Doc & Dask

Mat29.05.2018

REGN BLIR TIL BRENNEVIN

Eg er en matglad person, som det kalles i Danmark, her i Norge heter det formfull eller rund i kantene. Er ikke overvektig, men heller ikke veldig tynn. Gubben er det eg kaller normalt bygd, den omdiskuterte pappakroppen som kom på moten for noen år siden. Vi trives sånn vi, og så lenge vi klarer å gi hverandre nattakyss hver kveld uten å måtte trene på fjellklatring, har vi det ganske bra.

Å være matglad har både positive og negative sider. Doc med sin mage uten galleblære, og eg med min crohnsmage. Det er jo ikke alt som blir like godt mottatt nedi der, og eg har tidligere fortalt om dokøene hos oss. Derfor må vi jo ta hensyn til hva vi dytter gjennom gapet.

Eg personlig har funnet ut at det beste for min mage er reine produkter, altså å lage alt fra bunnen, for da ser man hva man har i maten. Det fine med mat fra bunnen er at Doc elsker å lage det, og han er flink i tillegg. Eneste eg krever er norske råvarer, da vet man at det ikke er noe tull med det, og som bondebarn støtter eg selvsagt norske bønder. Det er ikke noe hemmelighet at Norge er blant verdens strengeste på dyrehold og landbruk generelt.

Sånn som været har vært nå i mai har eg derfor blitt litt bekymra, for hva om avlingene går til helsiken og butikkene står tomme til høsten? Vi har jo selvsagt mye importert mat, så vi skal jo ikke lide noe nød. Men da vet man jo aldri hva det er sprøyta med, eller om svinekjøttet kommer fra et dyrebordell i Danmark. Eg vil bare bondens beste, både for bondens, dyras og vår egen del.

Det er forresten mer enn mat som trenger regn for å produseres. I ordentlig aquevit må man ha poteter, og de vokser ikke uten vann. Malt trenger vann for å spire før det blir til øl. Og for å sette det på spissen, Jack Daniels kan ikke destilleres uten mais, som også trenger vann for å vokse.

Is trenger også vann for å produseres, uten vann tørster kua og vi får ikke fløte!

Da kan du tenke deg gleden var stor i går. Eg sto på trappa i 19 tida og tok en blås, da det falt en deilig nedkjølende regndråpe på skuldra mi. Helt fantastisk følelse! Nå har det jo tørka så pass i det siste at kommunen har gått ut med alskens varsler. «Ikke vann plenen utenfor tidsrommet 18-20» «Ikke vask bil hjemme med hageslange» «ikke brenn bål, grill eller åpen ild utenfor angitte områder eller egen eiendom» osv. Så det er jo ikke bare bonden som trenger vann, det er hele landet, både for matproduksjon og for hverdagen. Satser derfor på at det kommer litt mer enn den timen med yr i går, selv om det kjøla ned nok til at gubben vurderte å sykle på jobb.

Slenger med en gladsang om regnet her, i håp om noen flere dråper på jorde

Luke Bryan – Rain is a good thing

0 kommentarer

Rååsaa28.05.2018

NAKEN SNART?

Nå har eg mye på hjertet her, bær med meg, så skal du få et innblikk i mitt hundeliv. Mutter fant plutselig en dag ut at hun skulle bade meg, ja det var helt plutselig, for det er sikkert en mnd siden sist. Bading liker eg, for det er ekkelt å ha rusk i håret, men alt dette styret før og etter er noe herk.

Først bestemte mutter at vi skulle børste meg, få ut alle floker og sånt før bad. Men det liker jo ikke eg, det lugger som bare det vettu. Det er jo ikke alltid eg skjønner hva som skjer, får eg vondt så skriker eg og vrir meg unna. Men det er jo litt rart, for selv om det gjør vondt tror eg det er til mitt eget beste, for mutter og fatter vil meg jo ikke vondt.

Greit nok, børstinga var over, og eg kunne endelig få meg et bad. Ja noen sier eg er rar som liker å bade, men det er skikkelig deilig faktisk, spesielt i denne varmen. Problemet var bare at det var så deilig at eg ikke klarte stå rolig, så eg fikk vann i ører og øyner. Det er krise det, for eg får ikke lov å riste meg mens vi dusjer. Eg ble nok litt vanskelig etter det, så det gikk lenger tid enn vanlig. Før mutter fikk sukk for seg med håndkle, rakk eg å riste meg skikkelig på badet, så absolutt alt ble vått. Og mutter skreik!

