Vi røper ønskelista vår

Ja da har det altså blitt julaften, og det har tatt litt tid å finne ut hva vi ønsker oss, for det er sjelden materielle ting. Vi kjøper jo ikke gaver til hverandre, vi finner heller på noe koselig sammen. Alle barna i familien får gaver, for det skal være ei koselig tid for de. 

-At folk stresser ned og heller prøver å se folk i stedet for ting.

-At reklamebyråene ikke lager reklamer som normaliserer det å bruke flere tusen på julegaver.

-At folk er litt mindre grisk, og ikke ønsker seg grisedyre gaver, ikke alle har råd til å gi like mye.

-At folk innser at vi ikke lever i et glansbilde, det er ikke om å gjøre å ha det fineste «kataloghjemmet», men å ta seg tid til hverandre.

-At alle kan ofre en tanke, ja til og med kanskje eg plass ved bordet, til noen som er ensom i jula.

-At folk kan bli litt mer åpne for hverandre, godta samfunnets mange forskjeller og godta de. Tenk over om dine holdninger er primitive. Tåler du å se homofile kysse? Hvordan reagerer du om du ser noen på butikken i Crocs? Osv.

-At folk generelt slutter å bli så krenka på andre sine vegne! La nå unger synge om snø selv om det er litt mindre snø i vest. Eg er selv oppvokst i vest, men har ikke fått noe senskader eller traumer av snømangelen.

-At ikke folk handler over evne, kjøper du julegaver trenger du ikke kjøpe mer enn du faktisk har økonomi til.

-At bloggere slutter å gi inntrykk av at svindyre gaver er helt normalt!

Skulle du likevel ønske å gi oss noe, kan du gjøre det i form av bidrag til Superselma. Det er vår hjertesak nettopp fordi de gleder kreftrammede barn under behandling, og barn med kreftsyke foreldre. Nå i jula gir de gaver og juleglede til disse barna som ellers lever i en tung og vond hverdag. Ønsker du å bidra til dette kan du vippse en selvvalgt sum til 77762, eller sende SMS med LYSGLIMT (ønsket sum) til 2377.

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 21!

21.desember er eg tålmodig husmor

I dag hadde eg jo time på Ahus til medisinering (endelig). Og så langt er det ingen bivirkninger, er veldig optimistisk til dette. Eneste som er litt dumt er at det tok noen timer mer enn det legen forespeila meg i tlf. Men men, nå er eg i gang, og har alt fått time til neste infusjon. Turen hjem gikk treigt, mange var livredde for snøen i grøfta, og gjorde sitt beste for å snegle seg sakte og stilt forbi.

Nå er vi da omsider på vei over til ville Vestlandet, og i skrivende stund er vi midt på Hemsedalsfjellet. Her er det fin vintervei, og flere bilister tror tydeligvis bilen har samme friksjon som ei rattkjelke. Doc kjører, med meg i passasjersete og Tassen i buret baki. Så min jobb nå er å være tålmodig og ikke minst enig med Doc hver gang han er irritert på alle andre bilister, en ordning vi har hver gang vi er over fjellet. Funker jo det da. 

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 20!

20.desember fant vi frem spylervæska!

I dag har eg faktisk fått gjort ganske mye. Siden morgendagen starter på Ahus før fuglene rekker å slippe en fis, og fortsetter med en lang reise, var det greit å få unna litt her. Fikk pakka alt eg trenger å ha med i jula, inkludert kjole, snøreboots og hatt til julebord. Ja vi dresser oss så klart opp i viktorianske penklær til et så flott julebord. Doc får selv pakke alt han trenger. Julegavene står også klare.

Etter det tok eg huset. Nei altså eg tok ikke huset sånn da, men rettere sagt, eg tok husarbeidet, og ja med spylervæske selvsagt. Det er mye kjappere både si og skrive «tok huset», så da sier vi det sånn. Rart hvordan ord og utrykk blir til egentlig. Som om ikke alt dette var nok, lagde eg også middag i dag. Medisterkaker med poteter, blomkål og brun saus. Men nå gjenstår faktisk bare å støvsuge her, noe eg vurderer å overlate til Doc, mens eg går i dusjen og vasker meg selv mens eg først er i gang. Da vil eg tro det meste er klar til morgendagen, og eg krysser fingrene for at det ikke er noe mer tull med Ahus nå.

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 19!

19.desember utsetter vi en plan!

I dag har eg tillatt meg selv en liten pause, for nå har eg akkurat gått på ferie. Planen var jo å pakke siden vi egentlig skulle kjøre i morra, men sånn ble det ikke likevel. Nei, for eg fikk tlf fra sykehuset i dag, og enda eg presiserte at eg skulle på ferie 20.des, presterte de å sette meg opp på time 21.des. Jepp, så da må ferien utsettes, og pakkingen kan eg gjøre i morra!

