Som mange alt vet har eg en god stund jobba 50% pga Morbus Crohns, og Doc har gått ledig litt nå. Dette har jo funka fint for meg, da eg har vært mye sliten. Eg har fått slappa av mye sånn at betennelsene i magen har roa seg ned. Doc har vært flink og tatt mesteparten av det huslige, en riktig så god husfar som han er. Kan ikke klage på det.
Men den tid er nå over. Doc begynte i ny jobb på mandag, samt at formen min har blitt såpass at eg har økt arbeidstiden min en del. Jobben han har begynt i får han fortelle om selv en dag, for eg har ikke helt skjønt hva det går ut på. Det er uansett ikke relevant akkurat nå. Vi jobber altså begge to mye mer, hvilket bringer meg til hvordan min dans på roser er over.
I det siste har jo klær blitt rene av seg selv, gulvene har stort sett vært rene, lite støv har det også vært, og i tillegg har eg kommet hjem til duk og dekka bord så godt som hver dag. Det er nettopp dette som stopper nå, min sofatid skal krympes betraktelig ned. Ikke bare fordi eg selv jobber mer, men fordi Doc også jobber mer.
Nå må vi altså fordele både husarbeid og matlaging. Eg må ikke bare jobbe mer på jobb, men også hjemme. Greit nok, formen min er mye bedre nå enn den var i sommer, og nå tåler eg faktisk kaffe med litt melk i, så eg holder meg til og med våken. Tenker det i bunn og grunn kan være greit å leve et litt mer normalt liv fremover, så lenge formen holder seg blir det kanskje fortsatt en dans på roser, bare en annen type roser. Ja selv om husarbeid er gørrkjedelig.
Disse bilene våre… Det er som om bilverden ikke vil oss godt! Så mye trøbbel som vi hadde med forrige bilen, en Jeep Patriot, og gamle Forden som Doc drukna. Vi bestemte oss i vår for at vi hadde fått nok, og kjøpte dermed en 2015 mod Ford Ranger med garanti. Og Doc kjøpte seg i tillegg en Subaru fordi de skulle vært til å stole på.
Mens han konstant må kjøre rundt med startbooster fordi Subaruen av og til lader seg ut, måtte eg selv nå ha starthjelp på Forden. Den har stått i garasjen i helga mens vi var på Vestlandet, og nå var det ikke liv i han. Vi prøvde å starte med startkabler til Subaruen, men det uten hell. Doc som begynner i ny jobb i dag kan ikke stå her og dille med en bil som ikke starter, så eg sendte han avgårde.
Med vår bilflax er vi så klart NAF medlemmer, og NAF ble ringt. Etter ei stund ringte de tilbake og sa de skulle være her innen en time. Ble jo sittende å lure på om det hadde hjulpet å si eg skulle på jobb, men den gjengen har vel mer enn nok biler å berge, så eg ble sittende å vente. Tassen satte pris på litt ekstra kos på morgenen da, blir jo litt kjedelig for han nå som far i huset er tilbake i full jobb.
Omsider dukka da NAF opp, fra Dal Auto Bilbergning. Den gjengen har nok en litt større startbooster enn oss, for han fikk jaggu liv i Forden uten problemer! Forden må bare få stå og gå litt før eg kan kjøre på jobben, for det er litt kort vei til jobb. Ellers risikerer eg vel å måtte ringe NAF når eg skal hjem også. Vel vel, godt det ikke var verre da, med såpass ny bil bør jo ting virke, samme hvilket merke det er!
Siden dette var en plussartikkel har mange spurt oss om hva det handla om. Nå har det gått ei lita stund siden artikkelen kom i avisa, så da tenker eg det er greit å dele det her. Forsto det også slik at det ble delt i mange andre aviser, fortell oss gjerne hvilken avis du så oss i.
Dagen i dag begynte så bra! Ja selv om eg ble 100% sykemeldt ut uka pga infeksjon, formen var brukbar når eg våkna. Hadde tenkt å ta en spasertur med naboen og bikkjene, planen var å gå på epleslang så eg kunne lage eplekake etterpå. Og så er det fredag, da skal vi egentlig ha fredagsparodi på bloggen. Doc har også sine planer, han skulle lage ny dør på hagelåven vår, og så blir det fårikål til middag.
