Eg hadde bursdag forrige uke, og selv om man aldri skal røpe alderen til ei dame kan eg røpe at eg fortsatt har et år igjen i 30 åra. Er bare barnet vettu. Bursdagen ble feira to ganger, først uka før på Brad Paisley konsert med Tonje, hvilket var storveis! Og ellers dro Doc og undertegnede ut og spiste på selve dagen. Helt greit at bursdagen er godt og vel over, for etter bursdagen min er det jo faktisk vår, og denne våren har eg bestemt meg for å skjerpe meg.
Jada, vi sto helt fremst!
Eg starta ca midt i januar å legge om kostholdet, og har gått ned en del i vekt. «Du trenger jo ikke det du!» Jo! Det handler ikke om utseende. Eg har en hæl som kanskje aldri blir bra, og må derfor prøve å redusere vekta den belastes for. Men det er ikke bare vekta som er under oppussing denne våren. Nå er eg også lei av å nesten alltid ha smerter, og begynte derfor å trene. Jepp, du leste riktig. Eg trener litt styrke fordi det har dokumentert virkning mot muskelsmerter.
Trøtt som fy etter trening, men smertene har alt begynt å avta!! Og håret er klart for vår!
Nå som eg har kommet i gang med dette ville eg både belønne meg, samt gi meg litt motivasjon. Det ble altså å ta den 11 mnd lange etterveksten, ja det var på tide! Eg vil få takke og rose Hairport på Kløfta som er flinke og yter veldig god service, så der kommer eg nok til å gå igjen! Siden eg har problemhår som nå er slitt kan eg ikke bruke hva som helst mot gulskjær. DENNE sjampoen og DENNE balsamen er mine absolutte favoritter, de tar gulskjær uten å tørke ut håret. Har brukt de i flere år nå.
On fire kl kvart over seks i morges!
Ellers var det en ekstra seier at eg klarte å komme meg på trening kl 6 i morges, altså FØR jobb, tross mensen! Ja, det er faktisk big deal da mensen kan være et helvete. Har ikke endometriose, men det er likevel både vondt og skikkelig ubehagelig. Det aller verste med den er at nå har Libresse slutta helt å produsere stringtrusebind, og butikkene begynner å bli utsolgt. Det var noe dritt! Vil noen være med å produsere stringtrusebind i Norge kanskje? Er avhengig da mensen kan være like ustabil som ene exen min!!!
Herregud altså, er det søndag? Eg hadde planer om å blogge minst hver fredag nå som eg ikke skriver daglig lenger. Dette går ikke, her må eg strammes opp. Vel, det har for så vidt sine årsaker, og skulle du være litt skjør for sannhet og realitet kan det være lurt å klikke ut av denne bloggen, for her finnes ingenting tabu. Åpen som ei bok skal eg nå berette om siste uka, kanskje flere til og med kjenner seg igjen.
Mange vet fra før at eg har crohns, hatt det i nok år til å kjenne kroppen og diverse reaksjoner nå. Får god hjelp og medisin på Ahus, så null trang etter kjerringråd. Dette deles for åpenhet og sammenheng med resten her. Været denne vinteren har vært oppskriften på å få alle symptomer, så DETTE har vært mye brukt. Så fort kulden ga seg kom det både regn og vind. Det gjør sitt med et allerede rustent skrog, så eg har blitt enda bedre på hvile og klinisk latskap.
Utenom jobben har det bare vært sofakos med denne karen her.
Autoimmune sykdommer hjelper ikke stort på det kvinnelige fenomenet mensen. Du vet det som vanligvis skjer hver måned for at vi kjerringer skal kunne ruge på og sende nye mennesker ut i verden. Og før fingrene dine nå klør etter utgåtte vitser, eller råd som passer best til ei på 12 år, husk at mensen er individuelt, og dette er ikke min første rodeo. Er hormonell og kan komme i fare for å svare sarkastisk. Eg har aldri hatt regelmessig mens, det kommer i tide og utide, og varer i alt fra to dager til tre mnd, og derfor drevet og utsatt det med piller noen år til i fjor sommer.
