Doc & Dask

Helse09.01.2020

Gode nyheter!

Beklager først for at innleggene kommer litt seint på kveldene, har faktisk begynt så smått å trimme. Det var denne helsa da, bare for å ha sagt det, dette er ikke et klage-innlegg, bare en statusoppdatering med oppturer! For å komme til det positive må eg først nevne det negative, for siste måneden har tilstanden forverra seg veldig. Tilbake til mageknip og smerter i ledd og muskler, pluss at crohnsen har krøpet opp i halsen. Føles mest som ei heftig influensa, bare uten feberen, og det viser ikke mye på crp. Mandag ringte eg Ahus i håp om å få en liten sjekk, og den hyggelige dama i tlf sendte hastemelding legen på sykehuset.

Hjertebanken har derimot vært noe mer rolig en periode, men kom tilbake for noen dager siden. Kan eg skylde på leieboeren? Eg var jo hos Aleris i november og fikk vite at eg har flere hjertefeil, og skulle da få svar i løpet av to uker på hvordan det skulle behandles. Det fikk eg ikke. Ringte de i går og purra svar.

Begynte å gå til fysioterapeut i desember, fordi smertene i ryggen ble for heftige, det ble vanskelig å jobbe. Dette er dekka av forsikringen på jobb, men det gjelder pr kalenderår. Rakk ikke mer enn to behandlinger før jul, men ble da satt opp på ny time i dag (9.jan) så eg skulle rekke å få ordna godkjenning hos forsikringa. Eg søkte på nytt for noen dager siden, men hørte ikke noe, så eg sendte Mail til fysioterapeuten om avbestilling av dagens time.

Da eg sto opp i dag hadde eg egentlig null forventninger til noe, fortsatt vondt, og sleit med startvansker på jobben. Men så litt ut på formiddagen ringte tlf, det var legen på Ahus. Han har så god kunnskap om sykdommen at han kunne skrive ut resept på noe som hjelper, bare etter en tlf samtale, og eg skal inn på Ahus mandags morgen, dette lover bra! Like etter ringte forsikringen, alt var klart for ny behandling hos fysio. Kasta meg rundt og ringte fysio, og jaggu var den avbestilte timen min fortsatt ledig. Der knadde fysioterapeuten meg som en grov pizzadeig, og han kunne konkludere med bedring allerede! Da venter eg bare svar fra Aleris nå, håper de ringer i morgen. Kryss fingrene folkens!

2 kommentarer

Helse08.01.2020

Leieboeren ropte på elgen!!

Da er vi midt i uka igjen, og foruten om at kollega klarte å skrive helt feil årstall (2030) så eg ble redd eg hadde gått glipp av mitt eget 40 årslag, har det vel egentlig ikke skjedd så mye spennende. Det går over all forventning med leieboeren, vi bytter søsterlig på sofakroken, og ellers merker vi knapt hverandre. Ja bortsett fra når Doc prøvde å skremme henne, men røpte seg med en promp da. Velkommen til vår hverdag!

Det positive med denne leieboeren er jo at eg faktisk får litt motivasjon til trim. Hun lever i den oppfatningen av at det er lurt å holde seg i form, noe eg ikke har vært så flink til. Da kan det jo være greit å få et realt spark bak, så eg kommer i gang med denne vektreduksjonen. Den har eg for så vidt vært i startfasen av nå i halvannet år. I dag bestemte leieboeren oss dermed for å gå tur, eg måtte bare kle på meg og dilte lydig etter.

Litt mørkeredd og klar med maglite i tilfelle elg eller ulv! (Forresten sjukt bra kamera på nye iPhone)

Vi starta med friskt mot. På med stilongs, lue, skjerf, hansker og selvsagt high visibility jakker. Det skulle ikke være noe problem selv om det var mørkt, men samtidig var det akkurat dette mørket som ble største utfordringen. Er jo ikke gatelys over alt på bygda, og med et rikt dyreliv her var det greit å ha ei «dadda» (slang for storesøster) med. Vi har vært på tur i tussmørke før vi, men det er en helt annen historie som kanskje får et eget innlegg en annen dag.

