IKKE TROFAST LENGER, TRENGER NY!

Av og til må eg la gubben få kjøre Forden, det er bare sånn det er. Man må dele på godene i et forhold. De dagene han tar Forden står eg igjen med den gode gamle trofaste Jeepen, den funker jo stort sett den. Eneste negative må vel være det dårlige anlegget som kan minne radio i traktor fra 80 tallet, og at den mangler AC.

I går var en sånn dag, han skulle først ut om morgenen, og da mente han det var rett og rimelig at han tok Forden. Joda greit nok det, var jo bensin på Jeepen, og det var utetemperatur en gammel Jeep verdig. Etter morgenrituale til både meg og Tassen kunne eg starte opp og kjøre avsted. Turen til legen, og derfra til jobb gikk problemfritt, det var jo for så vidt ikke noe eg tenkte på da dette var den trofaste gamle Sheriffen vår. 

Verre var det da eg skulle hjem fra jobb. Vel, bilen starta jo den, og det gikk greit et stykke. Lenger fremfor meg så eg en pesende svett syklist, og det var et langt strekke, så eg forberedte meg på å bare passere fint forbi. Nærma meg mer og mer, satte på blinklys og la meg ut. Det var da Jeepen bikka pensjonsalderen. 

Først gjorde den noen hopp som om det skulle vært kengurupiss på tanken, og i det eg så syklisten utenfor passasjervinduet kubba bilen helt. Med ratt og bremser dobbelt så tungt, og automatkasse som har tålt over 300 000 km, var ikke bilen grei å manøvrere! Heiv giren i nøytral så eg fikk trilla frem mot en avkjørsel, via grøfta klarte eg å få parkert bilen på avkjørselen i det syklisten tok meg igjen og passerte. 

Med varsellysa på sto eg der og blomstra da, sånn midt i en avkjørsel. Jeepen gadd ikke starte igjen, så eg ringte Doc. Han var i dusjen, så eg kjente panikken steig i takt med et ønske om å komme meg hjem på do. Ja, for hva annet kan man forvente når bilen først stopper? Da er det ikke mer enn typisk at man plutselig må på do! Omsider kom Doc med Forden, så vi fikk taua hjem Jeepen. 15 min tar det hjem fra jobb uten stopp, i går tok det nesten halvanne time. 

Spørs om den trofaste gamle Jeepen ikke er så trofast lenger. Tro om det kan være noe så enkelt som bensinpumpa? Om ikke, så trenger vi ny bil! Kjenner du noen som skal kvitte seg med en gammel billig SUV eller pickup? Helst med 4wd og hengerfeste. Ja sånn i tilfelle.

 

 

 

 

 

DET Å GLEMME DASSPAPIR!

I dag er en sånn mandag som eg kan minnes vi hadde mange av i fjor. Vi er tilbake på norsk sommer med overkommelig temperatur, og vekkerklokka måtte gjennom noen runder med slumring før det gikk opp for meg at eg faktisk skulle på jobb. Nå har det vært både ferie og sykemelding, så skallen måtte resettes i dag. 

Som sagt starta dagen med ukjent antall slumringer, før eg endelig fikk øyner nok til å finne morgenkåpa. Dusjen løp eg gjennom i går kveld, så det skulle være en smal sak å tre på meg klær i dag. På skåla gikk det også kjapt, tross at det var tomt for dasspapir, og eg måtte på ubeskrivelig vis hente tørkerullen på kjøkkenet. Ja det var nok litt av et syn for naboer og forbipasserende. Noterte meg da bak øret at eg måtte huske å kjøpe dasspapir etter jobb. Deretter var det å strigle dette tjafset av en blanding mellom pels og stålull, gadd ikke kamme det i går, så da kom utfordringen i dag tidlig. Med håret omsider dratt bak i strikken, var det bare tannpuss igjen, trodde eg. 

Nesten ute av døra i dag kom eg på at medisinene eg har vært vant til å ta nå i ca tre mnd var glemt. Da gikk det jo litt mer tid der selvsagt, for selv om eg har tatt flere piller daglig lenge nå, sliter eg fortsatt med de. Eg som knapt får i meg en liten p-pille må altså ha i meg fire svære monstertabletter pluss noe pulvergreier, så det hele endte med 10 min for seint på jobb. 

På jobben gikk jo alt sin vante gang, eller det vil si, foruten om røykepausene, colaautomaten og lunsj var det jo litt mer enn vanlig. Det er som normalen første dag etter ferien, var i alle fall nok til å holde meg våken gjennom dagen da. Og når klokka begynte å nærme seg 16 (som Harald Thune alltid sier, selv etter den har passert), da romla det godt i magen. 

