Står til med folket i dag da? Spist mye godt? Fått mye fint? Her har både bukseknapper og skjorteknapper røket, badevekta har gjemt seg i skrekken, og sofaen har fått to skikkelige søkk. Julematen har virkelig gjort sitt her. Da vi spiste siste rest av ribba i lefse til frokost i dag, og hjerterytmen gjorde et interessant byks, fant vi ut at vi måtte ta en julematferie, ja altså en pause fra all denne feite maten. Når snart bare joggebuksa passer, da må man faktisk ta grep.
Etter frokosten i dag skulle eg gå tur, eg var fast bestemt, nå skulle det settes hardt mot hardt, julefettet skal bort. Måtte bare la maten sige litt… Kort fortalt, eg ble sittende i sofaen i morgenkåpa helt til klokka 14. Da masa Tassen så fælt om tur, han måtte nok på do, så da kunne eg like greit kle meg opp og gå. På med ull fra topp til tå, og langt bånd på Tassen, for vi skulle i skauen. Vi rusla bortover veien mot turstien vi pleier gå på, og Tassen skjønte hvor vi skulle, han trippa lett med halen i full propell.
En som virkelig ikke bryr seg om hvor han går
Vel fremme ved turstien så vi, til vår store overraskelse, skispor. Hele bredden på turstien var skispor. Joda, det er virkelig flott at noen kjører opp løyper, all ære til ildsjelene. Eg hadde bare ikke sett for meg at 5-6 cm snø var nok til å kjøre opp løyper. Siden eg ikke går på ski og man helst skal respektere skispora, måtte vi finne på noe lurt. Prøvde først å gå i midten, men Tassen gikk jo på kryss og tvers av løypene, så vi endte opp med å gå på jordekanten vi. Joda det funka det også, vi fikk da gått et stykke, og Tassen fant mange andre spor som var mye mer spennende.
Er tydeligvis ikke bare eg som er i dårlig form nå, for da vi kom hjem gikk Tassen rett i seng, der lå han i flere timer. Doc hadde visst også fått litt nok av julemat, for han sto på kjøkkenet og kokkelerte med wienerpølser og lomper. Helt topp, akkurat hva vi trengte nå. En litt mer krevende tur enn vanlig, og pølse i lompe til middag, altså en perfekt andre juledag her. Da er vi klar for kalkun i morra!
Ja da var både julaften over og bestått med glans. Maten var vellykka, alle var fornøyd med gavene, og eg har bare to bukser som ikke er for små. Ja, denne julematen gjør noe med hofter og ræv, men godt er det, da slipper man legge seg under kniven for å få former. Og for ikke å snakke om kaker, brunsukker og krem ut på kvelden. Uten barn i hus ble det en irsk kaffe etter desserten.
Joda, det var nok mat
Vi hadde mye rart på middagsbordet. Foruten om potetene som eg skrelte, var det Doc som sto for maten. Ribbe med perfekt svor, julepølse fra Voss, innmatpølse, medisterpølse, medisterkaker og surkål, og den beste skysausen da! Rart vi blir rund? Og riskremen var det svigermor som sto for, virkelig nydelig den også. Kakebordet bestod av krumkaker og goro som svigermor har laga, risbollene eg lagde tidligere, og litt sjokolade og peppernøtter. Ingen led noe nød akkurat.
Før svigers kom så det muligens litt skralt ut under treet
Da vi skulle pakke opp gaver var alle ganske så mette, så vi klarte å bruke litt tid på det. Tassen fikk ny leke og snacks, og vi andre fikk fine og nyttige ting. Doc hadde jo fått gave fra meg tidligere, så eg tenkte ikke noe over at han ikke kom med gave til meg. Men ei stund etter alle gavene var åpna kom han tydeligvis på at han likevel hadde gave til meg. Det tikka inn en mld med en link på min tlf, og Doc måtte forklare litt underveis. Han har nemlig kjøpt verdikupong på en opplevelse for to. På nyåret skal vi altså på date på ei skytebane, vi skal skyte håndvåpen med grovt kaliber. Tror du eg gleder meg eller? Dette må være tidenes julegave! Vurderer å kjøpe en SÅNN HER og putte ei rose i som takk, hva tenker du om det?
