Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Utveksling i Østen!

Det startet den 4. januar. Jeg hadde pakket i bilen og startet den lange turen fra Radøy til Kløfta. For de av dere som har litt hukommelse, husker kanskje at det var mye uvær og stengte fjelloverganger over nyttår. Jeg valgte å dra fredagen, for å ha noen dager å komme meg på plass i min nye midlertidige bopel. Det var dumt. Hardangervidda var stengt, så jeg kjørte mot Hemsedal. På veien stoppet jeg flere ganger og sjekket forholdene på nettet. Det så greit ut. Kom så til Voss og der ser jeg at også Hemsedalsfjellet var stengt. Jaja. Filefjell var åpent for kolonnekjøring, så jeg kjørte videre.

Uvær og dårlig sikt

Etter en stund sjekket jeg igjen. Jepp! Som magefølelsen sa; Filefjell var også blitt stengt. Med min flaks (ja, enten har jeg veldig flaks, eller veldig uflaks), så var min eldste søster og familien på hyttetur i Myrkdalen akkurat den helga. Så da var valget enkelt, de fikk seg et uplanlagt besøk. Etter en god natt søvn i stuen, kom jeg meg tidlig østover og fikk være med en kolonne over fjellet. Litt utpå lørdagen var jeg på plass på Kløfta.

Det hele begynte egentlig på høsten i fjor, da jeg bestemte meg for å bli student. Ja, er 39 år og har endelig bestemt meg for en utdanning! Sa opp min faste jobb og tok en sjans. (Ja, jeg savner alle de fine kollegaene mine der!)

Heldigvis for meg, er Lillestrøm i nærheten av Doc og Dask. Når jeg fortalte at jeg måtte leie hos de, hadde de ikke så mye de skulle sagt. Og som sagt, så gjort!

Funnet meg godt til rette i «Østen»

Nå har snart to måneder gått, og i slutten av mai skal jeg litt videre på min ferd. Tanken var at jeg skulle hjem igjen for å ha praksisperioden der, men nå havner jeg på Jæren istedenfor. Sikkert fint der også.

På disse månedene har jeg rukket å bli kjent med mange herlige mennesker, både på skolen og i nærmiljøet rundt her. Jeg har lært meg hvor det lønner seg å kjøre feil, og hvor det er mindre praktisk.

I tillegg har jeg fått solgt min elskverdige Mini Countryman (for å kvitte meg med lånet), og kjøpt meg en ny (eldre) Volvo. Jeg var litt skeptisk da jeg skulle å se på denne bilen. Jeg dro sørover mot Oslo og avtalte å møte selgeren i en parkeringskjeller (?!). Jeg sendte snap til de nærmeste og fortalte hvor jeg var på forhånd, i tilfelle krig! Det viste seg å være en hyggelig herremann og en flott bil. Jeg kjøpte den!

En liten detalj jeg ikke hadde sjekket skikkelig, var den berømte registerreima. Helt riktig… denne skulle vert skiftet for lenge siden. Doc tipsa meg om en hyggelig gjeng på Borgen som sikkert kunne bytte den. Jeg ringte og fikk en meget god pris, og en eksemplarisk service. Berthelsen Bil & Karosseri AS heter det der, og en mer smilende gjeng skal du leite lenge etter. Så nå har jeg en strøken Volvo S40 fra 2007, men ny registerreim og vannpumpe!
(Nesten like god som denne HER)

Takk til Berthelsen Bil & Karosseri AS for god og rask hjelp!

Sånn utover at det har vert noen travle uker, koser jeg meg. Tassen har vendt seg til at flokken nå er på 3 stk tobeinte, og han maser like mye på meg som de to andre her i huset.

Jeg kommer tilbake med et innlegg litt seinere. Da skal jeg ta for meg hvordan det er å bo i samme hus som disse her, i detaljer!

– Klem fra leieboeren!

Ekstra lang vei, gitt!

Siden eg nå har fått oppbluss, så eg slaget tapt og måtte ringe Ahus. Ringte i går og fikk time kl 9 i dag alt, og så for meg at hele mageknipen straks skulle fordufte. Men så enkelt er det vel aldri når eg skal gjøre noe? Neida. Våkna i god tid i dag, fjelga (stelte) meg kjapt, og lufta Tassen. Da eg nesten var klar tenkte eg å starte bilen, alltid greit å la den stå og gå litt når det er kaldt. Men neida. Bilen gadd ikke starte i dag den.

