Doc & Dask

Festligheter03.06.2018

FEST I ODARN! SKUMMELT??

Som eg skreiv i går ble togrøveriet avlyst, og vi fikk snekra litt mer på scenebygget til hagefesten. Men det ble ikke mye snekring før vi plutselig bestemte oss for å reise til Slobrua på countryfestival. Ja vi har faktisk vært på camping og fest i Odalen, men det var ikke så skummelt som Doc hadde forespeila det. Han snakker jo ofte om denne Odalen, men lite av det han sier stemmer, det er verken stort eller farlig der.

Ottar Big Hand, Casino Steel, Claudia Scott og Hilljacks sto for musikken, så dette kunne jo bare bli bra. Kari og Torfinn kom opp og slo følge med oss, dem hadde planlagt å reise lenge før vi bestemte oss, så da var det jo greit å henge oss på de. Veldig koselige folk å være med, så stemningen var god allerede før vi kom frem. Vi satt ei stund ved vogna og bobilen og kosa oss med kalde drikker, før vi gikk inn for å høre musikk.

Festen var i paviljongen, ja en jækla svær paviljong selvsagt, og det var øl, cider og vin i baren. Jim Stirling hadde stand med alt western utstyret sitt, og selvsagt alle de artige steampunk hattene. Og på toppen av det hele, potetbakeren var der, så festivalfølelsen var komplett. Været var det jo heller ikke noe å si på, vi gikk sommerlig antrukket hele kvelden. Doc i helsetrøye, selebukse og stråhatt, eg i dungerikjole, boots og stråhatt.

Ottar Big Hand og Casino Steel sørga for nostalgien, og det var fortsatt bra futt i disse gutta. De åpna med knallbra stemning og god dansemusikk, og Claudia Scott opprettholdt stemningen med sin sceneopptreden. Ikke mye dårlig musikk fra den dama akkurat. Og i ene pausen sto plutselig Jim på taket på denne salgsboden sin og spilte sekkepipe, så her var det underholdning fra ende til annen.

Bandet som var grunnen til at vi ikke klarte å holde oss hjemme, Hilljacks, var sist opp på scenen, og dem fylte dansegulvet på et blunk. Helt samstemte, både instrumentene og englestemmen til Karina, vi blir like imponerte hver gang. Og jaggu fikk både Doc og eg bli med å synge litt, om det var like bra vites ikke.

Her kommer bildedryss fra festlighetene, fotokred til Hilljacks og Ole Kristian (Forente Rednecks Norge)

4 kommentarer

På bygda / DIY02.06.2018

PLUTSELIG EN FRIHELG! HVA GJØR VI DA?

Akkurat nå skulle vi egentlig hatt et skuespill med Tertitten på Sørumsand, men pga tørke og brannfare ble dette avlyst. Både lokomotivet og vognene er så gammelt at vi ikke kan ta noen sjanser. Det var jo litt synd nå som skuespillet sitter ganske bra, og gjengen var skikkelig klar for lit action, men også på en måte greit. Hadde vært heftig å måtte gå en hel dag i kjole med korsett for meg, og oldtimerdresser og bandittkostymer for de andre, i denne varmen.

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Torsdagen hadde vi generalprøven, og det ble faktisk ganske bra. Mye skyting, og en del latter. Er jo en fin gjeng som er med på dette, masse forskjellige folk, og da blir det jo masse forskjellige ideer. Manus ble sikkert gjort om på ti ganger underveis, men det ble bra til slutt, og vi fikk lagt inn en skikkelig duell til og med. Så vi håper vi får tatt det igjen seinere i sommer.

