Nå begynner det å komme seg på jobben, vi får god hjelp fra andre avdelinger, ergo mindre stress. Likevel beholder eg kaffekoppen ut uka, innbiller meg at eg trenger energien, sånn for å rettferdiggjøre det ovenfor hjertet. Snusen har eg ikke klart å trappe ned enda. Prøvde en mildere type, men uten hell. Endte med at eg i stedet putta to stk i nebbet.
Etter jobben ble eg sittende i bilen ei god stund. Er ikke det at eg storkoser meg der akkurat, er vel heller det at vi sikkert får for høy strømregning til å risikere bøter for isete frontrute. Her var det tjukk stålis, gikk ikke å skrape. Rart det der hvor mye lenger tid det tar å tine bilen i -2 enn i -17, men det har nok med snøen å gjøre.
De siste tre dagene har det snødd mye, eller rettere sagt de siste tre nettene. Å vise glede over det her i huset er nok verre enn å banne i kirka, for Doc er dette nemlig det desidert verste som kan skje, til og med verre enn storm og vannrett regn. Men eg har begynt å like snøen mer og mer de siste årene. Nå var det riktig nok gult farevarsel for massivt nedfall av snø her i området, det var meldt opp til ubegripelige ti cm.
På disse tre nettene har det knapt nok bikka sju cm, i alle fall ikke mer. Det er egentlig perfekt mengde for både Tassen og undertegnede. Han elsker å leke i snøen, og det er fortsatt lite nok til at den ukastrerte kroppsdelen hans går klar. For min del er eg bare glad det blir litt lysere av snøen så eg ser elgen litt fortere, og så ser det så reint og ryddig ut. Med litt snø, en gretten gryntende Doc, og en Tass som får brukt litt energi, da er det jul på Bingobanden Camping!