Da vi var ferdige med håndkle skulle eg få lov å være ute på plenen og tørke i lufta, men eg var så kjapp ut at eg rakk å grave frem litt grus å rulle i først. Det gidder eg ikke flere ganger, for da ble eg spylt med hageslangen, den var skumlere enn dusjen. Men så skulle eg få være ute resten av dagen da, det var jo deilig. Og mutter og fatter var også ute med meg, vi kosa oss vi.

Dagen etter mente plutselig mutter og fatter at de måtte støvsuge igjen, og vi måtte ta flere runder med børstene. Æsj. Dem snakker om røyting, noe eg ikke verken forstår eller bryr meg om. Eneste er at da kommer børstene frem. Mutter fikk lov å børste litt, men når eg så hvor mye hun tok ble eg nesten flau! Skulle hun ta all pelsen min? Nei dette gadd ikke eg være med på, så eg slo meg vrang igjen.

Neste dag var gode gamle Miele fremme igjen, den lever av hybelkaniner og kommer frem når den mener eg produserer for hyppig. Da var det bare å skygge banen så den ikke tar meg med i dragsuget, eg har sett hva den gjør med kaninene!

Litt etterpå kom faktisk fatter med børstene. Shit, hva skjer? Han som liksom skal være den kule som bare gir godbiter! Nei dette var nytt du, han skulle plutselig børste meg nå. Eg ble jo børsta dagen før jo, det husker eg, for mutter klagde over at hun nesten ikke hadde hud igjen på armene. Klorte eg så fælt? Jaja, så fikk da fatter børste litt pels også da, men nå var det nummeret før eg begynte å fryse. Eller eg tror eg hadde gjort det om han fikk fortsette, klarte altså igjen å vri meg unna.

Nå er dette noen dager siden, men fortsatt fyker det pels hver gang dem koser med meg, så eg prøver til og med å unngå kos for tida. Tør virkelig ikke ta sjansen på å konvertere til nakenhund, selv om mutter og fatter støtt klager på at eg ikke går tom for pels. Så nå har det gått fem dager siden dusjen, og det fyker fortsatt pels hver gang eg rister meg. Da er det jaggu godt det er tropevarme, så slipper eg å fryse om eg skulle gå tom for pels.

Med bjeffelig hilsen Tassen, eller Quality Dude som eg ironisk nok heter…

10 kommentarer

Festligheter27.05.2018

DUGNAD vs UTEPILS

Denne helga var planen å ha dugnad, vi skulle sette opp nye scenebygget til hagefesten. Det gamle industriteltet skal bygges om litt, for teltduken røk i høst. Vi skal bolte det i jorda og snekre på vegger på tre av sidene, sånn at det blir litt stødigere. Da blir det scene om sommeren og lagringsplass om vinteren.

Doc har forberedt arbeidet med å støpe de fire hjørnene og fått det i vater, men så ble det plutselig litt for varmt til å jobbe i går. I tillegg fant jo Doc ut at Steff Nevers skulle spille på Jessheim, og da utgikk hele dugnaden. Vi reiste på polet og kjøpte noen flasker Lotherus, og Doc ville ha prosecco av alle ting. Så satte vi oss i sola og slappa av.

Med pledd på bakken, honningmelon og druer, og country på anlegget ble tilværelsen komplett. Til og med eg fikk farge, på tross av solfaktor 50. Etter ei stund kom ei venninne, Hilde, innom, og vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord egentlig. Da gikk jo tida, og vi hadde helt glemt å tenke på å skaffe sjåfør.

Etter at Hilde hadde reist var det bare å dusje og gjøre seg klar for utelivet, for vi ville jo rekke noen utepils før Steff skulle innta scenen. Og omsider fikk vi svar på snap fra en som kunne kjøre oss, så da kom vi oss jo til Jessheim litt tidlig likevel. Det er vel første gang vi har fått med oss soundchecken til Steff utenom på våre egne fester.

