Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Q&A (januar 20)

Nå er det vel på tide med et spørsmål og svar innlegg igjen. Eg og leieboeren har forresten vært i Sverige en tur og handla i dag, bommen var nede, men vi ble ikke tatt for noe. Etterpå skulle vi vaske bilen til leieboeren, og gjett en gang hva som skjedde da. Samme som i går, hele dritten stoppa! Igjen. Leieboeren ringte nr på veggen, og maskina fortsatte. Bilen ble rein, og vi kunne kjøre hjem og svare på disse spørsmålene:

Shit happens – igjen!

Hvorfor reklamerer du for Doc’s trykk når det er stengt?

Nå har vi ikke reklamert for trykkeriet på en god stund, nettopp fordi Doc tok en pause. Det har vært åpent hele tida, men han har måttet takke nei til en del oppdrag pga helsa, og han har laget en del «faste» trykk som kan bestilles.

Sett Norsemen på Netflix? Morsomt med de vikingene.

Hehe, ja vi så litt på det tidligere, artig det.

Hvilken brilletype bruker du?

Usikker på hva du mener, om det er merke eller styrke. Aner ikke hvilke merke det er, men eg er nærsynt, har skeive hornhinner og skjult skjeling. Doc er langsynt og bruker lesebriller.

Hvordan blir det å ha leieboer sånn om morgenen og sånn med ett bad?

Det kommer til å gå helt fint. Mulig det blir travelt om morgenen, men vi har alle sånne HER som vi kan bruke og kan gjøre andre ting mens vi venter på tur.

Noe TV tid på dere i år?

Ingen vet hvor høna sparker!

Fra Skjåk i fjor, klart vi kommer tilbake!

Festivalplaner i år?

Vi skal i alle fall til Skjåk, og på countryfest på Fedje. Ellers tar vi det litt som det kommer, må se an hvor mye av ferien som går med på de forskjellige turene.

Hvordan er Doc i senga?

Dette har vi vel svart på før? Han sover av og til veldig urolig, men ikke verre enn at eg også får sove.

Hvilke hobbyer/tidsfordriv liker dere å drive med?

Vi liker veldig godt å reise på camping, så det blir jo en del turer i løpet av sommeren da. Vi trives godt utendørs hele året, og prøver å gå litt i skauen i ny og ne.

Kan vi se trusa di?

Nei, trusa mi er til vask. Men du kan ta en titt på disse HER, kanskje du liker de?

Blir dere noengang flaue over de andre Redneck’er sin oppførsel, enten på TV eller andre sammenkomster?

Vi har faktisk ikke fulgt nok med til å kunne uttale oss om det, dessuten er det vel ikke greit å uttale seg for mye om hvordan andre velger å oppføre seg.

Hadde dere fin jule og nyttårsfeiring?

Ja! Julaften var vi her hjemme med svigers, vi spiste ribbe og hadde det veldig moro, finnes et innlegg om det HER. Nyttårsfeiring hadde vi to av, først en fest i romjula, så en edru feiring med hele familien og barna på nyttårsaften. Vi hadde det veldig koselig, det kan du lese mer om HER.

Vært i Fredrikstad før?

Jepp, det er jo en fin by, liker meg i gamlebyen.

Har dere nyttårsforsetter?

Nei, overhode ingen. Funker ikke å prøve å forandre seg totalt over natta bare fordi man skriver et annet årstall.

Vaktbikkja

Tassen = vakthund?

Ja, det er det ingen tvil om! Han sier fra så fort det er en lyd eller bevegelse i nærheten. Samme gjelder på camping, ingen får gå for nærme Tabberten hans. En mittelspitz sin jobb er jo å vokte og varsle.

Hvilke tips til mat, helse og livsstil har du til oss med crohns?

Har egentlig ikke så mange tips. Det er jo en veldig individuell sykdom, og alle reagerer forskjellig på mat. Skreiv et innlegg om dette tidligere, det kan du lese HER.

Lyger du om cellegiften? Du har jo ikke mistet håret?

Nei, sånne ting lyger man bare ikke om! Det er forskjell på cellegift, den eg har gått på er ikke samme som kreftpasienter får. Eg fikk også mye mindre doser, dette skulle bare bryte ned immunforsvaret nok til at kroppen klarer å ta opp den andre medisinen eg får.

