Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

HVORDAN FÅ REDNECKDAME PÅ KROKEN

Får av og til spørsmål fra menn, om hva som skal til for å få ei skikkelig redneckdame på kroken. Vel, eg kan nok ikke snakke for alle, men eg tenkte eg kunne i det minste lage et innlegg om hvordan eg tror bygdejenter, redneckdamer og bondejenter liker å bli kurtisert da. 

Steg 1 Tilnærmingen

Du bør kanskje unngå å følge Trumps råd; Grab em by the pussy, da risikerer du en lusing, for bygdejenter sier fra med kroppsspråk. Ei heller send bilder av utstyret ditt, da blir det bare latter. Mld med enstavelsesord som «skjer» er mer skremmende enn fristende, er avsender frisk? Vær høflig og en smule ydmyk, men ikke for ydmyk, da fremstår du som kjedelig. Ikke skryt av elbilen din, spander heller ei øl og vær interessert i hva hun har å si. Har du fått praten på gli går du videre til neste steg. 

Steg 2 Date

Inviter henne med på en uformell middag. Sørg for å ha ordna deg et bål, kan gjerne være ei bålpanne om du ikke er langt nok ut på bygda. Pølser og marshmallows holder lenge, og en sekser med bud passer fint til. Om ikke kjemien er riktig her, er hun ikke ekte bygdejente. Flere ideer til date kan være å kjøre offroad, om du har pickup kan dere ta en lunsj bak på planet. Om hun inviterer deg med på noe må du faktisk si ja, for da havner hun i sitt rette element, og vil garantert være mer komfortabel. Da er det enklere å komme innpå hverandre. 

Steg 3 Inn mot forhold

Når steg 1 og 2 er i boks nærmer du deg gjerne et forhold, og da er det viktig at du er gentleman ei stund. Litt romantikk innimellom er viktig, men ikke overdriv. Roser hver dag fremstiller deg desperat, dessuten dauer blomster lett. Gull og diamanter er forbeholdt runde bursdager. Den gode gamle klisjeen middag og kino kan funke i ny og ne, eller en kjøretur for å vise hvor du stammer fra kan være koselig. I bilen får dere tid til å prate, bare ikke ha en fæl bass som vibrerer i hjel drøvelen. Bakgrunnsmusikk, og da helst country passer til bilturer. En tur på hesteryggen kan også funke, om du klarer å få tak i ridehester da. 

Steg 4 I forholdet

Etter tre mnd er dere over verste nyforelskelsen, og hverdagen begynner å bli lagt opp av rutiner igjen. Tiden fremover nå vil bringe frem om dere er rette for hverandre eller ei. Begynner små bagateller å gnage? Er en eller begge ofte irritert? Så lenge dere fortsatt klarer å si «god natt» og faktisk mene det hver kveld, er det liv laga. Dere har kommet så langt at det ikke er poeng med smiskende romantikk lenger, du har henne jo nå. Ikke noe dulle dull lenger, men ikke glem å vise følelser. En gang i blant må du faktisk vise at du ikke tar henne for gitt, ta henne gjerne med på jakt eller fisketur. Ellers bør dere på dette tidspunkt ha tilpassa dere hverandre, så dere klarer å funke som et team. 

Da er det bare å gi full gass og stikke på sjekkeren!

Men om du heller vil gjøre som Doc, er det bare å stille med Jack uten blandevann. Da våkner man gjerne opp nyforlova dagen derpå, med strips på fingeren. – Det gjorde vi!

BÅDE FORDEN OG VI KOSA OSS!

Da er vi omsider på vei hjem etter ei meget trivelig helg på Vestlandet. Vi er godt slitne selv om vi faktisk har fått tid til å slappe av en del. Nå har vi valgt å ta turen via Hol, fordi vi er regelrett dritt lei både Hemsedal og Hardangervidda. Doc har ikke prøvd ut denne veien, så han er foreløpig veldig fascinert av smale veier og tunneler med 90 graders sving. Og jaggu snødde det trollkjerringer oppå toppen, godt vi ikke hadde satt på sommerdekk enda. 

Denne helga har vi som vanlig tatt oss tid til å hilse på ei barndomsvenninne, Veronica, det er sånt som må prioriteres. Vi har jo tross alt hengt i lag siden vi fikk våre første par boots før barneskolen. Veronica er vel eneste venninna mi som aldri har lagt seg opp i stilen min med boots og sånn, det viser bare et vennskap verdt å ta vare på. Mann og barn var også hjemme, dem dreiv å snekra litt.