Så i dag har eg lagt planene til side, nå skal Dask slappe av, noe flere husmødre av og til gjør. Her har vi inntatt sofaen med popcorn og noe moro på TV, og Tassen er jaggu også med. Det å gi bittelitt faen er faktisk ikke så verst.

Follow my blog with Bloglovin

Derfor er Doc og Dask best!

Alle par har sine ting som gjør de «best», mens vi er faktisk bare best. Man ser jo det er så poppis med par som trener sammen nå, vi er nok ikke helt der. Ikke går vi på opera eller teater, som mange par gjør, heller. Selv om vi har felles interesse på de fleste områder er vi nokså ulike på mange punkt, men det er jo akkurat der vi utfyller hverandre.

Blodtrykk

Det mange kanskje ikke har fått med seg er at Doc har høyt blodtrykk, ja man kan vel si det sånn at Carl Reverud (Mot i brøstet og Carl & Co) er bare en kattunge i forhold. Og Dask har alltid slitt med lavt blodtrykk, så når presten sa i bryllupet at vi skulle bli «ett», da gikk jo dette naturlig opp i opp.

I tide

Mens Doc alltid er klar minst en time før vi skal noe, kan Dask vente til det er 20 min igjen før dusjen settes på. Uansett om det er jobbmøte, legetime, besøke familie, eller møte en kamerat, er alltid Doc punktlig. Det verste han vet er å komme for seint. Dask prøver jo også å unngå å komme for seint, men er nok en god dose mer bedagelig anlagt. Doc har nå lært å drøye litt, og Dask kommer mye mindre for seint enn før.

A/B menneske

Dask kan fint holde seg våken til langt på natt, men uansett hvor tidlig hun legger seg er hun like forbanna trøtt om morgenen. Mens Doc fint kan sovne midt i en skikkelig god film så fort klokka nærmer seg 23, og han er stort sett alltid først oppe om morgenen. Like blid og glad. Men så våkner gjerne Dask til arme riddere eller egg og bacon, og blir fort like blid.

På kjøkkenet

Doc elsker jo å lage mat, og han er virkelig flink til det også. Altså noe Dask ikke kan skryte på seg, men hun er desto bedre på å spise all den gode maten Doc lager da. Det kan man vel egentlig se på de runde kantene hennes.

På langtur

Når vi skal på tur med campingvogna, på hytta, eller over fjellet til slekt og venner i vest, da er det alltid Doc som kjører. Han er nemlig livredd for å sitte på, det gjelder ikke bare med Dask, men uansett hvem som kjører. Var nok derfor han ikke turte sitte på i Boben i Lillehammer (Sesong 2 Norske rednecks). Heldigvis for Dask at hun synes det er helt topp å sitte på, da kan hun ta bilder og blogge, og rett og slett slappe av.

Tur med bikkja

Her sliter vi litt, vi er nemlig like mørkeredd begge to. Når vi er på hytta lufter vi derfor Tassen sammen, der finnes det ikke annet lys enn lommelykt. Hjemme har vi en fin ordning at en går om morgenen og en går om kvelden, og turene på dagtid bytter vi på.

Likheter

Men ja vi har også mange likheter. Vi liker det enkle livet på bygda, vi liker den gode gamle countrymusikken, og vi begge hadde interesse for viktorianske antrekk lenge før vi møttes. Det å dresse oss opp på en skikkelig bygdefest med god countrymusikk, en tur med campingvogna, ja til og med litt luksus i utlandet av og til, er noe av hva vi liker å finne på sammen. Og begge brenner for Superselma, og den jobben de gjør.

Empati og kjærlighet 

På dette punktet kan vi vel si at det er svært få par som har fulgt hverandre like mye på legevakt og sykehus som vi har gjort. Det sier vel litt om samholdet vårt? Joda, vi støtter hverandre så klart ellers også, derfor er vi faktisk bare best.

Follow my blog with Bloglovin

Doc-dovendyr og Dask-nattugle!

Klokka er passert 2 på natta, og her ligger eg og glor. Hvorfor i huleste er eg ikke trøtt nå..? Her om dagen klarte eg nesten ikke vente til det ble kveld så eg kunne legge meg, og nå ligger eg her og glaner i taket på tredje timen. Joda, eg knotter litt på tlf just nu, men det er etter å ha lagt våken ei stund. Greit eg er B-menneske, men dette er jo i grenseland til både C og D, og eg kunne virkelig trengt litt søvn. Ja det har faktisk gått så langt at eg har vurdert noen knebøy og situps!