Nå er eg på dag 11 i denne omgang, og har brukt opp tre pakker bind i tillegg til tamponger og nattbind. Er svimmel, surrete i toppetasjen, hodepinen kommer og går, og hjertebank som om eg skulle vært en nyforelska 14 åring. Jepp, der er nok forklaringen på hvorfor dette innlegget er seint ute. Men slapp helt av, det går helt fint, eg skal til Ahus i morgen, så da tar vi det derfra. Skulle du oppleve lignende, ta kontakt med legen din i stedet for å høre på kjerringråd. Blodmangel er ikke til å spøke med.
Ei uke hjemme, og eg har bokstavlig talt gått på veggen. Smerter, svimmel og ukonsentrert er stikkord for uka, så eg har tatt det helt piano med unntak av litt oppvask og klesvask. Ja, og bollene eg og dattera til Doc lagde i går da. Var hos legen også denne uka, fant ut at eg måtte strikke mindre, ikke omgi meg med stress, og ikke belaste høyre hæl. Men sånn ellers har eg det helt topp, er ikke synd på meg, orker ikke noe huffing og stakkarsliggjøring bare fordi eg ikke er i form, bare for å ha det sagt.
Er ikke verdens undergang å være kronisk syk vettu, vi har det ganske bra her på berget!
Noe annet eg tenker på er valentinsdagen som nærmer seg. Har du også en løk som mener den dagen bare er bortkasta tull? Kanskje vi damer bare skal lage det litt koselig i det skjulte, så lurer vi på mannen et snev av romanse. Jada, det er mulig! Om du bruker DENNE til å lage hans favorittkake, kan det være han tar hintet! Om ikke det hjelper kan du gi stua, eller kanskje til og med soverommet, en frisk duft av DISSE. Skulle ikke det være nok kan du lure DETTE knallrøde pleddet over dere. Biter han ikke på disse hintene er han en hard nøtt.
Min kæll er i alle fall fullstendig blotta for all form for romantikk. Om han skulle måtte tenne et stearinlys hadde han fått kramper i øyet og kunnet lukte lyder og høre farger, så eg gidder ikke sette han i fare ved å mase på noe som helst der. Han er romantisk på helt andre måter, som å lage god mat, stelle pent med hus, hage og biler, og ellers finne på mye artig fjas. Nei, det blir nok ikke noe ekstra dilldall på valentinsdagen her, gitt. Men det finnes verre ting enn lite romantikk her i verden, så vi skal ikke svartmale menn med allergi mot romantikk. Bare minn de på av og til hvor takknemlig du er for alt annet de gjør, så skal du se det åpner seg en armkrok.
Har som gjentatt til det kjedsommelige at eg har hatt rævva form i flere mnd nå, og noe av grunnen er nok at det var flere bortganger og alvorlig sykdom i nære relasjoner, hvor alt skjedde i løpet av få dager. Er normalt at det stresser en kronisk syk kropp, men nå har formen brått forverra seg. De siste dagene har eg vært mye svimmel og kvalm, i tillegg til hodepine og helt andre smerter enn vanlig, blant anna i bringa. I dag sleit eg virkelig igjen, og eg vil ikke sykemelde meg mer nå.
Meg og rytmen min!
Det var Doc som mente det var lurt å sjekke, og eg tok han på ordet. Eg fikk raskt time i dag, for legen var nok mer bekymra enn meg. Han sjekka det han kunne, blod ble tappa, og de målte EKG. Foruten høy puls og hjertearytmi som eg har fra før så det greit ut, og vi venter svar på blodprøver. Men legen bad meg slutte tvert på p-piller, de er sannsynligvis årsaken. Eg har kjørt på med disse hormonene i over 20 år og det er ikke bra! Hvor mange tenker egentlig over hva vi kvinner må putte i oss? På tide at gutta også tar ansvar der!