Ser ikke ut som alt går etter planen her i dag. En time etter eg våkna starta det. Mageknip fra en annen dimensjon har holdt meg i fosterstilling store deler av dagen. Fredagsparodi utgår da mageknipen som styrer humøret ikke har tenkt å gjøre meg morsom i dag. Det er jo noe eg har blitt vant til sånn i utgangspunktet, bare at nå er det mye verre enn vanlig, crohnsen viser seg virkelig fra sin beste side. Og hva følger med mageknip? Jo dassløping. Mens eg da sitter på do for tredje eller fjerde gang i dag, oppdager eg en stor utfordring. Det minka på dassrullen!
Men løsningsorientert som eg har lært å være i slike situasjoner, så har eg jo alltid tlf med på do. Ringte Doc og spurte om vi hadde noe å bruke som dasspapir, og heldigvis kunne han meddele at det sto en rull ute i campingvogna. Dagen er redda, tenkte eg og gjorde meg fint ferdig.
Men dette skulle ikke være eneste problemet vi måtte møte i dag, for da eg kom inn på kjøkkenet var det jo disco i oppvaskmaskina. Den blinka og peip, og det bråka mye mer enn normalt. Ja den er egentlig ganske stillegående til vanlig, så vi skjønte fort at noe var galt. Da Doc åpna den viste displayet feilkode 30, altså kontakt service. Doc ringte og fikk raskt svar, de var jo hyggelige, men kunne ikke komme før 12.sept. Altså, må vi virkelig vaske opp for hånd i nesten to uker?
Heldigvis er det mer enn dasspapir i campingvogna, der er det papp og plast i massevis. Da blir det jaggu fårikål likevel, uten å måtte vaske opp for hånd! Så Doc reiste på butikken i sta, for å handle inn det vi trenger + dasspapir så klart. Nå driver han ute med hagelåven, og eg sitter igjen på do, men denne gang med mer dasspapir! Om denne intense mageknipen nå slipper snart, kan det faktisk bli ei brukbar helg likevel, bare uten eplekake da eg ikke kommer meg fra do for å gå på slang.
I dag må dere lese Romerikes Blad, der står det en artikkel om oss faktisk. En snodig sak egentlig. Må si det er moro at avisa følger bloggen vår og tok kontakt for å skrive om noe som sto på bloggen for noen dager siden. Selv om vi ikke ser på akkurat dette som en stor sak, ser vi jo at det tydeligvis engasjerer. Det er mange meninger både for og i mot, og det er helt greit, og ikke minst normalt. Så lenge det faktisk funker for oss fortsetter vi med det vi gjør, så kan folk velge selv om dem vil følge tipset eller om dem ikke liker det.
Vi får daglig mange interessante spørsmål av dere kjære lesere og følgere, så vi starta like greit en liten spørsmålsrunde sist uke. Håper dere vil føle dere litt klokere på oss av dette, vi blir nemlig ikke kloke på hverandre.
Dette spørsmålet får vi ofte, eller kommentarer som; Så fin japansk spisshund dere har. Det er ikke japaner, men Mittelspitz. De er veldig like, men mittelspitz kommer i flere farger, og eg er sikker på at de er mye mer slu når det kommer til mat!
Hvordan endte dere opp i den livsstilen?
Tja hva skal man si? Tenker det ligger i blodet, begge er fra utkantstrøk på bygda, vant til å bruke fantasien for å ikke kjede oss, da blir det vel bare sånn. Doc har alltid vært fascinert av cowboyer, han lekte mye cowboy og indianer som liten. Og Dask har alltid vært fascinert av USA. Ikke turiststedene, men det ekte, altså både fremsiden og baksiden av medaljen.
Hvorfor er ikke Doc med i Skal vi danse?
Han har ikke fått spørsmål om å bli med. Men det gjelder både Doc og Dask, skulle vi få tilbudet om å bli med, hadde vi ikke takka nei. Dere får tipse TV 2 da, hehe.
Bruker dere virkelig spylervæske til å vaske huset?