Lettere stressa ringte eg Doc og spurte om han kunne komme og kjøre meg, men han var jo på jobb. Prøvde så å ringe NAF, men de hadde ikke ledig bil så kjapt. Da eg sendte mld til Doc og skreiv at eg bare får ta taxi, ringte han naboen. Naboen var kjapp med startkabler, og Forden starta. I mellomtida hadde eg også prøvd å ringe Ahus for å si at eg ble forsinka, men etter å ha vært nr 1 i køen i over 20 min, ga eg opp.

Kom meg omsider frem til det berømte venterommet da!

Vel vel, eg kom meg av gårde en halvtime forsinka, tenkte det fikk briste eller bære. Da eg nærma meg ringte legen for etterlyste meg. Eg kunne jo da svare at eg var det om 10-15 min, noe som i realiteten kunne vært sant. Nei det var ikke trafikk. Men da eg kom frem var det kaos på parkeringen. Totalt kaos. Etter to runder på leit sammen med ca 15 andre leitende biler kjørte eg bort til parkeringshuset, men også der var det fullt. Bommen gikk ikke opp i hele tatt.

Tilbake på hovedparkeringen var det fortsatt fullt, men oddsen var noe bedre her enn i et parkeringshus man ikke kom inn i. Her åpna det seg en mulighet. Eg fulgte etter en kar som kom gående, han satte seg i en bil, og begynte å rygge ut. Da sto eg klar med blinklys på og gjorde tydelig tegn til at eg var først, og der skulle eg inn. Så klart kom det noen luringer fra andre sida, men så fort det lot seg gjøre, pressa eg meg fremfor den plassen, så ingen kunne svinge inn der. Det endte med at de andre bilene kjørte videre, så eg kunne få parkere lykkelig i fred. Kom inn på Ahus hele 50 min forsinka, de velger likevel å ta meg i mot her, det er eg ultratakknemlig for akkurat i dag!

They see me rollin… (Karianne sensureres fordi hun ikke følte seg fresh i dag)

Etter endt time ble vi enige om ny koloskopi (gjett om eg gleder meg), flere blodprøver, og fecaltest. Så får vi se hvor det bærer. Og så var det endelig tid for en visitt til venninna mi Karianne, som ligger inne nå. Hun har vært uheldig og falt av hesten sin, så hun hadde flere brudd i rygg og bekken. Ikke mye eg kunne gjøre med bruddene, men eg kjøpte med Kræsj Pink is så vi kunne skravle litt og kose oss før eg måtte kjøre hjem igjen. Altså en meget lang, rar, men også koselig formiddag.

Og så fikk vi endelig smakt på denne gourmet’en da!

Offentlig toalett

Absolutt alle som har slitt med en eller annen form for dårlig mage, enten det er en IBD-sykdom eller generelt magetrøbbel, har på ett eller annet tidspunkt sett seg nødt til å benytte seg av offentlig do. Når det å knipe igjen ikke lenger er et alternativ, og man faktisk får litt panikk så man begynner å kneppe opp buksa på vei til dassen, og har bare tid og vei før ting begynner å skje. Da er det litt dritt å komme inn på en dass hvor vedkommende før deg hadde samme problemer, bare uten å rydde opp etter seg. Hjemme kan man jo bruke DETTE, men det blir litt verre på offentlige dasser. Eg skreiv et dikt om dette for noen år siden, men det er absolutt like aktuelt i dag.

Dette burde stå på alle offentlige toalett


Det starter med mageknip

Du har akkurat spist noe billig skvip

Kjenner romling og smerte

Får gjerne et bankende hjerte

Eneste du stotrer frem er et pip

Ser deg rundt etter en do

Begynner å miste all tro

Endelig en mulighet i det fjerne

Du begynner nå å se stjerne

Klar for å huke nedpå nr to

Inne på do slår deg en odør

Du hiver etter pust som aldri før

Skåla er sprøytelakkert etter forrige gjest

Skulle tro vedkommende hadde pest

Må vaske etter den som i magen var mør

Endelig kan du gjøre ditt

Åh hvor det føles fritt

Gjør doen hvit som blenda

Forter deg ferdig og vasker henda

Neste i køen kjenner det lukter skitt

 

Snap / Insta

Doc har blitt bortskjemt!