Ellers møtte vi på mora til Veronica på butikken, da ble det selvsagt skravling der også. Har jo mer eller mindre rent ned dørene deres fra eg var liten, foreldra til Veronica har vel vært reserveforeldre for meg til tider også. Og så kom en lærer fra barneskolen forbi, da måtte vi jo hilse på der også, veldig koselig. Når Doc lurte på om eg hadde vært en ramp, kunne han da svare at eg hadde vært den fineste eleven han hadde hatt. Hjelpsom, rettferdig, og i mot mobbing, det var hyggelige skussmål fra en tidligere lærer.

Det ble også tid til å la Forden smake på noe annet enn bare asfalt. Det skal vel egentlig ikke mye til, for asfalten på Radøy er til å le av. Vi fant et sted med noen gamle tømmerstokker, men kjørte ikke langt inn, bilen er fortsatt litt for ny til å ta sjanser. Du kan jo se bildene derfra da.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UFLAKS I DUSJEN – DOC SIN FEIL!

Nå er vi jo, som dere sikkert har skjønt, på Radøy en tur. I dag er det 40 årslag i familien, og da er det jo klart at vi stiller opp. Rund dag for en som faktisk er både kompis og familie, da er det ikke tvil om hvor du finner oss. 

Vi reiste over torsdagen og var fremme omtrent samtidig som flyet til en vennegjeng landa, altså det skulle være flere mennesker på tunet i helga. Det betyr at alle soverom og gjesterom er fylt opp av feststemte folk, hvilket fører oss videre mot poenget i dette innlegget. 

Doc og meg ble da plassert i bobilen til mamma og pappa, noe som betyr høy standard og luksus med eget do og kjøleskap. Selv om vi egentlig har vårt eget lille «hus» får vi tekstmelding av pappa hver morgen, «nå står frokosten på bordet». Vi slipper å tenke på mat, for det ordnes automatisk. 

Men så i dag, da det skal være lag og huset er fullt, blir det litt å organisere med tanke på alle som skal dusje. Noen dusjer i kjelleren, noen oppe, mens Doc og meg i bobilen. Det er jo for så vidt helt greit, men av erfaring fylte pappa litt mer vann på bobilen. Sist vi lånte den og skulle dusje der, gikk vi tom for vann før eg hadde fått ut balsamen. Det ble jo så klart en liten scene da eg føyk illsint i bare håndkle over gårdsplassen og inn i dusjen inne. 

Vel vel, Doc dusja først, kjapt og greit egentlig. Etter litt mer vannfylling skulle eg til pers. Spylte håret fort i frykt for å gå tom, sjamponerte det godt før eg lynraskt spylte ut igjen. Så var det balsam og såpe, det gikk også greit, men når eg da skulle spyle ut dette igjen, det var da problemet oppstod. Nok vann var det, i rikelige mengder, men eg hadde vært litt for ivrig. Hadde ikke venta lenge nok etter Doc var ferdig, så det slo plutselig over på iskaldt vann. Fikk med nød og neppe spylt av det som var, og da var det helt greit av varmen sto på fullt i resten av vogna, så eg fikk fort varmen i meg etterpå. Heldigvis. 

 

JACKS LOKKA BØNDER TIL BYN!

Omsider kom vi oss da til Vestlandet, tross feber og ukjent antall dostopp, for det er 40 årslag i familien i helga. Turen gikk over Hardangervidda, og det gikk egentlig ganske greit. Vi kom hjem til hjemmelaga pizza, og flere venner og bekjente dukka opp etterhvert. 

I dag starta dagen med store ferske egg til frokost, så vi ble godt mette. Og etterpå gikk turen innover til de eldste i familien, det er jo alltid både viktig og koselig når man er i vest. Man skal respektere dem man slekter på, dem som har gjort oss til slik vi er. 

Vi tok også turen innom byn når vi først var i farta, selv bygdetullinger kan bli frista av storbyen. Det er jo faktisk litt spennende i byn nå på denne tida, folk sitter over alt og gliser med utepils og venner. Vi fant til og med en hattebutikk som BARE selger Stetson hatter, da måtte jo Doc og pappa kjøpe seg hver sin Stetson sixpence. 

 

Og så er det jo en helt spesiell pub i Bergen, drevet av vår gode kamerat Frode Hellebø. Han vet nøyaktig hvordan han skal drive pub, eneste som klarer å dra oss til byn. Han driver nemlig Jacks Country Saloon, eneste i Norge som får bruke Jack Daniels logo. Da måtte vi jo innom her og smake på Frodens spesialitet, Tennessee Coffee. Til den tok vi hver vår skikkelige bacon cheese burger, helt forbannet nydelig. Froden vet hva det vil si å være gjestfri, og han passer på at absolutt alle har det bra. 