Snap / Insta

Når Doc vasker Dask’s bil…

Mens noen har panikk for klima nå som det ikke er snø, tar vi det med knusende ro og nyter vårfølelsen akkurat nå. Tørr asfalt og blå himmel er bare helt nydelig, for nå er det vær til å endelig gi bilene en skikkelig omgang med vann og såpe. Doc vaska bilen sin her om dagen, og eg prøvde å få vaska min i går. Da den minste vaskekøen eg kunne finne var på fem biler ga eg blanke og reiste hjem.

Ikke alltid enkelt å vaske bil

Siden vi i dag skulle på handling tenkte vi at det passa fint å få to fluer i en smekk, og få litt møkk av bilen med det samme. Vi prøvde først en Esso stasjon. Her var det bare to biler i køen, flotte greier. Doc løp inn og kjøpte oblat til pickupvask, og vi stilte oss i kø. Vi begge begynte å reagere på at det tok så lang tid med den bilen som da var inne, men vi skjønte mer da vi fikk se en ansatt som begynte å trykke på knappene utenfor. I håp om at det bare var en bagatell ble vi stående litt til, men så kom denne ansatte, litt vemodig i blikket, og kunne meddele at maskina var ødelagt. Vi fikk refundert oblaten og rulla videre.

Neste forsøk var på CirkleK, også her var det to biler i kø. Doc stilte seg bak og gikk inn etter oblat. Vi måtte riktig nok vente i over 20 min på vår tur, men det tok vi oss tid til. Viktig å få bort litt dritt innimellom. Så var det endelig vår tur da, eg skreiv inn koden og Doc kjørte inn. Om du følger oss på snap kan du jo se Tassen sin reaksjon der, han var lite begeistra og tok det hele som et tegn på krig. Han ga virkelig alt, bjeffa og knurra, skreik for full hals. Og jaggu hjalp det. Tassen må ha skremt denne vaskeautomaten godt, for plutselig hørte vi et dunk før det ble stilt. Hele dritten stoppa, og børsten lå rett ut på planet.

En godt fornøyd Tass, en havarert vaskeautomat, og en børste på planet…

Det var nok ikke Tassen som hadde skremt automaten, selv om han stolt trodde det. Doc ringte et nr som sto på veggen, og det kom ut ei ansatt for å hjelpe oss. Hun nullstilte maskina og kom med ny oblat til oss, så vi prøvde lykken en gang til. Det rare var at nå starta maskina på en helt annen måte, sånn den skal starte på pickupvask. Bilen ble omsider rein, og vi kunne konkludere med at de måtte ha gitt oss oblat på en annen vask første gangen.

Snap / Insta

Derfor funker ikke nyttårsforsett her

Jess, da går vi inn i årets første helg med to kjedeligheter (om det i hele tatt er et ord). Dette med nytt år og nye muligheter, folk skal bli en bedre utgave av seg selv, nyttårsforsetter og sånt, det har virkelig aldri vært noe for oss. I alle fall eg har alltid minst to uhell tidlig i januar hvert år. Og ja, eg kaller feber og halsbetennelse uhell, for det er jo ikke akkurat planlagt. Måtte til og med kapitulere og reise hjem fra jobb en time før eg skulle, for eg klarte ikke verken konsentrere meg eller stå oppreist lenger.

Ikke tenk på snusleppa, bilde er bare for å illustrere hvor synd det er på meg med feber og greier

Vel hjemme ble det noen minutters innhenting på sofaen før eg kokte meg tomatsuppe. Matlysten er det for så vidt ikke noe å si på. To skåler suppe med store mengder makaroni, og fortsatt like sulten. Vanlige mennesker mister matlysten når de er syk, men neida, ikke denne budeia, nei her dobles matlysten (en av grunnene til å droppe slanking som nyttårsforsett). Greit at noen ting er vondere å spise enn annet, og det da går i suppe som utelukkende bare funker som vomfyll, men likevel. Tenkte fort at dette gidder eg ikke, eg skal bli frisk, og fyrte nedpå en Paracet. Eg som er skeptisk til medisiner og nesten aldri tar noe med mindre det ikke står om livet, fyrte nedpå en Paracet. Hjalp ikke mye, men eg ble i det minste litt svimmel på en fredags ettermiddag. Satser på det kommer seg når eg klikker hjem en sånn HER!

Ble muligens litt mye makaroni i denne suppa ja…

Ellers venter vi fortsatt på denne leieboeren vår, hun står nemlig værfast på andre sida av fjellet. I dag ble samtlige fjelloverganger stengt. Heldigvis var deler av familien på hyttetur i Myrkdalen, så hun får campe der i natt. Det er jo litt betryggende, for eg hadde jo blitt litt bekymra om hun skulle prøvd seg på et fjell aleine i bilen i denne stormen. Det kunne nok også blitt veldig kjedelig for henne å stå på Borlaug i kolonnekø og venta, i håp om å komme over. Nei det er nok greit å vente til i morgen.