Så hva skal vi finne på i dag da, på denne plutselige fridagen? Jo vi dytter huden full av solkrem og prøver å få gjort noe fornuftig hjemme. Hagefesten nærmer seg med stormskritt, og vi har fortsatt en del igjen å gjøre. Doc stakk for å kjøpe lekter til scenebygget, så eg sitter bare å soler meg i mellomtida. Tassen går her og vimser, og plasker litt i bassenget sitt i ny og ne. Vi koser oss i finværet. Han har funnet en skyggeflekk, og eg har plassert solstolen midt på grusen utenfor, for der er det antydning til trekk. Det er jo 27 grader i skyggen i skrivende stund (kl 10.30)

Dette scenebygget fikk vi reist tidligere i uka, flere gode naboer har hjulpet oss. En med støp og bolter, og en med å få reist det. Og så fikk vi noen lekter til å stive det litt, for det var litt halvskakt. Nå står det stødig som pokker, så det er bare å snekre opp vegger og tak. Det er det gamle industriteltet som får nytt liv. Duken røk i høst da det blåste sånn, men reisverket er jo i topp stand. Vinn vinn situasjon, vi sparer penger på reisverk, og vi slipper å kaste det gamle. Tenker at dette blir bra eg. Er vel helt normalt å ha permanent scenebygg i hagen?

Og ja, det blir nok til at vi snapper litt utover dagen!

2 kommentarer

Meninger01.06.2018

NATURISTER FÅR OGSÅ SKILLE

Muttern har ofte sagt at eg burde vært filosof, for eg tenker på mye rart og har både hypoteser og konklusjoner på det meste. Selv om kanskje ikke alt stemmer, høres det logisk ut i mitt hode. Det er også ting som ikke har et konkret svar eg tenker på, ja det er rett og slett mange rare tanker og ideer oppi hode mitt. De fleste tenker vel på rare ting av og til? Det gjør i alle fall Doc også til tider, men det tar vi en annen dag.

På snap i går la eg ut bilde av slippersskille, riktig nok inspirert av ei venninne, Thea (superdama på snap). Men eg har selv alltid vært opptatt av skille, det er jo der man ser hvor brun man har blitt. Andre soler seg gjerne med patronene løs for å unngå skille, mens eg er besatt på å sole meg helst i samme bikini flere dager nettopp for å få skille. Nye bikinien min har jo samme fasong som en bh, så når den er til vask kan eg jo bruke en vanlig bh, og likevel få snorrett skille.

Skille har altså alltid vært viktig, og det har blitt målt og sammenligna med søstre og venninner opp gjennom hele oppveksten, og det måles fortsatt. Det eneste som har forandra seg er hvor man måler dette fargebeviset. I ung alder gikk det mest i ei blomstrete badedrakt, som etterhvert ble bytta ut med bikini. Da var det viktig at alle bikiniene hadde samme fasong, selv om det var på den tida da eg kunne kle meg i hva som helst uten å bli tatt for å være et oppspist fugleskremsel. Når eg begynte å bli voksen, altså formfull på pent norsk – bikinioverdel og shorts. Det er sistnevnte stil som kjøres enda, en blanding mellom komfort og mindre skremte mennesker rundt meg.

Det har jo vært nevnt før at vi er naturister, ja når vi har tid da. Har blitt så mye på plakaten fremover, så vi får se om vi rekker en tur til Sjøhaug Naturistcamping i sommer. Men vi kler oss ikke naken for å unngå skille, det er bare så forbannet behagelig å gå uten en tråd. Har du kjent på den følelsen noen gang, det å gå fritt ute helt naken? Du burde prøve det, det kan ikke beskrives. Vi trives i alle fall med det, så eg har måttet finne et helt eget sted på kroppen for å måle skille. Under gifteringen ser man det jo, men det må være litt mer enn som så. Sist vi var på Sjøhaug kom eg derfor på en genial ide, for hvilke sko er det eg bruker hele sommerhalvåret? Jo slippers! Så nå tar eg aldri av slippersene utendørs, eg soler meg faktisk med slippers! (Har faktisk testa slippers i solarium en gang)

Du lurer gjerne på hvorfor det er viktig å måle skille? Vel, eg aner ikke. Kanskje eg bare føler meg vel når eg ser litt farge på kroppen, man ser jo friskere ut med bittelitt farge da. Og så gjorde eg jo det sjakktrekket å gifte meg med Doc, som blir brun av sola på yr.no. Uansett hvor mye eg sitter i sola, ser eg likbleik ut i forhold til han. Og når eg i tillegg nå bruker solfaktor 50+ pga det er cellegift i medisinene mine, det er jo klart at trangen for skille blir større da!