Jepp, er faktisk ganske effektivt, og mye billigere enn alle sprayflaskene en får kjøpt. 3 liter koster ca 20 kr, bare å helle over på ei gammel sprayflaske, så har du universalvask. Funker på alle overflater, til og med på TV.
Om dere skulle vinne eurojackpot på mange millioner, hva hadde dere brukt de på da?
Tror nok vi hadde betalt ned hus og bil, og sånt først. Delt litt med våre nærmeste, og gitt noe til Superselma. Etter det hadde vi sikkert kjøpt oss ranch i Texas, og hatt hagefest der med Garth Brooks på scenen. Ja og så hadde vi garantert kjøpt oss hver vår Ford Raptor! Og kanskje litt nyere campingvogn.
(Raptoren som sto hos Røhneselmer når vi kjøpte Rangeren)
Jeg har fått med meg at Doc lager mest mat, men har Dask noen retter hun er flink på?
Tja, nå er det så pass sjelden eg lager mat da, men det må vel bli lapskaus eller hjemmelagde kjøttkaker (selv om Doc mener eg bruker for mye løk). Fiskemiddager er eg kanskje bedre enn Doc på, fordi eg er mer eller mindre oppvokst i havgapet. Ellers er eg steike god på chips og dip, og å poppe popcorn!
Når skal dere ha barn?
Vet dere hva? Det er verdens mest irriterende spørsmål. Ikke alle vil ha barn, og ikke alle kan få barn, så dere bør tenke dere litt om før dere stiller noen et sånt spørsmål. Eg personlig vil over hode ikke ha barn, og Doc har ei voksen datter, og vi har nieser og nevøer som vi er kjempeglade i.
Har dere noe favorittserie på TV?
Doc liker alt av krim, og sånne morsomme spørreprogram. Det blir mye Brille og Huskestue. Eg digger jo Big Bang Theory, men Doc svitsjer alltid videre, for han synes den er kjedelig.
Har Dask silikonpupper?
Haha nei, denne kroppen skal bare kuttes i av medisinske årsaker. Og grunnen til kallenavnet Dask kommer av den tiden da Helene Rask var poppis som glam modell, hun hadde operert, eg er ekte, derfor Helene Dask. Puppene er eneste på kroppen eg aldri har vært misfornøyd med.
Blir det campinglivet neste sommer også?
Ja det vil det nok alltid bli, om det er med kjørevogn eller fast plass. Vi elsker camping, det er så sutalaust, så bedagelig. Det er jo beste medisin for avslapping når man bare vil ha fred og ro.
Er dere aktive med trening/idrett/sport?
Det kommer vel an på øyet som ser, vi har hver vår sykkel, og vi eier noen par med ski. Ellers er vi glad i å fiske, om det kan gå inn under sport.
Mer dere skulle lure på? Bare å spørre på våre sosiale medier!
Nå har altså Doc begynt i ny jobb, det vil si, han skal jobbe der noen uker før han begynner et annet sted. Arbeidssted nå er i Moss, ja vi vet det er langt, så eg må belage meg på at han enten er seint hjemme, eller at han tilbringer noen netter på campingen som er litt nærmere. Det betyr at eg faktisk må både gå alle turene med Tassen, ta husarbeid og lage middag selv.
Turene med Tassen er jo for så vidt helt greit, så lenge det ikke blåser og regner sidelengs. Han trenger ikke så lange turen alltid, og noen ganger kan vi jo gå til naboendama som er noen år eldre. Der er det muligheter for både lek og flørt, og det er jo helt topp for Tassen. I dag har han fått seg et skikkelig bad, så det er ikke rare trimmen han trenger resten av dagen.
Når det gjelder husarbeid tenkte eg først å spare alt til torsdag, men nå vet eg jo ikke om Doc plutselig har tenkt seg hjem en kveld. Får vel finne frem spylervæska og tørkerull, ha det stående klart så eg kan bråvaske om han kommer hjem (ja vi vasker med spylervæske her). Klærne ligger i maskina klar til å settes på, og gulvene må uansett tas innimellom fordi Tassen røyter ekstra etter et bad.