Ellers hadde eg planer om å rydde bort jula denne helga, men spørs om eg gidder det med denne formen. Kanskje eg kan sette leieboeren i jobb om hun kommer seg over i morgen? Nei det er vel best å la henne slappe av første dagen, så hun ikke tar helt skrekken her. Vi trenger ikke starte leieforholdet med å slite henne helt ut, det skal vi nok få til etterhvert! Så får vi bare vente og se om det kommer flere uhell i januar #bankibordet !

Snap / Insta

Herlige eller helvetes hverdag?

Endelig tilbake i jobb etter en lang og fin ferie! Ja det var faktisk helt greit å få lea litt på seg igjen, for nå har vi mer eller mindre sittet på ræv og spist sammenhengende i nesten to uker. Klær blir trange, og man får flere vondter i kroppen – ikke bra! Da er det toppen med fysisk jobb, eg hadde i allefall fått problemer om eg skulle sitte på kontor nå.

Når Doc nevner husarbeid etter første arbeidsdag etter ferien… Joda vi driver da på!

Starta dagen med en kjapp visitt på legekontoret for de vanlige blodprøvene, etterfulgt av ei forfriskende pølse til frokost, før turen gikk til jobb. Det var jo hyggelig å se igjen kolleger, men ikke fullt like hyggelig å trakke åtte timer på betonggulv etter ferie. Nå er det egentlig game over fra knærne og ned, og leieboeren vår kommer i morra. Her må gjesterommet vaskes ned, må bytte på senga etter sist hun var her, få et kjøleskap ut vinduet – bokstavlig talt, og rett og slett gjøre det levelig der.

Og nå måtte eg jaggu gå med Tassen også, han maste om at han var dritetrengt. Han får vanligvis 4-5 turer daglig, så da trenger vi ikke gå så langt hver gang. Men nå har eg planer om å begynne å bevege meg litt mer fremover, for nå har eg nådd det ultimate max-punktet for hva eg godtar på vekta. Eg har gått mye opp og ned, men aldri så høyt, så nå må eg gjøre en helomvending. Nei, eg får begynne å gjøre noe med gjesterommet i alle fall, det er litt mosjon i det også, og være takknemlig for rutine og mosjon fra jobb og daglige gjøremål!

Ønsketenking

To nyttårsfeiringer og kaotisk trafikk

Da er vi omsider på vei hjem etter noen dager med familien på Vestlandet, vi starta med en visitt hos bestemor, det er alltid koselig. Siden dette visst nok skal være årets mest trafikkerte dag, og det meldtes om både stengte fjelloverganger og lange køer nesten over alt, valgte vi Filefjell i dag. Det var nok lurt, for her har det gått i fri flyt. Ingen trafikkuhell eller kø, bare litt dårlig DAB signaler. Kan vel telle på ei hånd de gangene vi har hørt en hel låt, eller hele trafikkmeldinga.

Etter en middag på Fagernes gjestgiveri steig da humøret i det minste. Eneste vi kunne sette fingeren på der var at personale burde kanskje hatt uniformer i stedet for hettejakke og vintersko med pels. De kunne også sett litt mindre bitter ut når det kom kunder, ikke et smil var å se. Ellers fint sted og god mat, bortsett fra posesausen på Doc sin biff. Rødspetta gled rakt ned i magesekken.

Meg, Veronica og Monica på første nyttårsfest. Strøkent!

Det fine med denne ferien er at vi rakk å hilse på nesten hele familien, og vi begynner jo å bli en grei gjeng nå. Bare broderen og dattera vi gikk glipp av. Vi har jo feira nyttår to ganger for at vi skulle få oss en fest og likevel være kjørbar i dag. Første fest var på søndag, da var begge søstrene mine og gemalene med, noen vennepar av familien, og sist og faktisk minst (ja hun er et hode lavere enn meg) Veronica med. Veronica er den eneste barndomsvenninna mi eg fortsatt har kontakt med, og da må hun faktisk være med når det er festligheter. Hun fiksa jo håret mitt tidligere på dagen, beste frisøren som finnes. Denne festen tok vi oss ut, hadde det utrolig moro alle sammen.

