Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

OPP EN BH STØRRELSE TIL!

Jepp, du leste riktig! Det er tredje gangen at eg nå må opp en str i BH etter at eg gifta meg med Doc. Egentlig er vel det helt greit, er bare så synd at resten av kroppen også øker på. Men det er vel sånn det er når man absolutt skal være lykkelig? Noe kan helt klart skyldes den himmelske matlaginga til Doc, når fløten legges som et belegg på indre organer, og det er alltid bacon mellom tenna, lider vi jo ikke noen nød. 

Vel, nå skal eg sette en stopper for denne økninga, ja uten å måtte skilles så klart. Helsa har begynt å skrike mer og mer også nå. Det betyr bare at eg må bevege meg litt mer, noe som ikke burde være største utfordringen da «alle» andre klarer det. Så nå setter eg meg to mål her, helt åpent så alle kan se det, for da legger eg litt ekstra press på meg selv. 

I sommer skal vi jo sykle Birken for Superselma, og målet mitt der er å fullføre. Tidligere har eg sagt at målet er å være med og gjøre et forsøk, men nå skal det trimmes her. Eg må bare bite de baconfylte tenna sammen og tråkke på, for dette er noe eg virkelig vil gjennomføre for Superselma, og ikke minst trenger eg å gjøre det for min egen del. 

I tillegg har eg ei stang som har vært litt ensom i det siste. Eg og naboen tok jo et poledance kurs i høst, og eg kjøpte meg stang for å kunne fortsette med egentrening. Hvordan det gikk? Den er i alle fall ikke utslitt. Tok en times trening på den i går da, bare for å sjekke hvordan eg lå an, og alt eg har lært sitter faktisk enda. I tillegg utfordra eg meg selv med litt nye triks, og kan stolt meddele at utviklingen slettes ikke var verst. Derfor har eg nå satt med det målet at i løpet av året skal eg kunne fremføre en egenkomponert dans på stanga!

Det eg nå har å gjøre, er jo da å sykle som pokker, og svinge meg på stanga. Fra mandag av tenker eg at de dagene eg sykler under ei mil, skal eg ha en time på stanga. Dette gjelder selvsagt de dagene vi ikke er på treff og fest ja, altså ukedagene. Nå skal fett forbrennes, kunster læres, og helsa forbedres! Ønsk meg lykke til!

(Ønsk gjerne Doc lykke til også, for det er han som må leve med meg i denne perioden)

 

REDNECKTREFF – ET SIKKERT VÅRTEGN!

Tro det eller ei

Men nå er våren på vei!

Snøen smelter

Og syklistene frem velter

Med hjelmen på snei

Sola titter frem

Lyser opp hus og hjem

Utepilsen dukker opp

Varmer sjel og kropp

I hatt med stor brem

Lettkledde jenter så yr

Karer i full fyr

Frem med fiskestang

Kan sitte dagen lang

Blir det torsk eller lyr?

Festligheter øker på

Kalenderen går helt i stå

Rednecks møtes rundt bål

Med dram sang og skål

Hvordan skal dette gå?

Forente Rednecks er best

Om du vil ha en artig fest

Så bli nå med på laget

Hvor trivsel er hovedfaget

Her smiler vi alltid mest

Hos oss i Forente Rednecks Norge er det gratis å bli med, vi krever ikke medlemskap. Inngangspenger fra treff går til artister og vedlikehold av samlingssted, nettopp fordi alle som blir med skal få den samme morsomme opplevelsen som oss selv. Nå er det foreløpig lagt ut to treff i Sumpen i år, om du vil bli med er det bare å følge linkene under her. 

17.mai i Sumpen på Redneckvis

OL i Sumpen

BYGDEFOLK (REDNECKS) BARE FYLLA?

Får igjen en del spørsmål om dagen, om det å være bygdefolk (Redneck) er ett spill og om det bare er flatfyll og alkohol . Til det vil jeg si at nei det er det virkelig ikke. For min del består det av mye mye mer, joa syntes det kanskje er litt mere gøy med skaufester og hagefester en snittet, samt lage tullball og moro ut av ting som er ment for noe annet. 