Før konserten tok vi en liten pubrunde. På Haven var det lite liv egentlig, men vi måtte ta en utepils der, for Doc hørte saksofon på anlegget. Greit nok det, ikke verste musikken. Men så vandra vi videre til Kjelleren, ja altså på uteserveringa da. Der var det masse folk, og fortsatt litt sol, så der kom jo stemninga fort. Men her kunne vi ikke sitte hele kvelden, for grunnen til at vi skulle ut var jo på Torget.

Vel tilbake på Torget lagde Steff Nevers steike bra liv, med bare god dansemusikk. Med den temperaturen ute, alle i sommerklær, kald pils, og Steff Nevers på scenen. Du kommer faktisk ikke nærmere Texas på denne sida av Atlanteren. Livet var skjønt og vi kosa oss skikkelig, og plutselig dukka Smeen opp også.

Nå sitter vi bare på trappa og er litt halvslakk i formen, men ikke dårlige heldigvis. Kanskje medisinene har begynt å virke alt? Vi satser på det, for da er vi i alle fall helt klar for en heidundrende sommer!

8 kommentarer

Rååsaa26.05.2018

VÅRENS MARERITT – BIKINIKROPPEN

Tiden. Den gjør så mangt. Noen ganger leger den sår, andre ganger merker man at åra går. Nå er det igjen vår, og eg igjen i et prøverom står. Med andre ord, tiden har gjort meg eldre, og nå passer ikke de gamle fine trekantbikiniene lengre. Men det positive med dette er at eg kan skylde på Doc, det er faktisk ene og alene hans feil at kroppen min er i stadig forandring. Han lager god mat og gjør meg litt for lykkelig.

I jakten på bikinikroppen snakker ikke eg om diett, men det å finne en bikini som sitter greit. Så i går skulle eg altså en snartur innom senteret på Kløfta for å handle ny bikini, eg må ha en med litt bedre hold. Etter at tre tiår er godt og vel passert, passer det vel egentlig ikke med en bitteliten trekantbikini, uansett hvilken kroppsfasong man har. Så eg var da på jakt etter en med litt spiler og vatt til å holde dette spetakkelet på plass.

Prøvde den ene etter den andre, hekta av bøylen og hekta på bøylen, prøvde til og med de i grelle farger bare for å sjekke fasongen. Ikke engang de satt brukbart. Begynte å bli bra lei da eg til slutt fant en som skjulte det verste og fremheva det beste, ble et øyeblikk hoppende glad. Helt til eg oppdaga hvordan trusa så ut. Greit den gikk litt over navelen, men hadde den i det minste hatt litt retro look skulle eg vurdert den. Eg hadde forvilla meg over på avdelingen for eldre. Det er for såvidt greit nok det, dem må ha bikinier dem også. Men eg nekter å sette meg selv i den kategori i en alder av 33 år, så det ble ikke noe bikini på meg der.

Vel hjemme fant eg frem en gammel bikini, riktignok trekantformet, men med litt vatt. Den holder patronene på plass på sett og vis, så lenge eg ikke gjør noen brå bevegelser. Problemet med denne er bare at det er en sånn halterneck, som det så fint heter, dvs at man blir litt halt i nakken av å belaste den med vekta at patronene mine.

Men! Var ikke helt ferdig der. Eg måtte jo så klart beklage meg litt til naboen Linda, så hun tok grep og ble med til senteret i Vormsund, som moralsk støtte. Må ærlig si eg synes hun er tøff som turde bli med meg på bikinishopping, for hun måtte løpe frem og tilbake for å bytte størrelser. Og for ikke å snakke om klaginga mi hun måtte holde ut da, etter å ha prøvd ca 20 bikinier på to butikker, hvor alle ser like malplassert ut på meg.

Noe latter ble det jo så klart, kroppen min fikk til tider uante fasonger. Og innimellom bikiniprøvinga måtte vi ha pauser, for at ikke dette skulle gå ut over psyken. Vet ikke helt hvor mye det hjalp, for da prøvde vi jo andre klær. Noen shortser satt verre enn andre, men i dag lærte eg virkelig hva cupcakemage er. Fy flate, noen designere burde blitt beskytta mot seg selv!

Cupcakefasongen?