Sa jo at Veronica var den beste, her får eg vin til bleikingen!

Andre nyttårsfeiring var i går, da var barna med også, og et grandtantebarn. Siden dette var hos eldste søstra mi som skulle ha mange gjester, tok vi pinnekjøttmiddag hos mamma og pappa før vi gikk bort. Er ikke lange avstanden, ca 25 m, så vi lot bilene stå selv om vi holdt oss til brus. Det var søte gode kaker på bordet, og til slutt var det ikke råd å få ned så mye som en nonstop en gang.

Tidspunktet hvor det norske folk plutselig er så rik at man kan sette fyr på tusenlapper og se de eksplodere på himmelen var nådd, og for barna sin del hadde eldste søsteren kjøpt en sånn dyrevennlig pakke. Den var jo lydløs og veldig fin. Nå var det jo fire bikkjer på tunet ei stund, en pomeranian, en samojed, en papillon i tillegg til Tassen, er man ved sine fulle fem tar man hensyn til pelsbarna. Ingen bikkjer ble skremt, og vi kunne sitte og prate ei stund til før vi tok kveld.

Nei vi har ikke noe nyttårsforsett, men litt trim har vi ikke vondt av…

Nå nærmer vi oss hjemme, trøtte og litt slitne. Dagen har vært lang, og vi skal på jobb i morgen begge to her. Vi får tales ved i morgen!

Flauser og høydepunkt 2019

Det ble et helt enkelt nyttårsbilde i år!

At årene går fortere og fortere er ikke en myte, det er ikke noe vi bare sier og føler, det er et faktum. En forsker har kommet frem til hvorfor det er sånn, og det gir til og med mening. Når man er 2 år er 1 år 50% av livet ditt, mens når man er 50 år vi 1 år bare være 2 % av livet. Ikke rart årene bare går fortere da. Dette året har i alle fall gått ekstremt fort, vi har fått vært med på mye morsomt og koselig.

Det vi var mest spent på i år var responsen på låten vår. Vi fikk spørsmål om vi ville bli med å gi ut en låt, og så klart takka vi ja til det. Hadde absolutt null forventning til prosjektet da det hele var helt nytt for oss, men vi var jo litt spente på hva folk ville mene om den da. Låten «Sammen kan vi klare alt» kom ut 1. februar og gikk over all forventning, og vi har nå passert 166 400 avspillinger bare på Spotify. I tillegg ligger den på iTunes og TIDAL, men der ser vi ikke antall avspillinger. Låten kan du høre HER.


Største flause må være at vi begge har besja på oss, bokstavlig talt! Eg fikk som vanlig matforgiftning på Granka, og det brøt ut da vi var på vei til en norsk pub. Dette resulterte jo da i at eg ikke klarte å holde meg, og måtte ta en taxi rett hjem til dusjen på hotellet. Pinlig! Doc hadde en litt mindre pinlig situasjon, han satt hjemme i tlf med broren mens eg var på vei i dusjen. Hadde fått av meg alle klær og satte meg ned for å pisse mens vannet ble varmt. Da river Doc opp døra, fortsatt med broren på tlf, og skriker «fløtt deg, jeg har besja på meg!» Han skulle bare prøve å lirke ut en fis…

Vårt aller mest leste innlegg i år var da Doc kjøpte seg ny bil, den er vi forresten godt fornøyd med. Fikk du ikke med deg innlegget kan du se det HER.

Et annet innlegg som ble populært var når vi skreiv at To blir til tre, det finner du HER.

Og utrolig nok er helsa vår interessant, for innlegget om hjertefeil var også blant de mest leste. Klikk HER for å lese det.

Ellers har vi jo hatt mange fine turer i år. To uker på Granka i februar, som du kunne se litt av på årets sesong av Charterfeber. Vi hadde også mange flotte campingturer i år, hvilket vi har hvert år da, men nytt i år var countryfest på Bergen Travpark. Dette håper vi det blir mer av, for der var det skikkelig godstemning. Og Skjåk da, det er virkelig Norges fineste countryfestival, og vi kommer helt klart tilbake.

Den helsa vettu

Største nedtur i år har vært helsa til oss begge. Vi har prøvd å ikke skrive om det for mye, dette skal jo være en «gla’blogg». Men det er ikke til å komme fra at vi begge har vårt å stri med. Dere har fått vite litt underveis om min crohns og hjertefeil, men det vi har skrevet mindre om er at Doc går til utredning for ME. Det er en veldig omfattende utredning fordi det er så mye som må utelukkes først, så vi har valgt å la det ligge til vi finner ut av det. Det viktigste er at vi er ved friskt mot, selv om vi må slappe av mer nå enn før, kjører vi på med moro så ofte vi klarer det, og vi er begge i jobb.