Ellers har eg handla inn mat for hele uka i dag. Det er jo ingen hemmelighet at Doc er kokken i huset, så hvordan skal eg overleve om han blir værende noen dagen der nede? Jo enkel middag er stikkordet, så eg har gått til anskaffelse av boksemat og nudler, og selvsagt en pakke med pølser. I tillegg kjøpte eg meg et sånt bittelite brød på kiwi, det er jo så genialt at dem selger halve brød til einstøinger. Så nå skal ikke eg lide noe nød!
Det fine med å være aleine noen dager er jo at eg faktisk får sjekka ut andre blogger. Har dukka opp to nye som eg har lyst å nevne. Han ene skriver på en humoristisk måte hvordan det er å være sammen med gravid dame, eg som ikke har barn selv ler jo så eg nesten pisser på meg av og til! Sjekk ut bloggen til Kim Andre. Og så har vi ei oransjeblogger, ja altså Harley Davidson oransje. Denne dama har bein i nesa, kjører Harley, og er både morsom og interessant å følge. Sjekk bloggen til Bikerpus.
(Dagens middag)
Nei det er ingen sak å være aleine hjemme noen dager, eg og Tassen skal klare å kose oss vi.
Som mange nå har fått med seg har jo vår trofaste Jeep begynt å svikte oss, vi har måttet taue den hjem noen ganger. Det kan virke som det er problemer med drivstofftilførsel, men nå har vi bytta både bensinfilter og rotor, og motoren får jo bensin. Doc er litt lei av å skru, og Jeepen skal på kontroll nå straks. Nei kort fortalt, vi starta jakten på noe annet.
Første vi så på sto på noe som minna om et østeuropeisk herberge, det var nok av folk der, men ikke eier. Magefølelsen min sa nei, og jakten fortsatte. En ting vi har lært av flere biler vi har sett på, at ordet rustfri i en annonse et bare tull. De ihjelrusta bilene vi har sett på skal nylig ha vært rustbehandla, noe som overhode ikke så sånn ut. Vi har måttet takke pent nei til flere klumpete biler, hvor det helt tydelig bare har blitt lakka over gammel rust.
Nei det skulle ikke være noen enkel oppgave dette! Men etter litt om og men fant da Doc en bil han likte, denne hadde faktisk lite rust, grei motor, og 4wd, som er et must for vårt bruk. Vi var derfor i går en tur til Dokka for å se på denne, det var forresten på veien dit vi havna først i ei bilulykke, den kan du lese om HER. Vel vel, etter prøvekjøring og den obligatoriske dekk-sparketesten, var Doc fornøyd med det han så. Avtalt sum ble vipsa, bilen ble omregistrert på nettet, og nå står den på tunet her. En Subaru Forrester, akkurat som Gubben ville he det.
I hele går kveld og i dag har eg derfor ikke sett noe til Doc, annet enn de gangene eg har vært ute og røykt. Han driver i garasjen med nybilen hele tida, pusser og gnikker, har til og med rukket å lagt litt folie her og der. Det som var av rust har han alt pussa ned og lakka opp at. Han er tydeligvis godt fornøyd, og ingen ting er bedre enn det, for da får eg ha Forden i fred! Subaruen har fått navnet Docs kånebil, rett og slett fordi den er mye mindre enn Forden.
Det var i går meldt sterk vind på Østlandet, og for en gangs skyld innfridde faktisk værmeldinga helt 100 % her. Det er jo ikke ofte, så det burde vel kanskje feires. Nå sliter vi litt med å få til noe feiring, da gleden over dette egentlig ikke er så stor. Ja du vet, vinden har gjort sitt i område her.
På vei hjem fra jobben i går møtte eg et tre midt i veien, det hadde blåst ned og lå der og lea så vidt på seg. Der var lauv og greiner i hele veien, men ikke store hindringa for Forden. Verre da eg kom hjem og så at flaggstanga var begynt å bøye seg litt, på tross av at Doc hadde stiva den opp etter sist storm. Vel vel, den sto da fortsatt, så eg parkerte Forden litt unna.
På luftetur med Tassen blåste det like kraftig, både bikkja og eg kjempa mot vinden på vei tilbake. Og da vi endelig kom i hus ringte Doc, han måtte ha berging fordi Jeepen sto på motorveien ved Kløfta. Joda eg og Forden fikk slept han et stykke, og da fikk han start på den igjen. Sånn bortsett fra ei plastplate dansende i mot meg, gikk turen hjem greit. Parkerte igjen Forden litt unna flaggstanga, bare sånn i tilfelle.