Doc’en ligger ca ti cm unna meg, så eg fryser ikke, har det egentlig veldig komfortabelt her eg ligger. Nå skal det nevnes at det snorkes intenst på naboputen sånn med ujevne mellomrom, og tidvis høres det ut som både tunge og drøvel svelges hele, men dette er ikke mer enn eg er vant til å høre på. Han snakker ikke så mye i søvne i natt heldigvis, men er noe urolig. Hver gang Doc har bestemt seg for å snu litt på seg, går det jo VM i dynestjeling her. «Kjøp dobbeldyne» sa de, «det er så romantisk». Og der fikk eg en arm i hode også, ja eg har for så vidt venta på den. 

Ellers har eg nå spilt mine fem liv i Candy Crush, noe eg sjelden rekker før eg sovner normalt sett. Det blir som regel bare to-tre liv før tlf legges på nattbordet. Ja eg spiller faktisk Candy Crush på senga, av og til på do også, men det er en annen historie. Nå funka altså ikke dette som vanligvis er min sovemedisin. 

Når eg var liten og ikke fikk sove, pleide eg å lukke øynene og se for meg sandstrand og sydenliv. Det funker ikke lenger, for nå betyr sydenliv noe helt annet. Tror ikke eg får sove om eg prøver å se for meg alle utestedene på granca akkurat. Men hva skal en stakkar gjøre da? 

Jaggu! Nå er det morgen, så eg fikk altså omsider sove, helt utrolig. Men når eg sovna vites ikke, ei heller hva som fikk meg til å sovne. Det som derimot er sikkert, er hvordan eg våkna, det var det nemlig Tassen som sørga for. I helgene er det Doc som står opp og lufter han, og etterpå kommer pelsballen som ei kule opp i senga for å gnage på alt som stikker utafor dyna. Er ikke det verste å våkne opp til et sånt lykketroll da, og når han vekker meg vet eg at det er egg og bacon innen få minutter! Nå har vi spist og rukket å se en julefilm alt, så får vi se hva mer denne dagen bringer. 

Follow my blog with Bloglovin

Advent!! Luke 13!

13.desember ble det julegaveshopping!

Nå er det noen år siden sist eg gadd å tråle alle kjøpesentrene i mils omkrets for å skaffe julegaver til halve verden. Etter eg flytta østover har eg hatt en grei deal med muttern, for å slippe å dra med masse pakker på fly eller i bil (og for å få pakkene til rett juletre de åra eg har feira på Østlandet) har eg tidligere overført en sum til henne sånn at hun har stått for shoppingen.

Nå i gå som i fjor blir det bare julegaver til barna, og noen av de har eg sagt eg kan fikse selv i år. Dette betyr ikke at eg kommer til å sette mine bein inn på et stressa og overfylt shoppingsenter, nei eg har en mye smartere plan. Eg har nemlig vært så langt som helt opp i overetasjen her og bestilt noe hos Doc’s Trykk, hva det er kan eg jo ikke røpe her selvsagt. Men skulle du også mangle noen julegaver, kan du være lynrask å bestille noe HER, så kan du selv hente varen for å være sikker på å få den før jul!

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 8!

8.desember ble det en start på årets julevask!

Ja nå som det endelig ble lørdag og fri fra jobben var det på tide å gjøre noe i hjemmet. Doc var nok litt utålmodig, for da eg skulle til å vaske badet hadde han alt gjort det. Helt greit for min del, tenkte eg mens eg gikk opp for å henge opp litt klær. Nå ble ikke hele julevasken tatt i dag da, men den ukentlige husvasken ble i det minste tatt. Og siden vi skulle ha pinnekjøtt til middag stakk Doc og Tassen på butikken for å kjøpe kålrot og diverse, mens pinnekjøtttet lå i vann. 

Da var det jo ypperlig for meg å få gjort litt mer her hjemme. Etter litt kjapp støvtørking (ja, med spylervæske så klart) kunne eg dra over gulv og andre flater med støvsugeren. Ja, eg måtte benytte meg av sjansen nå som Tassen var med far på handling, for han er jo ikke noe begeistra for dette. Men da eg var nesten ferdig kom de hjem igjen, så den som ble stående i 10 min og bjeffe (nærmest skrike for livet) like bak meg var, ikke Doc nei, men Tassen. Vel blåst, huset ble litt reinere og triveligere enn det var da vi sto opp, og Tassen fikk ut litt energi så vi slipper å gå så lang tur i mørket i kveld! Og eg ble noen husmorpoeng rikere!

