I går hadde eg det reint for jævlig. Konstante kraftige smerter fra topp til tå, fra morgen til kveld. Det er ikke litt godt å ha det sånn, man blir sliten og i dårlig humør av det, og dermed blei det ikke blogg i går. Det er gleden med autoimmune kroniske sykdommer, de varer livet ut, og man vet aldri når de slår deg.
Nå er omsider formen litt bedre. Har klart å karre meg på jobben, men blir her bare noen få timer. Har time på Ahus for medisin igjen, og satser på rask bedring etter det. Før hadde er seks ukers intervall, men legen mener eg responderer så bra, og at medisinen ligger lenge nok i kroppen til at eg kunne øke til sju ukers intervall. Har merka det godt denne uka at sju uker blir i lengste laget.
Nå ble sikkert dette tidenes korteste blogginnlegg på vår plattform, men eg ville bare forklare hvorfor det ikke ble noe innlegg i går, og at det faktisk er sånn å ha crohns. Nå får eg gjøre noe fornuftig her før eg må kjøre til Ahus, og så ønsker eg alle (inkludert meg selv) en god dag!