Det at eg ikke er i form og har ufrivillig tilbrakt hele dagen på sofaen, og at leieboeren spanderte middag på oss i dag, var tydeligvis ikke godt nok for Doc. Han er nemlig i det krevende hjørne i dag. Han mente det var skikkelig synd på han som bor med to kvinnfolk, og ingen hadde bakt fastelavnsboller til han, så han beklagde om sin vemodige fastelavnssøndag på Facebook.

Der var det mye sympati å hente. Mange mente jo at dette var triste greier, og leieboeren visste ikke annen rå enn at hun så seg nødt til å ordne opp i denne tragedien. Eg som fortsatt sliter med magekramper, stilte meg til disposisjon som moralsk støtte, både for far i huset som ville ha boller, og for leieboer som tok bakinga på alvor. Vi hadde jo alle ingrediensene til hveteboller, eller småboller som vi sier på ville Vestlandet.

Leieboeren var godt i gang, faktisk satt deigen til heving, da vi alle kom på at vi ikke hadde verken fløte eller krem. Kan ikke spise fastelavnsboller uten krem. Dermed fikk leieboeren en unnskyldning til å lufte vettet litt, og stakk på butikken for å handle. Eg piska krem mens leieboeren steikte bollene, og vi kunne etter hvert montere de med både krem og syltetøy.

Tror du Doc var fornøyd da eller? Bortsett fra at han mente bollene var for små, likte han de faktisk!

Derfor blogga vi ikke i går

Gårsdagen ble litt annerledes enn den skulle blitt. Vi hadde flere planer, men ingen av de skjedde. Joda, nå er det helt normalt at enkelte planer går litt i dass her, og det var vel på en måte det som skjedde i går også. Først skulle eg og leieboeren trene, vi har nemlig blitt flinke der. Og i går kveld var vi invitert i et tretti-ti årslag. Vi hadde egentlig takka nei pga helsa, men tenkte å ta en liten overraskelsesvisitt om formen var bra.

Neida, formen var ikke helt bra i går. Eg våkna natt til i går av noen sjuke magesmerter som ikke kunne beskrives. Etter å ha lagt og vridd meg på sofaen noen timer, ringte leieboeren til legevakten for meg, og eg fikk beskjed om å komme bort med en gang. Hos legevakten ble det ikke mye venting, eg kom inn etter fem minutter.

Denne deilige morgenkåpa finner du HER.

Etter mange prøver og undersøkelser, kom legen frem til akutt oppbluss med mye betennelse i spiserør, magesekk og tarmer. Crohns’en har altså blussa veldig opp. Eg fikk noen sterke painkillers og beskjed om å ta det rolig noen uker.

Tilbake på sofaen hjemme sovna eg rimelig fort av painkillers, og de få øyeblikkene eg var våken var alt bare vondt. Fikk i meg et halvt egg i går, og så nesten ikke på tlf, var rett og slett for slapp og for mye smerter til at eg gadd blogge. Nei dette er ikke klaging, det er bare min hverdag med crohns – en usynlig kronisk sykdom.

Relationship goals! Forholdet er perfekt når…

Alle opplever på ett eller annet tidspunkt å finne ut hva som er det perfekte forhold. Vi spurte derfor på en anonym app hva folk mener er så kalla «Relationship goals” og fikk mange gode svar, noen av disse har vi lista opp under her!


Når partneren letter på skinka og slipper en suser uten at noen blir flau eller klein, da er det ekte kjærlighet! Dette er noe man bare gjør om man er helt komfortabel med hverandre.

Matchende antrekk (bilde fra 2014)

Matchende klær. Joda, noen synes dette bare er kleint og pinlig, men det er faktisk litt artig å ha matchende kostyme på Halloween. Ellers er det jo vanlig at man matcher i pene selskaper, eller har like jakker til hverdags. Synes det er koselig eg.

Om man bor sammen, eller er på ferie sammen, blir men gjerne syk samtidig. Du vet du er i et bra forhold når dere faktisk kan kaste opp samtidig i samme dassen. Dette har faktisk skjedd oss, på Hotel Texas i Fort Worth kl 3 om natta…

Å være gode på å kjede seg sammen uten at det er pinlig. Man må ikke prate eller finne på noe hele tida, det holder med litt faenskap innimellom. Man kan skremme livskiten utav hverandre, eller gjøre små morsomme ting. Som å ta en liten kjøretur uten mål og mening, og synge med radioen selv om begge er tonedøv.

Det å kunne drite ut hverandre uten at man blir sur, le av hverandre, erte hverandre. Gjerne ute blant folk også, at man er så trygg på hverandre at man ser humoren og kan le av det sammen.