Da var den store dagen her! Dagen hvor NRK for 23. året på rad sender Tre nøtter til Askepott, dagen hvor sølvguttene gjør sin beste innsats før stemmeskiftet inntreffer, dagen hvor mange skal fråtse i høykarbo og få problemer med kolesterolet. Men det er også dagen en del gruer seg til, for ikke alle har gode minner fra jula, ikke alle har råd til den store julefeiringa, ikke alle har noen rundt seg i jula.
Nå er vi ganske heldige, vi har begge vokst opp i trygge hjem hvor jula var barnas høytid, og med familien tilstede. Men vi ofrer nå en tanke til alle som ikke har vært like heldige. Vi ønsker at folk kan legge fra seg dårlige holdninger, åpne seg litt for hverandre, og kaste bort primitive meninger som i utgangspunktet stammer fra usikkerhet og uvitenhet. Gi den første du ser (fra nå) en god klem, om vedkommende er en fremmed eller nær og kjær, alle trenger å bli sett av og til.
Vi har lagt litt julemat i handlevogna utenfor Meny, den som er til de som ikke har så mye. Ikke at det gjør oss til helgener, men kan vi mette et par mennesker, har vi gjort noe bra. Vi har delt låten «Please Daddy, don’t get drunk this Christmas” til Alan Jackson på snap og insta i håp om at flest mulig skal forstå budskapet. Ingen barn fortjener å se fulle mennesker, det kommer faktisk ikke noe godt ut av det.
Vi håper og ønsker at flest mulig klarer å få noe fint utav denne dagen. Det trenger ikke alltid være så stort, bare det er hyggelig. Her kommer svigers på middag i dag, ribba står i ovnen, det ligger to gaver under treet, og snart er Donald og vennene hans klar med litt julestemning på TV. Og med det ønsker vi alle våre lesere en riktig så god jul, hvor enn du måtte befinne deg, og hvordan du enn måtte feire denne dagen, om det er for midtvintersblot eller Jesu fødsel!
Ekte juletre, gløgg, pinnekjøtt eller ribbe, er noen av tingene. Noen julefilmer er moro å se, må ha litt julemusikk når det vaskes og pyntes til jul da, og helt klart en kaffe/baileys til Grevinnen og hovmesteren er et must!
Hva ønsker du deg til jul, og hva ønsker Doc seg til jul?
Vi ønsker oss egentlig det samme hvert år, at alle som pleier å kjøpe julegaver til oss heller bidrar til Superselma. De er en virkelig fin organisasjon som gleder kreftrammede barn, om du også vil bidra kan du vipse ønsket sum til 77762 <3
Gleder meg!
Hva spiser dere i jula?
På Vestlandet er det pinnekjøtt og på Østlandet er det ribbe, vi veksler annethvert år hvor vi feirer julaften. Ellers i jula må vi innom smalahove, klippfisk og kalkun.
Favoritt juleøl?
Tjaaa, vi drikker ikke så mye øl i jula. Doc tar gjerne en akevitt til julematen, og eg koser meg med vestlandsk julebrus. Blir gjerne gløgg og Irish coffee med ekstra krem til dessert.
Hva er den verste julegaven du har fått fra Doc?
Har ikke fått noen fæle gaver fra han, for han hører som regel etter når eg kommer med ønsker, og de siste årene har vi ønsket bidrag til Superselma.
Går det bra med crohns og all julemat, snacks og drikke?
Jada, alt handler om mengder for min del. Nå er det jo en del ting eg holder meg helt unna da, som klementiner som faktisk er det aller verste. Julematen tåler eg helt greit, kan få kraftige magesmerter om eg eter for mye feit mat, så eg må variere kostholdet.
Julefeiring eller Hilljacks på Dokka, hva er best?
Oooh, det er en tøff nøtt! Vi digger jo både Hilljacks og julefeiring da, og Dokka er et artig sted å være. Men hadde det inntruffet samtidig hadde vi nok prioritert julefeiring.
Blir da koselig her
Feirer dere hjemme?
Ja de årene vi er på Østlandet kommer svigers på besøk til oss, synes det er veldig koselig.
