kronisk syk

Helse15.12.2022

Der var grensa nådd

Eg er den som tenker at kan eg kjøre til legen kan eg og kjøre til jobb. Da alarmen ringte for sikkert sjette gang i morges klarte eg ikke engang å rulle meg ut av senga, men etter å på ett eller annet vis fått til å sette meg opp i senga sjekka eg gir-armen. Det kom faktisk ikke til å funke. Doc skulle bruke Forden i dag, og da var eneste alternativet for meg Subaruen med seks trinns manuell girkasse. Kom ikke på tale, eg måtte kapitulere. Der gikk grensa mi.

Sendte mld til sjefen at eg ikke kom på jobb, og knuste hode godt ned i puten igjen. Her ble eg en god stund til Doc og Tassen hadde vært ute og sistnevnte kom for å vekke meg. Med lite søvn bak meg dytta eg bare bikkja bort og prøvde å duppe litt mer, hvilket gikk helt fint til Doc begynte å grisselere med frokost på kjøkkenet. Da var Tassen bestemt, og eg forflytta meg ned til sofaen hvor eg sov videre ei god stund.

Eneste fornuftige eg har gjort i dag var en tur på jorde med Tassen, skulle bare vært litt mer ulendt.

Får fortsatt mange tips om både piller og kremer eg bare «må» prøve, enda eg ikke har bedt om noe tips. Tanken er god, men siden eg har kroniske sykdommer som krasjer med det meste tar eg aldri i mot råd fra andre enn legen. Det burde vel egentlig gjelde alle, vær så snill å ikke sleng ut tips om hva som helst til hvem som helst med mindre du har en grad i faget, har lest journal og har undersøkt person. Hadde eg tatt til meg alle tips hadde eg vært innlagt på dagen. De eneste som får gi meg tips er familie og venner som kjenner meg godt.

Så til denne kjolen da, også her hagler det med tips. Den skal verken toves eller sys inn. Eg er ikke fan av tova plagg, og om eg må kjøpe meg symaskin forsvinner hele moroa med strikking. Den skal få være akkurat som den er, et bevis på at eg har klart å strikke meg kjole, uten juks og triks. Eg liker den faktisk eg, og med et belte rundt blir den garantert brukbar. Nå er det snart helg, så cheer up og kos dere hele gjengen!

2 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask22.11.2022

Går rette veien!!

Er sikker på at det å stå opp i morges var sammenlignbart med å bestige Mount Everest, det var for meg mission impossible. Men som Tom Cruise fiksa eg det etter en hard fight, og kom meg på jobb i god tid. Så fort eg fikk i meg dagens kvote med kaffe ble eg uovervinnelig, motivasjon og pågangslyst på topp, ja, eg virka faktisk hele dagen.

Da eg kom hjem dreiv Doc som vanlig i garasjen. Han har vært så flink og tålmodig med denne Rolls’n vår, og nå har han til og med fått start på den. Du hendelse for en fremgang! Selv har eg i flere dager forsøkt å gå lange turer med Tassen, men med den sterke sure vinden som har vært, renner tårer og snørr så det svir i trynet.

Ser du godt etter legger du kanskje merke til Tassen som går i ett med jorde.

I dag hang vimpelen snorrett langs den modifiserte lyktestolpen vår og eg så mitt snitt i å trimme både Tassen og meg selv. Først kryssa vi et jorde for å få litt ulendt terreng i disse mygla hoftene, og kom inn på en annen vei. Tassen var den som først ville snu, så da gikk vi andre veien. Mens eg var i god driv var det Tassen som ble sliten, og da han prøvde å snu igjen for fjerde gang ga eg opp og vi gikk hjem.

Det ble da en god halvtime i det minste, og matlysten steig. Vi gjorde det enkelt, eg rota ihop noe grøntfôr som holdt på å bli gåent, hvitløk, litt pølser, makaroni og Toro kjøttdeigsaus. Fantastisk godt, og deretter slokna eg på sofaen hvor eg ble i dyp søvn i to timer. Sliten, men vel verdt det.

Formen min føles bra for tida. Det å snu tankesettet hjelper også på kronisk syke. Eg har både crohns og hjertefeil, begge kjører meg hardt til tider. Har smerter, utmattelse, et løpsk harehjerte og long covid, men å unngå å tenke på det (ja, det er jævlig vanskelig), og fokusere på alt det positive rundt meg, det funker faktisk, enten man tror det eller ei. Ja, så har eg mye utfordringer, men eg har også et fantastisk liv eg nekter å la gå til spille! Cheer up og kjør på!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask03.11.2022

Rom for bedring!