Vi bestemte oss for å gå den vanlige skauruta mi, det er jo for det meste åpne jorder rundt. Det første stykket langs veien er det noen gatelys, men det ble brått mørkt etter siste lyset. Videre bortover oppdaga vi at det ikke var så mørkt likevel, det var nesten fullmåne, noe som ga oss mer mot. Fortsatte ut på traktorveien uten noen problemer. Da vi nærma oss skauen begynte Tassen å være noe, han huka seg ned og så mot skauen, men etter å ha speida med DENNE lommelykta gikk vi litt til.

Etterhvert som vi gikk langs denne skauen ble Tassen bare verre, han oppførte seg som om det var noe veldig interessant der. Da fant vi ut at vi hadde gått langt nok. Leieboeren som var någet skuffa over å ikke ha sett noe av dette dyrelivet, begynte å lokke på alle måtene hun trodde man lokka vilt, mens eg holdt på å pisse i buksa i frykt for at en elg plutselig skulle dukke opp. Så vi satte opp tempoet, og før vi visste ordet av det var vi endelig hjemme, uten verken elg eller ulv. Med vel to km gange og høy puls, kan vel dette trygt regnes som godkjent mosjon.

0 kommentarer

Festligheter07.01.202007.01.2020

Hva var det vi sa?!?

2016 ble siste gang vi var hele helga på Vinstra, i 2017 reiste vi fredagen. Delvis fordi vi begge ble syk med bronkitt og feber. Men de siste årene vi var der har det ikke vært like moro, nettopp fordi det det bare blitt mer og mer rølp, og mindre country. Folk går rundt med sånne HER og tror seriøst det har noe med country å gjøre. Etter festivalen i 2017 sa vi:

«Merk mine ord, denne festivalen har blitt så ødelagt at det ligner mest på et russetreff. 90% av gjestene vet ikke hvem de amerikanske artistene er, de vil bare høre norsk rølpecountry. Denne festivalen har blitt så rølpete at det skulle ikke forundre om selveste Staysman plutselig står på scenen her!»

Og alle bare «Dét er å overdrive, nå er du helt på bærtur» Vel, hvem hadde rett?
Nå har det jaggu skjedd, countryfestivalen Vinstra annonserte for ei stund siden at de ville åpne for gjesteartister i flere sjangere. «Jaha?» tenkte vi og lurte fælt på hvem som skulle få gjeste Vinstra. Så kom nyheten for noen dager siden, en artist med en ubestemmelig sjanger blanda av russemusikk, party, rølp og pop, skal spille på en av Norges største countryfestival. Tenker litt på de amerikanske artistene, de må jo få et forvrengt inntrykk av Norge nå?

Ikke misforstå meg for mye her, Staysman er helt sjef i sin stil og sjanger, han er en artig skrue som får til mye kult. Selv med 30 års fartstid i boots med Garth Brooks på øret, kan eg også fint høre på musikken hans. Det passer kanskje bare ikke helt inn på en countryfestival. Når han annonserer konserter er det hans egne ord at «det blir tidenes rølpefest». Ganske mange har alt klagd i flere år på at Vinstra har blitt for rølpete fordi band som Vassendgutane trekker folk som egentlig ikke hører på country, da er jo dette spikeren på kista for oss som vil ha ei langhelg med bare country.

Gjeng som ikke leker country, her fra 2016

Vi klandrer altså ikke noen av gjesteartistene, de er alle dyktige. Men hadde festivaldrifterne satt pris på oss som i alle år har vært der for musikken, hadde de satsa mer på den gode tradisjonelle countrymusikken vi aller helst vil betale for å høre. Det som nå skjer er at flere countrytilhengere trekker bort fra Vinstra, og søker mot andre festivaler, og de få ekte countryartistene står igjen og spiller for helt tomme tribuner.