Å kunne se ut som takras og burugle sammen. Om partneren fortsatt finner deg attraktiv etter å ha sett deg med fett hår og utvaska sånn HER, med ene hånda dytta godt nedi en pose potetgull, da vet du det et ekte kjærlighet.

Og skulle man havne i fengsel vet man at partneren virkelig er verdt å ta vare på, om vedkommende oppdaterer alle sosiale media for deg mens du sitter inne. Altså om h*n klarer å skjule for omverden at du er i fengsel, da er det the one! (Nei dette har ikke hendt oss, haha)

Den virkelige miljøtrusselen!

Dette miljøhysteriet har virkelig tatt helt av. Tror jeg snakker for veldig mange når jeg ber alle om å stoppe opp og puste litt. Slik som media, enkelte politikere og noen forskere driver på nå, er det ikke rart at barn og unge gråter seg i søvn. Eg (og alle andre) forstår at det er visse ting vi kan forbedre oss på, men å drive å flytte problemer, skylde på hverandre og skrike om krise, det er unødvendig. Ja for Oslo kommune driter i klima så lenge problemet er utenfor bygrensa. De bare flytter eksosen utenfor byen, så er den «helt borte».

Det vi alle kan være enig i er denne bruk og kast mentaliteten. Tar du en rask titt på blogg.no eller Instagram vil du fort se mange influencere som er veldig opptatt av miljø, men når de samme spyr ut rabattkoder på billige klær flere ganger om dagen, eller flyr åtte ganger i mnd, da gidder ikke eg ta de seriøst. Men du kan jo spørre deg selv, trenger du egentlig ny jakke, eller er den fra i fjor fortsatt hel og brukbar? Trenger du nye sko akkurat nå? Trenger du 26 bukser i skapet? Trenger du virkelig siste mote hver mnd for å kunne leve? Nei. Ikke kjøp ting du ikke trenger. Eventuelt kan du sjekke om du finner noe brukt på nettet.

Her ser du et prakteksemplar på gjenbruk. Både badetøy og stoler er fra 70 tallet, og funker helt fint enda. Fra venstre; meg og leieboeren

Så har vi den plasten da. Det er flere «øyer» i havet av plast, til sammen på størrelsen av 9 ganger Frankrike. Ja du leste riktig, ni ganger størrelsen til Frankrike med plast! Det er fare for levende liv i havet, som igjen kan gå ut over hele jordens økosystem. Vi vet at enkelte land bruker sjø og elver til å lempe søppel i, kanskje disse miljøavgiftene våre kunne gått til opplæring av avfallshåndtering i disse landene, i stedet for å flytte problemene rundt innad i eget land? Det du selv kan gjøre er å kaste eget søppel andre steder enn i naturen, plukke søppel om du ser det i naturen, og unngå overforbruk av engangsplast.

Og så har vi dette med mat da. Nå er ikke eg noen ekspert, men hvor mange bønner eller linser fra Sør-Amerika må vi spise for å dekke behovet for et stykke biff fra naboen? Hvordan er det reelle regnskapet der? Eg prøver bevist å spise mest mulig kortreist, og eg prøver så langt det lar seg gjøre å ikke kaste mat. I Norge kastes nemlig to tredjedeler av all mat, tenk så mye vi kunne spart miljøet om vi faktisk spiste hele kua. Satt på spissen er ett av tre dyr helt bortkasta, helt forgjeves. Kjøper du norskprodusert mat, bruker opp igjen restene, og unngår å kaste noe, da sparer du inn hele 1/3 av miljøutslippene som kommer av mat.

All denne praten om miljøet, alle tiltakene som nå er satt i gang, og ikke minst hysteriet, det meste er veldig overdrevet, samtidig som det aller største problemet i verden overhode ikke er nevnt ett eneste sted. Folkeveksten. Jordas befolkning øker DAGLIG med ca 220 000 mennesker. Da eg gikk på skolen var vi ca 5 milliarder mennesker, nå er vi rundt 8 milliarder. Der har du det virkelige problemet. Vi må slutte å formere oss som kaniner, ellers blir det meget trangt om 50-100 år. Dette er noe som går ekstremt ut over forbruk, utslipp, og avfall, så eg tror ikke på en eneste forsker som ikke nevner disse tallene. 

Om du er enig må du gjerne dele!

Folk lo og peika på ræva mi!