Som kanskje mange har fått med seg så brenner jeg og Dask for Superselma, som vi gjør så godt vi kan å hjelpe barn som har det vondt.

Får også en del spørsmål om vi bare driver dank. Nei Vi jobber og sliter akkurat som de fleste av oss gjør, for å betale vår del til statskassa, noe som faktisk er viktig. 

Så dere som tror vi er noen alkoholiserte slubberter så er vi faktisk ikke det he he he he , men som sagt så er vi ekstra glad i å møtes over ett bål og litt ekstra mye i glasset nå og da akkurat som de fleste andre 😉😉😉😉🤠🤠🤠🤠

Det å være bygdefolk(Redneck) er så mye mye mere for Dask og meg enn det som blir vist på skjermen.

Doc

 

 

 

 

#redneck #norskerednecks #superselma

HELT GREIT MED LITT FEBER

Brøytekantene er borte, og det begynner så smått å våres her. I helga bestemte vi oss derfor for at denne uka skal syklene ut, frem fra den gjengrodde garasjehulen sin. Vi skulle kle oss i rosa trikot og sjekke hvordan vi lå an i løypa, bokstavelig talt. Siden vi begge skal sykle Birken i år, er det på tide å starte treninga nå. 

Det var bare en ting som satte en stopper for denne planen i går, formen var ikke på topp. Vanligvis kan man fungere noenlunde selv om man er litt slækk, så eg reiste på jobb en tur. Etter å ha stirra i en PC skjerm i to timer, med stigende feber og økende skallebank, dro eg hjem. Eg hadde i det minste prøvd. 

Med denne formen passa det jo å lage suppe til middag, og når det står 5 min koketid på posen – hva er vel bedre enn det? Tja, man kan vel aldri stole på Toro, for etter 15 min var fortsatt makaronien i tomatsuppa stein hard. Det ble en tålmodighetsprøve, men omsider kunne eg slurpe i meg ei brennheit suppe som satte spor i ganen. 

Doc derimot lå på sofaen og mente at eg måtte henge opp klær. Greit, eg gjorde det. Enten så trodde han ikke på at eg var syk, eller så ga han blaffen. Enkelte dager går det nemlig sport i latskap her i huset, selv om det heldigvis er svært sjelden. Men sånn bare for å bevise min sykdom, fikk eg leita frem det gamle trofaste termometeret vårt og putta det under armen. Etter endt piping viste det 38,8 grader celsius, da er man jo temmelig nær ei manneinfluensa. Så gårsdagens planlagte sykkeltur ble da bytta ut med halslinser, mentolrøyk, pledd og Paracet. Passa egentlig greit når det regna trollkjerringer.

I dag derimot har feberen sluppet taket alt, og sola skinner som bare det. Men fortsatt litt snufsete, hosten sitter i enda, og det blåser godt ute. Tenker vi venter et par dager til før sykkelen lures frem, men innen ei uke skal sykkel og Superselma sykkeldrakt ha blitt testa!

Vil du bli med å sykle Birken for å gi lysglimt til kreftsyke barn? Ta en titt //HER//

PÅ KLINEBENKEN

Doc har masa lenge om å gå på kino, og det er jo forståelig. Vi er nok ikke de hyppigeste kinogjengerne da vi trives godt i sofaen, hvor vi kan røyke eller pisse når det passer oss. Men nå har vi jo vært nysgjerrige på Norske Byggeklosser ei stund, så da måtte vi teste dette.

 

Doc fiksa billetter på mobilen, og der fikk vi til og med velge seter. Eneste som var sånn noen lunde midt på var på bakerste rad, og fremst da for dem som liker å ha nesa i sky. De bakerste setene var til og med tosetere, sikkert ment for unge nyforelska par, men de funka for oss også. 

Det var ikke noen på denne klinebenken som hadde tid til å kline på dagens kino, for Anne Marit Jacobsen gjorde sin rolle så bra at vi rakk ikke annet enn å le. Den dama fikser alle roller hun får, og må være noe av det beste Norge har å vise på lerretet. 

