Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

HAGEFEST HOS DOC&DASK 2019

Da er vi igjen klare for ny hagefest til neste år! Ja vi må jo følge tradisjonen, og denne gang smeller vi til med fire band. Steff Nevers spiller fredag, Frode Haarstad og Hilljacks lørdag, og så har vi vært så heldige å få Tommy Waylon Jenssen til å spille litt ordentlig outlaw country for oss både fredag og lørdag. I tillegg lager vi litt aktiviteter og sprell underveis, noe vi planlegger fortløpende. Hønebingo er et must, så den kan dere bare glede dere til. 

Dette er et arrangement til inntekt for Superselma – lysglimt til kreftrammede barn under behandling, og det vil bli både loddsalg og andre aktiviteter til inntekt for dette. I fjor kunne vi overrekke 10 000 kr til Superselma, og nå sist ble overskuddet hele 40 000 kr til dem! Klarer vi å toppe dette til neste år?

Tid: 13.-16. juni 2019

Sted: DD Ranch! (Doc&Dask sin hage)

OBS: Billettene går unna i lynfart!

Billetter koster 500 kr pr stk, + 100 kr for camping da vi har max 65 plasser. 

Dette betales inn til konto 1208 55 28759 husk å oppgi navn og evt campingplass når du betaler. 

OBS: 18 års aldersgrense! Hunder ikke tillatt. 

Arrangementet er på fb, se HER.

Hagefest 2018 kan du lese om HER

Mer om Superselma HER

 

Mer om artistene:

 

 

INNRØMMELSE: Eg er tydeligvis pingle!

 

Eg kom plutselig på at vi har glemt å fortelle dere om en snodig ting! Nå er jo vi to beintøffe mennesker som ikke er redd for noen ting, ja bortsett fra alt som faktisk er farlig da. Som Doc sin frykt for slanger, Grandiosa og spagetti a la capri, og Dask sin frykt for edderkopper, maur og tomme colaflasker. Så de ytterst få gangene vi faktisk er redd eller bekymra for noe, det glemmer vi jo å skrive om. 

I helga var en sånn gang. Vi var jo, som mange har fått med seg, på campingtur i skauen. Ei campingvogn er ganske lytt, så alle lyder høres godt, enkelte lyder blir til og med forsterka. Regn for eksempel, det høres mye verre ut i vogna enn i huset, men det er vi jo for så vidt vant til tross denne tørre sommeren. Det er generelt mange rare lyder man kan høre når man camper i skauen, men det er sjelden noe heft for oss to tøffinger. 

Det var natt og vi sov egentlig ganske tungt, både Doc, meg og Tassen. Tassen lå på pleddet sitt på gulvet. Ca ved 2-3 tiden våkna eg av regnet, faktisk for første gang, for regnet har aldri vært noe plage. Vel, bortsett fra da det regna rett gjennom taket på den andre vogna vår da. Men eg lå altså våken og hørte regnet trampe på taket, en behagelig lyd i grunn. Doc lå og halvsov og Tassen snorka. 

Plutselig buldra det skikkelig, et rart hult brøl rett utafor. Eg måtte faktisk spørre Doc hva det var, og han svarte torden. I mitt hode hørtes det overhode ikke ut som torden, og eg ble med ett bekymra for om et eventuelt synkehull hadde slukt Forden. Fikk ikke ro på meg før eg titta ut og så den sto der. Klar for å duppe av litt igjen, da blinka det så hele vogna var lysehvit innvendig, etterfulgt av svak torden. 

Det kom noen fler svake lyn, men etter det siste lynet tordna det så jæklig at hele vogna rista skikkelig! Tassen gjorde ett bøks fra gulvet og opp til Doc sin hodepute, og der ble han, livredd stakkar. Da var ikke eg noe høy i hatten selv, og sa fra til Doc med skjelvende stemme at nå trivdes ikke eg heller. Doc som for øvrig var opptatt av å trøste Tassen, ga vel mer eller mindre blanke i at eg også var pissredd. 

Eg så jo for meg at hele vogna skulle ta fyr og at vi skulle brenne inne. Akkurat som i drømmen eg har hatt gjennom hele oppveksten, nettopp å brenne inne. Og det at Doc bare trøsta Tassen og ikke meg, gjorde ikke saken noe bedre. Det tok en times tid før eg turde legge meg til å sove igjen. Er eg da bare ei stor pingle? Eller er det normalt at voksne synes kraftig torden er skummelt?

En sur gris, shit fiske, og en idiot!