Du aner ikke hvor hardt eg gleder meg til helg nå! Og selv om det høres merkelig ut, så ser eg frem til mandag også. Ikke for jobben nei, men eg skal inn på Ahus og få neste dose medisin. Nå gidder eg ikke være sliten og ha vondt lenger, lei av å være sykemeldt også, så eg skal sørge for å få en samtale med lege mens eg er der. Når dette rustne skroget knapt nok fikser fire timer på jobben bør det være rom for bedring.

Etter jobben sto eg for middagen. Det vil si, kjøttkakene eg tok opp fra fryseren i går var rester fra tidligere, de lå alt i saus og trengte bare varmes. Eneste eg trengte gjøre var å lage potetstappe og ertestuing. For å lure grønnsaker i barn og vrange menn kan man mose ei gulrot eller to sammen med potetene. Klarer de å pirke det ut fortjener de å få slippe! Ellers har vi gått fra hermetikkerter til frosne erter til ertestuingen, og resultatet er som natt og dag. Til og med Doc sa det var godt!

Er det normalt med middagshvil i 30 åra egentlig? Eg trenger det i alle fall ofte for å ikke være i ustand.

Etter middag tenkte eg å få fullført et nøste til på denne kjolen da, men i det eg satte meg med pinnene i henda slokna eg tvert. Tror eg må ha sittet sånn og sovet i over to timer, men det som imponerer mest er at Tassen ikke har prøvd å få tak i garnet. Han er nemlig halvt katt og elsker garn, han har forresten også litt kattete personlighet. Men da eg våkna var det såre enkelt å begynne strikkingen, eg satt jo alt klar med pinnene, og nå er snart nøste nr fem tomt. Håper bare å få tak i noen nøster til…

2 kommentarer

Helse21.09.2022

Dette så eg faktisk komme…

Eg visste på forhånd at forrige uke kom til å bli travel, men prøvde å slappe av innimellom. Dro først til Vestlandet tre dager for begravelse, og deretter til Dublin fire dager for konsert, med til sammen 43 timer i reising sist uke. Når man da har crohns og hjertearytmi, som forøvrig klikker av stress og og press, da sier det seg selv at det blir en reaksjon. Særlig når eg i tillegg måtte utsette timen til medisin sist uke.

Våkna dermed med tjukk hals i morges. Hadde ikke feber, men feberfølelsen var der, vond i hals og ellers smerter i hele kroppen. Det er helt typisk for hvordan mine oppbluss er, så nå må eg nok ta det litt piano fremover. Skulle det bli verre er jo det positive at eg sikkert ikke får i meg mat, og raser ned i vekt igjen, sånn som i vår. Akkurat det hadde jo vært greit da! Det som er enda mer typisk er at ingen apotek har sterk nok hostesaft nå, så det går en del av DENNE om dagene. Er i det minste på tilbud da.

Sa fra til sjefen ståa ikke er helt optimal, så eg kom til å ta det rolig på jobb. Hun var bare glad for at eg i hele tatt var der. Det har ikke akkurat vært min mest arbeidsomme sommer med tanke på long covid og ting som har skjedd ellers, så eg vil virkelig ikke være borte fra jobb mer nå. Etter jobb har eg ikke gjort stort annet enn å sove, men det er jo en konsekvens eg velger å ta for å i hele tatt kunne dra på jobb.

2 kommentarer

Helse21.05.2022

Legetimen bar frukter

I morges gadd eg faktisk ikke ta den smeltetabletten. Smertene har kommet tilbake for fullt, så eg mista liksom litt piffen og tenkte at den ikke virker likevel. Tok med noe jogurt, bær og granola og stakk på jobb hvor eg satt mer enn eg jobba, og ikke fikk i meg jogurten. Eg gjorde i alle fall et ærlig forsøk, det skal eg pokker meg ha. Det kunne altså ikke passe bedre med en legetime i dag, da slapp eg jobbe full dag, og eg kunne få hjelp med plagene.

Hos gastrolegen la eg frem alt som har plagd dette skroget siste tida, og vi konkluderte med at eg er for ung til å ha kropp som en 70 åring. Pappa er forresten mer rette alderen for det, og han er faktisk sprekere enn meg akkurat nå.