22 kommentarer

Typisk Doc&Dask06.01.2020

Julerydding og sovende føtter

Nå finnes det tydeligvis mange tradisjoner for når man skal rydde bort jula, og alle har vel sin favoritt. Men hva er egentlig riktig? Jo det skal eg fortelle deg, det er den 13. dag jul, 6. januar, altså de hellige kongers dag, Kaspar, Melchior og Baltasar. At det i seinere tid også har blitt vanlig å vente til tjuende dag jul, 13. januar, er rett og slett fordi noen har blanda 13. dag jul med 13. januar. Eller som eg velger å tro, noen mangla viljestyrke til å kaste den fine pynten ned i kjelleren eller opp på loftet.

Endelig skal denne bort, nå er vi klar for vår!

Vel vel, nå som dere har fakta på bordet, er det bare å sette i gang, det har nemlig eg gjort. Først tømte eg treet for pynt, og treet ser forbaska nakent ut nå, mens gulvet har fått et grønt plysjbelegg. Ikke ei nål har falt av før eg begynte å rote meg borti det. Vel vel, med føttene godt planta i slippers, og mann og leieboer utav huset, kunne eg fortsette. Har fått bort det meste nå, men det skorter litt på plassen. Ett bord i stua ble brukt til å samle alt på før eg begynte å stue det bort. Heldigvis har vi beholdt mye av emballasjen, så det står trygt de neste elleve månedene. Om man ikke har emballasje er det fint med disse praktiske boksene HER til å oppbevare ting i.

Mens eg nå har sittet her på gulvet og stua pynt inn i en skjenk, så har pinameg beina mine sovna også. Da tok eg meg tid til å rable ned noen ord om denne julepynten, og eg har filosofert litt. Dette fenomenet med å bytte ut pynt hele tida, joda til jul er det jo greit, da står det fremme i flere mnd. Men eg ser jo folk som pynter til både påske, bursdag og 17. mai, og gjerne i tillegg bytter de ut pynt hver årstid. Glad eg ikke er sånn, for det hadde eg ikke verken orka eller hatt plass til. Hvor lagrer man pynt for fire årstider, alle høytider og bursdager? Tenker eg får gjøre meg ferdig her før det blir for seint, så kanskje leieboeren lar meg få plass i sofaen noen minutter før sengetid.

2 kommentarer

Spørsmål&svar05.01.202005.01.2020

Q&A (januar 20)

Nå er det vel på tide med et spørsmål og svar innlegg igjen. Eg og leieboeren har forresten vært i Sverige en tur og handla i dag, bommen var nede, men vi ble ikke tatt for noe. Etterpå skulle vi vaske bilen til leieboeren, og gjett en gang hva som skjedde da. Samme som i går, hele dritten stoppa! Igjen. Leieboeren ringte nr på veggen, og maskina fortsatte. Bilen ble rein, og vi kunne kjøre hjem og svare på disse spørsmålene:

Hvorfor reklamerer du for Doc’s trykk når det er stengt?

Nå har vi ikke reklamert for trykkeriet på en god stund, nettopp fordi Doc tok en pause. Det har vært åpent hele tida, men han har måttet takke nei til en del oppdrag pga helsa, og han har laget en del «faste» trykk som kan bestilles.

Sett Norsemen på Netflix? Morsomt med de vikingene.

Hehe, ja vi så litt på det tidligere, artig det.

Hvilken brilletype bruker du?

Usikker på hva du mener, om det er merke eller styrke. Aner ikke hvilke merke det er, men eg er nærsynt, har skeive hornhinner og skjult skjeling. Doc er langsynt og bruker lesebriller.

Hvordan blir det å ha leieboer sånn om morgenen og sånn med ett bad?

Det kommer til å gå helt fint. Mulig det blir travelt om morgenen, men vi har alle sånne HER som vi kan bruke og kan gjøre andre ting mens vi venter på tur.

Noe TV tid på dere i år?

Ingen vet hvor høna sparker!

Fra Skjåk i fjor, klart vi kommer tilbake!

Festivalplaner i år?

Vi skal i alle fall til Skjåk, og på countryfest på Fedje. Ellers tar vi det litt som det kommer, må se an hvor mye av ferien som går med på de forskjellige turene.

Hvordan er Doc i senga?

Dette har vi vel svart på før? Han sover av og til veldig urolig, men ikke verre enn at eg også får sove.

Hvilke hobbyer/tidsfordriv liker dere å drive med?