16 kommentarer

Helse31.05.2018

CELLEGIFT OG OPTIMISME HOLDER MEG GÅENDE

Som mange har fått med seg har eg Morbus Crohns, en fordøyelsessykdom som går ut over hele kroppen rett og slett. Den angriper hele fordøyelsessystemet, fra munn til fisering, for å si det rett ut. Det gjør at kroppen ikke tar opp næring slik som den skal, så det går ut over muskler og ledd, samt at man blir sliten og generelt dårlig. Og ja så klart, de hyppige og plutselige dobesøkene.

For noen uker siden fikk eg endelig starte på behandling, og fikk en haug med alskens rare medisiner. Den ene, Imurel, er faktisk en mild form for cellegift, så den gjorde meg utrolig sliten til å begynne med. De andre medisinene eg fikk skulle veie opp for de negative virkningene til Imurel, og det er jo en del, men det ser ut til å funke.

(Det obligatoriske sole-beina-bilde, bare at eg er på jobb)

Så, når man er i en testperiode med denne type medisiner, er det mange forhåndsregler å ta. Ikke spise sterk eller syrlig mat, i alle fall ikke chili eller citrusfrukter. I tillegg må man holde seg unna sterk sol. Hm, dette hørtes jo ut til å ta knekken på sånne som meg, som elsker å sitte i sola og spise kjøleskapskald appelsin, og generelt sett sterk mat.

Eg bestemte meg tidlig for at dette ikke skulle knekke meg, og fant etterhvert en løsning på det meste. I sola trenger eg ikke farge, eg trenger bare sola, så da kjørte vi på med solfaktor 50+, noe som ser ut til å funke. Og av frukt og bær spiser eg mer variert nå, alle typer melon funker i varmen, og jordbær med fløte eller vaniljekesam er også en hit. Man lærer å finne løsninger om man er villig til det, og eg som elsker livet gir pokker ikke opp.

Men men, eg ble uansett forespeila at medisinene kanskje ikke virka før om noen mnd, og så da for meg en tøff sommer. Det som forbløffer er at medisinene alt har begynt å virke! Eg kjenner ikke smerter i muskler og ledd lenger, eg har fått en tilnærma normal dorutine, og eneste ubehaget eg nå har, er et par timers kvalme og tretthet etter medisinene er inntatt. Eg er rett og slett i kjempeform, har ikke hatt det så bra på flere år. Det gjelder nå å holde på toppformen, ta det litt piano en liten stund, da blir det så bra så.

Selv tror eg faktisk det kan ha noe med viljen å gjøre, hadde eg lagt meg ned og bare kjent på smertene hele tida, hadde det nok ikke gått så fort. Men eg nekter å være syk, eg vil leve livet, eg kjemper for å leve normalt, og det lønner seg!

20 kommentarer

Underholdning30.05.2018

BOLLE I OVNEN???

Nå som vi har trukket oss fra videre filming av Rednecks, er det utrolig mange spørsmål ute og går. Alt fra vanlige nysgjerrige spørsmål, til rare spørsmål, og til og med personlige spørsmål. Hva vi skal til med fremover kan eg dessverre ikke si noe om enda, men dere skal få noen andre svar her i det minste.

Om helsa; Er dere alvorlig syke?

Neida, bare kronisk. Litt mindre flatfyll, og litt mer redneck living, så blir helsa bedre. Altså i vår lykkelige boble på bygda, hvor vi kan bygge og lage alt vi trenger for å få det koselig. Har forresten skrevet om sykdommen før, les mer om Morbus Crohns HER og HER.

De personlige; Er det krangling/uvennskap?

Nei, ikke som vi vet om fra vår side. Ting har bare snudd i en annen retning enn slik vi lever, så vi føler vi ikke har noe der å bidra med lenger. Og så har vi fått flere andre tilbud utover nå, og de frister mer.

Mest spurte; Bolle i ovnen?

Hm, eg har riktig nok levd godt de siste fire årene, men ser eg virkelig så feit ut? Da blir det salat noen dager her! Nei fra spøk til revolver. Hver gang noen kommer ut med at det skjer endringer i livet, samme hvem, så dukker alltid dette spørsmålet opp. Er folk så lite oppfinnsomme at et barn må være eneste grunn til alt?

