Doc & Dask

Meninger20.12.2019

Ikke engang tastelås hjelper!

Har nylig fått noen «julegaver», som eg på ingen måte har ønska meg. For all del, hyggelig at noen tar seg tid til å faktisk sende oss noe, men ikke alt er like imponerende. Det har altså blitt sendt mye rart på vår felles snapkonto i det siste. Både meldinger og bilder vi ikke har bedt om, fra vilt fremmede som kanskje ikke er så heldige angående sin porsjon sosial intelligens. Vi har visst en populær konto å sende nakenbilder til. Mange ville nok blitt forbannet av så mye uønska bilder av diverse bjelleklang, men her i huset er vår daglige dose latter sikra.

Vel vel. Mange sier at å sende dickpics kan sammenlignes med en katt som drar ei dau mus i hus, vi ser den er stolt, men er ikke imponert. Det stemmer jo ganske greit. En helt tilfeldig fremmed «adventsstake» eller slapp «julelefse» er virkelig ikke noe å hoppe i taket for. Nå har det spesielt vært ett vedkommende som prøver å omvende oss, han har iherdig forsøkt å få oss til å like sin medistersossis på hele 5,5 cm. Spennende! Nei, det er ikke det.

Så har vi en som ikke skjønner at vår snap docogdask er Doc og Dask da, nei det er visst ikke så enkelt. Han liker Doco sine store brøst. Tja det gjør eg og, men det heller vel mer mot fuglebrøst? Han lurte fælt på om eg likte hans lem(men), og nei det det fikk han altså bekrefta at eg ikke gjorde.

Vi har også en del som lurer på mye rart. Noen spør først «Kan jeg stille deg et spørsmål?» Da svarer eg vanligvis at det gjorde du jo nå da, og de skjønner faktisk ikke hva eg mener. Ja så ille står det til. Noen er mer direkte og spør rett ut om alt de måtte lure på. Når vi drar en «spør oss» med Yolo app kan eg forstå at det kommer inn rare spørsmål, men det kommer også på helt vanlige bilder eg poster på story. De får da svar i det minste.

Kanskje eg skal begynne å sende ut SÅNNE? For det har de tydeligvis manko på. Joda, det går an å blokkere disse, men det kommer jo hele tida nye. Det går også an å sperre så bare venner kan sende snap, men vi får jo så mye annet koselig på snap, så vi vil ikke stenge ute de heller. Vi har heldigvis ryggrad til å tåle litt dickpics, og når vi svarer på sånt, ja da er det jaggu disse kattungene som blokkerer oss!

12 kommentarer

Blogg, Mat19.12.2019

O jul med din vrede!

Har lagt merke til at dette med julemat og julebrus kan for mange være et meget betent tema. Eg er fullt inneforstått med at alle har sine favoritter, men om man nevner for noen at man har en annen favoritt selv, da er sirkuset i gang, folk blir sint. De gangene eg har vågd meg å putte noen av mine favoritter ut i sosiale media, ja da har noen få vært enige, mens resten har nærmest hudfletta meg. Dermed så ikke vi annen utvei enn å teste diverse julefavoritter selv, på den måten har vi grunnlag for argument i dette som har blitt tidenes heteste samfunnsdebatt.

Sett noe så nydelig? Ja julebrusen altså

Før vi starter med resultat av våre smaksløker må dere vite at vi kommer til å trakke på noen tær, dere er garantert ikke enig i det vi kom frem til, men vi har gjort grundige research. Hamar sin brune julebrus. Altså hallo i luken, for det første, brun julebrus? Den skal jo være rød som nisselua. For det andre, i en blindtest hadde du ikke klart å skille den fra First Price fruktbrus. Så har vi disse billigvariantene fra billigkjedene hvor alle smaker likt, de er helt ok, og Rudolf smaker petroleum. Lerum er uten tvil en stor favoritt her, den er passe søt og like rød som fjeset på Doc når noen åpner en boks surstrømming. Om man ikke får tak i Lerum er Hansa en god erstatning, selv om den bærer preg av plast.