Etter frokosten i går kjørte vi avgårde for å kjøpe fiskekort, måtte selvsagt ha hver vårt kort, begge var gira på å fiske. Tilbake ved vogna kasta vi endelig uti, tenkte at her måtte det være håp. Men tida gikk, og vi var sultne. Den grillribba Doc hadde kjøpt med, begynte å friste fælt. Doc kokkelerte og diska opp med mat i vogna, men den ribba var nok sur. Dermed ble det potetmos med ketsjup på meg, mens Doc faktisk fikk en liten ørret. 

Etter middag ville Doc igjen se om han fant The perfect spot, hvor han og noen kamerater tidligere har fått mye fisk. Det fant vi jo ikke, men i motsetning fant Doc et nydelig sted, ifølge han selv. Han tok med stengene og utstyr og gikk ned mot elva, mens eg og Tassen skulle komme etter. 

Det var bare en ting som sto mellom oss og elva. Maurtua fra Helvete! Ja den var svær, og mauren var svær, og de kravla over alt. Oppover hele meg og Tassen, og det var ikke bare snakk om 6-7 maur, nei det var flere hundre maur, så vi satte oss i bilen mens Doc fiska ferdig der. Omsider kom han opp til bilen, og lurte noe fælt på hvorfor eg satt der. Da eg forklarte det fant vi et nytt sted, og her var det faktisk fint, men ingen napp. 

Tilbake ved vogna kasta vi uti på nytt, kvelden var ung, og vi ville ikke gi opp. Doc gikk og vasa rundt for å prøve flere steder, mens eg sto rolig med stanga mi. Da nappa det! Eg som ikke har fått ferskvannsfisk på kroken før ble jo helt forstyrra, fisken var livlig, og eg skreik; EG HAR NAPP, EG HAR NAPP, EG HAR NAPP!!! Doc kom løpende i håp om at det var en ørret på størrelse med underbuksa til Kongen av Queens, men da eg endelig fikk sveiva den inn viste det seg å være en harr på knappe 20 cm. 

Håpet sank da vi kasta den ut igjen, til og med fisken narra oss. La seg på rygg og spilte dau, men svømte avsted når vi skulle ta den opp igjen. Det ble ikke mer fisk på kroken den kvelden, så vi satte oss i vogna med chips og dipp, og en runde idiot med kortstokken. Og her er det vel særdeles viktig å påpeke at eg, Dask, vant.

Her er noen bilder fra stedene vi har vært på, har lekt meg litt med redigering

 

 

 

 

HAR KARMA TATT DOC??

Når man er trøtt og sliten er det ofte bare en ting som funker, å reise ut i naturen og drite i verden. Vi har jo tre terapeuter da, hytta på fjellet, fast camping ved sjøen, og kjørevogna som stort sett dilter etter oss når den får lov. Doc har vondt i ribbeinet og er sliten, og eg er utslått av crohns, så her måtte noe gjøres. 

(Er ikke dette terapi for sjela, så vet ikke eg)

Vi hekta på kjørevogna og lot den villig dilte etter oss, med første stopp Jessheim. Eg måtte bare kjøpe ny tlf fordi min har blitt så treig, nesten to år gammel, så da er det greit. Hadde lest meg opp på både abonnement og tlf, så det var bare å gå inn og si hva eg skulle ha, tok bare 5 min. 

Godt fornøyd med kjøpet putla vi oss videre, med Knausen på slep. Doc med vondt ribbein og meg med konstant mageknip, akkurat dette hadde ikke vært noe bedre på hjemme sofaen enn i bil og campingvogn. Og omsider fant vi frem til der Doc og en kamerat hadde vært å fiska for mange år siden. Doc rigga vogna på plass, mens eg bare styrte vateret, grei fordeling. 

(Tassen er selvsagt med, og to spinnere er eneste underholdning i vogna)

Så, når vi da var på plass, skulle eg åpne nye tlf min, en iPhone X, alltid moro med noe nytt da. Men dette skulle vise seg å være problematisk, for man trenger wifi for å føre over alt fra gammel iPhone. Doc prøvde å dele nett fra sin tlf, men det var visst ikke godt nok. Nei vel, da har eg ny tlf på søndag da, så slapp eg ta så fine naturbilder med ny tlf her vi er nå.

Men i natt, det var da vi oppdaga det. Doc lå våken og vred på seg, han verkte i ribbeinet. Først prøvde han å finne noe painkillers uten å vekke meg da, gutten er jo litt omtenksom. Men plutselig i full panikk; VI HAR KJØRT FRA TOALETTMAPPA MI! Sier han. Oy! Der ligger alle painkillers og ellers medisinen hans, så eg skjønner jo litt den panikken. 

