Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Fikk hjertetrøbbel i skauen!

Nå har det blitt litt mye sofaligging her, og vi er vel kanskje ikke de eneste som gror fast i sofaen nå. Er jo godt da, og nå kan vi jo være stolt av at vi har fått sittegrop, vi er endelig med på en dugnad vi liker. Eneste negative må være at det har begynt å skje ting med både badevekta og helsa.

Ingen har vel dødd av frisk luft og natur, eller?

Før helga avtalte vi at denne helga skulle vi gå tur. Det er flere fine turløyper baki skauen her som vi har gått før, og bestemte oss for en av de. Er bittelitt stigning, og to-tre km ville passe greit etter noen uker på ræva. Det skulle vi takle helt fint.

Tassen var i alle fall ivrig, han var først i bilen, klar som en hund! Vi kjørte bak til der stien starter, men så raskt at her var det mye folk. Det så ut som ei halv bygd hadde mista bilene sine både på og rundt den lille parkeringa, aldri sett så mye biler der før.

Bilen fikk bli med litt videre på vår søken etter et sted med mindre mennesker. Og jaggu traff vi på neste forsøk. Parkerte, fikk bånd på Tassen, og begynte å rusle. Ja med lomma full av driteposer.

Doc og Tassen sjekka ruta

Akkurat her har vi bare gått den ene stien, og den er ikke så lang, så vi ville prøve en annen. Gikk ca 500 m før eg kom på at pulsklokka lå på lading hjemme, da er jo nesten turen forgjeves, men Endomondo erstatter i nøden. Et godt stykke inn i skauen var det en lysning hvor fire stier møttes, og vi bestemte oss for å gå til Røverskansen fordi den var passe lang. Sto bare 1,2 km på pilen, det var jo topp.

Herfra var det mye stigning, bratte bakker, og med en bekk midt i stien. Selv om man kanskje ikke skulle tro det er Doc i ufattelig mye bedre form enn meg, og synet av han begynte raskt å svinne hen oppover mellom trær og kratt. Eg strevde, kava og sleit for å ta han igjen, noe eg brått skulle få angre på.

Midt oppe i bakken ble eg omfavna av en fremmed svimmelhet, og begynte å hyperventilere. Beina begynte å svikte under meg, og hjerte gikk totalt bananas. Det banka både fort, hardt, ujevnt og vondt, og eg hadde ikke annet valg enn å sette meg ned. Vet faktisk ikke hvor lang tid det gikk før det roa seg, men sikkert ikke mer enn noen minutter.

Da fikk eg se at Doc og Tassen hadde stoppa for å vente på meg. Doc spurte om det gikk bra, og eg ville prøve litt til. Eg nekter faktisk å være i så mye dårligere form enn Doc, så vi fortsatte. Det hadde jo gått over, og var ikke farlig, bare meget ubehagelig.

Her var det jaggu ei bok, så Doc signerte for oss begge

Turen videre gikk bedre, og vi kom snart til et nytt kryss. Her sto det at det var 600 m til denne Røverskansen, men da eg sjekka Endomondo viste det seg at vi alt hadde gått en km, og at det første skiltet tydeligvis var feil. Vi fortsatte likevel i uvisshet om hvor langt det faktisk var.

Etter 500 m var vi fremme, bare en lang og bratt bakke fra målet. Her tok eg ingen sjanser, og ble heller stående mens Doc gikk opp. Det gikk ikke lange tida før han kom ned igjen, så siste pilen viste da riktig avstand.

Turen tilbake gikk smertefritt, null problem. Vi møtte en annen turgåer med en staselig flott puddel, så vi slo av en liten prat. Virkelig hyggelig å prate med andre mennesker, og ja, vi hadde tre-fire meters avstand.

Vel hjemme måtte både gubben, dragen, og vaktbikkja dusje, ja hver for seg, før sofaen igjen ble inntatt. Endomondo viste 6,6 km, og når vi plusser på de 500 m før vi slo den på, passerte vi 7 km i går. Tenker at etter hjerteoperasjonen vil denne turløypa gå som en lek, og er litt stolt over at eg ikke ga opp da helsa prøvde å slå meg ut.

Dette gamle dieselfatet inspirerte den ikke-eksisterende fotografen i meg…

Vemodig, rart og tomt….