Ønsker meg mer av Doc og Dask på TV neste år, får vi det?
Ingenting er planlagt pr i dag, men ingen vet hvor høna sparker.
Har størrelsen noe å si?
Siden dette er juleedition regner eg med det er treet du tenker på? Det trenger ikke være så veldig stort, må passe inn i stua vår. Og ikke for lite, det skal jo være godt synlig.
Hvem av dere er mest opptatt av julen?
Definitivt eg! Kunne sett på halvdårlige julefilmer 24/7, mens Doc driver å bytter kanal. Han liker best alt som kan spises i jula, og han trives med å lage julemat.
Ide til julegave til noen som har alt?
Tja, kanskje noe sånt som DETTE til han og DETTE til henne?
Pinligste gjort i jula?
Tjaaa, må vel være en gang når eg var rundt 15 år. Fikk en hettejakke i gave fra søstra mi, og bakpå sto det noe sånt som «I’m a Virgin». Pinlig å måtte forklare den for besteforeldre…
Doc mener det mangler glitter, eg mener det blir noe herk å støvsuge glitter i 5-6 mnd etter jul
Har du noen kostholdsråd for oss med crohns nå i jula?
Nå er det jo veldig individuelt hva man tåler og ikke da, så det eg tåler er det ikke sikkert andre med crohns tåler. Eg kan spise det meste av vanlige julemiddager, bare eg er litt forsiktig med mye fett, krydder og mengde. Det viktigste eg må holde meg unna er rein kaffe, klementiner, nøtter, løk og reint brennevin. Det blir altså ingen akevitt på meg.
Barndomsminner fra jula?
Ja mange! Men det eg savner mest var da vi barna hjemme satt tidlig morgen julafta med pysj og dyner i kjellerstua og så på tegnefilmer og Askepott. Eg var attpåklatten, så det var eg som fant godteri til søstrene mine, eg var liten og søt, og slapp unna kjeft! Tror nok eg er veldig heldig, for eg har virkelig ingen dårlige minner fra jula.
I morgen er det ikke sikkert vi får tid til å blogge så mye, men vi kommer til å legge ut litt på story på snap og insta. Følg gjerne med der, så får vi se da om det blir litt på bloggen. Nå skal Doc lage gløgg, og eg skal lufte Tass, så er vi snart klare for å ringe inn jula med Grevinnen og Hovmesteren!
Annahvert år er vi på Vestlandet og feirer julaften med familien min, da er det pinnekjøtt til den store gullmedaljen. Det er julebesøk flere dager med familie, så vi går opp i vekt hele gjengen. Her er det julestemning i hver krok, nisser, glitter og stas. De årene pinnekjøttet inntas på ville Vestlandet gidder vi ikke styre så fælt til jul her hjemme, for julestemningen kommer om man vil eller ei. Men vi lover, det tar vi virkelig igjen de årene vi feirer her i øst med svigers.
I år er feires altså jula med ribbe og rulle-R på Østlandet. Svigers kommer på middag, og vi skal gosse oss her med både mat og dessert, og kanskje til og med bli litt akevittig. Vi overpynter ikke, men har lurt frem det vi har av nisser, krystalltrær og juleduker. Prøvde meg på ei julestjerne også, men den nøys Doc ut av huset like fort som den kom inn. Men i år har vi funnet ut at vi ville ha en ny tradisjon, ja altså angående juletreet. Vi har vurdert å kjøpe, men det kommer ikke plasttre i hus her. Det må jo lukte jul, og ekte kjøpetre er grisedyrt.
Vi bestemte oss for å dra i skauen og høgge et tre selv, ja få den gode gamle «stjelt juletre følelsen» fra gamledager. Nei, vi er nok ikke så frekke at vi går på tjuvhogst, så Doc avtalte med en kamerat at vi kunne gå i skauen hans og «stjele» et tre. Toppers! I dag kjørte vi bort til denne skauen, ja Forden tok oss over et jorde og helt bort til skogkanten, og derfra gikk vi til fots.