Vel ute i bilen ringte eg til gubben som eg visste var hjemme i dag, for å høre hvilken gourmet eg hadde i vente på duk og dekka bord. Regna jo så klart med at han skulle ha maten klar når han likevel ikke skulle noe sted, men svaret eg fikk i tlf var rett og slett ei handleliste. Det var visst ekko både i kjøleskap og fryser. Sulten som fy freste eg gjennom kiwi og raska med det mest nødvendige.

Glad og fornøyd, vel vitende om at eg var ett skritt nærmere middag i det eg skulle starte bilen, da fikk eg ny mld. Dasspapir! Jepp, det måtte bli en ny runde på Kiwi før eg kunne kjøre hjem og overlevere ingredienser til Doc. Men nå har vi til gjengjeld både mat og dasspapir! Det som forundrer meg var at eg etter jobben alt hadde glemt strevet for å få tak i noe å tørke meg med i dag tidlig, og at vi to som nærmest sloss om skåla holdt på å ende opp uten dasspapir.

 

 

PØLSE MED KAVIAR??

Etter noen dager på hytta har formen bedra seg betraktelig, bare hostinga igjen nå. Det ble en god frokost i dag, og litt småputling med resten av kjøkkenet, før vi satte snuten nedover fra fjellet. Tror Tassen synes det var greit, for selv om det var svalt og fint der, var der også mye skumle svære trampende sauer. De var så skumle at han til og med dreit i fart på ene turen. Vi skreiv selvsagt i hytteboka før vi reiste. 

Turen ned fra fjellet gikk jo selvsagt fint med Forden, bratte og svingete grusveier er ikke noe problem for den. Bare Tassen og meg selv som blir litt utålmodig når det går sakte. Men med P10 og en miks av god gammel og ny rar country på radioen er det meste greit. Eneste eg ergrer meg litt over, er at eg glemte igjen capsen på hytta. 

Vel nede på asfalten skulle vi passere en campingplass, og her var vi invitert på middag. Det var Karina og Ståle i Hilljacks som sto der, og minijacken deres William. Kan tenke dere Tassen ble glad da, han fikk jo masse kos og godbiter av William. 

Middagen bestod av pølser og koteletter fra gassgrillen, med godt tilbehør, så vi spiste oss god og mett. Doc fikk også prøve William sin spesialitet, pølse i lompe med kaviar. Ja du leste riktig, kaviar! Og ja Doc likte det faktisk, så da har han fått en ny sommerfavoritt. Han takker William for ideen! Da vi kjørte herfra klarte eg jo å glemme en hettejakke, ja litt vimsete for tida.

Nå begynner vi så smått å nærme oss hjemme, kjørte om Gjøvik da det er mye veiarbeid og køer om Hamar. Mye mindre trafikk denne veien, så det går faktisk raskere. Doc gjorde forresten et forsøk på å være snill og kjøpte is til meg, men der bomma han litt, for den smakte vaskemiddel. Det var en rar sak i mange farger som snurra oppover, men siden det var trepinne og ikke plast fikk grøftedyra den. Han skal ha for forsøket da. Kjenner også nå at energinivået er en del høyere enn det var tirsdagen, så eg nærmer meg den gode formen eg hadde tidligere i vår. Det gjorde seg med noen dager på det svale fjellet, og middag hos venner.

 

 

HJELP, NÅ SKJER DET!

Bare en kjapp oppdatering her! Vi har nevnt så vidt noen ganger at vi har hatt besøk av kamera, uten å si hvorfor. Vi kan enda ikke si mer om hvorfor vi har hatt kamera her, men vi gleder oss til å få røpe når det er klart! 

I dag stikker vi av ei uke med dette kamera på slep, hvor vi skal være og hva vi skal gjøre kan ikke sies her enda dessverre. Men vi blir borte ei uke, så det er ikke sikkert vi får mulighet til å blogge så mye denne uka da. Skulle det bli for stille kan dere følge oss på snap, der legger vi ut litt ettersom hva vi får lov til å dele, og kanskje det røpes mer der etter hvert?

Uansett, bare ha litt tålmodighet, for dette tror vi kan bli skikkelig morsomt! Nå stikker vi straks til Gardermoen, så blogges vi i alle fall om ei uke da, sånn om vi ikke får noen mulighet før. Kos dere i sommer, det skal i alle fall vi gjøre!