Vi prata også om denne smeltetabletten Jorveza da, og eg nevnte at eg ble bedre, for så å bli enda verre og ikke helt hadde trua. Da kunne legen fortelle at det kan ta flere uker før eg merker virkningen, så eg burde i alle fall fortsette til neste medisintime om fem uker. Greit.

Ellers diskuterte vi muligheten å bytte ut den faste medisinen. Eg kan ha blitt resistent. Det må diskuteres med en annen lege. Eg må også ha ny gastroskopi først, så det ble bestilt. Noe dritt det der å måtte ha narkose, men eg ble traumatisert for noen år siden av at tre leger holdt meg nede mens fjerde dytta slangen inn med all kraft, eg ikke fikk puste. Eneste gang eg virkelig har kjent på dødsangst, og har ikke klart gastroskopi siden.

Så da er vi i alle fall i gang med å ordne opp i dette. Det viktigste for meg er å holde meg i så pass form at eg klarer å jobbe, for eg har litt angst for å havne på nav. Vet at det å ikke kunne føle meg nyttig bare vil gjøre alt verre, det er ikke noe alternativ her. Og siden dette er en kronisk sykdom, ønsk meg lykke til i stedet for god bedring.
Beklager at det har blitt mye sykdom innpå her, men det er sånn ståa er akkurat nå.

16 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask14.05.202214.05.2022

Fredag den 13.

Sto opp med en smule mer energi i dag, tross fredag den 13., og lurte litt på om dette kanskje går rette veien nå. Tok meg ei skål jogurt og bær, og en sånn smeltetablett til frokost. Smaker like begredelig enda. For å ha noe å fordrive tida med mens den virka rydda eg oppvasken og bytta på senga. Hvor ofte bytter folk egentlig på senga? Hørt alt fra ei uke til to mnd mellom, men her har vi ikke faste rutiner, tar det når det ikke føles fresht lenger.

Han her er bedre enn alt man får på resept!

Merker forresten den pillen godt i bringa, litt spent på om det er virkning eller bivirkning enda, så eg ser an noen dager. Uten å ofre den flere tanker gikk eg i dusjen, og satte deretter i gang med å vaske badet. Måtte benytte meg av muligheten når maskineriet endelig ikke fuska. Vi har heldigvis et bittelite bad, så det var kjapt gjort. Men dum som eg var overdreiv eg iveren og satte på en klesvask.

Å bare gå en rolig lang tur med bikkja er helt topp uansett form!

Hode kan ikke ha vært helt på plass, for eg hadde glemt å ta ut mat fra fryseren da Doc kom hjem. Han fikk da valget mellom burger på polarbrød, eller kjøttboller i brun saus, for det trenger ikke tines først. Mens han tenkte på saken kryssa eg fingrene for burger, det er jo mye enklere og kjappere enn kjøttboller. Hvorfor ga eg han det alternativet egentlig? Små gleder vettu, så eg ble strålende blid da han valgte burger’n.

Polarbrød under burgeren er et godt alternativ om man ikke har burgerbrød, er mye samme opplegget; godt, søtt og usunt. Men eg kjente det i bringa, så betennelsen er der enda. Etter mat gjorde Doc et byks av et initiativ, han foreslo å støvsuge om eg gikk med Tassen. Og sånn ble det, vi gikk en lang rolig tur. Selv med vind var det nydelig vær for rusling og snusing. Mange viktige diskusjoner på grøftagram vettu, så Tassen hadde heftig jobb med å kommentere. Og etter turen måtte eg henge opp klær.

Ser til og med litt delikat ut. Osten er så enkelt som Jarlsberg og Babybell med cheddar.

I kveld har eg lagt flat på sofaen, men vi har kost oss med litt spekemat og frukt, og eg prøvde til og med litt chips. Det skulle eg ikke gjort, nå ligger eg flat på sofaen med ei stor ildkule midt bak meieriet. Er det fredag den 13. eller bare tilfeldigheter? Vel vel, får ta det pent noen dager til, og heller glede meg til chips neste helg. Denne helga skal eg bake og planlegge til 17. mai, og mye av det kommer nok på instastory. Kan prøve å få lagt ut oppskrifter her også etterhvert. Men nå er det jaggu natt før datoen får tulle til noe her!

9 kommentarer

Helse12.05.2022

I gang med helt ny medisin!!

Det var helt nydelig å våkne i dag og vite at eg ikke skulle noe annet enn på apoteket. Ja, det kan til forveksling høres ut som helt vanlig latskap, men eg kaller det å være klinisk lat, nettopp fordi det kommer av crohns. Eg begynner å savne jobben, og det å være litt kvikkere øverst, så derfor gleda eg meg nærmest til å dra på apoteket, og å flate ut på sofaen resten av dagen.