Vi liker veldig godt å reise på camping, så det blir jo en del turer i løpet av sommeren da. Vi trives godt utendørs hele året, og prøver å gå litt i skauen i ny og ne.

Kan vi se trusa di?

Nei, trusa mi er til vask. Men du kan ta en titt på disse HER, kanskje du liker de?

Blir dere noengang flaue over de andre Redneck’er sin oppførsel, enten på TV eller andre sammenkomster?

Vi har faktisk ikke fulgt nok med til å kunne uttale oss om det, dessuten er det vel ikke greit å uttale seg for mye om hvordan andre velger å oppføre seg.

Hadde dere fin jule og nyttårsfeiring?

Ja! Julaften var vi her hjemme med svigers, vi spiste ribbe og hadde det veldig moro, finnes et innlegg om det HER. Nyttårsfeiring hadde vi to av, først en fest i romjula, så en edru feiring med hele familien og barna på nyttårsaften. Vi hadde det veldig koselig, det kan du lese mer om HER.

Vært i Fredrikstad før?

Jepp, det er jo en fin by, liker meg i gamlebyen.

Har dere nyttårsforsetter?

Nei, overhode ingen. Funker ikke å prøve å forandre seg totalt over natta bare fordi man skriver et annet årstall.

Tassen = vakthund?

Ja, det er det ingen tvil om! Han sier fra så fort det er en lyd eller bevegelse i nærheten. Samme gjelder på camping, ingen får gå for nærme Tabberten hans. En mittelspitz sin jobb er jo å vokte og varsle.

Hvilke tips til mat, helse og livsstil har du til oss med crohns?

Har egentlig ikke så mange tips. Det er jo en veldig individuell sykdom, og alle reagerer forskjellig på mat. Skreiv et innlegg om dette tidligere, det kan du lese HER.

Lyger du om cellegiften? Du har jo ikke mistet håret?

Nei, sånne ting lyger man bare ikke om! Det er forskjell på cellegift, den eg har gått på er ikke samme som kreftpasienter får. Eg fikk også mye mindre doser, dette skulle bare bryte ned immunforsvaret nok til at kroppen klarer å ta opp den andre medisinen eg får.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask04.01.2020

Når Doc vasker Dask’s bil…

Mens noen har panikk for klima nå som det ikke er snø, tar vi det med knusende ro og nyter vårfølelsen akkurat nå. Tørr asfalt og blå himmel er bare helt nydelig, for nå er det vær til å endelig gi bilene en skikkelig omgang med vann og såpe. Doc vaska bilen sin her om dagen, og eg prøvde å få vaska min i går. Da den minste vaskekøen eg kunne finne var på fem biler ga eg blanke og reiste hjem.

Siden vi i dag skulle på handling tenkte vi at det passa fint å få to fluer i en smekk, og få litt møkk av bilen med det samme. Vi prøvde først en Esso stasjon. Her var det bare to biler i køen, flotte greier. Doc løp inn og kjøpte oblat til pickupvask, og vi stilte oss i kø. Vi begge begynte å reagere på at det tok så lang tid med den bilen som da var inne, men vi skjønte mer da vi fikk se en ansatt som begynte å trykke på knappene utenfor. I håp om at det bare var en bagatell ble vi stående litt til, men så kom denne ansatte, litt vemodig i blikket, og kunne meddele at maskina var ødelagt. Vi fikk refundert oblaten og rulla videre.

Neste forsøk var på CirkleK, også her var det to biler i kø. Doc stilte seg bak og gikk inn etter oblat. Vi måtte riktig nok vente i over 20 min på vår tur, men det tok vi oss tid til. Viktig å få bort litt dritt innimellom. Så var det endelig vår tur da, eg skreiv inn koden og Doc kjørte inn. Om du følger oss på snap kan du jo se Tassen sin reaksjon der, han var lite begeistra og tok det hele som et tegn på krig. Han ga virkelig alt, bjeffa og knurra, skreik for full hals. Og jaggu hjalp det. Tassen må ha skremt denne vaskeautomaten godt, for plutselig hørte vi et dunk før det ble stilt. Hele dritten stoppa, og børsten lå rett ut på planet.