 

 

VI GA BORT 40 000 KR

Her kommer en liten oppdatering om hva vi har gjort med pengene fra hagefesten! Siden det var så mange som var med å bidra på mange forskjellige måter, er det på sin plass med et innlegg nå som pengene er gitt bort. Det sies at; den største gleden en kan ha, er å gjøre andre glad. Og det er virkelig sant, vi har fått kjenne på den følelsen i dag. 

Vi hadde avtalt å møte Tommy, sjæfen i Superselma og far til Selma, i dag for å overrekke pengene. Han kom ned på campen her tidligere i dag, og først ble det jo litt prat om alt mulig rart egentlig. Så var det tid for å gi sjekken. Kan vel si det sånn at Tommy ble veldig glad, for tenk hvor mye han og teamet kan glede kreftrammede barn med denne summen!

For vår del er det også helt fantastisk, for det er ikke hver dag man kan gi bort 40 000 kr til en så fin sak. Og det er som Tommy sier, ikke nok med at Superselma får inn en sånn sum, men kontrastene ved at vi som Rednecks klarer å samle inn dette til en sånn sak, gjør det ekstra kult å motta det. Det viser jo bare at Rednecks er gode mennesker. 

Mer om Superselma kan du lese HER

Mer om hagefesten kan du lese HER

Om du vil gi støtte til Superselma kan du vipse ønsket sum til 77762

 

SAKNET FRÅ VEST

Noen ganger kan det gå flere dager mellom samtalene med mine foreldre på tlf, mens andre ganger prater vi gjerne flere ganger for dagen. Det er sånn det har blitt de siste ni årene, for eg flytta over 50 mil hjemmefra i 2009. Ja eg forlot familien og sjøen, og dro på nye eventyr. Eg har vært fast bestemt på å «halda på måle» hele veien, og føler eg har klart det (ja selv om eg skriver på bokmål). Likevel merker eg når eg prater med familien, at det er en del ord og uttrykk som mer eller mindre glir unna mitt vokabular. Derfor skriver eg ned noen her, sånn at eg selv kan prøve å huske, og dere lesere kan minne meg på det. 

Når noen hjemme sier «åh, da e so mykje sjau!» så betyr ikke det helt det samme som andre steder. Å sjaue er jo å bære ting, flytte på ting. Mens hjemme betyr det støy, oftest fra barn som herjer mye under lek. 

«Då vært da ballade!» betyr ikke at vi skal sette på rolig musikk, nei det betyr at noen venter kjeft! 

En knek, eller å kneka, har du hørt det før? Det er en klem eller å klemme, noe man som oftest bare sier innad i familien. 

Når vi er kosesyk, enten det er med barn, foreldre, hunder, katter, mannfolk eller kvinnfolk, kaller vi det å være brelete, då brele me.

Alle liker å mose poteter i sausen, hjemme «knispa me potena i sosn». 

Om noe står helt fast, sier vi «han står so pidn i kuskit». Da er det stødig da. 

«Ta skjevo ut or boksen då» betyr at du skal ta brødskiva ut av matboksen. Ut or er vel bare brukt på Radøy tenker eg. 

Når vi skal på vift må eg «fjelga meg», altså freshe meg og gjerne pynte meg litt. 

Ellers har Doc lært noen nye uttrykk da selvsagt. Han har jo fått palahua av muttern og fattern, altså skipperlue. Da måtte han jo lære å si palahua. Og så har vi en potetbaker i hagen, noe som er helt normalt. Denne er døpt potebaker, og det har Doc også begynt å si, så eg godt nøgd no. 

Har du noen favoritt ord og uttrykk fra ditt hjemsted?

«DOC, DU ER FAREN MIN!»

Vi lever et bedagelig liv med det som er av moro og frihet siden dattera til Doc er voksen, det er jo bekymringsfritt og herlig. Vi gjør stort sett som vi vil når vi vil, for vi har jo bare oss selv og Tassen å ta hensyn til. Det er jo litt av grunnen til at vi har kunne slå oss så pass løs på TV også, det går jo bare ut over oss selv. 

Doc og meg møttes jo i voksen alder, og vi har begge hatt våre forhold tidligere. For å si det som det er, vi har ikke lagt på latsiden verken han eller meg. Men dette har da altså gått bra, det har jo funka det, helt til vi gifta oss og slo oss til ro. Vel, det har vel funka inntil i dag da.

Denne uka har eg jobba fullt igjen, og siste to timene i dag gikk tregt. Gleden var derfor stor da stemplingsuret viste «gått» i sta. Humøret var på topp, for eg var på vei hjem til helg, sol og fri med både anlegget og aircondition på fullt i bilen. Ingen ting skulle få kødde til denne helga, den har eg fortjent. Svinga lykkelig inn på gårdsplassen og parkerte, da eg så ei ung jente på plenen. Tenkte vi hadde gjester og sa pent hei. 