Vi gikk og vi gikk, og til og med Tassen ble sliten. Men eg tror vi studerte hvert eneste tre som var i den skauen. Doc trakka rundt med saga og målte trær opp og ned med blikket, noen var spinkle, mens noen var mosegrodde. Det er jo skau, så de små trærne hadde ikke fått like mye næring som de store. På vår vandring klarte Doc å trakke gjennom isen, så han ble våt på beina, men sta som han er ga han neiggu ikke opp. Dette som vi så for oss skulle være en koselig ny tradisjon, begynte nå å bli slitsomt. Vi fortsatte vår jakt etter den perfekte gran.
Vi vandra mye utenfor stien, for vi bare visste at det måtte være minst ett perfekt tre der. Skogen var jo frodig. Da vi forvilla oss ut i den verste snøen, og den begynte å krype opp i skoene våre vurderte vi å se slaget tapt. Det var da vi så det, treet som nærmest lyste imot oss! Det skulle vi ha, koste hva det koste ville. Vi løp bort, og Doc var kjapp med saga. Det vi ikke tenkte på var at dette treet var nesten fire meter høyt. Det fikk gå, vi kappa det på midten og begynte å vandre mot bilen igjen. Det vil si, vi måtte først finne stien igjen så vi kunne ta brua over bekken, vi var våt nok på beina som det var.
Blir ikke mer sjarmerende enn dette!
Stien fant vi jo raskere enn forventa, og da Tassen skjønte at vi var på vei mot bilen løp han så eg holdt på å gå på ræv. Resten gikk veldig bra, treet fikk plass på planet på Forden, så vi kunne lett få det med hjem. Etter en kjapp ommøblering av stua kunne vi endelig få den gode gammaldagse julestemningen på fot! Nå er treet pynta, og det lukter gammaldags jul i hele huset. Kan det bli bedre? De som ikke gidder hogge selv, eller dra ut for å kjøpe, kan jo finne et sneddent lite tre HER.
Var det eg ting eg lovde meg selv når eg begynte å blogge, så var det å aldri blogge på fylla. Men nå skjer det altså. Eg, «dattera» mi og svigermor har fått i oss bitte litt vin. Jepp, vi har hatt en aldri så liten avskjedsfest for «dattera» mi som skal på tur til Australia i over en mnd. Ja altså dattera til Doc da, om hun vil kalle meg (som er fem år eldre enn henne) mamma, skal hun virkelig få lov til det!
Ja det skal jo vare hele jula da
Dagen starta jo med egg og bacon, herre gud det er jo lørdag, før en kjapp dusj. Planen var julehandel. Vi kjørte til senteret på Kløfta fordi vi så for oss at Jessheim var kaos, men det viste seg å være nærmest kaos på Kløfta også. Men det gikk da greit. På polet fant vi raskt det vi skulle ha, og ja litt til. Og etterpå var vi på Meny. Nei vi er ikke sponsa av Meny, vi er bare veldig fornøyd generelt med Meny på Kløfta, meget hyggelige ansatte der. Vi fant alt på handlelista og litt til, og kunne reise hjem klar for jula.
Litt seinere var det tid for denne avskjedsfesten, for dattera til Doc reiser til Australia i morgen tidlig. Ja han har ei datter på 29 år, som er meget oppegående og følger sine drømmer. Planen var at vi skulle besøke henne og spise pizza. Det ble jo sånn da, vi reiste til dattera, og Doc kjørte. Da vi skulle bestille pizza fikk Doc for første gang prøve å bestille vegansk pizza, for dattera er veganer. Dei er jo helt greit, Doc fikk bestilt. Men da han i andre enden av tlf sa «takk for bestilling, kos dere med maten» klarte Doc å si «takk det samme»!
Vel vel, vi henta pizzaen og var klar for å spise. Da fant dattera ut at hun hadde to vinflasker vi måtte knerte, og de eneste som ikke skulle kjøre bil da var meg, svigermor og dattera selv. Vi tok ett glass, ja ei flaske ble fordelt på oss tre. Og etterpå ei flaske til, fordelt på oss tre, ergo ett glass til. Og plutselig sto dattera der og lyste som julestjerna selv, hun hadde vegansk baileys. Klart vi måtte smake på det. Og til sist knerta vi ei champagne, bare sånn at det ikke skulle stå noe å surne på de seks ukene dattera er bortreist.