Julemiddagen er ikke et like alvorlig tema, men der finnes splid også om dette. Har forstått at ribbe er det mest spiste på julaften i Norge, greit nok, det smaker jo godt det. Men hvor spesielt er det egentlig å kose seg med noe man spiser så og si hver dag ellers i året i form av bacon? Vi prøvde også rakfisk. For en vestlending oppvokst med maks en time gammel fisk, strir jo det mot all sunn fornuft å putte bederva fisk i nebbet. Utrolig nok var ikke dette så verst, men det er nok takket være tips fra en trivelig kokk eg fant på Meny å Kløfta.

Så kommer vi til de store favorittene da, de som mange ikke eter fordi de lukter sure raggsokker. Nei det lukter ikke raggsokk av smalahove og pinnekjøtt, det lukter salt eller røkt sau. Og siden mange fremstår som de har et sterkt forhold til julemat, kan eg trygt si at det ikke blir svakere når maten din ser på deg. Det er et herlig øyeblikk før man graver ut øyet og skyller det ned med en god slurk akevitt. Pinnekjøtt smaker mye likt, men er fastere i kjøttet. Man kjenner den deilige saften sige ut når man tygger så kjøttet henger igjen i tenna til seinere på kvelden, hvilket er en fordel når man slipper lage nattmat.

Kalkun er jo alltid godt, men fuggel passer mer i romjula eller på nyttårsafta for min del. Lutefisk smakte vi ikke i år, det får holde med den porsjonen eg trua ned i heimkunnskap på ungdomsskolen for 20 år siden. Håper vi med dette har gjort deg litt klokere på hva som er brukbart på julekvelden. Har du en favoritt?

2 kommentarer

Helse18.12.2019

Å leve med tabubelagt kronisk sykdom

Fikk spørsmål en dag om eg kunne fortelle litt mer om kosthold og bekymringer rundt crohns sykdom. I dag har eg vært på sykehuset og fått påfyll av biologisk medisin igjen, så da tenker eg det passer å svare litt mer på dette. Medisinen får eg intravenøst hver sjette uke og heter infleximab, og er helt uten bivirkninger. I ett år måtte eg i tillegg ta 20 mg cellegift hver uke, dette for å bryte ned immunforsvaret akkurat nok til at infleximab skulle få virkning. Er heldigvis ferdig med cellegiften!

Påfyll av energi, arbeidslyst og livsnytelse!

Det viktigste man bør vite om man selv har Morbus Crohn, eller kjenner noen som har det, er at sykdommen treffer på mange forskjellige måter, og det er veldig individuelt fra person til person. Crohns er altså kronisk betennelse som kan oppstå alle steder i fordøyelsen, det kan være alt munn og endetarm. Mange ser på dette som en tabubelagt sykdom, fordi den går ut over fordøyelse og avføring. Selv har har eg slitt mest med betennelse i tykktarm, tynntarm og magesekk, men har også innimellom betennelse i spiserør og munnhule. Da får eg gjerne dårlig ånde, og da hjelper ikke verken tannpuss eller munnskyll, beklager for det… Eg kommer nok aldri til å bli helt kvitt betennelsen, men det kan holdes i sjakk med riktig medisin og kosthold.

Dette med medisin og kosthold er jo også veldig individuelt da. Alle reagerer individuelt på de forskjellige medisinene. Eg brukte et halvt år på å prøve meg frem med diverse mat og drikke. Det eg har kommet frem til som eg vet eg blir dårlig av er de fleste typer løk (purre, vårløk og gressløk går bra) og chili, rein kaffe (funker med baileys i), fruktkjøttet i sitrusfrukt, rødvin (ok med ett lite glass), reint brennevin (no shit), rå brokkoli, for grovt brød, salte nøtter og potetgull med mye krydder. Det er flere ting eg reagerer på, men ikke som eg blir like dårlig av. Og all den feite sterke kosten i jula kan bli litt i meste laget, men eg prøver å variere litt med lettere kost innimellom.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det vondeste med hele sykdommen må være å rive av disse plastrene!