Vi visste at denne dagen skulle komme, men at den skulle komme så fort var ikke med i beregninga. Det skulle være fem måneder med litt usikkerhet om hvordan det ville gå, fem måneder med ei søster som leieboer på gjesterommet. Vi var usikre på om vi i heletatt ville snakke med hverandre etter disse fem månedene.

Leieboeren (i trillebår) og meg (bak) for ca 25-30 år siden!

Nå har altså ei lita flaggermus i Kina kødde det helt til i hele verden. Nei ingen vet sikkert om flaggermusa er eksakt årsak, men bedre å skylde på den enn andre. Flaggermusa har stengt ned landet, og der i blant skolen til leieboeren, hvilket betyr at hun ikke lenger trenger å bo her.

Det vi så for oss som kunne ha blitt et styr i fem måneder, ble heller en noe vemodig avskjed etter litt under tre måneder. Vi har trent sammen, dratt på fest sammen, vært ute og spist sammen, ja rett og slett gjort mye moro sammen.

Leieboeren som prøver å stå på henda (uten hell) mens hun pusher meg på trening!

Det har bare gått litt over ett døgn siden hun vendte sin fullstappa Volvo vestover, og savnet er allerede merkbart. Nå blir det spennende å se hvordan det går med treninga uten ei søster som pusher meg. Hvordan det går i et nedstengt Norge, uten en fredsmegler når eg og Doc går lei hverandre. Hvor mye hevn eg får fra Doc, etter at leieboeren har pranka han i lang tid. Og mest av alt, hvordan det går med Tassen, som mer eller mindre har gjort seg avhengig av dette ekstra flokkmedlemmet.

Hun har lagt igjen et sånt HER (som eg ikke har prøvd siden eg var liten) og noen matter, så muligheten er der for litt mosjon. Her står jaggu også ei baileys i kjøleskapet, så det får bli fredsmegleren fremover. Tassen kan jo bruke gjestesenga igjen.
Eneste eg nå trenger hjelp til for å overleve uten en leieboer, er at dere kommer med mange tips til hvordan eg kan fortsette å pranke Doc! Så kjør på i kommentarfeltet under her, de beste blir filma og delt!

Siste stikk!

Jada, vi er litt lei av å høre om corona og karantene nå, men dette innlegget skal ikke handle om det. Det må bare nevnes innledningsvis, for nå er jo skolen til leieboeren stengt til over påske, og semesteret er over i mai. Leieboeren har derfor pakka alt i bilen og er nå på vei hjem igjen til Vestlandet. Skulle skolen åpne igjen før mai, har hun jo alltids gjesterommet her.

Siden hun nå bestemte seg for å reise hjem igjen, hva er vel da en bedre avslutning på oppholdet enn noen saftige pranks mot Doc? Hun hadde planene klare, og eg skulle bistå henne etter beste evne så fort Doc hadde lagt seg i går.

Klar for hyss!

Heldigvis er Doc et A+ menneske, og tok kvelden rundt kl 22 i går, og vi kunne sette i gang. Planen var å dekke bilen til Doc innvendig med disse post it lappene HER, men det var så kaldt at lappene falt av med en gang. Det var jo bare typisk!

Vi gikk inn og kom fort på en ny ide, vi satte blank teip i skallehøyde på innsida av dodøra. Sånn at Doc skulle stange i den da han løp på do i dag morges, det er jo en klassiker.

Denne blir aldri gammel!

Leieboeren mente dette ikke var nok, og vi begynte å Google for flere ideer. Brått dukka det opp en tekst «wet cotton balls will stick to anything cold”. Og dermed var planen bankers!

I stedet for post it inni hele bilen, gikk vi altså løs med bomull på frontruta. Og jaggu stemmer det, våt bomull sitter som støpt på frosne overflater. Kreativ som leieboeren er, måtte det jo bli et kunstverk, så nå står det jaggu #leieboeren i bomull frosset bom fast på frontruta til Doc!

Godt fornøyd med egen innsats!

I dag våkna Doc lettere irritert over at Tassen masa litt tidlig, så eg var litt spent på reaksjonen. Leieboeren hadde stått opp, og var klar med kamera nede. Doc gikk ned, og rett i fella. Hørte skallen hans klaska i teipen, etterfulgt av «fytti faen da, hahaha!» Dette fikk leieboeren på film, og hun legger det ut på sin insta, Leieboeren, i løpet av dagen.