For noen år siden fortalte eg om cellulittene mine på bloggen, og nei dette er ikke noe bare eg selv ser. Dette er noe eg har fått kommentarer på helt fra 15 årsalderen, da en ex lurte på hvorfor eg hadde klumper på lårene. Eg var da 170 cm høy, 50 kg, og dreiv mye med idrett, altså ganske tynn og trent, likevel lyste cellulittene som lanterner på ræv og lår. Medelever bemerka det høylytt i garderoben etter gym på videregående, vi lo det bort med at vi har alle våre laster, hun ene var lav, ei hadde forskjellige pupper osv. Det var jo ikke mobbing akkurat, bare at det ble nevnt i en samtale om kropp.

For rundt tre år siden trente eg på et lite studio, følte meg egentlig ganske så fit etterhvert, og tøffa meg til å gå i tights en dag. Det skulle eg fort få angre på. Ei venninne og eg sto og trente med manualer da vi hørte fnising. De luringene som sto bak oss tenkte tydeligvis ikke på at vi så alt i speilet, for der så vi at tre karer peika på lårene mine og lo mens de snakka om hvor jævlige cellulitter eg hadde.

Det var i dette antrekket eg ble mobba for cellulittene, synes ikke forfra da

Det er eneste gang i livet mitt at eg har følt meg mobba, og det var ikke noe behagelig. Nei det er altså ikke noe bare eg tror og ser selv, det er veldig synlig! Det er faktisk så pass at eg flere ganger har vurdert å sjekke meg for lipødem.

Vel vel, nå er eg omsider i gang igjen med trening, og godt er det. Eg fokuserer hovedsaklig på rygg (pga smerter og holdning) og bein nettopp for å se om det er mulig å gjøre noe med disse cellulittene, selv om eksperter mener de er kommet for å bli. Men da er jo problemet hva man kan ha på seg på trening, for man må faktisk føle seg noenlunde vel for å ikke miste motivasjonen helt.

Nå har eg én tights som er spraglete i camo, og den skjuler alle mine synlige «feil». Saken er at den må vaskes, som alt annet treningstøy, og da skulle eg jo gjerne hatt noe annet å trene med i mellomtida. Vi har riktig nok et møblert hjem, men tørketrommel er en luksus vi ikke har unna oss.

I går ble det en nødløsning, ei gammel joggebukse som er litt sånn tettsittende. Det var et veldig dårlig valg. Fikk mer cellulitter i den buksa enn eg noensinne har hatt uten noe bukse. Da bestemte eg meg for å starte jakta på en ny spraglete tights, en som skjuler det meste og er høy i livet. Ja for hugleikshandtaka skal også skjules.

Vi kan vel alle være enig i at dette er det ikke bare eg som ser? Det strake beinet er klumpete

Eg tråla nettet i hele går kveld etter noe brukbart, fikk mange tips her og der, men alt som så ok ut var jo så klart utsolgt i min størrelse, ja det var bare igjen str S og XS i alt eg fant. Dermed ble det en tur på senteret i dag.

Først innom tilbudsbutikken til Intersport, men de tightsene der var litt for ærlige for meg. Cubus hadde noen fine på nett, men de var jo ikke i butikken, men til gjengjeld fant eg noen fine sports-bh’er da. Spurta så ned på Intersport, og der var utvalget noe bedre. Fikk prøve flere, og ekspeditøren var hyggelig og skjønte problemet. Eg var nok ikke første dama som handla der. Fant en tights eg virkelig likte, casha ut og reiste hjem. Da blir det trening i morgen med ny tights som eg nesten føler meg litt funky i! Glemte å ta bilde, men skal sikkert bruke den i morgen, da ordner det seg sikkert.

Motbydelig i solarium!!

Når eg våkna i dag tidlig var eg virkelig frisk og opplagt, så klar for å gripe dagen som eg kunne bli. Synes bare det føltes litt vel tidlig, så eg sjekka klokka. Den var bare 7, og Doc hadde alt stått opp? Står han så tidlig opp i helgen? Tenkte eg mens eg sjekka tlf en gang til. Pokker. Det var ikke lørdag i dag, det var tirsdag. Altså en ting er å ha fredagsfølelse på en torsdag, men å oppdage på en tirsdagsmorgen at det ikke er lørdag, den er bare lei. Dermed ble eg brått litt mindre opplagt.