Medisinen eg skulle hente er ganske så ny på markede, den ble ikke godkjent for bruk i Norge før 01.11.2019. Heter Jorveza og er designa til å ta betennelse fra munn til magesekk. Lovnaden var stor, og spenningen likeså. Da eg kom hjem med ny medisin, og selvsagt litt mat og et garnnøste, var eg kjapp med å putte en pille i nebbet. Eg vil ha fortgang, for selv om det er kult å nå ha gått ned åtte kg og snart kan gå i en sånn HER, er det mindre kult å ikke være i form.

En merkelig ekkel tablett gjemmer seg bak det påklistra smilet.

Disse tablettene skal tas etter mat, smelte mellom tunga og ganen, og så må man vente i 30 min før man kan putte noe som helst i munnen. Ja, eg skjønner hvor tankegangen til enkelte går nå, gjelder også det. Ikke engang tannbørsten skulle inn i nebbet, ei heller mat, drikke, eller snus. Men eg må få sagt at pillen smaker ikke godt, og skummer og bruser intenst i kjeftamentet, så det er en stor mental jobb å ikke ta en sup vann.

Doc var nå i omløp og helt sikkert like sulten som meg, så eg starta på middagen så den ble klar akkurat da pillen hadde virka i 30 min. Det ble enkel mat, fryseren var full av middager i én porsjon, så det ble en laksefilet og noen fiskepinner i ovnen. Dette var dynka i smør, sitronpepper, purreløk og snackpaprika. Poteter til Doc og raspa gulrøtter til meg hadde vi igjen fra i går, og vi spedde på med litt agurk til laksen. Oppsop fra fryseren med rester til anbefales på det sterkeste!

Nå i kveld har eg tatt pille nr to, siden det skal tas både morgen og kveld. Ikke merka noe virkning enda, men vil tro det tar noen dager. Kronisk betennelse fordufter ikke helt plutselig, men håpet er at den snart skal trekke seg tilbake til sånn som den pleier være når eg er i god form, og at eg kommer meg på jobb igjen på mandag. Planen er å lage noen søte desserter til 17. mai, som eg skal dytte i meg uansett om eg blir kvalm eller ikke!

8 kommentarer

Helse10.05.202210.05.2022

Dagen som starta så bra…

Reklame |

Trodde Tassen hadde gitt opp å krabbe opp trappa i morges, men omsider hørte eg noe pesing og piping i det fjerne. Er litt av en jobb for han å ta seg opp til soverommet, stakkaren er dritredd trapper. Plutselig sto han oppå ryggen min og bjeffa, da var det tid gitt. Etter litt biting og herjing krøp eg frem fra dyna, med et morratryne som kunne skremt fanden på flatmark.

Sånn for å ikke gro fast og mygle bort her valgte eg å stelle meg som en helt vanlig dag. Nei, da snakker eg ikke sminke, men alt annet. Dusjen tok eg i går, så en klut med lunka vann holdt. Satte håret opp i en strikk, den vanlige hestehalen vettu, og smurte hele fasaden med denne HER. Valgte å starte dagen i en kjole for å føle meg litt fresh, det ble denne HER, for den er ikke for varm nå på vårparten.

Kjolen måtte etterhvert vike for styrtregn og dårlig humør.

Så, da var eg klar for å gripe dagen, eller så var det kanskje dagen som greip meg. Lurte i meg en pakke nudler, og angra like etter, det var dårlig suksess for kvalmen. Slengte meg på sofaen for å slappe av litt, mens eg så frem i mot både medisin og gastrolege denne uka. Da ringte tlf, det var fra Ahus. Timen hos gastrolege er utsatt til AUGUST(!!!) på grunn av sykdom. Faen. Og nei, det er ikke første gang akkurat, tror eg har sett min kontaktperson én gang på seks år!

Må eg gå sånn til august? Eller håpe på at medisin i morgen vil gjøre meg bedre? Dette var nedtur deluxe! Vel vel, Tassen måtte på dass, og nå som humøret mitt også hadde gått i dass, og det i tillegg regna som pokker dro eg av kjolen og på joggebuksa. Ble ikke langt turen, ikke engang Tassen likte dette været, selv om vi trenger det sårt. Så fort han hadde gjort fra seg gikk vi inn igjen på sofaen, og har holdt den siden. Eneste eg har gjort er å lakke tånegler og strikke litt, det får jaggu holde.