Følte meg som en Tesla der eg lå, mye strøm, men ellers skranglete!
Men når vi først er innom temaet hvor prevensjon ofte trengs; en merkelig løk har drevet og sendt bilder og videoer av slimålen sin i dag mens han hadde en hyrdestund. Den snabben han holdt i labben så mest ut som en miks av surdeig og halvdau snegle, så det eg reagerte mest på var at vedkommende satt på en offentlig dass iført arbeidstøy.
Da lurer eg på hvor mange karer som klapper sneglen sin i arbeidstida? Og hva tenker de på når de sender masse bilder og videoer av det til fremmede? Eg klarer ikke bli sint på sånne, synes mest synd på de, for de kan jo ikke være riktig vatra øverst. Her må det jo være noen diagnoser inn i bilde. Han klarte ikke engang svare når eg spurte hva han fikk ut av å sende meg det, mente bare det var hans rett fordi han var tent på meg. Vil det si at eg kan kjøre piggtråd opp i stjerten hans bare fordi eg vil?
I går ble eg så fascinert av været at det ikke ble nor særlig konstruktivt innlegg på bloggen, og i dag var beina så hovne og tussete at eg måtte kjøre på cruise kontroll hjem fra jobb. Helt normalt med andre ord, man finner løsninger på det meste, for noe bedring gidder ikke eg vente på. Kronisk er jo liksom kronisk, er bare glad eg faktisk klarer å jobbe litt igjen! Ellers har dagen vært ganske så bra.
Linker til vest og kjole lenger ned. Vesten kommer i flere farger!
Glemte forresten å fortelle om pakken som kom i går da. Er ikke noe big deal sånn egentlig, men en ny snedden epoke for meg! Nevnte her tidligere at eg fant igjen en vest fra jobben, og ville teste ut konseptet. Alltid tenk at fryser mage og rygg, da må armene også fryse, men eg måtte likevel prøve et par dager. Og vet du hva? Eg elsker det! Denne årstida er for varmt for jakke, og for kaldt uten noe, men vest er helt perfekt!
Så fluffy og god vest da!!
Nå har dermed undertegnede slått på stortromma og klikka hjem eg svær og god vest som eg elsker, og den var på tilbud! Du finner den HER. Kjolen eg har på bilde fikk eg spm om på snap i sta, så HER er link til den om flere lurer. Skikkelig myk og løs, med detaljer som gjør at den ser litt eksklusiv ut selv om den hadde inflasjonsvennlig pris. Da er altså høstens og vinterens favorittantrekk i boks, kan brukes til både fest og hverdags dette vel.
Eg har egentlig ikke gjort en dritt fornuftig i dag, annet enn jobb og å teste ut nytt vinterantrekk. Man må ikke alltid drive med noe, er fullt lov å kjede seg litt også. Vi fant forresten en morsom serie på SkyShowtime da, eller vi inngikk et kompromiss. Siden Doc får spasmer av serier som Kardashians ble vi enige om å se en annen litt tøffere familie, og fant frem The Family Stallone som er om familien til Sylvester Stallone. Her er det mye humor og faktisk litt interessant for begge. Kan fint anbefales!
Nei, eg gadd faktisk ikke blogge i går, for som nevnt fredag hadde eg brukt meg opp for denne uka. Du har kanskje hørt teorien om de 12 skjeene? Som kronisk syk får man bare utlevert 12 skjeer daglig. Det koster ei å bare stå opp, ei å stelle seg, det går flere i løpet av arbeidsdagen, og sånn fortsetter det. Har man brukt de opp kan man låne fra morgendagen, men det går ikke i lengden, og derfor var eg helt mygla i går.
Jepp, her var eg trøtt gitt!
Det begrenser seg for hvor spennende det er å høre om at eg lå på sofaen og spiste pizza, godteri og klementiner mens eg fjerta så fort Doc forlot stua. Da dropper vi gårsdagen og hopper rett til Tassen, for i morges rakk han bite meg i nesa før eg våkna. Du vet det bare er å komme seg på beina når Tassen bestemmer, ellers gir ikke han fred. Han visste nemlig at det var speilegg på gang på kjøkkenet.
