i fjor)

Eg gikk på med nebb og klør, måtte rekke alle overflater med spylervæske og tørkerull før Doc stakk ut. Han skulle ut og henge opp noen lys på veggen her, og da skulle han ha med Tassen ut i båndet for at eg skulle få fred til å ta gulvene. Dette gikk jo unna raskere enn forventa, og så fort gutta stakk ut i hagen dro eg frem støvsugeren.

Det skal ikke så mye til, men det må være litt rødt!

Da eg skulle vaske gulvene fant eg ikke vaskebøtta, den har nemlig Doc brukt til helt andre ting. Ja altså, om du absolutt må vite det, så ble den brukt som pissoar da Doc hadde en kort dårlig periode i høst, hvor han ikke orka trapper på nattestid. Bøtta ble siden pensjonert, og dermed måtte eg improvisere med grønnsåpevann i kjøkkenvasken. Gulvene ble gullende reine, og hele huset lukter fresht av grønnsåpe og Biltema spylervæske!

Og masse lys!

Da Doc og Tassen kom inn igjen begynte de med middagen, mens eg, som hadde et større formål med denne helga, gikk og småtrippa. Nå skulle nemlig julepynten frem! Doc mente det var litt tidlig, men mitt argument om at vi er to som bor her, og han måtte ta hensyn til min juleglede, fikk greit gjennomslag. Eg fikk pynte i fred, med røde løpere, nisser i hopetall (vel, bare de få eg fikk lov å dra frem da), og masse lys.

Er virkelig en flott nissefar!

Det er ikke til å legge under en stol at julepynt og masse lys gir en ekstra lykke! Nå er det så trivelig her at eg måtte ta meg et meget velfortjent glass med vin, har funnet frem litt ostepop, og da skulle alt være klart for å bare nyte resten av denne helga!

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Bent Høie sa det var greit!

Ah, denne fredagen hadde eg sjuke planer, det vil si, eg hadde store planer for hele helga. Mye skulle gjøres! Jau altså, nøyaktig hvor sjuke disse planene var er nok opp til øyet som ser, men for meg er det svære greier. Det er ikke noe som gjøres hver dag, for å si det enkelt.

Planene lød; i dag skulle eg vaske ned hele hovedetasjen, fra gulv til tak, alt skulle skinne og dufte av deilig eksklusiv spylervæske, og vi skulle putte sånn HER i alle musefeller. I morgen skulle det bare være å gå på med nebb og klør, for da skal nissene få lov til å starte en litt tidlig ankomst. Doc skal drive litt ute med belysning, og eg skal pynte inne. Målet var å gjøre alt i dag og i morgen så vi kan slappe helt av og nyte søndagen. Godeste Bent Høie går god for tidlig jul i år vettu, da kjører vi på!

Nissekjolen er funnet frem, og en liten irsk kamerat i koppen!

Men så enkelt er det jo aldri her. Det er ikke helt ukjent at magen min bestemmer mye her, og denne uka har den bare vært vrang. Eg har trossa denne kranglefanten av en mage og både jobba og gjort alt som vanlig, men i dag fikk den tydeligvis nok. Det hele endte med at eg måtte kapitulere og dra hjem, og har sovet flere timer på sofaen.

Nå er formen på bedringens vei igjen, men det er (heldigvis) litt vel seint å begynne på husarbeid. Det ble derfor utsatt til i morgen, om mulig søndag. Dermed ble det heller noen rare TikTok videoer her, hvor selveste Doc har vært regissør. Resultatene blir posta i morgen før vi starter på julevask og pynting!

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Brakk meg da eg bytta på senga!!

Har du opplevd at noe du skulle gjøre, som i utgangspunktet skulle tatt 5-10 min, tar 8 timer? Da er du ikke aleine. Det kan for eksempel være så enkelt som når man skal skifte lyspære på bilen og oppdager at det er noe mer som er røket, og da er det jo bare å begynne å skru. Dette er vel den mest vanlige formen for merarbeid.


Eg skal nå fortelle om gårsdagen, da eg brukte 8 timer på å skifte på senga, ja det er faktisk mulig. Det er normalt sett en grei oppgave. Man røsker av sengklærne, for så å sette på reint. Og bare for å ha sagt det på forhånd, ingen ting gjorde meg mer glad i går enn tilbud på disse sengklærne HER. Utfordringene sto nemlig i kø og bare venta på å bli oppdaga. Joda, eg reiv av dynetrekk og putetrekk ganske så raskt, lakenet også, alt i rute hittil.

Bare å gjøre seg hard, mye museskitt og kreperte fluer!

Siden dette støver fryktelig mye så eg mitt snitt i å få vaska litt på soverommet, men for å få inn litt lys åpna eg de lange, tykke, mørke gardinene. Det angra eg fort på, for der åpenbarte det seg en fryktinngytende styggedom. Museskitt i både vinduskarm og på gulvet under. Her måtte hardere skyts til enn bare en fuktig klut, bare å brette opp ermene.