Ja det har vært et langt år, som har gått alt for fort. Mange oppturer, og mange fine opplevelser, til neste år skal eg begynne å notere høydepunktene i denne notatboka HER så det går kjappere å skrive nyttårsblogg. Men nå runder vi av dette året og takker alle som har fulgt oss, håper dere vil bli med på reisen videre, og vi ønsker dere alle et riktig godt nyttår!!

Til de søte små


I morgen er endelig den kvelden i året hvor mange barn får lov å være lenge oppe. Det blir god mat, familier samler seg, og penklær skal igjen på. Vi feirer at året er over, og et nytt år starter. Dette feires jo som regel med fyrverkeri ved midnatt, og ikke alle liker det. Utrolig mange dyr er livredde de voldsomme lysene på himmelen og ikke minst smellene. Tassen er en av de som er skuddredd, og liker ikke helt dette.

Nå er det jo flust med advarsler som ber folk vise hensyn til dyr, og det er flott, men det er dessverre mange som ikke klarer å vente til midnatt. Da tenker eg det kan være greit med noen tips til dyreeierne, slik at vi kan gjøre dette til en mindre skummel opplevelse for pelsbarna våre.


Gi kosemat

Mat kan være beroligende. Server pelsbarna et stort godt måltid tidlig på dag, sånn at de får kommet seg skikkelig på do før det smeller

Lag et trygt gjemmested

Har du et rom i huset som er bra isolert? Da kan det være greit å lage til en kosekrok til dyra der. Ha gjerne på radio eller TV, og dekk over vinduene.

Ha på halsbånd

Sørg først og fremst for at dyret ikke kommer seg ut, men skulle dyret likevel klare å stikke av kan leitingen bli litt lettere om dyret har halsbånd

Ikke trøst

Om en hund bjeffer, piper, knurrer eller viser andre tegn til redsel er det viktig å IKKE verken kjefte eller trøste. Begge deler forsterker angst. Lat som ingen ting, og gi heller tegn til at du kjeder deg, energien din er smittsom på dyra.

Avles dyrets oppmerksomhet

Lek med dyret innendørs, gi gjerne godbiter og gjøre triks. Gi dyret noe annet å tenke på.

Luft dyret godt

Gå gjerne en lenger tur på dagtid med hunden, så er den sliten på kvelden og vil da bry seg mindre om smell.

Håper disse tipsene kan gjøre morgendagen litt bedre for våre søte små, og husk å tenke på de minste, kaniner kan dø av sjokk. Ta gjerne inn alle dyr, og ha ei flott nyttårsfeiring til alle søte små med pels, poter, klør, skinn, eller hva det måtte være!

Frisørtime og fest


Blir bare en kort og litt forsinka oppdatering i kveld, for nå er det mange gjester og lystig lag. Tenkte bare å nevne en av de viktigste tingene å prioritere når eg er på Vestlandet. Her har eg jo ei barndomsvenninne som eg faktisk bare må hilse på når eg er hjemme, er vel eneste fra barneskolen eg fortsatt har kontakt med. Vi er på mange måter veldig forskjellige, men samtidig veldig like på noen områder. Og vi har alltid mye å prate om.

Det fine med Veronica er jo at hun er frisør, så da har vi jo en unnskyldning for å få litt tid sammen. Er ikke mange frisører som faktisk klarer å håndtere dette pistrete fakset mitt, men Veronica får det til, og i tillegg får eg vin underveis. Da bar jo turen over til henne i dag, og stakkars Doc måtte pine seg gjennom over to timer kaklende dameprat. Joda han tok seg jo en tur på butikken i sta, men kom til kort da han i kassa fikk beskjeden «nei her er det bare varetelling i dag». Håret mitt som inneholder masse skjulte rødpigmenter ble utrolig nok ikke gult, men eg har likevel skaffa meg min favoritt sølvshampo, denne HER. Nå er vi jo hjemme igjen, og her er det festligheter, og jaggu har Veronica tatt turen også!

Vi skal til ville vesten!