Tenker dattera gleder seg til tur nå, bare hun ikke får noe rart ved siden av seg på flyet. Verste skrekken må være enten en liten unge med kolikk, eller noen som aldri har hørt om hygiene. Vi ønsker uansett dattera en strålende tur «down under», og håper hun får mange flotte opplevelser.Satser på vi får mange flotte bilder underveis. Og ja, eg må helt klart innrømme at dette er ei jente eg stolt kan kalle «dattera» mi også!
Har nylig fått noen «julegaver», som eg på ingen måte har ønska meg. For all del, hyggelig at noen tar seg tid til å faktisk sende oss noe, men ikke alt er like imponerende. Det har altså blitt sendt mye rart på vår felles snapkonto i det siste. Både meldinger og bilder vi ikke har bedt om, fra vilt fremmede som kanskje ikke er så heldige angående sin porsjon sosial intelligens. Vi har visst en populær konto å sende nakenbilder til. Mange ville nok blitt forbannet av så mye uønska bilder av diverse bjelleklang, men her i huset er vår daglige dose latter sikra.
Vel vel. Mange sier at å sende dickpics kan sammenlignes med en katt som drar ei dau mus i hus, vi ser den er stolt, men er ikke imponert. Det stemmer jo ganske greit. En helt tilfeldig fremmed «adventsstake» eller slapp «julelefse» er virkelig ikke noe å hoppe i taket for. Nå har det spesielt vært ett vedkommende som prøver å omvende oss, han har iherdig forsøkt å få oss til å like sin medistersossis på hele 5,5 cm. Spennende! Nei, det er ikke det.
Så har vi en som ikke skjønner at vår snap docogdask er Doc og Dask da, nei det er visst ikke så enkelt. Han liker Doco sine store brøst. Tja det gjør eg og, men det heller vel mer mot fuglebrøst? Han lurte fælt på om eg likte hans lem(men), og nei det det fikk han altså bekrefta at eg ikke gjorde.
Vi har også en del som lurer på mye rart. Noen spør først «Kan jeg stille deg et spørsmål?» Da svarer eg vanligvis at det gjorde du jo nå da, og de skjønner faktisk ikke hva eg mener. Ja så ille står det til. Noen er mer direkte og spør rett ut om alt de måtte lure på. Når vi drar en «spør oss» med Yolo app kan eg forstå at det kommer inn rare spørsmål, men det kommer også på helt vanlige bilder eg poster på story. De får da svar i det minste.
Kanskje eg skal begynne å sende ut SÅNNE? For det har de tydeligvis manko på. Joda, det går an å blokkere disse, men det kommer jo hele tida nye. Det går også an å sperre så bare venner kan sende snap, men vi får jo så mye annet koselig på snap, så vi vil ikke stenge ute de heller. Vi har heldigvis ryggrad til å tåle litt dickpics, og når vi svarer på sånt, ja da er det jaggu disse kattungene som blokkerer oss!
Har lagt merke til at dette med julemat og julebrus kan for mange være et meget betent tema. Eg er fullt inneforstått med at alle har sine favoritter, men om man nevner for noen at man har en annen favoritt selv, da er sirkuset i gang, folk blir sint. De gangene eg har vågd meg å putte noen av mine favoritter ut i sosiale media, ja da har noen få vært enige, mens resten har nærmest hudfletta meg. Dermed så ikke vi annen utvei enn å teste diverse julefavoritter selv, på den måten har vi grunnlag for argument i dette som har blitt tidenes heteste samfunnsdebatt.
Sett noe så nydelig? Ja julebrusen altså
Før vi starter med resultat av våre smaksløker må dere vite at vi kommer til å trakke på noen tær, dere er garantert ikke enig i det vi kom frem til, men vi har gjort grundige research. Hamar sin brune julebrus. Altså hallo i luken, for det første, brun julebrus? Den skal jo være rød som nisselua. For det andre, i en blindtest hadde du ikke klart å skille den fra First Price fruktbrus. Så har vi disse billigvariantene fra billigkjedene hvor alle smaker likt, de er helt ok, og Rudolf smaker petroleum. Lerum er uten tvil en stor favoritt her, den er passe søt og like rød som fjeset på Doc når noen åpner en boks surstrømming. Om man ikke får tak i Lerum er Hansa en god erstatning, selv om den bærer preg av plast.