Helsemessig er eg vel en av de heldige blant crohnspasienter, for eg klarer å gå i full jobb. Litt magesmerter og gjerne noen fler doturer enn de uten crohns, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Er så heldig å ha god kommunikasjon med sjefen, og hun har forståelse, så de dagene eg ikke er i toppform tar eg det pent på jobb. Eg får tilrettelagt arbeid når eg trenger det, fikk velge vernesko selv, og har en krakk tilgjengelig så eg kan sitte å jobbe på lageret. Det er fint å kunne gå på jobb selv om formen er helt rævva, uten at noen maser om effektivitet.

På generell basis har eg lite bekymringer når det gjelder crohns, men når sykdommen er så pass individuell som den er, og varierer så mye som den gjør, så kan det gå veldig opp og ned, og noen er gjerne sengeliggende mye av tiden. For meg er sommeren hard, mye varme over lenger tid gir magetrøbbel. Og veldig skiftende vær kan forstyrre systemet, så nå har eg hatt litt mageknip i det siste. Det verste med oppbluss er at kroppen ikke alltid får nok næring, man blir kontinuerlig dritetrengt for å si det rett ut, og det går videre utover ledd og muskler. Da blir det jo mye avslapping på fritiden, men det er helt greit, eg har selv valgt mine prioriteringer. Eg vil jobbe fullt, for uten jobben tror eg psyken også ville fått en knekk, og så er eg livredd for å havne i NAV sitt system da.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask17.12.2019

Oppskrift på perfekt jul

Jøss, dette er faktisk mi siste arbeidsuke i år, eg har faktisk bare to arbeidsdager igjen, det gjorde virkelig dagen for meg! Men eg føler likevel ikke noe press og stress til jul, for hos oss trenger det ikke se ut som noe kataloghjem, her skal det være hjemmekoselig, og trivsel står høyt på lista. Vi har satt frem det vi har av julepynt, mangler bare et juletre og å dekke bordet til julaften. Julestjerna som vi kasta ut har daua, men beholder fortsatt fargen, så den ligger som en rød og grønn ball ute i vassen snø. Doc tok seg faktisk av støvtørk og sånt i dag.

Et sikkert tegn på at vi nærmer oss jul må være alle de snørrete nesene, de er over alt, og med mitt nedsatte immunforsvar prøver eg å unngå de verste. Selv har eg enda ikke blitt skikkelig forkjøla, bare lettere snufsete, så eg går stort sett rundt med tørkerull i lomma. Doc har vært nærmere en skikkelig forkjølelse enn meg da, og takk høyere makter for at han ikke har fått manneinfluensa! (Bank i bordet)

Ellers går nå dagene som vanlig her, ja sånn bortsett fra at Doc begynner å gå møkk lei alle julefilmene eg vil se, og all julemusikken eg fyller ørene våre med. Favorittjulefilm har vi spart litt på, tenker å se den til helga. Det er så klart «Hjelp det er juleferie», eller «National Lampoon’s Christmas Vacation» på engelsk. Uten den er det ikke jul. Og de tre julelåtene Doc godtar er Hey Ho, Juletragedien, og Fairytale of New York, så de går gjerne litt i loop. Og så min «hemmelige» ingrediens som til og med får Doc i julestemning, du finner det HER.

Vi er jo som sagt stort sett klare til jul. I helga skal vi på juletrestjeling, ja altså Doc har avtalt med en kamerat at vi får høgge et tre i skauen hans. Og i morgen skal eg hente en ny ladning Lerum julebrus på Meny på Kløfta. Har sagt det før og sier det igjen, de ansatte der er virkelig toppers, de fikser det meste. Der står det også ei handlekurv utenfor kassene, her kan du kjøpe noe og legge oppi til de som kanskje ikke har så mye å rutte med. Veldig fin gest altså.

Med dette sagt vil vi bare be dere roe ned bittelitt, ta dere tid til å slappe av. Ikke stress, men se menneskene rundt dere for mer enn «bare noen å kjøpe gaver til». Streber du etter å gjøre alt perfekt vil garantert noe bli mislykka. Prøv heller å tenke på hvordan du kan gjøre det hyggelig både for deg selv og de rundt deg, og kanskje til og med for de du ikke ser, de som kanskje sliter litt mer.

0 kommentarer

Innlegg av Doc, Meninger16.12.201916.12.2019

Nei, du vet ikke best!