Om folk kunne tenke seg bittelitt om, så hadde man skjønt at visse ting skal man ikke mase om. Hva om eg hadde vært ufrivillig barnløs? Da hadde det antakeligvis vært jævlig sårt hver gang noen nevner det. Eg for min del vil ikke ha barn, og begynner å bli drit lei av å måtte forklare meg til alle som mener det er på tide. «Alle får jo barn daaa» Nei, alle må faktisk ikke få barn!

Vi har skrevet det før, og skriver det igjen; Vi skal IKKE ha barn. Doc har ei voksen datter, og han er så pass voksen at han ikke gidder å begynne på an igjen med smått. Noe eg er overlykkelig over, for eg klarer knapt nok oppdra meg selv. Altså, det kommer aldri barn her, med mindre bikkja skulle få til noe. Vis hensyn og unngå det tema med mindre vedkommende tar det opp selv! Tidligere innlegg om barn HER

De bekymra; Er dere ikke Rednecks lenger?

Joda, selvsagt er vi det. Er ikke noe man bare kan bli, eller slutte å være. Det ligger i blodet, så vi vil alltid fortsette å være de samme personene som vi alltid har vært. Ingen ting forandrer seg her, eneste forskjell er at vi trenger ikke blir med på innspillinger hele sommeren. Vi har jo vår forening sammen med Rype og Co i Forente Rednecks Norge, der vil dere finne den beste trivselen, alltid god mat, og de fineste ideene på hvordan ting skal gjøres.

OSS PÅ FACEBOOK

Snap:

24 kommentarer

Mat29.05.2018

REGN BLIR TIL BRENNEVIN

Eg er en matglad person, som det kalles i Danmark, her i Norge heter det formfull eller rund i kantene. Er ikke overvektig, men heller ikke veldig tynn. Gubben er det eg kaller normalt bygd, den omdiskuterte pappakroppen som kom på moten for noen år siden. Vi trives sånn vi, og så lenge vi klarer å gi hverandre nattakyss hver kveld uten å måtte trene på fjellklatring, har vi det ganske bra.

Å være matglad har både positive og negative sider. Doc med sin mage uten galleblære, og eg med min crohnsmage. Det er jo ikke alt som blir like godt mottatt nedi der, og eg har tidligere fortalt om dokøene hos oss. Derfor må vi jo ta hensyn til hva vi dytter gjennom gapet.

Eg personlig har funnet ut at det beste for min mage er reine produkter, altså å lage alt fra bunnen, for da ser man hva man har i maten. Det fine med mat fra bunnen er at Doc elsker å lage det, og han er flink i tillegg. Eneste eg krever er norske råvarer, da vet man at det ikke er noe tull med det, og som bondebarn støtter eg selvsagt norske bønder. Det er ikke noe hemmelighet at Norge er blant verdens strengeste på dyrehold og landbruk generelt.

Sånn som været har vært nå i mai har eg derfor blitt litt bekymra, for hva om avlingene går til helsiken og butikkene står tomme til høsten? Vi har jo selvsagt mye importert mat, så vi skal jo ikke lide noe nød. Men da vet man jo aldri hva det er sprøyta med, eller om svinekjøttet kommer fra et dyrebordell i Danmark. Eg vil bare bondens beste, både for bondens, dyras og vår egen del.

Det er forresten mer enn mat som trenger regn for å produseres. I ordentlig aquevit må man ha poteter, og de vokser ikke uten vann. Malt trenger vann for å spire før det blir til øl. Og for å sette det på spissen, Jack Daniels kan ikke destilleres uten mais, som også trenger vann for å vokse.

Is trenger også vann for å produseres, uten vann tørster kua og vi får ikke fløte!

Da kan du tenke deg gleden var stor i går. Eg sto på trappa i 19 tida og tok en blås, da det falt en deilig nedkjølende regndråpe på skuldra mi. Helt fantastisk følelse! Nå har det jo tørka så pass i det siste at kommunen har gått ut med alskens varsler. «Ikke vann plenen utenfor tidsrommet 18-20» «Ikke vask bil hjemme med hageslange» «ikke brenn bål, grill eller åpen ild utenfor angitte områder eller egen eiendom» osv. Så det er jo ikke bare bonden som trenger vann, det er hele landet, både for matproduksjon og for hverdagen. Satser derfor på at det kommer litt mer enn den timen med yr i går, selv om det kjøla ned nok til at gubben vurderte å sykle på jobb.