Filmen handler om paret Merete og Jens som bor hos mora til Jens (spilles av Anne Marit), som er noe aldrende, glemsk og vimsete. Merete arver huset etter sin filletante etter en sprengingsulykke, og de flytter inn i et oppussingsprosjekt. Den som gjør hele filmen verdt kinobillettene, er jo denne vimsete mora, som liker varme litt for godt. 

Det er en morsom og varm film, med noe moral innimellom, og mye man kan kjenne seg igjen i. Er forresten sikker på at manusforfatteren må være redneck, for den uflaksen Merete og Jens har med huset, minner om Doc og min sin uflaks med bil. Og sprengningsbasen minner skremmende mye om Daniel. En film eg lett kan anbefale andre å se også.

CAMP VILLMARK 2018

Ja da kom vi oss omsider på villmarksmessa, eller Camp Villmark 2018 som det heter. Det er sånn fin søndagssyssel, å gå rundt å kikke på leketøy for voksne. Vi kjørte innover ei stund før det åpna, for den køen Siv og Marius fortalte om i går var mer skremmende enn filmen villmark. Enda så tidlig vi var der, hadde det alt kommet mange biler på parkeringa. Inne måtte vi vente litt på å få slippe gjennom slusa og inn i hallene. 

Det var mange folk som kom inn samtidig, så de første bodene gikk vi rett forbi for å komme unna folkemengden. Første stedet vi stoppa på var Røhneselmer sin stand, det var jo de vi fikk billettene av. De har masse tøffe biler, både SUV og pickuper, og selv om vi akkurat har kjøpt bil hos dem, er det vel lov å titte. 

Videre så vi veldig mange stands med fiskeutstyr og telt, det var vel egentlig nesten litt for mye av det. Et hav av telt og fiskestenger. Teltduk er klamt, og vi har vel nok fiskeutstyr. Noe interessant var det jo, vi fant en stand med mange morsomme ATVer og leketøy på fire hjul da, der måtte jo Doc teste den største. 

Etter ei stund med trakking ble vi også sultne, og her var det mye mat å velge mellom. Det var boder med gjeddeburgere, lefser, honning, syltetøy, pølser, og mye mer. Alt med kortreiste ingredienser, og alt hjemmelaga. Men det var ikke her vi spiste, vi ble nemlig frista av lukta fra Jeger cafeen, der fikk vi kjøpt elgburgere med tyttebær og rømme. Beste burgeren du får her til lands! God og mett kunne vi ta en blås før vi vandra videre.

Det vi egentlig leita etter var det lite av, men vi fant en stand som hadde alt innen utendørs matlaging. Her var det mange typer røykere, utstyr til røyking, oppskrifter, ja alt man trenger. Her fikk vi mange fine tips vi skal prøve i UDS?n vår, og vi endte opp med å kjøpe spon. Her ble vi også invitert med på pølsemaking en dag, så det kan bli moro å lære.

 

Her er noen bilder fra messa

Hvem er barskest?

 

Leketøy!

 

 

Her kan man teste fluestang

Endelig en stand med utstyr til matlaging!

 

«ROLIG HELG» STARTA MED FEIRING

Signeringa av bil gikk fint for seg i går, og vi skal hente nybilen til uka, så vi reiste hjem i cherokee i går. Planen var å ha ei rolig helg, for fremover nå er det jo nok av festligheter på gang. Men det skulle vise seg å snu fort, for Nina og Johnny var klare for litt grilling i finværet. 

Grilling ja, hadde det nå enda bare vært det, men det ble ikke grilling engang. Vi freste noen Hawaii burgere på peisen i saloon, og dem hadde med en sekk med alt annet enn grillmat. Så vi ble jo sittende å kose oss med dessert i saloon da, altså flytende dessert. Det er jo for så vidt koselig det. 