Joda noe av støvtørkingen kan tas med støvsugeren.

Follow my blog with Bloglovin

Surrehuer…

Eg må slutte med å sovne på sofaen etter jobb… Da kommer jo bare innleggene mine ut så seint, eller det blir til at eg må poste de dagen etter! Enkelte dager stopper det helt opp, har vært mye sliten i det siste. Mens enkelte dager går den filosofiske delen av skallen min helt i spinn, og eg må liksom bare få det ut. I det siste har både Doc og eg hatt mye på hjerte, men nå har det jo stoppa seg litt igjen. Vi er noen gode surrehuer begge to…

Er kanskje ikke så spennende å høre, men eg har begynt på nye medisiner mens eg venter på biologisk medisin. Det er forresten litt fascinerende, for de tar ut noen antistoffer fra mus og putter i meg, så skal da betennelsen i magen forsvinne. Snodige greier det der. Men magen min kunne altså ikke vente i to uker på nye medisiner, og derfor går eg nå på noe eg egentlig ikke tåler bivirkningene på. Vel vel, det blir vel bra til slutt!

Doc ligger som et slakt på sofaen ved siden av meg her, det er en herlig type det. Han er jo så vant til å jobbe at han av og til glemmer hvordan det er å slappe av. Men han har lagt Tassen da, for Tassen begynte å mase før 21.30, ja han er litt rar, eneste bikkja eg vet om som maser på å få legge seg. Han skal være i buret med tre godbiter og pledd over innen kl 22, da er det noen runder med et teppe før han sovner.

Ellers kan vi vel si at vi ikke er veldig imponert over nye plattformen her på blogg.no, men det er nå i en flytteprosess, så det blir bedre. Nå har eg jo skjønt prosessen med det meste, så det kommer seg jo. Det vi ikke skjønner er hvordan vi kobler Google analytics opp mot bloggen, må legge inn en html kode en eller annen plass, men finner ikke ut hvor. Så foreløpig får vi ikke sett noe statistikk her. Men men, prosessen er jo ikke over, og dere lesere vil ikke merke så mye forskjell, så eg regner med dette blir bra til slutt. Bloggeren Bikerpus har foresten gitt meg litt tålmodighet, stikk gjerne innom bloggen hennes som takk fra meg her da. Hun er helt rå, by the way!

Doc fikk endelig se det!

At Doc er fra Odalen er ingen hemmelighet, det forteller han ved hver eneste mulige anledning. Han er oppvokst ved sin mors barndomshjem, og nå bor vi i barndomshjemmet til hans far. Doc har lenge visst at han på farssiden stammer fra en gård i skogen bak oss, men ikke nøyaktig hvor.

Doc sitt første møte med oldefarens hjem

En dag ringte ei hyggelig dame til Doc. Hun og mannen er også fra område rundt her, og mannen hennes er barndomskamerat med Doc sin far. De visste jo litt mer om denne gården, og hun ville gjerne ta oss med inn i skogen og vise oss stedet. Dette er jo litt spesielt, at Doc i en alder av 47 år skulle for første gang besøke stedet faren stammer fra. 

Oldefaren

Med tursko på og Tassen i bånd kunne vi vandre innover. Vi hadde et kart, men visste jo ikke helt hvor dette var. Og hun som var med hadde jo ikke vært der på ca 30 år, så det ble litt sånn prøv og feile metoden. Vi møtte også noen jegere på veien, hyggelige karer som hadde los ute. Ellers var det ikke noen å se på stien. 

Vi gikk gjennom både tette skogområder og flere lysninger, og plutselig var vi kommet helt i enden på stien. Da slo eg på endomondo sånn at vi kunne se avstander og tiden vi brukte, på den måten kunne vi jo huske eksakt hvor stedet var når vi først fant det. På veien tilbake så det ut som det kunne være på den største lysningen vi hadde passert, der sto trærne som om det hadde stått et bygg i mellom. Nå var det jo ikke noe igjen av bygningene, men vi tok sjansen på at det var her. 

Her sto altså huset til Doc sin oldefar

På vei tilbake til bilen møtte vi igjen jegerne, og de kunne bekrefte at akkurat den lysningen faktisk var Grønlia hvor oldefaren til Doc bodde. Det var faktisk ikke mer enn 1 km fra bilen ca, men vi har gått over 3 km i skogen på leiting etter stedet da. Tassen var strålende fornøyd, og vi hadde fått både historie, frisk luft og litt mosjon. Doc er fast bestemt på å ta turen tilbake en dag med metalldetektor, det kan jo bli spennende å se om noe dukker opp da!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top