Og selvsagt noen turer med Tass, da i refleks fra topp til tå!
Etter at frokosten fikk sige litt gikk vi ut for å utnytte godværet. Doc har drevet med kledningen på garasjen i helga, og mens vi venta på mer plank kunne vi jo sette inn ny dør da. Vi har fått gamle terrassedøra til svigers siden garasjedøra vår nå var moden for bålet. Med godt teamwork med hjelp av en drill, vater og gloser som ikke tåler dagslys, fikk vi døra på plass på rekordtid. Ligger vel fortsatt litt bilder og video på snap story av dette.
Synes det var litt kaldt ute, så med unnskyldningen at arbeidsklærne mine måtte vaskes sneik eg meg i hus. Nei, det var ikke bare unnskyldning, eg har vaska to maskiner klær i dag, og da var eg oppbrukt igjen. Man får gjerne litt overtenning når man plutselig har litt energi vettu. Da var det godt å duppe på sofaen mens Doc fiksa ei nydelig skinkesteik til middag. Og resten av kvelden har eg restituert på sofaen. Dusjen får vente til i morgen gitt.
Eg går rett på sak. Hun som kommenterte på mandagens innlegg har ikke skjønt noen ting dessverre, for nå kom det en kommentar på gårsdagens innlegg. Hun ser ikke svaret i kommentarfeltet på bloggen, så eg får svare her i stedet. Legger ved hele kommentaren hennes i sin helhet før eg svarer.
«Nå var vel ikke budskapet her at du kunne tenke deg frisk fra Crohns. Det går mer på det at man får en bedre hverdag om man klarer å være positivt innstilt, unngå negativt stress, og ha en fin rytme på dagene. Det var jo du selv som skrev at du følte deg bedre når du hadde fri og var på tur i bobilen. Hvorfor tror du det er slik? Tankesettet kan ha noe med dette å gjøre. Du kan, selv om du kanskje ikke er klar over det, forbinde jobb med noe negativt, noe kjedelig, og noe som du bare står alene om, siden mannen din ikke jobber. Er du sykemeldt så får du friheten til å være med mannen, dere drar på tur, og du trenger ikke være påskrudd i samme grad. Her kan man kanskje tro det finnes forbedringer, ikke bare for deg, men for mange. Det jeg også prøvde å påpeke er at man som kronisk syk ikke må bruke dette som en forklaring på alle mulige andre plager. Sjansen for at du hadde dette som så diffust omtales som Long Covid er liten. Men det passer inn, ikke sant? Det er mange mennesker som gjør dette, Googler seg frem til en diagnose, og tilpasser symptomene i etterkant. Vi har generelt blitt en gjeng sytepaver, og hver en minste plage skal resultere i sykemelding. Dette koster samfunnet ekstreme summer. Et mindre brannsår, en småvondt rygg, hofte, kne osv er ikke en direkte grunn til å være hjemme. En kan på de alle fleste arbeidsplasser få tilpasset oppgavene for en mindre periode. Det er på tide å ta seg sammen, stramme seg opp, og komme seg ut døra. Ikke direkte myntet på deg, men for folk flest.
Og som en sidenote, jeg har selv Crohns, og har hatt det i over 30 år. Så joda, jeg har gått langt i de samma skoa som deg, om det rettferdiggjør meningene noe.»
La oss ta det bit for bit. Ifølge tankesettet hennes ser eg på jobben som noe kjedelig, og ser på sykemelding som en mulighet til å være med Doc og kunne reise. Feil! Eg elsker jobben min, gjør hva som helst for å beholde den. Vi reiser hovedsakelig i helgene, men på seinsommeren var vi riktig nok på Vestlandet noen ukedager pga flere dødsfall og alvorlig sykdom i nære relasjoner. En sånn tung periode setter også fart på sykdommen.