Etterpå gikk Doc ut med Tassen, heldigvis i den retningen at han så direkte på frontruta si. Skal si gutten ble noe forundra gitt! Han ble stående og se litt på bilen før han så oss i hvert vårt vindu. Han rista på hode og rusla videre, men etter turen fikk vi da skryt for kreativiteten.

Leieboeren og sosiale media!

Og der var fredagskvelden endelig et faktum! Nå er den jo ikke helt som vanlig da, vi sitter her med frukt og Pepsi Max. Er ikke så verst det heller. Godt mulig det er bra for helsa å ha noen helger hjemme uten fest, men hvor bra er det egentlig når det gror mose på oss her i sofaen? Så lenge vi gjør noe nyttig for samfunnet ved å ligge her som noen oppblåste surdeiger (ja det er jo utsolgt for gjær), så skal vi gladelig ligge her litt til.

Verden trenger mer kjærlighet nå, Doc har pynta låven <3

Doc har aldri før vært så kreativ som han er nå, han må virkelig kjede seg, så mye rart og artig som han finner på. Bare å ta en titt på vår fb side Doc og Dask det. Akkurat nå har leieboeren filma et nytt stunt, det har alt blitt lagt ut på fb. Du kan trygt si vi ler mye her i huset, og ingen er trygge for å bli skremt eller lurt.

Eg har kost meg på jobb denne uka, altså eg har virkelig jobba og stått på, men det var ikke dumt med 8 timer pause daglig fra både Doc og leieboeren. Uansett hvor moro man har det sammen, så er det topp å se andre mennesker. Og joda, eg har Doc og leieboeren i innboksen hele dagen, ikke fred å få uansett! 

Doc merka bilen til leieboeren, hun merka det først etter tre dager!

Leieboeren har forresten oppdaget some selv nå, hun har fått seg egen bruker på insta! Bare å klikke inn på Leieboeren, så kommer det sikkert mye tøys der etterhvert. Blir spennende å se hvordan hun fikser dette fremover, så stikk gjerne inn og følg henne, da blir hun nok glad!

Leieboeren er søstra mi for de som ikke har skjønt det, men ser du noe likhet?

Miraklenes tid er ikke over!!

Det må noe helt spesielt til for at eg oppdaterer bloggen to ganger på en dag, for vanligvis mener eg det holder med ett innlegg daglig. Nå er det en sånn dag hvor det skjedde noe eg bare må dele med dere! Eg skreiv jo tidligere i dag at timen til min hjerteoperasjon ble avlyst, noe eg egentlig hadde venta på sånn som ståa er nå. Innlegget kan leses HER.

Så glad nå!

Nå kommer det bare en liten oppdatering, for i lunsjen i dag, like etter eg hadde posta det innlegget, ringte tlf i lomma. Det var gjengen på LHL sykehuset, og nå har det åpna seg en mulighet likevel. Om alt går etter planen, at både hjertespesialister, kirurger, sykepleiere, og meg selv holder oss friske og i jobb, da blir det operasjon rett over påske. Kryss gjerne fingrene for meg!

Fortalte henne som ringte at eg akkurat hadde skrevet om den avlyste operasjonen, og da svarte hun at eg kunne jo skrive et nytt innlegg om at miraklenes tid er ikke over. Så her har dere det!

Hjerteoperasjon satt på vent!

Det var mange som ikke leste annet enn overskrift i går, og tror nå seriøst at vi skal reise bort på camping i påsken. Det skal vi selvsagt ikke. Vi skjønner at vi må holde oss hjemme og heller campe i egen hage, og vi er så heldige å bo på bygda hvor vi har plass til at dette er mulig.

Vi er langt fra perfekte, men klarer å se at med så mye helsepersonell i karantene, og så fort som smitten sprer seg, sliter vi om oss hytte- og campingfolk skal oppholde oss i andre kommuner, hvor vi ikke er i beregninga i legeordningen, og kanskje skade oss.

Vi skjønner det kanskje bedre enn mange andre, og det er det flere grunner til. Alle som kjenner oss og har fulgt oss ei stund, vet at vi har en tendens til å være uheldige. Egentlig hadde den lommelerka HER vært perfekt for meg, og dette Manflukittet HER skulle Doc hatt.