En godt fornøyd Tass, en havarert vaskeautomat, og en børste på planet…

Det var nok ikke Tassen som hadde skremt automaten, selv om han stolt trodde det. Doc ringte et nr som sto på veggen, og det kom ut ei ansatt for å hjelpe oss. Hun nullstilte maskina og kom med ny oblat til oss, så vi prøvde lykken en gang til. Det rare var at nå starta maskina på en helt annen måte, sånn den skal starte på pickupvask. Bilen ble omsider rein, og vi kunne konkludere med at de måtte ha gitt oss oblat på en annen vask første gangen.

2 kommentarer

Helse, Mat03.01.202003.01.2020

Derfor funker ikke nyttårsforsett her

Jess, da går vi inn i årets første helg med to kjedeligheter (om det i hele tatt er et ord). Dette med nytt år og nye muligheter, folk skal bli en bedre utgave av seg selv, nyttårsforsetter og sånt, det har virkelig aldri vært noe for oss. I alle fall eg har alltid minst to uhell tidlig i januar hvert år. Og ja, eg kaller feber og halsbetennelse uhell, for det er jo ikke akkurat planlagt. Måtte til og med kapitulere og reise hjem fra jobb en time før eg skulle, for eg klarte ikke verken konsentrere meg eller stå oppreist lenger.

Ikke tenk på snusleppa, bilde er bare for å illustrere hvor synd det er på meg med feber og greier

Vel hjemme ble det noen minutters innhenting på sofaen før eg kokte meg tomatsuppe. Matlysten er det for så vidt ikke noe å si på. To skåler suppe med store mengder makaroni, og fortsatt like sulten. Vanlige mennesker mister matlysten når de er syk, men neida, ikke denne budeia, nei her dobles matlysten (en av grunnene til å droppe slanking som nyttårsforsett). Greit at noen ting er vondere å spise enn annet, og det da går i suppe som utelukkende bare funker som vomfyll, men likevel. Tenkte fort at dette gidder eg ikke, eg skal bli frisk, og fyrte nedpå en Paracet. Eg som er skeptisk til medisiner og nesten aldri tar noe med mindre det ikke står om livet, fyrte nedpå en Paracet. Hjalp ikke mye, men eg ble i det minste litt svimmel på en fredags ettermiddag. Satser på det kommer seg når eg klikker hjem en sånn HER!

Ble muligens litt mye makaroni i denne suppa ja…

Ellers venter vi fortsatt på denne leieboeren vår, hun står nemlig værfast på andre sida av fjellet. I dag ble samtlige fjelloverganger stengt. Heldigvis var deler av familien på hyttetur i Myrkdalen, så hun får campe der i natt. Det er jo litt betryggende, for eg hadde jo blitt litt bekymra om hun skulle prøvd seg på et fjell aleine i bilen i denne stormen. Det kunne nok også blitt veldig kjedelig for henne å stå på Borlaug i kolonnekø og venta, i håp om å komme over. Nei det er nok greit å vente til i morgen.

Ellers hadde eg planer om å rydde bort jula denne helga, men spørs om eg gidder det med denne formen. Kanskje eg kan sette leieboeren i jobb om hun kommer seg over i morgen? Nei det er vel best å la henne slappe av første dagen, så hun ikke tar helt skrekken her. Vi trenger ikke starte leieforholdet med å slite henne helt ut, det skal vi nok få til etterhvert! Så får vi bare vente og se om det kommer flere uhell i januar #bankibordet !

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask02.01.2020

Herlige eller helvetes hverdag?

Endelig tilbake i jobb etter en lang og fin ferie! Ja det var faktisk helt greit å få lea litt på seg igjen, for nå har vi mer eller mindre sittet på ræv og spist sammenhengende i nesten to uker. Klær blir trange, og man får flere vondter i kroppen – ikke bra! Da er det toppen med fysisk jobb, eg hadde i allefall fått problemer om eg skulle sitte på kontor nå.

Når Doc nevner husarbeid etter første arbeidsdag etter ferien… Joda vi driver da på!