Ja vi kan trygt anbefale alle å ta turen på Jacks, om du er cowboy eller ikke, alle er velkommen, og alle passer inn. Og følger du med fremover kommer det til å skje mye der i sommer, det kan vi garantere. I mellomtida kan du jo sjekke bloggen til FRODEN, han skriver litt med jevne mellomrom han også. 

 

 

 

 

DOC OG DASK I KRIG!!

I snart to uker har vi nå vært syk, med noe som kan minne om influensa. Feberen har hoppa opp og ned hver dag, og vi hoster til vi gulper. Kjempedeilig, ikke sant? Vi har begge gått i jobb selv om vi har vært dårlige, fordi vi har klart det. Men i går stoppa det. Eg klarte ikke å komme meg på jobb, og Doc måtte reise hjem fra jobb. Vi skjønner jo det at å presse seg selv gjør oss ikke frisk så fort, tvert imot har det egentlig bare blitt verre. 

Kamferdropsene Doc kjøpte til meg i forrige uke (fordi han trodde eg var i overgangsalderen), har han snart spist opp selv. Prince mild er bytta ut med mentol sigaretter, og vi spiser Doc om kapp – ja halslinsene.

Ja vi har det riktig så fælt. Derfor tok eg turen til legen i går, og utrolig nok tok det bare halvanne time inkludert blodprøver på laboratorie. Men det kunne da konstateres en eller annen form for influensa, pluss en betennelse i luftveiene. 

Dette i tillegg til crohns, som er betennelse i fordøyelsessystemet, skaper jo full krig i kroppen. Virusene og de forskjellige bakteriene driver og sloss om hvem som var her først, og hvem som skal få bli. Mens eg selv ikke får ha et ord med i laget. Samtidig som kroppen ikke klarer å ta opp næring, da blir man godt sliten.

Doc sliter jo også med magen til vanlig, for han har ikke galleblære, av og til lurer eg på om han mangler lukkemuskel også. Når han da blir syk i kroppen, blir jo alt mye verre, han er jo mann. Han blir alltid mye verre enn meg, selv når eg har mye høyere feber. Når da eg sitter på do med mine problemer, og Doc kommer løpende og hamrer på døra, da kan du tenke deg krigen er i gang!

HADDE DET BARE VÆRT DICKPIC….!!

Føler det er på tide med et innlegg om alt det rare vi får tilsendt igjen nå, det er jaggu mange som ikke tenker seg om når dem sender noe ut til fremmede. Meldinger og snap av kaliber som egentlig ikke tåler dagslys florerer rundt om, og eg er garantert ikke eneste som får det. For all del, det aller meste eg får tilsendt på sosiale medier er superhyggelig, men innimellom lurer eg på hvor menneskeheten vil ende. Vi går rett på sak. 

Første eksempelet her er egentlig ganske mild, ikke noe å bli irritert av i utgangspunktet. Men får du dette spørsmål ofte nok kan det bli plagsomt. Svaret? Nei, eg sender ikke mine single venninner over til fremmede som spør ut av set blå, beklager. 

Noe annet som kan bli ubehagelig er å få alt for mange emojis med hjerter, greit ikke alle prøver seg på noe, men det blir bare too much. 

 

Så finnes der jo også mange som bare leser ETT ord uansett om det er en kort status eller et helt blogginnlegg. Tar for gitt at «sånn er det». Da må gjerne ting forklares med teskje. Innlegget om silikon som vedkommende her ikke gadd lese finner du //HER//

 

Folk som tror dem automatisk hadde hatt sjans om eg var singel. Ja det er nok av dem, og her er noen eksempler på det.

Noen er bare desperate og prøver alt dem kan, det er heller ikke noe hiss kan man si. Ton ned litt, vær ydmyk. Dessuten finnes det egne nettsider for sånt. 

 

 

Mens enkelte er skikkelig direkte, skyr ingen ting. At noen faktisk tror dette er opphissende, er for meg både forunderlig og skremmende. Hva tenker slike på? Det går forresten under paragrafen blotting og er straffbart. 

Andre ting eg får tilbud om har enda høyere strafferammer, det er ytterst kriminelt, og totalt uinteressant for meg. Har screenshot av profilen til vedkommende som sendte meg mld under her, så eg tar saken videre om nødvendig. 