Long covid var innbilning og eg har googla meg frem til både det og smertene nå. Feil! Det var flere leget som påviste dette, eg sleit med pusten i tre mnd etter korona, og da eg endelig ble frisk fikk eg korona igjen fordi medisinene mine tar fra meg immunforsvaret. Eg bruker heller ikke crohns som påskudd for hver minste lille ting, ikke googler eg sykdommer heller, det er Ahus og Aleris som forteller meg at utfordringene mine har forbindelse med crohns. Dessuten driver eg å trener på noe så enkelt som å gå 200 m om gangen nå, fordi hofter og knær ikke virker som de skal.
Eg er sytepave som sykemelder meg for småting og brannsår. Feil! Eg er vanligvis en veldig positiv og optimistisk person som går på jobb så sant eg klarer å komme meg dit på egenhånd. Har prøvd mange ganger å jobbe de siste mnd, men har måttet kapitulere fordi eg ikke får det til og får ikke lov av fastlegen. Dessuten er det ikke lov å jobbe der under sterke smertestillende. Og ang tilrettelegging, jepp eg har fått tilrettelegging de siste fem åra, men når ikke engang det funker blir det vanskelig. Det er like dyrt at eg er på jobb og gjør null som at eg er hjemme. Dessuten koster det samfunnet så sjukt mye mer om eg bare gir opp og søker trygd når eg faktisk klarer å jobbe mesteparten av året.
Greit, du har også crohns. Men da burde du også vite at det finnes like mange grader av crohns som det finnes mennesker som har det. Det blir som å si at en amputert finger er det samme som å ha amputert både armene og beina. Alle er ikke like heldig som deg, så nei, det rettferdiggjør virkelig ikke meningene dine. Sånne dårlige holdninger gjør en bare usikker og gir en frykt for å tørre å vise seg ute i et godt øyeblikk. Så her må du bare rulle godt inn, for du ser mer ut som et nettroll.
Eg er positiv og optimistisk, gjør hva eg kan for å holde på en jobb som eg trives godt i, og er god på å late som eg er frisk enda eg ikke har hatt en smertefri dag på sju år. Godt vant til å overse de vanlige smertene. Saken er at mange med autoimmune sykdommer har perioder hvor man er i skikkelig rævva form, og når man da har gått sånn over lengre tid er det faktisk lov å bli frustrert. Dessuten, du sier du har lest bloggen i flere år, da regner eg med du har sett hvor hardt eg prøver også?
Dagen starta meget likt som gårsdagen, eg sleit med å grave meg ut fra dyna. Nede satt en Tass og skreik at han måtte drite, så eg hadde ikke annet valg enn å stå opp, gape over to Paracet, og loffe morgenruta så bikkja fikk gjort fra seg. Tilbake i sofaen fikk eg i meg noen crabsticks og litt grøntfôr, så dagens næring var sikra. Ble sittende og glane på noen Disneyfilmer fordi eg ikke klarte gjøre annet, mens eg egentlig helst skulle tatt på meg DENNE og løpt i skogen!
Bare meg som ligger her og leker syk…
Da eg sjekka bloggen i dag hadde det kommet inn en del kommentarer. De fleste hyggelig og koselig, men det var én som fanga oppmerksomheten min litt mer. Det var en person som «i beste mening» mente eg kunne tenke meg frisk, og at eg er for mye sykemeldt. Det er vanskelig å ta sånt i beste mening når det ligger så mye slagg under, så eg bestemte meg for å først svare, og deretter dele på snap nettopp fordi det er mange som dømmer fordi de er kunnskapsløse om sykdom.
Jada, eg er mer sykemeldt enn friske folk, men eg er også mye mer på jobb enn om eg hadde vært trygda. Og angående det å tenke seg frisk, kan man tenke bort betennelse? Kan man tenke bort magasjau? Kan man tenke bort smerter? Og kan man i så fall tenke på seg et amputert bein? Da vil eg gjerne lære hvordan! Nei, eg tar det ikke tungt personlig, men eg vil at folk slutter å tro at vi leker syk. Det finnes nemlig ikke noe moro å ha det sånn.