4 kommentarer

Helse28.12.202128.12.2021

«Hater du jobben din så fælt?»

Siste arbeidsdag i 2021 vel gjennomført, og det var skikkelig deilig å stemple ut i dag. Nesten hver gang eg skriver noe positivt om helg eller ferie får eg samme spm; hater du virkelig jobben så fælt? Svaret er såre enkelt, nei, eg hater ikke jobben. Eg trives faktisk veldig godt der, men eg hater å være sliten. Mange med crohns og hjertearytmi er ufør, og det er nettopp energien eg får av fridagene som faktisk holder meg i arbeid, for eg er ikke den som gir meg!

I dag var det min tur til å ordne middag, og siden eg er sliten, eller «kronisk lat» som eg spøker med, så ble det underbart enkelt i dag. Ja, man er sliten når tårene presser på av Lange flate baller på tv! Eg bestilte på Fuji Sushi og henta det på vei hjem fra jobben. Det er så godt det, og en passende brytning etter så mye overspising disse dagene.

Ellers vil eg bare meddele at eg i det siste har vurdert å gi meg med blogging, eller kanskje ta en pause. Siste halvanne år har det skjedd fint lite, og det begrenser seg vel for hvor mange ganger det er spennende å lese om at vi ligger på sofaen og glor på tv. Selvom det oftest er kjapt å skrive, er det jo likevel litt jobb med det.

Om eg gir meg med bloggen vil eg bli flinkere til å poste på @docogdask Instagram selvsagt, da kan vi dele våre daglige strabaser der heller. Hva tenker folket? Kommenter gjerne under her om du fortsatt vil lese bloggen, eller om det er bedre på Instagram!

37 kommentarer

Helse12.11.2021

Dra deg på jobb, du er ikke syk!

For en forrykende givende fredag da gitt! Nesten så eg ikke burde blogge i hele tatt nå, men eg gjør det likevel eg. Kanskje det er greit for mange å se at de ikke er aleine med dette, at noen trenger å føle seg forstått. Dette innlegget er uansett ikke for å syte eller klage, det er for å vise hvordan en dårlig dag kan være.

Dere fikk med dere at eg var hjemme fra jobb i går, og at eg var hos kardiolog. Crohns og hjertearytmi er nok ikke den beste kombinasjonen alltid, selv om eg er utrolig heldig oppi dette her, som har for det meste gode dager. Utfordringa mine er at begge diagnosene påvirkes ofte av de samme faktorene, stress, væromslag, kosthold osv. Når det først skjærer seg gir det gjerne både smerter, hjertebank, dårlig mage og utmattelse.

Bare ligger her og dytter nedpå litt kjapp energi for å klare å skrive dette innlegget!

Sånn har det vært i går og i dag. Det er ikke verdens undergang, eg er alt mye bedre enn i formiddag, men eg vil forsøke å gi en forståelse til dere som er «friske» om hvordan det er å ha en autoimmun sykdom. Har man én får man ofte symptomene til flere, og det er fort gjort å bli litt slått ut.

I dag har eg fått oppleve en runde med fatigue. Tannbørsten var så tung at eg måtte ta pause i morgenstellet, det var så tungt å tygge at eg spiste ei brødskive i tre omganger, eg måtte hvile en time etter en 10 min tur med bikkja, og til middagen skjønte eg ikke hvordan eg skulle steike kjøttdeig lenger og kjefta på Doc fordi eg ikke fikk det til.

Likevel vil eg si eg er heldig. Sånn som dette har eg det ytterst sjelden, men det er mange andre som sliter mye mer enn meg. Utrolig mange opplever disse dømmende blikkene og prating bak ryggen som verre enn selve sykdommen, og det må vi forsøke å snu.

Når man ser en kronisk syk ute på f.eks butikken, fest, ferie osv tenker mange; «Se der ja, hun/han klarer det, da klarer hun/han fint å jobbe også ja!».

Prøv å snu den tankegangen til; «Oy så flott at hun/han kommer seg ut litt tross sykdommen, så fint at hun/han har noen gode dager da!».

Og til sist vil eg beklage om dette ble rotete fremstilt, tror ikke et glass vin hjalp så fryktelig på hjernetåka her. Men la det være sagt, eg skal kose meg selv om eg er slapp i både kropp og topp!

Om du synes dette var greit nok fremstilt, og om du kjenner noen som kan ha godt av dette innlegget, da er det bare å dele!

9 kommentarer