Etter ei stund la han seg igjen da, mens Tassen jobba iherdig for å holde oss våkne. Han krabba oppå oss, rundt oss, mellom oss, men vi sovna til slutt alle tre. Om morgenen var det eneste eg kunne hjelpe med en syrepille fra mitt utvalg, men det var det hele. Så da kunne vi på sett og vis starte dagen, med egg og bacon som Doc laga. 

 

Da tenker eg, det at han glemte toalettmappa si, var det karma fordi han skremte meg? Men hvorfor skulle det da være vanskelig å koble min nye tlf mot den gamle? Hva har eg gjort galt?

I USTAND – TRENGER DERES HJELP

Akkurat nå skulle eg sittet i kantina og nytt min lunsj som alle andre på jobben, men kroppen min har ikke kommet lenger enn i morgenkåpa enda. Dusj, børste hår og påkledning virker usannsynlig i dag, men det må vel til før eller siden. Og igjen mista eg den fantastiske ideen eg planla å skrive om her. Da skriver vi om noe annet.

Når eg sto opp i dag hørte eg at gubben starta plenklipperen ute, han skulle ikke slå plen, bare ugress. Resten av plene kan man egentlig slå med støvsuger på grunn av tørken, som pappa sier. Men eg så mitt snitt i å gå ut og skremme Doc da, fordi han skremte meg i går! Video av det finnes på vår fb side Doc og Dask. Men mitt forsøk på å skremme han gikk litt i vasken. Eg er ikke så rask på labben om dagene, så eg stilte meg bak ei busk med en sigarett i håp om at han skulle se røyken og tro at buska brant. 

Han så ikke i min retning i hele tatt, og plutselig sto han jo like ved meg, uten å ha sett noe til røyken. Nei eg er visst i ustand, når eg ikke engang greier å skremme min egen mann, da er eg ikke i form. Da var det bare å slenge seg inn på sofaen igjen, og prøve å finne på noe annet å skremme han med.

Nå trenger eg deres hjelp! Skulle noen ha en ide til hvordan ta hevn og skremme han skikkelig, send meg det på snap, for der ser ikke han hva dere skriver! Blir det bra kommer det selvsagt video!

 

Enkel eksotisk middag og mimring

I dag hadde eg tenkt å skrive et steike bra innlegg, men eg er så surrete at ideen forsvant fra meg før eg rakk å skrive noe. Hele formiddagen bestod av magekramper igjen, og da det begynte å avta litt kom alt det andre. Ble dautrøtt og begynte å verke rundt om i kroppen, så eg har lagt på sofaen i hele dag. Ikke gjort en dritt. 

Ble sittende å tenke litt tilbake på Gran Canaria ei stund, der var det faktisk svalere i juli. Var jo mye artig galskap som skjedde der. Blant annet Doc og Jonny som putta sugerør i capsen, så det så ut som mikrofoner. Doc gikk forresten rundt med det på ene showet, iført hotelltøflene, og sang med, og folk trodde han var en del av showet! Jada, ble litt flau… 

Er jo flere ting eg savner der, som ferskpressa appelsinjuice, finnes ikke bedre til frokost. Og spansken til Nina var jo bare helt fantastisk, hun har en egen evne til å gjøre seg forstått. Doc og Jonny som holdt humøret oppe tross sine uhell, ja med rygg og ribbein. Ja denne gjengen var det beste reisefølge. 

Men det var en ting vi vanligvis gjør i syden, som vi glemte nå. Sjekka kjøleskapet og ble faktisk overlykkelig! Vi hadde jo både vannmelon, honningmelon og seranoskinke, noe som er knallgodt når man sitter på resturant ved stranda. Det ble altså en meget enkel middag med melon og skinke, og til det fant vi en serie fra syden på viafree, da kom jo litt av stemningen fra Granca tilbake. 

 

Nå, fortsatt like dautrøtt, tenker eg at det er på høy tid å forflytte seg opp til senga. Vi tales ved!

 

 

Folk i hagen i natt!

I går kveld lå vi på sofaen og så på TV, ja noe som egentlig er ganske vanlig. Mens vi var passe sløve og slappa godt av, skreik plutselig Tassen ut for full hals i det han hoppa over oss og opp i vinduskarmen, du kan si vi skvatt til litt. Han bjeffa og var helt vill! Da eg titta ut så eg ikke noen kjeltringer, nei tvert i mot, det var ei poletta som kom ryggende inn på tunet. 