Vi har vært innom mange forskjellige legevakter her i landet (og i utlandet for den del), og det har blitt noen turer på sykehus. Da reiser jo ikke vi til ei lita bygd med alt for få leger, det sier seg selv. Vi holder oss hjemme og prøver å unngå situasjoner hvor vi kan trenge legehjelp.

Dessuten er det også så sprengt kapasitet, og ikke minst ei risikabel tid nå, at to av mine avtaler på to forskjellige sykehus har blitt avlyst. Først var det gastrolege på Ahus som ringte og avlyste en time sist uke, og vi måtte ta en kjapp konsultasjon pr tlf.

Her fra 24-timers EKG

Mandag som var skulle eg ha operert hjertet. Ja eg har en feil på hjertet som eg nå må gå med på ubestemt tid. De ringte fra LHL sykehuset forrige uke og avlyste, det var for risikabelt, samt at der også var det nå begrensa kapasitet. Hvilepulsen min får bare fortsette å gå fra 50 til 110 helt uten grunn, for det er sånn det er. Ekstremt ujevn puls, hjertebank, utmattelse, konstante smerter i bringa.

Dette må eg leve med ei stund til. Men hvor lenge blir det sånn? Det kan DU være med å bestemme. Om du vil at eg skal slite med dette lenger enn nødvendig, må du hjertelig gjerne fortsette å tenke på deg selv, gå ut blant folk og sørg for at DU koser deg, så blir det lenge til EG blir frisk.

Eller du kan gjøre som du får beskjed av myndighetene om, hold deg hjemme og ikke gå ut mer enn ytterst nødvendig (nei, kafébesøk er ikke nødvendig), så kan det være dette roer seg nok til at eg kan få en nødvendig hjerteoperasjon snart!

Vi er ganske mange som venter på operasjoner og behandling på ubestemt tid nå, så om du kan være så snill og hjelpe ved å helt enkelt droppe «koselige utflukter», er vi mange som setter pris på det. 

Det blir camping i påsken!

Nå har det vært et nydelig vær i hele vinter, og våren hittil har bydd på mye sol og fint vær. Så håper vi dette varer sånn at det kan bli campingpåske på oss her. Vi er jo veldig glad i denne vogna vår, Tassen også, og den må jo brukes.

Fjorårets påske

Vi har også ei hytte, men siden den ikke er lov å bruke forholder vi oss selvsagt til reglene som er satt. Da bruker vi heller vogna, så slipper vi å «drite på draget» som det sies.

Nå har det seg jo slik at vogna står i hagen her, ca 4 m fra inngangsdøra, så det blir en helt ny måte å campe på. Klart at det finnes både fordeler og bakdeler. Vi får jo ikke reist bort, så at som skal gjøres blir jo hengende skuldrene våre. Vi tror likevel det kan bli en artig opplevelse!

Fordelene er mange. Vi har for eksempel tidenes korteste avstand til et sanitæranlegg, så Doc slipper jo da å tømme portapottien etter endt ferie. Det er også gangavstand innenfor rimelighetens grenser til nærmeste terrasse, med en solvegg i le for vinden. Der kan vi jo spille dette HER f.eks, det er en dritmoro voksenversjon!

Kan bli artig å campe hjemme i hagen da!

Skulle vi få lyst på grillmat blir heller ikke det noe problem, det er nok av griller å velge mellom. I tillegg muligheter for bålkos. Nærmeste pub er også mulig å spasere til, i saloonen er det nemlig alle rettigheter av medbrakt, men max tre personer.

Bingobanden camping er vanligvis åpen i tide og utide, men siden vi har en helt ny og ukjent sesong nå, vil den bare være åpen for fastboende. Altså meg, Doc, og evt leieboeren.

Nå i disse dager må man gjøre det beste utav situasjonen, det viktigste er ikke egen trivsel, men å unngå smitte og problemer for helsevesenet. Så da lurer vi på, hvordan blir din påske i år? Har du noen leker/aktiviteter å gjøre hjemme?

Tanker om søppel og babyboom!