Slenger med en gladsang om regnet her, i håp om noen flere dråper på jorde

Luke Bryan – Rain is a good thing

0 kommentarer

Rååsaa28.05.2018

NAKEN SNART?

Nå har eg mye på hjertet her, bær med meg, så skal du få et innblikk i mitt hundeliv. Mutter fant plutselig en dag ut at hun skulle bade meg, ja det var helt plutselig, for det er sikkert en mnd siden sist. Bading liker eg, for det er ekkelt å ha rusk i håret, men alt dette styret før og etter er noe herk.

Først bestemte mutter at vi skulle børste meg, få ut alle floker og sånt før bad. Men det liker jo ikke eg, det lugger som bare det vettu. Det er jo ikke alltid eg skjønner hva som skjer, får eg vondt så skriker eg og vrir meg unna. Men det er jo litt rart, for selv om det gjør vondt tror eg det er til mitt eget beste, for mutter og fatter vil meg jo ikke vondt.

Greit nok, børstinga var over, og eg kunne endelig få meg et bad. Ja noen sier eg er rar som liker å bade, men det er skikkelig deilig faktisk, spesielt i denne varmen. Problemet var bare at det var så deilig at eg ikke klarte stå rolig, så eg fikk vann i ører og øyner. Det er krise det, for eg får ikke lov å riste meg mens vi dusjer. Eg ble nok litt vanskelig etter det, så det gikk lenger tid enn vanlig. Før mutter fikk sukk for seg med håndkle, rakk eg å riste meg skikkelig på badet, så absolutt alt ble vått. Og mutter skreik!

Da vi var ferdige med håndkle skulle eg få lov å være ute på plenen og tørke i lufta, men eg var så kjapp ut at eg rakk å grave frem litt grus å rulle i først. Det gidder eg ikke flere ganger, for da ble eg spylt med hageslangen, den var skumlere enn dusjen. Men så skulle eg få være ute resten av dagen da, det var jo deilig. Og mutter og fatter var også ute med meg, vi kosa oss vi.

Dagen etter mente plutselig mutter og fatter at de måtte støvsuge igjen, og vi måtte ta flere runder med børstene. Æsj. Dem snakker om røyting, noe eg ikke verken forstår eller bryr meg om. Eneste er at da kommer børstene frem. Mutter fikk lov å børste litt, men når eg så hvor mye hun tok ble eg nesten flau! Skulle hun ta all pelsen min? Nei dette gadd ikke eg være med på, så eg slo meg vrang igjen.

Neste dag var gode gamle Miele fremme igjen, den lever av hybelkaniner og kommer frem når den mener eg produserer for hyppig. Da var det bare å skygge banen så den ikke tar meg med i dragsuget, eg har sett hva den gjør med kaninene!

Litt etterpå kom faktisk fatter med børstene. Shit, hva skjer? Han som liksom skal være den kule som bare gir godbiter! Nei dette var nytt du, han skulle plutselig børste meg nå. Eg ble jo børsta dagen før jo, det husker eg, for mutter klagde over at hun nesten ikke hadde hud igjen på armene. Klorte eg så fælt? Jaja, så fikk da fatter børste litt pels også da, men nå var det nummeret før eg begynte å fryse. Eller eg tror eg hadde gjort det om han fikk fortsette, klarte altså igjen å vri meg unna.

Nå er dette noen dager siden, men fortsatt fyker det pels hver gang dem koser med meg, så eg prøver til og med å unngå kos for tida. Tør virkelig ikke ta sjansen på å konvertere til nakenhund, selv om mutter og fatter støtt klager på at eg ikke går tom for pels. Så nå har det gått fem dager siden dusjen, og det fyker fortsatt pels hver gang eg rister meg. Da er det jaggu godt det er tropevarme, så slipper eg å fryse om eg skulle gå tom for pels.