Søstera mi Monica og guttene hadde altså tatt turen østover på ferie, og dem ville campe hos oss i natt. Det var jo bare koselig, er ei stund siden eg så gutta boys sist da. Men det var jo også ei lita hake ved dette, i polettaen var det plass til to, og dem var tre. Hun hadde jo spurt etter gjesterommet om dem skulle komme på besøk da, men der var det litt mye rot nå. Det endte med at vi redde opp i vår campingvogn, så kunne eldstegutten på snart 17 sove der. Det var null problem selvsagt. 

Vi ble først sittende ute og prate litt, det var jo varmt og fint vær. Dem har også vært i syden i sommer, så vi måtte jo fortelle hverandre om turene våre. Hørtes ut som guttene hadde kosa seg skikkelig på ferie, og Monica hadde fått slappa av og nytt livet. Tenker dem hadde en litt roligere ferie enn det vi hadde. 

Etterhvert begynte det å regne, så vi satte oss inn og spilte noen runder med rykte går. Dere som ikke har prøvd det har gått glipp av noe, det kan bli skikkelig morsomt altså. Tegninger og gjetting, kan bli mye rart ut av det ja. Etter spill og latter innhenta kvelden oss, og det var tid for litt soving. Monica og yngstegutten på 11 i polettaen, og eldstegutten i knausen vår, mens eg og Doc la oss i vår seng. 

I dag tidlig måtte jo eg på jobb, og det var litt kjedelig å kjøre hjemmefra når vi fortsatt hadde gjester. Regner med gjengen har reist når eg kommer hjem fra jobb, men nå skal dem jo være på Østlandet ei stund. Hvem vet når dem plutselig står i hagen igjen?

 

Isabel Raad vs Mads Hansen – PR stunt??

Mange har nå fått med seg den «krigen» som foregår mellom disse to personene. Mads har lenge drevet å laga humoristiske poster om opererte bloggere på sin instagramkonto, og i tillegg sangen «Sommerkroppen» som sikkert har satt seg fast i mange hoder. Eg for min del synes teksten er artig, men resten er ikke helt min sjanger.

Mens de fleste bloggere driter i hvordan han holder på, har Raad virkelig hengt seg opp i dette, og påstår til og med at sangen hans handler om henne. Mulig det, men hun må være greit innbilsk om hun oppriktig tror at det bare er om henne. Det er da uendelig med både bloggere og kjendiser som opererer seg både i hue og rævva.

Ang sangen «Sommerkroppen» er det jaggu på tide noen tar opp dette, for det er ikke helt bra denne utviklinga. Flere toppbloggere har et ytterst urealistisk kroppsideal, og som forbilder for mange ungjenter (ja de er visst nok det) naturliggjør dem det å faktisk være så misfornøyd med kroppen at det er helt greit å fikse på alt. Man får inntrykk at at man SKAL være misfornøyd med en naturlig kropp. Derfor digger eg teksten i denne sangen.

Tilbake til Raad; det at hun fyrer seg opp så mye, både blogger og vlogger om Mads, og skal nå anmelde han. Mange mener dette er mobbing, men noe sier meg at dette er pr stunt fra begge to. Om det ikke er avtalt på forhånd, så ser det virkelig ut som dem nå spiller på hverandre for alt det er verdt, for å oppnå mer publisitet. Det som er negativt nå, er at det har balla på seg og eskalert så pass mye at det begynner å se stygt ut. Selv om det ser ut som pr stunt, tror eg det nå har gått så langt at dem kan drite seg ut begge to.

(Digger denne dama)

Når alt dette er sagt, vil eg bare nevne at eg følger en toppblogger selv. Ei dame med bein i nesa, ei som skriver mye om aktuelle problemstillinger for både ung og voksen, ei som tar opp temaer en selv ofte tenker på, ei som ser flott ut med normale former, og som ikke trenger å operere noe for å bli sett eller hørt. Martinehalvs sin blogg burde flere følge.

(Bilder er henta fra instagram)

Følg gjerne oss på både Insta Docogdask og på snap

DET Å GLEMME DASSPAPIR!

I dag er en sånn mandag som eg kan minnes vi hadde mange av i fjor. Vi er tilbake på norsk sommer med overkommelig temperatur, og vekkerklokka måtte gjennom noen runder med slumring før det gikk opp for meg at eg faktisk skulle på jobb. Nå har det vært både ferie og sykemelding, så skallen måtte resettes i dag. 

Som sagt starta dagen med ukjent antall slumringer, før eg endelig fikk øyner nok til å finne morgenkåpa. Dusjen løp eg gjennom i går kveld, så det skulle være en smal sak å tre på meg klær i dag. På skåla gikk det også kjapt, tross at det var tomt for dasspapir, og eg måtte på ubeskrivelig vis hente tørkerullen på kjøkkenet. Ja det var nok litt av et syn for naboer og forbipasserende. Noterte meg da bak øret at eg måtte huske å kjøpe dasspapir etter jobb. Deretter var det å strigle dette tjafset av en blanding mellom pels og stålull, gadd ikke kamme det i går, så da kom utfordringen i dag tidlig. Med håret omsider dratt bak i strikken, var det bare tannpuss igjen, trodde eg. 