«Eh, dette er visst dattera mi» svarer Doc. Det tok meg et sekund før eg fikk svart «Åja, så koselig da» eller noe sånt. Eg har jo tenkt før at sånt kan skje, så det var egentlig ikke noe stor bombe. Jenta var rundt 12 år, så dette skulle jo gå fint tenkte eg. Men det som var bomba her, det var Barbro og Dag som plutselig spratt frem full i latter! 

Pokker til folk da! Ja eg ble lurt! Jenta på 12 år var altså ikke dattera til Doc, men dattera til Dag. Fader for en gjeng da, og hva i huleste gjør de på disse kanter? Tok sørlendingene feil i rundkjøringa eller? Neida, dem hadde vært en liten tur i Sverige, og nå lurte dem sikkert på å campe i hagen vår da. Men denne helga må vi møte noen vi har planer med i sommer, nettopp fordi vi har planer med dem i sommer. Vi skal jo faktisk møte dem på en campingplass, så da dro vi med Barbro og Dag og dattera.

 

 

DOC OG DASK BYTTER BEITE

Nå har vi to vært med i tre sesonger av Norske Rednecks, og det har vært en opplevelsesrik reise med fart og moro. Det vil si, vi har levd livet som vi alltid har gjort, men i tillegg fått mange nye venner og bekjente, og besøkt flere nye steder. Innspillingene, altså alt det rare vi har gjort, har for oss vært mye mer moro enn selve TV serien. 

Nå har det seg sånn at det faktisk forsvinner en god del av fritida vår sommerhalvåret, og vi blir til tider utrolig slitne av å være med på dette. Derfor har vi valgt å ikke bli med i videre innspilling av Norske Rednecks. Vi har selv så mange planer, og helsa har satt en liten stopper for oss, så nå får vi muligheten til å tenke litt mer på oss selv. Kanskje vi til og med får slappe av litt innimellom?

Men, det er ikke noe å fortvile over om dere fortsatt vil følge oss, for vi har som sagt andre planer på gang. Vi kan bare ikke si noe om det enda. Om du ikke klarer å vente, eller er nysgjerrig på hva vi skal til med, så kan du følge bloggen fremover. Vi røper så fort vi får lov! Og en ting er sikkert, vi kommer aldri til å slutte å være Rednecks, du finner oss i Forente Rednecks Norge sammen med Rype og co!

Helene Grønlien i serien Norske rednecks.

Du kan også følge oss på INSTAGRAM

Snapchat; redneckdask

Vår FACEBOOK side

BLOGGEN vår

 

PERSONLIGE SPØRSMÅL OG SVAR!

Soooool!!!!!

I dag har vi ikke tenkt å gjøre noen ting, vi har bestemt oss for å slappe helt av. Da passer det med et innlegg hvor vi svarer på noen av spørsmålene vi får. Vi får jo mye rare og morsomme spørsmål av folk som har fulgt oss på TV og på bloggen, og det meste er bare hyggelig. Noe av det tåler kanskje ikke dagslys, mens noe er helt dagligdags. Her har eg samla noen av spørsmålene, og prøvd å svare etter beste evne. 

Hvor kjøper dere westernklærne deres?

Vi handler der det dukker opp egentlig, mye finner vi på nettet. EBay blir jo flittig brukt selvsagt, og Sheplers brukes en del, det er billigste stedet å handle merkevare på. Ellers der det er tilbud. Om du liker å prøve klærne først kan du jo oppsøke CountryWear, dem har utrolig mye fint. Der har vi selv handla en god del.

Hvordan innreder en redneck huset sitt?

Det er så forskjellig, for vi er vel nesten like forskjellige som alle andre. Men i vårt hus finner du stort sett gjenbruk, noe er fått/arva, noe er kjøpt brukt, noe er bygd om. Vi har en del antikk også, av to grunner, det både ser bedre ut enn dagens stil og det er mye mer solid. Eneste som er kjøpt nytt her må vel være TV og kjøkken. Gamle kjøkkenet var fra 1949, så vi kunne unne oss nytt da. 

Hva har dere i hagen?

Der er det mye rart der. Tror vi nå har 7 griller, de fleste hjemmelaga, pluss en potetbaker og bålplass. Er viktig å kunne lage mye mat ute, Doc elsker å lage mat, eg elsker å spise mat. Så har vi saloon som vi bygde sammen i fjor, der står en vedkomfyr og noen gamle pubmøbler. Ellers er det en hekk, noen hagemøbler, garasje, bilene våre, og campingvogna. Bikkja står ofte ute i hagen også. 

