Nå står ikke verden til påske! Eller jo det gjør den, men spørs om den står til høsten. Har fått noen hårreisende nyheter, og det både på godt og vondt. Jobben gikk jo så som så i dag, og siden eg føler det blir verre og verre å puste i munnbind for hver dag som går, ringte eg søstra mi på vei hjem fra jobb. Trengte å få beklage meg litt, og få noen motiverende ord om munnbindet.
Det eg fikk tilbake var alt annet enn motiverende, eg ble fylt med skrekkblanda fryd. Søstra mi kunne nemlig meddele nyheten om at vi står i fare for å få tilbake leieboeren i høst!
Da er det bare å stålsette seg! Gjesterommet, som vi i fjor tok tilbake som bod/roterom da korona sendte leieboeren vestover, må nå i sommer igjen ryddes og vaskes så det er plass til leieboeren. Skal nevnes at hun er noget mer forfengelig enn undertegnede, så her må skap og skuffer også shines!
Det vil også være en overhengende fare for at hjertearytmien øker, for det er ikke til å stikke under en stol at det vanker en del pranks. Du minnes kanskje i fjor at vi alltid var to mot en, og hvem det gikk ut over var heller tilfeldig.
Vel vel, det hele avhenger jo litt på koronasituasjonen til høsten. Er det like mye smitte som nå, kan dette stå i fare, men høyst sannsynlig vil det være mindre smitte og flere vaksinerte. Uansett blir det enten lockdown eller leieboer, så får vi bare vente i spenning om det blir tommeltvinning eller hjerteflimmer!