Doc og Johnny kosa seg så fælt at dem til og med var inne og smugdrakk Jack i tillegg, ikke at eg skjønner poenget med smugdrikking da bordet i saloon alt var fylt med diverse godsaker på flasker og kartonger. Men det er vel bare sånn det er å være mann? Vi kosa oss uansett vi. Og plutselig kom Lise og Kent innom, dem var på returen fra Sverige og ville bare hilse på. Vi fikk nesten lurt Kent på flaska også, men dem måtte hjem, så vi ble enige om å ta det igjen en annen dag. 

Ellers kom det jo dinglende en artig gjeng fra Lena på Toten, morsomme folk det da, var med på både dram og litt shaking. Omsider kom også naboen vimsende, så saloon ble full av feststemte folk. Vi fikk jaggu feira bilkjøpet med stil gitt. Det ligger forresten mye bilder og videosnutter fra natten på snapstory nå, bare å legge til redneckdask om dere vil se.

 

I dag har formen vært noe mindre aktiv, vi er slitne. Siv og Marius tok turen for å høre om vi ble med på villmarksmessa, noe vi egentlig hadde planer om i utgangspunktet. Men formen gjorde at vi måtte vente litt. Da dem skulle kjøre lå fangeren att i snøhaugen her, så da var det frem med strips og gaffa, en redneck hjelper jo alltid en annen redneck. Men da Siv og Marius noe seinere kunne konstatere overdreven lang kø, ble vi enige om å utsette messa til i morgen. Så vi har lagt på sofaen og halvsovet resten av dagen, ja da ble det omsider rolig helg her.

 

VEIEN TIL NYE KÅNEBILN

Nå er det virkelig nok. Den nyeste Jeepen vår, en 07 mod Patriot, er ikke mye patriotisk ovenfor eierne sine akkurat. I fjor sto den 7 av 12 mnd, vi la ut til sammen 60 høvdinger på den. Hver gang noe ble fiksa, røyk noe annet. Nå har den gått ei stund, helt til clutchen eksploderte, så nå straffer vi den med å ta fra den skiltene!

Men vi kan ikke bare ha en bil heller, så da ble det vill biljakt på oss. Vi har i hele påsken lært oss utenatt det finn.no hadde å by på at SUV, og vi hadde bare fire kriterier. Bilen må være høy under, 4wd, kunne dra vogn, og da selvsagt ha plass til bikkjeburet. Av alt det nettet hadde å by på var det ikke mye i ønsket prisklasse, så vi tok en runde hos forhandlere. 

Først prøvde vi en Ford Kuga på Kløfta, helt grei bil, holder seg godt i pris, og det finnes ikke historikk på rust. Bilen var fin, men passasjersete kunne ikke reguleres noe særlig, og bilen hadde gått langt. Reiste derfor til Røhneselmer i Lillestrøm for å prøve en som hadde gått litt mindre, til omtrent samme pris. Den fikk vi låne fra onsdag til torsdag, og ble godt kjent med den. Men det føltes som man satt i nedoverbakke, uvant bil rett og slett, og eg følte meg liten på veien. 

Men når vi var der onsdagen, fikk vi se en annen bil vi også likte, så når vi leverte inn Kugaen torsdag, tok vi med den andre hjem på prøve til i dag. Vi må ærlig si vi har falt pladask for den! En 2015 modell Ford Ranger Wildtrack, som passer vårt bruk mye bedre enn en Kuga, og som er mye tøffere. Dette er jo drømmebil, og når tekstmeldinga kom i går med beskjed om at lån er innvilga, da stoppa jaggu Doc midt i veien for å gi meg et feirende kyss!

Etter å ha prata litt pris og utstyr, kunne vi raskt konstatere at vi får mye mer bil for pengene ved dette valget, og servicen hos Røhneselmer er det ingenting å si på. Dyktige og hyggelige mennesker som faktisk vil kundens beste, noe ikke alle forhandlere klarer. Etter jobb i dag skal vi derfor ned igjen til Lillestrøm og signere kontrakt, og så skal forhandler ha bilen noen dager. Dem skal montere alt utstyret vi har avtalt, ta noen flekker her og der, bytte bremser, og selvsagt ta full service, før vi henter den. Og siden det er Ranger nr 2 i denne husstanden, får den selvsagt navnet «Nye kånebil´n».