Starta dagen med en kjapp visitt på legekontoret for de vanlige blodprøvene, etterfulgt av ei forfriskende pølse til frokost, før turen gikk til jobb. Det var jo hyggelig å se igjen kolleger, men ikke fullt like hyggelig å trakke åtte timer på betonggulv etter ferie. Nå er det egentlig game over fra knærne og ned, og leieboeren vår kommer i morra. Her må gjesterommet vaskes ned, må bytte på senga etter sist hun var her, få et kjøleskap ut vinduet – bokstavlig talt, og rett og slett gjøre det levelig der.

Og nå måtte eg jaggu gå med Tassen også, han maste om at han var dritetrengt. Han får vanligvis 4-5 turer daglig, så da trenger vi ikke gå så langt hver gang. Men nå har eg planer om å begynne å bevege meg litt mer fremover, for nå har eg nådd det ultimate max-punktet for hva eg godtar på vekta. Eg har gått mye opp og ned, men aldri så høyt, så nå må eg gjøre en helomvending. Nei, eg får begynne å gjøre noe med gjesterommet i alle fall, det er litt mosjon i det også, og være takknemlig for rutine og mosjon fra jobb og daglige gjøremål!

0 kommentarer

Festligheter, Mat01.01.2020

To nyttårsfeiringer og kaotisk trafikk

Da er vi omsider på vei hjem etter noen dager med familien på Vestlandet, vi starta med en visitt hos bestemor, det er alltid koselig. Siden dette visst nok skal være årets mest trafikkerte dag, og det meldtes om både stengte fjelloverganger og lange køer nesten over alt, valgte vi Filefjell i dag. Det var nok lurt, for her har det gått i fri flyt. Ingen trafikkuhell eller kø, bare litt dårlig DAB signaler. Kan vel telle på ei hånd de gangene vi har hørt en hel låt, eller hele trafikkmeldinga.

Etter en middag på Fagernes gjestgiveri steig da humøret i det minste. Eneste vi kunne sette fingeren på der var at personale burde kanskje hatt uniformer i stedet for hettejakke og vintersko med pels. De kunne også sett litt mindre bitter ut når det kom kunder, ikke et smil var å se. Ellers fint sted og god mat, bortsett fra posesausen på Doc sin biff. Rødspetta gled rakt ned i magesekken.

Meg, Veronica og Monica på første nyttårsfest. Strøkent!

Det fine med denne ferien er at vi rakk å hilse på nesten hele familien, og vi begynner jo å bli en grei gjeng nå. Bare broderen og dattera vi gikk glipp av. Vi har jo feira nyttår to ganger for at vi skulle få oss en fest og likevel være kjørbar i dag. Første fest var på søndag, da var begge søstrene mine og gemalene med, noen vennepar av familien, og sist og faktisk minst (ja hun er et hode lavere enn meg) Veronica med. Veronica er den eneste barndomsvenninna mi eg fortsatt har kontakt med, og da må hun faktisk være med når det er festligheter. Hun fiksa jo håret mitt tidligere på dagen, beste frisøren som finnes. Denne festen tok vi oss ut, hadde det utrolig moro alle sammen.

Sa jo at Veronica var den beste, her får eg vin til bleikingen!

Andre nyttårsfeiring var i går, da var barna med også, og et grandtantebarn. Siden dette var hos eldste søstra mi som skulle ha mange gjester, tok vi pinnekjøttmiddag hos mamma og pappa før vi gikk bort. Er ikke lange avstanden, ca 25 m, så vi lot bilene stå selv om vi holdt oss til brus. Det var søte gode kaker på bordet, og til slutt var det ikke råd å få ned så mye som en nonstop en gang.

Tidspunktet hvor det norske folk plutselig er så rik at man kan sette fyr på tusenlapper og se de eksplodere på himmelen var nådd, og for barna sin del hadde eldste søsteren kjøpt en sånn dyrevennlig pakke. Den var jo lydløs og veldig fin. Nå var det jo fire bikkjer på tunet ei stund, en pomeranian, en samojed, en papillon i tillegg til Tassen, er man ved sine fulle fem tar man hensyn til pelsbarna. Ingen bikkjer ble skremt, og vi kunne sitte og prate ei stund til før vi tok kveld.