En versjon av spareribs?
Julemiddagen er ikke et like alvorlig tema, men der finnes splid også om dette. Har forstått at ribbe er det mest spiste på julaften i Norge, greit nok, det smaker jo godt det. Men hvor spesielt er det egentlig å kose seg med noe man spiser så og si hver dag ellers i året i form av bacon? Vi prøvde også rakfisk. For en vestlending oppvokst med maks en time gammel fisk, strir jo det mot all sunn fornuft å putte bederva fisk i nebbet. Utrolig nok var ikke dette så verst, men det er nok takket være tips fra en trivelig kokk eg fant på Meny å Kløfta.
Så kommer vi til de store favorittene da, de som mange ikke eter fordi de lukter sure raggsokker. Nei det lukter ikke raggsokk av smalahove og pinnekjøtt, det lukter salt eller røkt sau. Og siden mange fremstår som de har et sterkt forhold til julemat, kan eg trygt si at det ikke blir svakere når maten din ser på deg. Det er et herlig øyeblikk før man graver ut øyet og skyller det ned med en god slurk akevitt. Pinnekjøtt smaker mye likt, men er fastere i kjøttet. Man kjenner den deilige saften sige ut når man tygger så kjøttet henger igjen i tenna til seinere på kvelden, hvilket er en fordel når man slipper lage nattmat.
Fuggel er snaddermat!
Kalkun er jo alltid godt, men fuggel passer mer i romjula eller på nyttårsafta for min del. Lutefisk smakte vi ikke i år, det får holde med den porsjonen eg trua ned i heimkunnskap på ungdomsskolen for 20 år siden. Håper vi med dette har gjort deg litt klokere på hva som er brukbart på julekvelden. Har du en favoritt?
Fikk spørsmål en dag om eg kunne fortelle litt mer om kosthold og bekymringer rundt crohns sykdom. I dag har eg vært på sykehuset og fått påfyll av biologisk medisin igjen, så da tenker eg det passer å svare litt mer på dette. Medisinen får eg intravenøst hver sjette uke og heter infleximab, og er helt uten bivirkninger. I ett år måtte eg i tillegg ta 20 mg cellegift hver uke, dette for å bryte ned immunforsvaret akkurat nok til at infleximab skulle få virkning. Er heldigvis ferdig med cellegiften!
Påfyll av energi, arbeidslyst og livsnytelse!
Det viktigste man bør vite om man selv har Morbus Crohn, eller kjenner noen som har det, er at sykdommen treffer på mange forskjellige måter, og det er veldig individuelt fra person til person. Crohns er altså kronisk betennelse som kan oppstå alle steder i fordøyelsen, det kan være alt munn og endetarm. Mange ser på dette som en tabubelagt sykdom, fordi den går ut over fordøyelse og avføring. Selv har har eg slitt mest med betennelse i tykktarm, tynntarm og magesekk, men har også innimellom betennelse i spiserør og munnhule. Da får eg gjerne dårlig ånde, og da hjelper ikke verken tannpuss eller munnskyll, beklager for det… Eg kommer nok aldri til å bli helt kvitt betennelsen, men det kan holdes i sjakk med riktig medisin og kosthold.
Dette med medisin og kosthold er jo også veldig individuelt da. Alle reagerer individuelt på de forskjellige medisinene. Eg brukte et halvt år på å prøve meg frem med diverse mat og drikke. Det eg har kommet frem til som eg vet eg blir dårlig av er de fleste typer løk (purre, vårløk og gressløk går bra) og chili, rein kaffe (funker med baileys i), fruktkjøttet i sitrusfrukt, rødvin (ok med ett lite glass), reint brennevin (no shit), rå brokkoli, for grovt brød, salte nøtter og potetgull med mye krydder. Det er flere ting eg reagerer på, men ikke som eg blir like dårlig av. Og all den feite sterke kosten i jula kan bli litt i meste laget, men eg prøver å variere litt med lettere kost innimellom.
Det vondeste med hele sykdommen må være å rive av disse plastrene!