En liten ting til. Når du er syk, enten om det er en vanlig sesongsykdom, folkesykdom eller kronisk sykdom. Hvem hører du på da? Et kommentarfelt på Facebook? Noen fjernt bekjente? Naboen? De aller fleste hører på legen sin, og gjerne i samråd med egne erfaringer. Kanskje tillegg kan man til nød høre på andre som har erfaring med samme sykdom. Jepp, der er en av grunnene til at eg ikke vil ha «tips og råd» her og der, spesielt ikke når det rådet er å tenke meg frisk! Sånn, da er den saken utav min verden for denne gang.
Som mange sikkert har skjønt kom eg meg ikke på jobb i dag. De intense smertene som kommer og går, flytter på seg og blir, de er i hele kroppen, både i muskler, bein og marg. Er som å ha tannverk i hele kroppen. Eg har ikke kjent det sånn før, og matlysten er laber, får vondt av å spise. Helt merkelig og ubeskrivelig. Tar eg to Paracet roer det seg en times tid før det er tilbake, og tar eg Paralgin forte sovner eg, og våkner noen timer seinere med vondt igjen.
Venter tlf fra fastlegen, og skal ringe Ahus i morgen, for dette gidder eg ikke. Folk som tror sånne sjukdommer bare er tull og at vi faker det hadde ikke holdt ut én time selv! Nå var liksom føttene endelig på bedring så eg kunne jobbe igjen, og da klikker resten av kroppen. Man må bare elske crohns, en ordentlig sjarmerende kronisk sykdom som viser seg opp i tide og utide. Nå har den bare vært utidig i det siste.
Tok et bilde fra snap, for eg gidder ikke ta nytt nå.
Det vil si, noe eg finner merkelig; at når vi drar bort med bobil eller på hytta, da blir eg raskt mye bedre. Men så kommer vi hjem, og det går maks to timer før eg må ha smertestillende igjen. Eg har like lavt stressnivå uansett hvor eg er, så det har null med saken å gjøre, men noe må det være her hjemme som slår ut på crohnsen.
Uansett har eg stort sett lagt på sofaen iført DENNE utover ettermiddagen. Tassen har selvsagt fått turene sine i dag da, og vaktmesteren har eg restarta to ganger. Fikk ei byge over meg etter noen Paraceter i sta, og begynte å tømme en kommode, men det ble to skuffer før kroppen selv skuffa meg. Så her er det intet mer å gjøre enn å holde sofaen, og det gjør eg med stil! Nå er eg sur på dette skroget!
Nå tar det helt av her. Vet ikke om det er regnet eller alt som har skjedd i det siste, kanskje en kombinasjon, men dette skroget er klart for kondemnering, alt verker. Det er så sjukt irriterende, eg er ikke noe stakkarslig sofadeig. Saken er at dette er en del av sjarmen med crohns, det vil si, har du én autoimmun sykdom er sjansen stor for at du titter innom flere. Skulle tro eg er innom alle nå.
Føler meg som et takras og nekter bruke filter, så her er heller et bilde fra arkivet – på en bedre dag!
Mat er heller ikke noe høydepunkt nå, alt eg dytter i meg brenner bringa for deretter å gi mageknip, men det er jo bare flott egentlig. Ikke dumt å gå ned i vekt nå da med tanke på at vi snakker om å kutte ut snusen, den kommer nok til å bli kompensert med chips og smågodt.
Dagen i dag har derfor gått med til å gjøre minst mulig på jobben, spise paralgin forte, og ligge på sofaen. Da er det faktisk ikke så ille å ha passert 2800 skritt på klokka, enda den stadig maser om at eg må spasere. Ja, det står faktisk «Spaser rundt» på skjermen. Vel vel, dette ble kort, men nå trøkker eg nedpå noe reseptbelagt smågodt og tar kvelden her før eg bare ender med å høres sur og stakkarslig ut!