Med bjeffelig hilsen Tassen, eller Quality Dude som eg ironisk nok heter…

10 kommentarer

Festligheter27.05.2018

DUGNAD vs UTEPILS

Denne helga var planen å ha dugnad, vi skulle sette opp nye scenebygget til hagefesten. Det gamle industriteltet skal bygges om litt, for teltduken røk i høst. Vi skal bolte det i jorda og snekre på vegger på tre av sidene, sånn at det blir litt stødigere. Da blir det scene om sommeren og lagringsplass om vinteren.

Doc har forberedt arbeidet med å støpe de fire hjørnene og fått det i vater, men så ble det plutselig litt for varmt til å jobbe i går. I tillegg fant jo Doc ut at Steff Nevers skulle spille på Jessheim, og da utgikk hele dugnaden. Vi reiste på polet og kjøpte noen flasker Lotherus, og Doc ville ha prosecco av alle ting. Så satte vi oss i sola og slappa av.

Med pledd på bakken, honningmelon og druer, og country på anlegget ble tilværelsen komplett. Til og med eg fikk farge, på tross av solfaktor 50. Etter ei stund kom ei venninne, Hilde, innom, og vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord egentlig. Da gikk jo tida, og vi hadde helt glemt å tenke på å skaffe sjåfør.

Etter at Hilde hadde reist var det bare å dusje og gjøre seg klar for utelivet, for vi ville jo rekke noen utepils før Steff skulle innta scenen. Og omsider fikk vi svar på snap fra en som kunne kjøre oss, så da kom vi oss jo til Jessheim litt tidlig likevel. Det er vel første gang vi har fått med oss soundchecken til Steff utenom på våre egne fester.

Før konserten tok vi en liten pubrunde. På Haven var det lite liv egentlig, men vi måtte ta en utepils der, for Doc hørte saksofon på anlegget. Greit nok det, ikke verste musikken. Men så vandra vi videre til Kjelleren, ja altså på uteserveringa da. Der var det masse folk, og fortsatt litt sol, så der kom jo stemninga fort. Men her kunne vi ikke sitte hele kvelden, for grunnen til at vi skulle ut var jo på Torget.

Vel tilbake på Torget lagde Steff Nevers steike bra liv, med bare god dansemusikk. Med den temperaturen ute, alle i sommerklær, kald pils, og Steff Nevers på scenen. Du kommer faktisk ikke nærmere Texas på denne sida av Atlanteren. Livet var skjønt og vi kosa oss skikkelig, og plutselig dukka Smeen opp også.

Nå sitter vi bare på trappa og er litt halvslakk i formen, men ikke dårlige heldigvis. Kanskje medisinene har begynt å virke alt? Vi satser på det, for da er vi i alle fall helt klar for en heidundrende sommer!

8 kommentarer

Rååsaa26.05.2018

VÅRENS MARERITT – BIKINIKROPPEN

Tiden. Den gjør så mangt. Noen ganger leger den sår, andre ganger merker man at åra går. Nå er det igjen vår, og eg igjen i et prøverom står. Med andre ord, tiden har gjort meg eldre, og nå passer ikke de gamle fine trekantbikiniene lengre. Men det positive med dette er at eg kan skylde på Doc, det er faktisk ene og alene hans feil at kroppen min er i stadig forandring. Han lager god mat og gjør meg litt for lykkelig.

I jakten på bikinikroppen snakker ikke eg om diett, men det å finne en bikini som sitter greit. Så i går skulle eg altså en snartur innom senteret på Kløfta for å handle ny bikini, eg må ha en med litt bedre hold. Etter at tre tiår er godt og vel passert, passer det vel egentlig ikke med en bitteliten trekantbikini, uansett hvilken kroppsfasong man har. Så eg var da på jakt etter en med litt spiler og vatt til å holde dette spetakkelet på plass.

Prøvde den ene etter den andre, hekta av bøylen og hekta på bøylen, prøvde til og med de i grelle farger bare for å sjekke fasongen. Ikke engang de satt brukbart. Begynte å bli bra lei da eg til slutt fant en som skjulte det verste og fremheva det beste, ble et øyeblikk hoppende glad. Helt til eg oppdaga hvordan trusa så ut. Greit den gikk litt over navelen, men hadde den i det minste hatt litt retro look skulle eg vurdert den. Eg hadde forvilla meg over på avdelingen for eldre. Det er for såvidt greit nok det, dem må ha bikinier dem også. Men eg nekter å sette meg selv i den kategori i en alder av 33 år, så det ble ikke noe bikini på meg der.

