Før eg flytta til Østlandet bodde eg mange forskjellige steder, eg klarte liksom aldri å slå meg helt til ro blant fjord og fjell, selv om det er hva eg savner mest her i øst. Eg prøvde både by og bygd, men intet var godt nok. Da det åpna seg en jobbmulighet i indre Sogn bestemte eg meg for å ta sjansen, så eg fikk leid meg et hus i Lærdal. Der rakk eg og hunden Gizmo å bo i ca et halvt år før eg gikk lei. Altså Lærdal er bare et veikryss, og den ene puben ble etterhvert stengt ned, det var ikke håp for en oversosial person som meg.
Om du har sett på Frikjent på TV2 husker du kanskje SolarTech? Vel, den fabrikken heter egentlig Norsun og var min arbeidsplass. Eg tok en prat med ledelsen der, og vi avtalte at eg kunne gå så fort eg klarte å løsrive meg fra leiekontrakten på huset. Det var jo hyggelig. Men da eg prata med husverten den torsdagen, ble vi enig om at hvis eg klarte å være ute innen førstkommende mandag skulle eg få tilbake depositumet. Da var det bare å engasjere hele familien i hasteflytting, og på Norsun hadde eg min siste dag.
Eg reiste hjem den fredagen med det lille eg fikk plass til i min gamle S40, og ba pent om hjelp til resten. Søstra mi (som i dag er leieboer hos oss) fikk låne bil og henger av pappa, og lørdagen kjørte vi de fire timene det tok hjemmefra og opp til Lærdal. Pappa hadde en Nissan Terrano på den tida, så vi fikk plass til utrolig mye i bilen. Søstra mi fikk til og med brife med ryggeteknikken sin, som var noe klønete, og etterhvert fikk snudd både bil og henger. Møblene fikk plass på hengeren, men for å unngå å ødelegge de med stramme stropper plasserte vi dyner og puter innimellom der. Vi tok et overblikk og vaska ut huset, før vi vendte snuten nedover igjen.
Dette gikk jo vel og bra det, da vi kjørte inn i Lærdalstunnelen tente vi oss hver vår velfortjente røyk. Ja selv om vi hadde lovd å ikke røyke i bilen til pappa. Med musikken på fullt med Garth Brooks sin Standing outside the fire, kasta vi sneipene ut vinduet og grylte med for full hals! Søstrene sisters på roadtrip vettu. Lite skjønte vi da vi så det lyste opp bak oss. Med hjerte i halsen og økende panikk fikk vi stoppa ved det første blå lyset i tunnelen, og kasta oss ut av bilen! Det brant på hengeren! I mangel på en sånn HER, fata søstra mi tak i puten som var i full fyr, og fikk revet den av hengeren. Der lå det en svidd sneip. Ikke røyk i bil med åpen henger bak…
Resten av møblene så hel og fin ut, så vi kunne kjøre videre. Men om du så en halvveis oppbrent Høye dunpute i Lærdalstunnelen januar 2009, da var det nok min. Og toppen av kransekaka? Det depositumet har eg aldri sett noe til, så hele denne hasteflyttinga var forgjeves!