Vi er så heldige å bo i et i-land, og at vi har i-landsproblemer. De aller fleste av oss har tak over hode og minst tre måltider daglig, vi har TV, Internett og smarttelefoner. Vi har mange eiendeler, hvilket fler og fler selger videre for gjenbruk, vi har blitt flinkere å minske overforbruket, noe alle burde være glad for. Det er kanskje bare en bagatell, men det som ofte skjer når man legger ut en gjenstand for salg på bruktmarkedet dukker ett av disse i-landsproblemene fort opp. Det skjer så fort man har noe man skal selge, og legger det ut på nettet.

Alt fra bil til julekuler, da dukker de opp alle disse besservisserne, som til en hver tid skal kommentere hva de mener. Og de har utrolig stor greie på alt som selges, spesielt bil. Skulle nesten tro de hadde levd lenge før mister Ford tenkte på å lage bil, for de har tydeligvis greie på alle merker og typer bil. Veldig mange av de som kommenterer er overhode ikke interessert i å kjøpe noe, de skal bare fortelle hvor dårlig salgsobjektet er. At den evt bilen du prøver å selge bare er en tidstyv for verksted, eller at det merket kan man skru seg ihjel på. Noen hadde sikkert til og med klart å klage på noe sånt som DETTE!

Eksempelbilde fra vår nyeste salgsannonse. Denne Subaruen er fortsatt til salgs, men vi går ikke under 8500,-

Og så har vi disse som tror de skal få ting gratis, fordi det for eksempel er en gammel bil med mange km på telleren. Hva regner de med å få for mellom 5000 og 10 000 kr da? En rustfri bil uten feil? Kunne forstått det om varen var overprisa, men når man selger en 20 år gammel for 8500,- er det virkelig ikke overprisa. I praksis betyr det at man da betaler 5500,- for bilen, da du er 100% garantert å få igjen 3000,- i vrakpant.

Vi har også et veldig gjentagende spørsmål, om den går igjennom neste EU kontroll. Ikke vet jeg for jeg jobber ikke som mekanikker, og bilen har ikke vært på førkontroll enda, men jeg vet at det jeg selger virker. Om det så er en snøfreser, sykkel, lampe eller hva det nå skulle være, er det spørsmål om det virker. Jo altså, om det ikke står noe i annonsa om varens tilstand, da virker det mest sannsynlig.

Til deg som skriver negative kommentarer på alt som er til salgs, fordi du tror du kan og vet alt om produktet, du har ikke tenkt tanken at selger kan ha hatt det ganske lenge og vet selv hvordan det funker? Beklager å måtte si det til deg, men skjerp deg. Du som sitter bak en skjerm vet ikke nøyaktig hvordan akkurat denne bilen, julekula, snøfreseren, eller hva det måtte være fungerer selv om du, en slektning, eller naboen din har vært uheldig med noe lignende før. For alt både du og vi vet, kan det være de har vært uheldig fordi de har vært dårlig på vedlikehold.
– Doc

Følg oss gjerne på sosiale media:

0 kommentarer

Storytime15.12.2019

Dette visste du ikke om oss!

I dag har det ikke skjedd så mye egentlig. Foruten litt avslapping på sofaen har vi vært innom Nina og Jonny en tur. Siden vi ikke har noe spennende å fortelle om dagen i dag, skal dere få vite noen ting mange kanskje ikke hadde trodd om oss.

Dask har faktisk studert filosofi, logikk og vitenskap. Har alltid vært skoleflink med sekser i fag som 2MX (avansert matte) og biologi. Doc skulle egentlig bli kokk, men da han oppdaga at det enten ble mosemat på institusjoner, eller en arbeidstid da alle andre var på fest, slo han det fra seg.

Beklager dårlig kvalitet, gammelt foto, og sensur fordi eg aner ikke om gjengen vil på blogg. Bilde er fra vi tok gull i Lyngdal Cup

Både Doc og Dask har spilt fotball i mange år. Laget Dask spilte på har vunnet både seriene og mange cuper, samt kretsmesterskap. Doc ble tatt ut til kretslaget fordi han var så dyktig. Det hele endte for begge da fest og moro ble mer spennende enn fotball.