 

Under vinduet er det også flere gjenstander, blant annet et lite bord og en brannstige, som også krevde både gnikking og gnukking. Vel, nå skal vi ikke svartmale alt her, vi fikk rydda og vaska grundig. Og det som ikke hører hjemme på soverommet skulle eg bare «rydde bort» inn på gjesterommet, men til min store forskrekkelse var det museskitt også her.

Aldri vært så glad i støvsugeren før!

Før eg vaska noe som helst mer ropte eg på min andre halvdel; «Doc! Huske du før helgje då eg hørte mus, og du svarte at dei sikkert va i veggen? Dei va IKKJE i veggen!» Han kom løpende (ja faktisk) opp trappa, og heseblesende inn på gjesterommet til meg, som sto og svelget unna ei spye for tredje gang. Han rakk ikke å si så mye før også han nærmest brakk seg. Her var det mye.

 

Etter mye om og men, kasta og brent hvilket Doc sto for, gnikking og gnukking, kunne vi endelig dra frem støvsugeren og fullføre aksjon museskitt. Støvsugde først gjesterom og soverom, og tenkte eg kunne like gjerne ta kontoret mens eg alt var i gang. Det viste seg å være et smart trekk, for også her hadde musa lagt sine spor.

Aldri vært så fornøyd med egen innsats etter å ha bytta på senga før!

Kort fortalt, vi fikk tatt en grundig julevask i hele overetasjen her, så det ble så og si klinisk reint. Og med de siste kreftene etter all vasking og brekning, kunne eg endelig sette på reint sengetøy igjen, og strategisk plassere ei musefelle oppe. Og vet du hva? Det ble et velfortjent glass med vin til slutt!

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

De intellektuelle samtalene våre

Nei fader og, nå har vi pinameg glemt denne bloggen igjen, det må være de goda samtalene her i dag som gjør det. Er så mye interessant vi prater om vettu, skikkelig intellektuelle ytringer og tankeveksling om viktige temaer. Nei det er ikke rart man glemmer bloggen litt da.

Det starta alt da eg kom hjem fra jobben. Doc sto og skrelte poteter, så eg spurte «Skinkesteik eller?», «Mhm» svarte han. Du ser alt her at det begynte bra eller? «Lenge igjen?» spurte eg igjen, og svaret lød som det alltid gjør «Tar den tida det tar dette».

Der var det perfekte stedet i dag.

Eg bestemte meg for å rusle en tur med Tassen mens eg venta, men spurte først om det var lenge siden han gikk sist. Joa, det var visst på tide. Når eg og Tassen er på tur prater vi også mye, men da går det mest i om det har vært andre hunder der, eller hvor den perfekte plassen er til å huke seg ned og slippe bomba.

Tilbake i huset spurte Doc «Besja han eller?» Joda det kunne eg svare et enkelt «Ja» på. «Mye» fortsatte han, og eg bekrefta med «Mhm», neste spørsmål fra Doc lød «Konsistens?», og her kunne eg fylle ut med «Fast og fin, ikke noe i pelsen».

Etter ei lita stund hørte eg fra kjøkkenet «Sprø svor a gitt!», og da visste eg at middagsmaten var like rundt hjørnet. Eg ble bedt om å også smake på sausen, og vi utbrøt nærmest i kor «mmmm». Så kunne vi spise. Det utveksla vi flittig meninger som «Godt da», «Joa, grei middag dette», «Fullverdig måltid ja».

Legger ved et illustrasjonsfoto av oss, for i dag tar vi oss ikke ut på på bilde.

Etter middag slokna eg på sofaen, og der ble eg liggende og sove ei god stund. Men da eg våkna sto Luksusfellen på, og vi prata ivrig om det vi så, med ord som «Oy», «Pinlig», «Jøss», «Så mye?» osv. Under 71 grader nord ble faktisk en del av disse orda gjentatt, er jo veldig varierte deltakere der, hvilket skaper rare situasjoner.

Så var det tid for siste turen med Tassen da, også her prata vi om andre hunder, hva det lukta her og der, og ikke minst hva som ikke er lov å lukte på. Tassen er stort sett enig. Og da vi kom inn fikk eg samme spørsmål som tidligere fra Doc «Dreit han?», «Nei, men han dreit mye i sta da.» Og da kunne Doc meddele at han og Tassen hadde også vært ute mens eg hadde sovet.

Du ser det vel selv at med så gode samtaler er det lett å glemme bort andre ting. Nå kan det også spille en liten rolle at vi begge er litt slitne da, det skal nevnes at vi gleder oss til helg selv om det ikke skjer noe. Kanskje vi rett og slett begynner å bli gamle? Eller holder vi bare på å venne oss til pandemi og strenge tiltak?

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top