Ei stund seinere da vi skulle ut og ta en blås, ironisk nok, hadde flaggstanga knekt helt. Den lå og hvilte med nebbet i grusen, tenker den har gjort jobben sin nå. Og på saloon vår hadde ene takplata begynt å løsne, så Doc måtte opp i stige og skru. Godt saloon ikke er så høy da, siden Doc selv ikke er høy i hatten på høyder.
Og sånn for å gjøre det hele komplett røk både strømmen og nettet her, vi hadde ikke engang 4g på telefonene. Det kom jo som perfekt akkurat nå som vi trenger ny bil litt fort. Det står vel ikke salgsannonser i papiravisa lenger? Vel vel, uten nett og uten strøm i laderen fikk vi ikke gått gjennom nye annonser på nett selvsagt, panikken vokste. Det hele endte med at eg sovna på sofaen, og sov helt til Doc skulle legge seg. Da ble jo eg liggende lys våken så klart, så da skreiv eg dette innlegget.
Ja noe av dette ble posta på snap, ta gjerne en titt der.
Alle som kjenner Doc vet at han er litt Donald, altså kan være litt vims og uheldig til tider. Joda, han er jo verdens beste selvsagt, ellers hadde ikke eg sagt ja når presten sto der for noen år siden. Noe av denne uflaksen hans går ofte ut over meg også, men eg har lært å leve med det. Siste halvår har han hatt dobbel uflaks på alle punkter.
I vinter kjøpte vi jo ny campingvogn, altså ikke helt ny da, den er jo faktisk på min alder. Men vogna var helt grei, og vi kunne starte oppussinga. Da oppdaga vi at taket ikke var helt tett, og begynte å rive ut det. Det endte med at halve taket måtte byttes ut, mer om det HER). I sommer kjøpte vi ei til vogn, med fast plass og platting. Det høres gjerne ut som vi driter penger, men begge vognene kosta oss ca 20 høvdinger til sammen. Denne andre vogna viste seg å også være lekk i taket, så her måtte det også fikses (mer om det HER). Altså to vogner med taklekkasje i år.
Da vi var på isfiske i Fluberg klarte Doc noe rart, ja det var jo festligheter på kvelden. Vanligvis når vi er på festligheter er det synlig innvendig, det er alltid ett eller annet som er sølt. Men denne gangen var vogna strøken når vi våkna, det var bare Doc som ikke var i slaget. Han hadde tydeligvis tryna inni vogna om natta, og tatt et ribbein, og det uten å rive ned eller velte noe (det kan du lese om HER). I syden i sommer var vi på puben til en kamerat, og der var det litt kjentsfolk hjemmefra. Vi hadde det storveis ei stund, helt til Doc skulle si noe skikkelig viktig (tror vi) til hun ene. Kroppen hans gikk feil vei, og flytta ei hel sittegruppe, noe som resulterte i et nytt ribbeinsbrudd. Jepp, altså to ribbeinsbrudd på et halvt år.
Så var det denne Forden da. Om det er relevant eller ikke får være opp til deg å bedømme, men Doc sitter ikke på med noen, for ingen er like god til å kjøre som han. Men i alle fall, eg har vurdert å klage til forhandler på dette ryggekamera vårt, det funker tydeligvis ikke. I sommer rygga Doc på et lite tre, så det ble riper i bakfanger. Og i helga rygga han på et større tre, og smadra hengerkontakten. Den virker, men ser ikke god ut. Jada, to tre på kort tid.
Og som om ikke alt dette er nok, Doc knuste sin iPhone 7 i vår. Det var riktig nok bare ei sprekk først, som utvikla seg på mystisk vis til helt knust skjerm. Den var brukende sånn ei stund, men en dag gikk skjermen i svart. Da tok han i bruk reserven, en iPhone 6. Denne varte ei stund, men falt utrolig nok i bakken noen ganger den også. Plutselig virka ikke høyttalerne, så det var null lyd overhode. Vi satser på at den nye holder litt lenger.