Vel hjemme fant eg frem en gammel bikini, riktignok trekantformet, men med litt vatt. Den holder patronene på plass på sett og vis, så lenge eg ikke gjør noen brå bevegelser. Problemet med denne er bare at det er en sånn halterneck, som det så fint heter, dvs at man blir litt halt i nakken av å belaste den med vekta at patronene mine.

Men! Var ikke helt ferdig der. Eg måtte jo så klart beklage meg litt til naboen Linda, så hun tok grep og ble med til senteret i Vormsund, som moralsk støtte. Må ærlig si eg synes hun er tøff som turde bli med meg på bikinishopping, for hun måtte løpe frem og tilbake for å bytte størrelser. Og for ikke å snakke om klaginga mi hun måtte holde ut da, etter å ha prøvd ca 20 bikinier på to butikker, hvor alle ser like malplassert ut på meg.

Noe latter ble det jo så klart, kroppen min fikk til tider uante fasonger. Og innimellom bikiniprøvinga måtte vi ha pauser, for at ikke dette skulle gå ut over psyken. Vet ikke helt hvor mye det hjalp, for da prøvde vi jo andre klær. Noen shortser satt verre enn andre, men i dag lærte eg virkelig hva cupcakemage er. Fy flate, noen designere burde blitt beskytta mot seg selv!

Cupcakefasongen?

Omsider, etter sånn bort imot halvanne time seinere, klarte eg endelig å finne en bikinitopp som funka. Da gjensto det å sjekke ut tilhørende truse, som ganske så forventa var en ekstra høy utgave av sloggifasongen. På nippet til å gi opp hele fordømte bikinisesongen, kom Linda med en lur ide. Vi kunne gå tilbake til første butikken og finne ei matchende truse der.

Greit, og da vi rusla tilbake var det som om hele kjøpesenteret var møkk lei av meg, for da hang det ei nydelig blå og rosa mønstret bikinitruse rett frem. Den både matcha den rosa toppen, og passa til ræva mi. Du hendelse, det ble til og med pent på min halvgamle lubne bolledeigkropp. Og sånn gikk det til da Dask fikk årets bikinikropp! Og forresten, så kjøpte vi med hjem en ny shorts til Doc også, litt enklere for mannfolk.

Ja på bygda stikker vi på shopping uten å pynte oss… Her er forresten shortsen vi fant til Doc

14 kommentarer

Typisk Doc&Dask25.05.2018

DOC OG DASK BYTTER BEITE

Nå har vi to vært med i tre sesonger av Norske Rednecks, og det har vært en opplevelsesrik reise med fart og moro. Det vil si, vi har levd livet som vi alltid har gjort, men i tillegg fått mange nye venner og bekjente, og besøkt flere nye steder. Innspillingene, altså alt det rare vi har gjort, har for oss vært mye mer moro enn selve TV serien.

Nå har det seg sånn at det faktisk forsvinner en god del av fritida vår sommerhalvåret, og vi blir til tider utrolig slitne av å være med på dette. Derfor har vi valgt å ikke bli med i videre innspilling av Norske Rednecks. Vi har selv så mange planer, og helsa har satt en liten stopper for oss, så nå får vi muligheten til å tenke litt mer på oss selv. Kanskje vi til og med får slappe av litt innimellom?

Men, det er ikke noe å fortvile over om dere fortsatt vil følge oss, for vi har som sagt andre planer på gang. Vi kan bare ikke si noe om det enda. Om du ikke klarer å vente, eller er nysgjerrig på hva vi skal til med, så kan du følge bloggen fremover. Vi røper så fort vi får lov! Og en ting er sikkert, vi kommer aldri til å slutte å være Rednecks, du finner oss i Forente Rednecks Norge sammen med Rype og co!

Du kan også følge oss på INSTAGRAM

Snapchat; redneckdask

Vår FACEBOOK side

BLOGGEN vår

38 kommentarer

Sammen kan vi klare alt