Ble ikke fleksebilde i dag da, så her er et fra garderoben

Det var vel egentlig bare å komme i gang med dagen, og på jobb gikk det faktisk ganske greit til tross for at lørdagen var en tirsdag. Det var en fortryllende følelse å kjøre hjem fra jobb kl 16.15, og bli blenda av sola hele veien hjem. Denne sola varer lenger og lenger hver dag nå, hvilket betyr at vi nærmer oss sommeren, og sommerkroppen skal igjen forberedes. Da er det jaggu godt å ha en leieboer som maser daglig om trening, så vi kom oss på trening i dag også. Angrer bare på at eg gikk hardt på med bein, nå er ikke trappa min venn på noen dager. Og det er med god grunn eg ikke tok bilder på trening, eg må nemlig ha noen nye sånne HER!

Etter trening måtte vi belønne oss selv litt, og da tenker du vel naturlig nok på sjokolade og chips. Nei her ble det intet mindre enn solarium. Joda vi vet det kan være farlig, men nå var det ikke mange minuttene det var snakk om, og det funker mot det lille eg har med eksem.

Vi gjorde som vanlig, betalte og gikk til hvert vårt rom. Vaska solsenga før eg kledde av meg, men da eg skulle klatre inn i solariumet så eg tilfeldigvis ned. Der var det noe som fanga blikket mitt og fikk meg til å gremmes. Det var like før eg trakka på ei brukt snusklyse med min bare fot. Æsj! Eg kan tåle mye, men brukt snus er bare motbydelig. Klarer man ikke putte en brukt snus i søppelet eller lokket på boksen, da er man virkelig ikke voksen nok til å snuse! Og ja, eg fjerna den så klart, så ingen skulle komme til å trakke på den.

Ikke appetittelig selv om det var en hvit snus

Glemte noe viktig i dag!

Nå har eg faktisk fått bittelitt skrivesperre, enda eg føler eg har mye å fortelle. Er ikke store greiene kanskje, men nok til at eg ikke aner hvordan eg skal sette det sammen i en tekst. Beklager på forhånd om dette blir rotete, eg bare gjør så godt eg kan, så ser vi hvordan dette blir.

[Tar meg en kunstnerisk pause og dytter en snus i nebbet, mens eg funderer over mitt dårlige ordforråd i dag]

Først må vi si vi er overlykkelige for at Tassen nå ser frisk ut, han leker og herjer, maser ikke lenger om flere turer enn normalt, og er generelt i bra form. Han skal fortsette på antibiotika til og med fredag, vi følger selvsagt alle råd fra Neskollen Dyreklinikk. I dag var han i søppelbøtta på badet og rota, så det er tydelig at han er frisk nok til rakkerskap igjen. En frisk pelsrakker = lykke!

Men, over til en annen sak, de aller fleste på min alder og oppover har vel på ett eller annet tidspunkt smakt eller sett isen Kræsj Pink? Husker en gang da eg var liten og fikk den isen av pappa en sommerdag, han lo og kalla den Kerrs Pink, og synes det var hysterisk morsomt at en is hadde nesten samme navn som ei potet. Eg ler faktisk enda av det, er jo litt snodig at en is er oppkalt etter ei potet.

 

Lettere i sjokk over å ha glemt noe så viktig som relansering av tidenes beste is!

Men denne isen forsvant fra markede i 2012, og mange engasjerte seg for å få den tilbake. Både på Facebook og Instagram har eg sett engasjementet. Og det hjalp! I dag er dagen hvor Kræsj Pink er tilbake i butikken! Men dette klarte eg å glemme. Planen var å stikke innom butikken på vei hjem fra jobb, men det ble altså glemt! Er det mulig å glemme noe så viktig?!? Min favoritt-is gjennom tidene! Leieboeren er heldigvis ute og kjører i kveld, og hun får ikke komme hjem igjen uten en Kræsj Pink til meg, om butikken har noen da. Gleder meg til å smake på herligheten!

Ellers er eg støl som pokker etter trening i går. Det ble hovedsaklig rumpe, bryst og triceps i går, akkurat det eg egentlig ikke skulle trene pga ryggplagene. Men eg kompenserte ved å trene litt rygg også. Er bare litt ivrig på å motarbeide tyngdekraften og få bort grevinneheng, er det feil å tenke sånn for ei kvinne på snart 35 år? Får bli litt mer rygg neste gang da, kanskje i morgen om leieboeren maser.

Du husker vel denne? Nå er den i butikk!!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top