Dag to tilbake på jobb gikk helt greit, eneste utfordring var at det er noe møkk å plutselig måtte stå opp tidlig. Da klokka ringte fjerde gang i dag var det nummeret før eg stakk til Sverige på harryhandel, sånn at eg kunne få 14 nye dager i karantene! Kanskje denne HER hadde gjort morgenen bedre? (Eller ikke)

Så fort eg kom meg opp og på jobb gikk det over. Altså mange snakker om babyboom til jul, men eg er stygt redd det heller blir skilsmisser. Du skal være bra nyforelska for å ikke klikke på din kjære etter å ha vært «innelåst» i ei lita stue sammen i to uker! Derfor er eg litt ekstra glad i jobben min om dagen.

Er det alltid fullt hos deg også?

Har også noe mer på hjertet i dag. Hvor ofte er det egentlig normalt å gå ut med bosset (ja søppelet for østlendinger)? Og hvorfor er det alltid fullt selv om du akkurat har tatt det ut? Dette er et mysterium vi aldri har klart å løse, for vi føler vi går ut med boss flere ganger daglig, men vi må likevel bruke makt for å få en melkekork nedi to minutter etterpå.

Ellers har Doc fiksa trappa til kjelleren i dag, det vil si, han har bygd helt ny trapp. Er vel egentlig et under at ingen har falt i den gamle, for alle borda var pill råtne. Trappa ble kjempefin, og eg måtte selvsagt trosse min skrekk for kjelleredderkoppene og teste trappa. Ingen edderkopp ble observert, og trappa holdt virkelig mål. Well done Doc!

Gruer meg plutselig til å bli gammel!

Dæven døtte, nå var det fint å se andre mennesker! Var tilbake på lageret i dag, og der var det mye mennesker, som forventa. Joda, vi holder avstand, og eg har sprita alt utstyr og hender så mye at eg nesten blir berusa av hele greia. Kantina hadde også tatt grep, avstand mellom bordene, ingen buffet, og ekstra antibac. Dette ser ut til å fungere veldig bra.

Etter bare ei uke hjemme ble eg fort sliten på jobben, men holdt ut for å få litt kontakt med omverden. Da eg kom hjem på sofaen kjente eg fort at svært få ledd spiller på lag, og det føles som eg snart når pensjonsalderen. Satt og funderte litt på dette å bli gammel, og hvordan det er på eldresenter. Kjøpte denne HER i panikk, selv om det kanskje ikke hjelper på selve frykten…

Er det sånn vi kommer til å se ut tro?

Eg kom plutselig til å tenke på dette med godteri og snacks. Får man det der? Kjente frykten min begynte å bre seg, hva om eg ikke får chips på gamlehjem da?

Litt surrealistisk kanskje, nå som man egentlig har nok å bekymre seg for, som nærkontakt, håndhygiene, virus, smitte, jobb og økonomi, da begynner Dask å bli redd for å ikke på potetgull på sine eldre dager. Det gikk plutselig opp for meg at det eneste eg gruer meg til ved å bli gammel, er om eg ikke får snacks på hjemmet, og da sikkert ikke Prosecco heller!

Siste dag!

Da var et kapittel ved veis ende. Karantenen min er på siste dagen nå, og det føles som en drøm! Ja det stemmer at det bare har vart ei uke her, legen mente det ikke var noe smittefare, og at det skulle holde med ei uke.

Blir jo helt topp å stikke på jobb i morgen, og slippe å se Doc og leieboeren i noen timer, og min kontakt med omverden blir noe annet enn kråker og en sånn HER! Men det spørs hvor mye faenskap leieboeren og Doc pønsker ut til eg kommer hjem da…

Kan fort bli jålete av å sitte og glo på some 24/7, her med nye bryn.

Vi har forresten feira min siste karantenedag i dag da. Leieboeren handla før helga, og kom da hjem med mye rart, deriblant julemat. Hun mente det sikkert måtte være brukbar karantenemat. Joda, greit nok, det er jo forbannet godt, men når man sitter inne hele dagen er det kanskje bittelitt feitende?

Det ble til at vi sparte det til i dag fordi eg skal på jobb i morgen, da får eg jo rørt litt på meg. Dermed ble det festmiddag i dag som avslutning på min innesitting. Pinnekjøtt med kålrotstappe og poteter, og Gud så nydelig! Vi har til og med pynta oss for denne middagen, det vil si, leieboeren har farga bryna på både seg og meg!

Noe av det beste!

Nå gleder eg meg til i morgen, kontakten med omverden er sterkt savna! I mellomtida, skriv gjerne til oss hva du driver med hjemme om dagene, så kan vi kanskje lage et innlegg med lesertips!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top