Hvor er bunaden til Dask fra?

Det er mørkeblå Nordhordlandsbunad, også kalla vinterdrakt i Nordhordland. Denne fikk eg av mine foreldre til konfirmasjonen, og kommer til å følge meg resten av livet. 

Hva er deres morsomste minne fra innspillingen av Rednecks?

Det har vært så mye morsomt at det blir vanskelig å velge, men eg tenker de fleste høydepunktene for oss må ha vært i sesong en og to. 

Hva er det kleineste dere har opplevd?

Det er så mye rart! Men det å se seg selv på TV til å begynne med, var skikkelig flaut. Når man ikke visste hva som kom fordi man ikke alltid huska innspillingene, og så plutselig se seg selv full på skjermen. Man må nok tåle en god del for å være med på noe sånt. 

Hvordan var det å møte Hugsten og Jon Arild fra Wunderland?

Det var artig det. Dem besøkte oss på camping, og så fikk vi bli med og cruise med de. Skikkelig trivelige typer, ja alle som var med var trivelige. Doc fikk til og med Raggen går caps av dem. Håper å få bli med igjen, for det var moro. 

Hvor kjøpte dere brudekjole og dress?

Kjolen min er skreddersydd av Camoformal i USA og bootsa er Corral kjøpt på Sheplers. Dressen til Doc er fra CountryWear, vesten er fra samme sted som kjolen, og bootsa har han hatt i mange år. 

Skulle det være noe dere lurer på er det bare å spørre. Om dere ikke vil spørre offentlig kan dere sende mld på vår Facebook-side Doc og Dask

BRYLLUPSFESTEN

Første del av bryllupet, om vielsen, ble delt tidligere i dag, det kan du lese HER.

BRYLLUPSFESTEN

Etter utmarsj kom presten ut med trekkspill, og vi måtte pent ta brudevalsen med en gang, der var det regelrett ingen bønn! Det var forresten det trekkspillet han brukte til salmene også, selv om trekkspill regnes som djevelens musikk, som presten selv kalla det.

Brudebilen var Johnny sin nyinnkjøpte for anledningen, Opel Blitz med høyballer og diverse bakpå, der bak måtte vi sitte hele veien til Jim Stirling hvor bildene skulle tas. Monica som tok bildene var helt fantastisk, hun hadde mange artige ideer til poseringer, og vi gjorde som vi fikk beskjed om. Så bar ferden til Lund skole hvor middagen var. Der hadde kokkene Gard og Frode stått og grilla i mange timer, for maten var pulled pork (ja ordentlig fra grunnen) med fløtepoteter og grønnsaker. Og ikke minst, deres hjemmelagde Jack Daniels BBQ saus for anledningen. Lene serverte vin til gjengen. Politi, tryllekunstner og klovn, Vidar, var visevert. Med den kombinasjonen av yrker kan du selv tenke hvordan det var! 

Med middagen fortært kunne vi rusle over veien og inn i garasjen hvor festen var, og her var flere av kaffegjestene alt klare. Camilla sto i baren og miksa dram til folket. Nei dem måtte ikke kjøpe, vi ville bare ha kontroll på spriten for å unngå flatfyll, for det er fullt mulig å blande redneck og classy. Spriten holdt det jo på å gå rett vest med, eller var det rett øst? To dager før bryllupet ble smugleren tatt i tollen, men han klarte til slutt å levere alle bestillingene. 

Kaka hadde Laila laga, og den var enestående. Hun hadde fått med så mange detaljer. At vi likte å fiske, at eg hadde satt fast gamle Forden i gjørma, bootsa våre, bålplassen, camo, Jack Daniels, nei det går egentlig ikke an å beskrive. Og fyllet var jo bayleiskakebunn og bayleiskrem, kan det bli bedre?

Selve festen var strålende. Vidar gikk rundt og trylla for gjestene, noe som virkelig falt i smak. Musikken var karaoke slik at de som ville velge sang måtte synge selv, Camilla passa på at folk fikk passe dram, eg tror eg rakk å prate med alle, og Doc var til og med romantisk. Festen pågikk til vi tok hovedsikringen i 5 tida på natta, det bør være et greit tidspunkt i bryllup. 

Og bryllupsreisa? Det var en tre ukers roadtrip i sørstatene, det trenger nok eget innlegg tenker eg 😉

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top