Men likevel, det aller verste eg får på innboks i sosiale media er ikke kropp eller drugs, nei det er alle disse advarslene som folk sender hele tida. 30-50 sånne daglig, da blir man lei. Får du en sånn en, IKKE videresend, det er bare tull!

En gammel, en for salg og en ny…

Nå har våren kommet over oss her, det minker på snøen, og det går an å drive ute igjen. Fugene kvitrer, og Tassen har gravd frem alle lekene som forsvant i fjor. Sneipene etter fem mnd med en meter snø, begynner å dukke opp. 

Doc har plutselig fått opp energinivået sitt, og da må han drive med noe hele tida. Selv blir eg stressa fordi mitt energinivå er så mye lavere, at eg sitter rolig i dag. Men eg har hjulpet han litt da, vi har taua hjem Patrioten. 

Før påske eksploderte clutchen på denne, som om ikke det var nok at den sto til sammen 7 mnd i fjor, eller at vi brukte over 60 høvdinger på reparasjoner i fjor. Da parkerte vi den og kjøpte ny bil. Men nå vurderer vi å selge den, kanskje fikse den først, eller plukke den i deler og selge, for alt er jo nytt nå. Skulle du ha lyst på en Patriot, eller deler, kom med bud!

Ellers har vi jo fortsatt en evig trofast (bank i bordet) cherokee, gammel røver fra 90 tallet. Denne har i dag fått vårstell av energiklumpen Doc, altså sommerdekk og Dab radio. Da er mye gjort, og bilen blir kjekkere å kjøre både på asfalt og i grøft. Nybilen får ikke på sommerskoene før i neste uke, fordi den i helga skal brukes over fjellet, men den klarer vel å vente. 

Praktisk info om den som er for salg:

Vår 07 mod Jeep Patriot selges høystbydende over 20 000,-

Bilen har nylig fått nye hjullager bak, ny turbo, travers, bærebru, ny elektronikk med startsperre og frem til starter, bremser er bytter og bremseskiver foran samt det meste i forstilling, bilen er påkostet ca 60000,- det siste året og den er EU OK frem til 2019. Ett par feil er det jo lekker servo olje og clutchen må byttes. Bilen har ca 311000 km på teller?n. Bra sommer- og vinterdekk.

DASK TOK EN DOC!

Ja så havna vi på hotell da, nesten hele redneck gjengen. Vi er altså oppi en eller anna fjellheim i Hallingdal, for vi ble lova festligheter. Jaggu har lovnadene innfridd, for vi koser oss her. Hotell er jo aldri feil, og baren åpna like etter frokosten, så da er det pur lykke. 

I går kjørte vi like etter jobben, i retning Jevnaker. Vi skulle kjøre sammen med «mannen til mannen min» Kristian, og Monika. Dem kjørte fremst, og vi like etter, dem kunne veien. Eller GPS?n kunne veien da. Det gikk radigt unna, for Kristian var tørst. Helt greit, det var jo for så vidt vi også. 

Vel fremme fikk vi ordna oss et bra rom like ved Jarle og Rita, med felles terrasse. Kanskje ikke lurt, men moro, for her ble det jo samlingspunkt. Eg tror samtlige på hotellet her har vært gjennom rommet vårt for å komme til terrassen, er jo for så vidt hyggelig med besøk da.

Litt utpå efta i går sa eg til Doc, «nå er det min tur til å bli Doc-drita, for du er syk». Joda, han mente det var greit han, så lenge han har tilgang på øl er jo han lykkelig. Så eg drakk og kosa meg skikkelig, med masse venner og morsomme folk rundt oss. Det var live musikk og åpen bar så lenge eg husker. Sikkert litt lenger enn det også. 

I dag skjønte eg egentlig lite når eg våkna, hvor ble det av festen liksom? Doc bare glisa fornøyd, for han hadde klart å skjenke meg skikkelig i går. Det var visst morsomt for han, at han for en gangs skyld huska mer enn meg. Ja for Guds skyld, vanligvis er det jo omvendt, men la gå, vi koser ræva av oss her uansett vi. Snart skal vi teste akebakken her også, med isbad i enden. Håper bare den skiboksen vår flyter, og at Arly ikke blir forkjøla til konserten, for han skal jo sitte på!

 

EN DAG SOM RIKFOLK – Ny bil fører til så mangt

I går testa vi det å leve som rikinger, vi brukte penger så man skulle tro vi hadde alt for mye. Er moro å prøve det også, men vet nå ikke helt om alt dette er i vår trivselsone. Det vi har brukt penger på er vi jo fornøyd med, men veien dit er ikke alltid bare moro.