Vi er begge yngst i hver vår søskenflokk. Dask har to eldre søstre (men også noen fosterbrødre hvor to er yngre da) og Doc har en eldre bror, så vi er vel attpåklatter begge to, men det har jevna seg ut mer i voksen alder.

Noen har nok sett det, men de fleste vet nok ikke hvor lettrørt vi er. Vi ser ikke romantiske komedier fordi vi gråter av den minste ting. Eg har til og med grått av Telenorreklamen da «bestefar» forteller barnet hvordan det liksom ble født! På de siste hagefestene gråt vi utrolig mye, fordi det var så mange bidrag til Superselma.

Vi har begge hatt komplekser for diverse kroppsdeler. Eg er veldig plattfot, men fant fort ut at det var mindre synlig i boots og har mer eller mindre gått i boots siden. Eg hadde faktisk, i en alder av 8 år, planer om å operere meg like mye som Dolly Parton. Slo det fort fra meg, og ser jo nå på enkelte andre at det ikke ser bra ut med «plast» her og der. Altså vi klarte å vokse av oss kompleksene.

0 kommentarer

Mat14.12.2019

Overraska Doc med julebakst

I dag kom Doc hjem fra guttetur, og siden han hadde et ønske om risboller til jul ville eg overraske han med dette. Risboller er jo ikke noe heksekunst å lage, så for meg som hater deig og ikke går overens med kjøkkenet, var jo det greit å lage. Eg fant flere forskjellige oppskrifter på nettet, og tok egentlig bare det beste fra alle oppskriftene eg fant. Det er vel ikke akkurat min oppskrift, men min moderering da.

Ingredienser
200 g delfiafett

50 g meierismør

100 g lys kokesjokolade

100 g melkesjokolade

2 egg

2 dl sukker

Ca 1 l puffet ris

Noen dråper rom essens

2-3 ss kaffe

Fremgangsmåte
Start med å smelte fett og smør. Bruk svak varme så det ikke brenner seg. Når det er helt smelta har du i sjokoladen, og rør til alt er smelta. Pisk eggedosis av egg og sukker, ha i 2-4 dråper essens og kaffen og rør det godt inn. Så har du i sjokoladeblandingen og rører det godt inn. Tilsett litt over halvparten av risen og bland godt, deretter har du i litt og litt til du er fornøyd med røra. For mye ris kan gi litt tørre boller, så det er greit å prøve seg frem litt. Til slutt fordeler du de i muffinsformer og lar de stå og stivne litt før du har de i kakeboks i kjøleskapet.

Doc ble veldig fornøyd med disse risbollene. De er jo veldig søte, og de blir jo veldig god med melkesjokolade da. Passer godt til enten kaffen eller julebrus, eller evt som lørdagsgodt. Det er jo ikke noe lavkarbo akkurat, men det skal ikke julekaker være heller.

0 kommentarer

Blogg, Rååsaa13.12.2019

Travlere enn toppbloggere?

Nå har det blitt så populært blant lavtlønnede bloggere å beklage seg over hvor travelt de har det. I den anledning har eg laga en vlog, altså videoblogg, av min hverdag. Så får vi bare lure på om en travel toppblogger hadde fiksa dette. (Ja det er så klart med en liten ironisk klang)

2 kommentarer

Festligheter12.12.201916.12.2019

Når Doc er borte danser Dask på bordet!

Reklame |

I går våkna eg grytidlig, men kom likevel for seint på jobb, ikke pga glatten, men et motorhavari som skapte lang kø. Vel fremme på jobben titta eg på statistikken fra dagen før på blogg, noe eg gjør hver morgen, og til min store overraskelse lå vi pinameg på fjerde plass på blogg.no! 4. plass ja! Når eg sjekka i dag lå eg faktisk på 6. plass, og det er faktisk litt kult om eg får si det selv. At bygdefolk som stort sett går i arbeidsklær eller joggis, kan telle årets sminkedager på ei hånd, og med en helt vanlig lagerjobb, kan havne så høyt på listene, det hadde eg aldri sett for meg. Kunne jo kjøpt meg noe sånt som dette HER da, som mange andre bloggere ville gått i, men ville det da vært ekte meg? Men nå skal vi ikke ta helt av her, det får være nok selvskryt.