Helsemessig er eg vel en av de heldige blant crohnspasienter, for eg klarer å gå i full jobb. Litt magesmerter og gjerne noen fler doturer enn de uten crohns, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Er så heldig å ha god kommunikasjon med sjefen, og hun har forståelse, så de dagene eg ikke er i toppform tar eg det pent på jobb. Eg får tilrettelagt arbeid når eg trenger det, fikk velge vernesko selv, og har en krakk tilgjengelig så eg kan sitte å jobbe på lageret. Det er fint å kunne gå på jobb selv om formen er helt rævva, uten at noen maser om effektivitet.
På generell basis har eg lite bekymringer når det gjelder crohns, men når sykdommen er så pass individuell som den er, og varierer så mye som den gjør, så kan det gå veldig opp og ned, og noen er gjerne sengeliggende mye av tiden. For meg er sommeren hard, mye varme over lenger tid gir magetrøbbel. Og veldig skiftende vær kan forstyrre systemet, så nå har eg hatt litt mageknip i det siste. Det verste med oppbluss er at kroppen ikke alltid får nok næring, man blir kontinuerlig dritetrengt for å si det rett ut, og det går videre utover ledd og muskler. Da blir det jo mye avslapping på fritiden, men det er helt greit, eg har selv valgt mine prioriteringer. Eg vil jobbe fullt, for uten jobben tror eg psyken også ville fått en knekk, og så er eg livredd for å havne i NAV sitt system da.
Jøss, dette er faktisk mi siste arbeidsuke i år, eg har faktisk bare to arbeidsdager igjen, det gjorde virkelig dagen for meg! Men eg føler likevel ikke noe press og stress til jul, for hos oss trenger det ikke se ut som noe kataloghjem, her skal det være hjemmekoselig, og trivsel står høyt på lista. Vi har satt frem det vi har av julepynt, mangler bare et juletre og å dekke bordet til julaften. Julestjerna som vi kasta ut har daua, men beholder fortsatt fargen, så den ligger som en rød og grønn ball ute i vassen snø. Doc tok seg faktisk av støvtørk og sånt i dag.
Vårt julekort for noen år siden
Et sikkert tegn på at vi nærmer oss jul må være alle de snørrete nesene, de er over alt, og med mitt nedsatte immunforsvar prøver eg å unngå de verste. Selv har eg enda ikke blitt skikkelig forkjøla, bare lettere snufsete, så eg går stort sett rundt med tørkerull i lomma. Doc har vært nærmere en skikkelig forkjølelse enn meg da, og takk høyere makter for at han ikke har fått manneinfluensa! (Bank i bordet)
Ellers går nå dagene som vanlig her, ja sånn bortsett fra at Doc begynner å gå møkk lei alle julefilmene eg vil se, og all julemusikken eg fyller ørene våre med. Favorittjulefilm har vi spart litt på, tenker å se den til helga. Det er så klart «Hjelp det er juleferie», eller «National Lampoon’s Christmas Vacation» på engelsk. Uten den er det ikke jul. Og de tre julelåtene Doc godtar er Hey Ho, Juletragedien, og Fairytale of New York, så de går gjerne litt i loop. Og så min «hemmelige» ingrediens som til og med får Doc i julestemning, du finner det HER.
Vi er jo som sagt stort sett klare til jul. I helga skal vi på juletrestjeling, ja altså Doc har avtalt med en kamerat at vi får høgge et tre i skauen hans. Og i morgen skal eg hente en ny ladning Lerum julebrus på Meny på Kløfta. Har sagt det før og sier det igjen, de ansatte der er virkelig toppers, de fikser det meste. Der står det også ei handlekurv utenfor kassene, her kan du kjøpe noe og legge oppi til de som kanskje ikke har så mye å rutte med. Veldig fin gest altså.
Med dette sagt vil vi bare be dere roe ned bittelitt, ta dere tid til å slappe av. Ikke stress, men se menneskene rundt dere for mer enn «bare noen å kjøpe gaver til». Streber du etter å gjøre alt perfekt vil garantert noe bli mislykka. Prøv heller å tenke på hvordan du kan gjøre det hyggelig både for deg selv og de rundt deg, og kanskje til og med for de du ikke ser, de som kanskje sliter litt mer.