Det starta vel på jobben, da eg slo meg løs og kjøpte kake i lunsjen. Vanligvis er det jo bare salat, baguett eller suppe, så det var vel litt brutalt å slå til med den største sukkerbomba kantina hadde å by på. I tillegg smakte den ikke så altfor godt heller, men eg gjorde som rikfolk flest, bare kasta den i søpla. 

Etter jobb fikk eg haik til Lillestrøm av en kamerat, for eg skulle jo møte Doc på Røhneselmer. Vi henta endelig ut nybilen vår, og vi er nyforelska. Ja i bilen altså. Tenk å bare kunne gå inn til en merkeforhandler og bare plukke ut en drømmebil da! Men nå var servicen verdt nesten like mye som bilen der da, en skikkelig trivelig gjeng som kan faget sitt. Vi skreiv også navna våre på veggen der, en litt artig tradisjon hos Røhneselmer. 

Med ny bil i eie måtte vi jo ha nye klær også, da ble det shopping. Ja, faktisk så stakk vi innom senteret på Jessheim. Men eg kan ikke akkurat si det senteret er redneckvenlig, for det er umulig å føte seg på det gulvet i boots med lærsåle! Og vi måtte innom fem butikker før Doc fant bukse med bootcut. Selv fant eg to billige gensere, ene i camo, og nye Adidas sommersko. 

Men dette er ikke alt, for etter shoppinga måtte vi feire ny bil selvsagt, så da ble det middag ute. Den tok vi på Gamle Nabo på Jessheim, for der er vi alltid fornøyd. Doc valgte indrefilet med pasta, og eg tok pasta carbonara. Er ikke dyreste stedet å spise, og fantastisk godt, så det ble suksess. 

Ja sånn var det å være rikfolk for en dag. Tenker eg fortsetter med gamle vaner i kantina, og vi holder oss unna kjøpesenter ei stund fremover. Ellers er vi godt fornøyde begge to, og du skal ikke se bort i fra at vår neste bil også kommer fra Røhneselmer.

Bilder av nybilen, Ford Ranger Wildtrak 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OPP EN BH STØRRELSE TIL!

Jepp, du leste riktig! Det er tredje gangen at eg nå må opp en str i BH etter at eg gifta meg med Doc. Egentlig er vel det helt greit, er bare så synd at resten av kroppen også øker på. Men det er vel sånn det er når man absolutt skal være lykkelig? Noe kan helt klart skyldes den himmelske matlaginga til Doc, når fløten legges som et belegg på indre organer, og det er alltid bacon mellom tenna, lider vi jo ikke noen nød. 

Vel, nå skal eg sette en stopper for denne økninga, ja uten å måtte skilles så klart. Helsa har begynt å skrike mer og mer også nå. Det betyr bare at eg må bevege meg litt mer, noe som ikke burde være største utfordringen da «alle» andre klarer det. Så nå setter eg meg to mål her, helt åpent så alle kan se det, for da legger eg litt ekstra press på meg selv. 

I sommer skal vi jo sykle Birken for Superselma, og målet mitt der er å fullføre. Tidligere har eg sagt at målet er å være med og gjøre et forsøk, men nå skal det trimmes her. Eg må bare bite de baconfylte tenna sammen og tråkke på, for dette er noe eg virkelig vil gjennomføre for Superselma, og ikke minst trenger eg å gjøre det for min egen del. 

I tillegg har eg ei stang som har vært litt ensom i det siste. Eg og naboen tok jo et poledance kurs i høst, og eg kjøpte meg stang for å kunne fortsette med egentrening. Hvordan det gikk? Den er i alle fall ikke utslitt. Tok en times trening på den i går da, bare for å sjekke hvordan eg lå an, og alt eg har lært sitter faktisk enda. I tillegg utfordra eg meg selv med litt nye triks, og kan stolt meddele at utviklingen slettes ikke var verst. Derfor har eg nå satt med det målet at i løpet av året skal eg kunne fremføre en egenkomponert dans på stanga!

Det eg nå har å gjøre, er jo da å sykle som pokker, og svinge meg på stanga. Fra mandag av tenker eg at de dagene eg sykler under ei mil, skal eg ha en time på stanga. Dette gjelder selvsagt de dagene vi ikke er på treff og fest ja, altså ukedagene. Nå skal fett forbrennes, kunster læres, og helsa forbedres! Ønsk meg lykke til!

(Ønsk gjerne Doc lykke til også, for det er han som må leve med meg i denne perioden)

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top