I dag fikk eg overraskelsesbesøk, og det var faktisk gjesten som skulle overraskes. Fikk plutselig en mld først da «Hei, er du hjemme?» Ja det er eg jo. «Vi er på Kløfta og Mette er med, i stedet for å kjøre hjem kommer vi bort til deg uten at Mette vet det». Så joda, gjengen kom på besøk de, og vi har skravla lenge. Og plutselig kom jo Hilde og dattera innom, så her har det virkelig vært kakling i stua. Det kunne vel egentlig ikke passa bedre, for Doc er bortreist noen dager. Han ringte i sta, så eg hørte at han storkoser seg. Det er jo vinn vinn, eg fikk litt jentetid som han slapp å høre på.

Her i huset er jo Doc kokken, og eg hater å lage mat. Når han er borte pleier eg derfor å fråtse i det han kaller søppelmat, ja altså spagetti a la capri, grandis og taco. Men vet du hva? Eg har ikke orka å tenke på middag i dag, er fortsatt mett etter lunsj på jobben. Det var tid for årets julelunsj i kantina, og porsjonene var intet mindre enn king size. Det var så mye mat at eg sleit med å jobbe etterpå, så her skulle det vel holde med ei lita brødskive til kvelds i dag ja. Ellers koser vi oss, Tassen og meg, selv om Tassen helst ligger i vinduskarmen og venter på far.

2 kommentarer

Innlegg av Doc11.12.2019

Doc’s første sykehusvisitt i utlandet

Doc og en kompis, begge på 17 år, fant ut engang på 80-tallet at dem skulle reise til syden uten kvalifisert reisefølge. Som tenkt så gjort, og der sto dem og ventet på flyet som kom fra noe som heter Balkan Air. Alle som har reist med det vet at det kan være en utfordring. Etter litt frem og tilbake kom dem seg greit frem til reise målet som var Bulgaria, og det var den gangen det var rimelig stusselig der. Valutaen var leva.

Om du ser blodflekker i senga, les videre…

De fant fort ut at det var meget lønnsomt å veksle på den såkalte svarte børsen. De hadde fått advarsler mot å gjøre akkurat det, men disse gutta var jo tøffe som toget, så det var ikke noe spørsmål om å følge den advarslene. Kompisen til Doc gikk ut for å finne en slik en vekslemulighet, mens Doc ble sittene på rommet og vente litt lettet for at han slapp.

Plutselig smalt døra opp og inn ramla det en helvetes stor innfødt gjennom døra, uten verken engelsk eller noe som helt annet forståelig språk. Doc skvatt til, og ryktet vil ha det til at det kom mere en ei teskje bløtt. Og værre og mere skremmende ble det da denne haien hadde regnet med at dem hadde tenkt å veksle litt større summer enn noen få hundre lapper, men dem kom seg ut av det med helsa i behold kun ei tilsølt truse.

Noen dager gikk, og dem koste seg noe veldig helt til doc ramla opp i en busk og kutta opp hele handa. Masse blod og tendenser til panikk havna han på sykehus, og der var det i gang igjen med frykt og redsel. Han ble lagt på en sånn kald blank likbenk da det med et sklir en form for lege inn døra, iført kun kakibukse og ett hvitt forkle, nål og trå i ene handa og sneipen i gjeipen. Doc fikk da totalt panikk hyla og skreik, slo vilt rundt seg.

Med beina på nakken løp han ut, mens den så kalte legen skrek av seg noen strofer på et språk helt uforståelig for denna bygdegutten. Men han var ikke værre enn at han fikk rista liv i ett stengt apotek, og fikk en litt ymse forbinding der, men det holdt turen ut. Dette var første gangen doc var i kontakt med et sykehus og helsevesenet utenfor Norge, og det var ikke siste gangen han har måttet kontaktet helsevesenet uten for Norges grenser, men det er en annen historie. Han har ihvertfall funnet ut at vi har et bra helsevesen her til lands.
– Doc

0 kommentarer

Sammen kan vi klare alt