Vi får forresten billetter til villmarksmessa med på kjøpet, så vi håper vi ser dere der i helga!

KAN IKKE SNAKKE NORSK I MITT EGET LAND!

Har begynt å jobbe i byggebransjen igjen, noe som for meg byr på noen store og små utfordringer. Og man sliter faktisk med å lære nye ting. Er det virkelig sånn det skal være i mitt egent land ? 

De første ukene har jeg faktisk kun møtt på få arbeidere som snakker norsk, og i min verden er det å kunne kommunisere på arbeides plassen ett must både for trivsel, sikkerhet og for å unngå missforstålerlser som faktisk kan koste mye penger. Bare noe så enkelt som å spørre etter kontorer el dassen er jo så godt som umulig . 

Mener ikke at fremmedarbeideren er noe dårligere enn oss norske , men att Myndighetene og norske arbeidsgivere har satt Norge i en håpløs situasjon for de som ønsker å ta byggfag. Kan jo også være at jeg begynner å dra på åra også da, men å måtte bli stående og henge, og ikke få gjort jobben fordi ingen kan forklare hva el hvor jobben skal utføres, er jo helt bak mål. 

Er jo bare tragisk at man som norsk må måtte lære seg andres nasjoners språk for at arbeidsdagen skal gå sånn ca smertefritt, noe som er totalt uaktuelt for meg ihvertfall. Og når det i tillegg sitter så mange flinke norske unge som vil ut i arbeids livet , men som ikke kommer seg inn pga utenlandske arbeidere får meg til å tenke på hvordan fremtiden blir for de som vokser opp nå. 

Er vel bare å håpe att både arbeidsgivere og myndigheter får opp øya snart for dette er ikke holdbart. Så skjønner godt att nordmenn i byggebransjen mister motivasjonen og kanskje heller sykmelder seg . Arbeidssituasjon i Norge når det kommer til dette er bare trist og uholdbar så kjære myndighet gjør noe fort før dere sitter der og må innføre ett sidemål på skolen ingen vil ha . Skal man jobbe og bo i et annet land må man lære seg språket, det må da jammen være ett minste krav . 

 

– Doc

 

 

 

 

#byggebransjen #byggfag #språk #utfordring #fremmedarbeider #kommunikasjon

DA BLIR DET SILIKON PÅ DASK!!

Da var det den tida på året igjen, hvor nordmenn over hele vårt langstrakte land, sitter oppe til langt på natt, og febrilsk klikker oppdater for å komme gjennom køen på Skatteetatens nettsider. Folk er spente og nysgjerrige, for nå skal det avgjøres om det blir yacht, eller badeand på det norske folk. 

Selv sjekka eg i dag tidlig, for eg følger så lite med at eg visste ikke at skattemeldinga var klar før eg åpna fb i dag. Halvparten av postene der bestod jo av om folk fikk baksmell eller igjen på skatten. Da eg kom inn på skatteetaten selv så eg jo fort at sommeren i år blir bekymringsfri, der var det ingen røde tall, bare en smilende sum som lyste imot meg. 

Første tanken som slo meg var; ja nå skal Dask handle seg litt silikon ja!

Vel fremme på jobben var det inn på nettbutikken vår og titte, det finnes mange typer silikon skjønner du. Gubben har et ønske om at den skal være transparent, det er jo han som skal leke seg med dette, så da får vel han bestemme litt. Og så er det jo viktig at den tåler en del da, om den skal overleve vår livsstil. 

Etter å ha sett meg om litt, bestemte eg meg for å gå for 400 gram i hver. Ikke er det så dyrt heller, og med den summen skatteetaten kunne glede meg med, har eg råd til å spandere på familien min silikon også. Glad og fornøyd kunne eg da endelig bestille meg silikon, sånn at gubben kan få klemme dem utover og tette venstre hjørne fremme på nyvogna. Gammel vogn vettu, åra har satt sine spor.

 

 

#silikon #skatt #skatteetaten #penger #økonomi 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top