Nei vi har ikke noe nyttårsforsett, men litt trim har vi ikke vondt av…

Nå nærmer vi oss hjemme, trøtte og litt slitne. Dagen har vært lang, og vi skal på jobb i morgen begge to her. Vi får tales ved i morgen!

0 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter, Helse, Underholdning31.12.2019

Flauser og høydepunkt 2019

Det ble et helt enkelt nyttårsbilde i år!

At årene går fortere og fortere er ikke en myte, det er ikke noe vi bare sier og føler, det er et faktum. En forsker har kommet frem til hvorfor det er sånn, og det gir til og med mening. Når man er 2 år er 1 år 50% av livet ditt, mens når man er 50 år vi 1 år bare være 2 % av livet. Ikke rart årene bare går fortere da. Dette året har i alle fall gått ekstremt fort, vi har fått vært med på mye morsomt og koselig.

Det vi var mest spent på i år var responsen på låten vår. Vi fikk spørsmål om vi ville bli med å gi ut en låt, og så klart takka vi ja til det. Hadde absolutt null forventning til prosjektet da det hele var helt nytt for oss, men vi var jo litt spente på hva folk ville mene om den da. Låten «Sammen kan vi klare alt» kom ut 1. februar og gikk over all forventning, og vi har nå passert 166 400 avspillinger bare på Spotify. I tillegg ligger den på iTunes og TIDAL, men der ser vi ikke antall avspillinger. Låten kan du høre HER.

Største flause må være at vi begge har besja på oss, bokstavlig talt! Eg fikk som vanlig matforgiftning på Granka, og det brøt ut da vi var på vei til en norsk pub. Dette resulterte jo da i at eg ikke klarte å holde meg, og måtte ta en taxi rett hjem til dusjen på hotellet. Pinlig! Doc hadde en litt mindre pinlig situasjon, han satt hjemme i tlf med broren mens eg var på vei i dusjen. Hadde fått av meg alle klær og satte meg ned for å pisse mens vannet ble varmt. Da river Doc opp døra, fortsatt med broren på tlf, og skriker «fløtt deg, jeg har besja på meg!» Han skulle bare prøve å lirke ut en fis…

Vårt aller mest leste innlegg i år var da Doc kjøpte seg ny bil, den er vi forresten godt fornøyd med. Fikk du ikke med deg innlegget kan du se det HER.

Et annet innlegg som ble populært var når vi skreiv at To blir til tre, det finner du HER.

Og utrolig nok er helsa vår interessant, for innlegget om hjertefeil var også blant de mest leste. Klikk HER for å lese det.

Ellers har vi jo hatt mange fine turer i år. To uker på Granka i februar, som du kunne se litt av på årets sesong av Charterfeber. Vi hadde også mange flotte campingturer i år, hvilket vi har hvert år da, men nytt i år var countryfest på Bergen Travpark. Dette håper vi det blir mer av, for der var det skikkelig godstemning. Og Skjåk da, det er virkelig Norges fineste countryfestival, og vi kommer helt klart tilbake.

Største nedtur i år har vært helsa til oss begge. Vi har prøvd å ikke skrive om det for mye, dette skal jo være en «gla’blogg». Men det er ikke til å komme fra at vi begge har vårt å stri med. Dere har fått vite litt underveis om min crohns og hjertefeil, men det vi har skrevet mindre om er at Doc går til utredning for ME. Det er en veldig omfattende utredning fordi det er så mye som må utelukkes først, så vi har valgt å la det ligge til vi finner ut av det. Det viktigste er at vi er ved friskt mot, selv om vi må slappe av mer nå enn før, kjører vi på med moro så ofte vi klarer det, og vi er begge i jobb.

Ja det har vært et langt år, som har gått alt for fort. Mange oppturer, og mange fine opplevelser, til neste år skal eg begynne å notere høydepunktene i denne notatboka HER så det går kjappere å skrive nyttårsblogg. Men nå runder vi av dette året og takker alle som har fulgt oss, håper dere vil bli med på reisen videre, og vi ønsker dere alle et riktig godt nyttår!!

8 kommentarer