Årets siste fridager er i gang, og da kan vi ikke bare sitte på ræv hjemme, så vi er på vei mot et annet sted å sitte på ræv. Vi er altså på vei til ville vesten, jo altså, til familien min på Vestlandet da. Det kan fort forveksles med ville vesten, for det går i boots og hatter på ranchen der hjemme også. Vi er bedt på to nyttårsfeiringer, og da stiller vi så klart opp. Den første med familie og venner er i morgen alt, sånn at vi skal være sikker på å bli kjørbar til 1. januar. Den andre blir med familien på nyttårsaften, noe vi ser veldig frem til.

Tassen er så klart med, og han har fått både lufteturer, mat og vann underveis

Nå er det jo meldt mye vind og ca 110 mm nedbør i morgen, men fordelen med Vestlandet er jo at uansett hvor mye drittvær det måtte være, er det alltids en tunnel, ja nærmere bestemt 37 stk bare fra Voss og hjem. Vi har ikke merka noe til dette drittværet enda. Vi hadde et pitstop på Gol for å hilse på Anette og Svein Olav, og for å kjøpe nye vindusviskere. Anette og Svein Olav har jo bare verdens nydeligste mikroskopiske hund, som så klart Tassen la sin elsk på. Han gjorde alle sine kunster som gentlehund, men til ingen nytte, lille Shakira var overhode ikke interessert.

Litt artig bensinstasjon/gatekjøkken på Vinje, hadde så klart pitstop her

Turen i dag har gått helt greit. Vi har ikke hatt sjanse til å kjøre utfor, eller seile på isete vei, det har livredde bilister fremfor oss sørga for. Når endelig en har svingt av, kan du jo banne på at en annen smetter inn fremfor deg ved neste kryss. Noen tror til og med de er helt aleine på veien, ikke snakk om å slippe forbi, selv om de ligger i 40 i 80 sona. Og en la seg midt i veien der det var forbikjøringsfelt. Men men, nå har vi hatt vår siste pitstop på Vinje (litt før Voss), og da er det rake vegen (gjennom 37 tunneler) hjem til mors klippfisk, NAM!

Forbereder trekantdrama

Når hun her har gjort krav på gjesterommet må det ryddes, tar bare litt tid å komme i gang…

I dag hadde eg mange planer, hadde så mye eg skulle ha gjort. Dagen starta jo bra med at Doc reiste på jobb, og eg og Tassen loffa oss ei stripe bortover veien. Det fine med Tassen er at så fort han har besja snur han for å gå hjem. Det passa meg fint i dag, for da gikk det ikke lange tida før eg kunne lage meg frokost. Ja problemet når Doc må på jobb er at eg nesten sulter ved brødskuffa. Heldigvis har eg arva et eggete gen fra fattern, så eg kan lage det meste av egg. Det ble dermed en omelett med mye rart i, rulla inn i lompe.

God og litt for mett satte eg meg i sofaen med Tassen, og idet eg slo på TV kom Doc hjem. Han ville starte på middagen siden den tok en del tid, kalkun skulle jo stå i noen timer. I frykt for å måtte bidra for mye spratt eg opp fra sofaen og kutta opp litt purre og gulrot, sånn at eg liksom hadde gjort min del. Doc grisselerte og kokkelerte på kjøkkenet, kokte innmat og lagde klart tilbehør, mens eg og Tassen nærmest sloss om å gå i beina på han, siklende begge to. Lukta jo så godt!

Ser da innbydende ut dette?

Egentlig skulle eg brukt denne tida på en lang tur med Tassen, men da det nærma seg mat tok vi heller en kortere tur. Etterhvert sto maten klar, og vi kunne igjen spise til sømmene i joggebuksa knirka. Problemet nå var at eg måtte la maten sige før eg kunne gjøre noe mer, og her venter vi en overnattingsgjest – i fem måneder! Vi har et gjesterom å tømme og klargjøre, men eg kom ikke i gang før langt ut på ettermiddagen. Nå har eg omsider fått tømt det meste, men har mye igjen. Er heldigvis fortsatt litt tid før denne omstridte gjesten vår flytter inn, men vi er i rute!

Må ærlig si eg er litt spent på det hele. Går godt overens med søstra mi, men hvordan blir det å bo sammen i fem mnd? Sist vi bodde sammen krangla vi om hvem som skulle stjele godteri på kjøkkenet til mamma og pappa, og om hvem som var favoritten til foreldra våre, ja og at eg stort sett var en bortskjemt drittunge da. Og Doc har jo aldri bodd med henne før, så nå blir vi tre om alt. Vi får skaffe en sånn HER å ta det ut på om det blir for gale vel. Nå er det jo bare fem mnd da, har du trua?

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top