Nesten ute av døra i dag kom eg på at medisinene eg har vært vant til å ta nå i ca tre mnd var glemt. Da gikk det jo litt mer tid der selvsagt, for selv om eg har tatt flere piller daglig lenge nå, sliter eg fortsatt med de. Eg som knapt får i meg en liten p-pille må altså ha i meg fire svære monstertabletter pluss noe pulvergreier, så det hele endte med 10 min for seint på jobb. 

På jobben gikk jo alt sin vante gang, eller det vil si, foruten om røykepausene, colaautomaten og lunsj var det jo litt mer enn vanlig. Det er som normalen første dag etter ferien, var i alle fall nok til å holde meg våken gjennom dagen da. Og når klokka begynte å nærme seg 16 (som Harald Thune alltid sier, selv etter den har passert), da romla det godt i magen. 

Vel ute i bilen ringte eg til gubben som eg visste var hjemme i dag, for å høre hvilken gourmet eg hadde i vente på duk og dekka bord. Regna jo så klart med at han skulle ha maten klar når han likevel ikke skulle noe sted, men svaret eg fikk i tlf var rett og slett ei handleliste. Det var visst ekko både i kjøleskap og fryser. Sulten som fy freste eg gjennom kiwi og raska med det mest nødvendige.

Glad og fornøyd, vel vitende om at eg var ett skritt nærmere middag i det eg skulle starte bilen, da fikk eg ny mld. Dasspapir! Jepp, det måtte bli en ny runde på Kiwi før eg kunne kjøre hjem og overlevere ingredienser til Doc. Men nå har vi til gjengjeld både mat og dasspapir! Det som forundrer meg var at eg etter jobben alt hadde glemt strevet for å få tak i noe å tørke meg med i dag tidlig, og at vi to som nærmest sloss om skåla holdt på å ende opp uten dasspapir.

 

 

JULIBORD I HELGA

Fredagen var formen så pass bra at vi tok oss en tur ned på campen igjen. Nå er det over to uker siden vi var her sist, så vi savna jo gjengen litt da. Her var det jo bare å slå opp parasollen, kle av seg, og få på solkremen igjen. Og vifta, den satte vi rett i mot oss. 

Da vi kom frem var halve rekka med fler på båttur, så vi bare sløva frem til dem var tilbake. Er jo herlig det også. Tassen lå i skyggen og ga mer eller mindre faen i verden, var nok litt varmt på han. For så vidt var det varmt på oss også, og Doc hadde vondt i ribbeinet. 

Litt seinere på ettermiddagen ble det grilling hos venner, ja alle regler ble fulgt ang grillingen. Sprettballen Doc har jo en tendens til å forsvinne, så han dukka opp når vi nærma oss ferdige, men ble til gjengjeld sittende rolig resten av kvelden. Han og Jonny har alltid mye å prate om uansett hvor og når, men det ble ikke så seint fredagen da. 

Klabb og Babb

I går kom Karina og Ståle, og minijacken William. Dem har litt ferie igjen, og vi inviterte dem til å ta første natta her. Vi tok et felles måltid med grillpølser og wienerpølser på dagtid, da også forsvant sprettballen Doc, og var ikke tilbake før vi var ferdige og alt var rydda. Han fant da wienerpølsene som var igjen. 

Det skulle være felles middag i går kveld hvor julemat sto på menyen, for vi skulle ha julibord. Alle som ville være med lagde den julematen dem selv ville spise, og så hørte vi på julemusikk og hadde det skikkelig trivelig. Det begynte jo å bøtte ned med regn når vi satt der, så da kom jo på en måte den norske julestemningen til rette.

Maten vi spiste var UDS grilla ribbe, som hadde lagt i 5-6 timer på 130-140 grader. Deler av svoren var perfekt, og kjøttet smelta på tunga. Mange hadde laga forskjellig tilbehør, så dette ble jo skikkelig godt selvsagt. Oppryddingen gikk ganske fort, faktisk så fort at Nina helte restene av rosenkålen i posen til Karina, som faktisk inneholdt helt andre ting enn søppel. Og mens noen ville fortsette festen, trakk eg og Doc oss tilbake med Karina og Ståle ei stund før vi tok natta. 

 

Slenger med Bildedryss, bildene er tatt av flere av de som var med i helga

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top