Omsider, etter sånn bort imot halvanne time seinere, klarte eg endelig å finne en bikinitopp som funka. Da gjensto det å sjekke ut tilhørende truse, som ganske så forventa var en ekstra høy utgave av sloggifasongen. På nippet til å gi opp hele fordømte bikinisesongen, kom Linda med en lur ide. Vi kunne gå tilbake til første butikken og finne ei matchende truse der.

Greit, og da vi rusla tilbake var det som om hele kjøpesenteret var møkk lei av meg, for da hang det ei nydelig blå og rosa mønstret bikinitruse rett frem. Den både matcha den rosa toppen, og passa til ræva mi. Du hendelse, det ble til og med pent på min halvgamle lubne bolledeigkropp. Og sånn gikk det til da Dask fikk årets bikinikropp! Og forresten, så kjøpte vi med hjem en ny shorts til Doc også, litt enklere for mannfolk.

Ja på bygda stikker vi på shopping uten å pynte oss… Her er forresten shortsen vi fant til Doc

14 kommentarer

Typisk Doc&Dask25.05.2018

DOC OG DASK BYTTER BEITE

Nå har vi to vært med i tre sesonger av Norske Rednecks, og det har vært en opplevelsesrik reise med fart og moro. Det vil si, vi har levd livet som vi alltid har gjort, men i tillegg fått mange nye venner og bekjente, og besøkt flere nye steder. Innspillingene, altså alt det rare vi har gjort, har for oss vært mye mer moro enn selve TV serien.

Nå har det seg sånn at det faktisk forsvinner en god del av fritida vår sommerhalvåret, og vi blir til tider utrolig slitne av å være med på dette. Derfor har vi valgt å ikke bli med i videre innspilling av Norske Rednecks. Vi har selv så mange planer, og helsa har satt en liten stopper for oss, så nå får vi muligheten til å tenke litt mer på oss selv. Kanskje vi til og med får slappe av litt innimellom?

Men, det er ikke noe å fortvile over om dere fortsatt vil følge oss, for vi har som sagt andre planer på gang. Vi kan bare ikke si noe om det enda. Om du ikke klarer å vente, eller er nysgjerrig på hva vi skal til med, så kan du følge bloggen fremover. Vi røper så fort vi får lov! Og en ting er sikkert, vi kommer aldri til å slutte å være Rednecks, du finner oss i Forente Rednecks Norge sammen med Rype og co!

Du kan også følge oss på INSTAGRAM

Snapchat; redneckdask

Vår FACEBOOK side

BLOGGEN vår

38 kommentarer

Typisk Doc&Dask24.05.2018

PERSONLIGE SPØRSMÅL OG SVAR!

Soooool!!!!!

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I dag har vi ikke tenkt å gjøre noen ting, vi har bestemt oss for å slappe helt av. Da passer det med et innlegg hvor vi svarer på noen av spørsmålene vi får. Vi får jo mye rare og morsomme spørsmål av folk som har fulgt oss på TV og på bloggen, og det meste er bare hyggelig. Noe av det tåler kanskje ikke dagslys, mens noe er helt dagligdags. Her har eg samla noen av spørsmålene, og prøvd å svare etter beste evne.

Hvor kjøper dere westernklærne deres?

Vi handler der det dukker opp egentlig, mye finner vi på nettet. EBay blir jo flittig brukt selvsagt, og Sheplers brukes en del, det er billigste stedet å handle merkevare på. Ellers der det er tilbud. Om du liker å prøve klærne først kan du jo oppsøke CountryWear, dem har utrolig mye fint. Der har vi selv handla en god del.

Hvordan innreder en redneck huset sitt?

Det er så forskjellig, for vi er vel nesten like forskjellige som alle andre. Men i vårt hus finner du stort sett gjenbruk, noe er fått/arva, noe er kjøpt brukt, noe er bygd om. Vi har en del antikk også, av to grunner, det både ser bedre ut enn dagens stil og det er mye mer solid. Eneste som er kjøpt nytt her må vel være TV og kjøkken. Gamle kjøkkenet var fra 1949, så vi kunne unne oss nytt da.

Hva har dere i hagen?

Der er det mye rart der. Tror vi nå har 7 griller, de fleste hjemmelaga, pluss en potetbaker og bålplass. Er viktig å kunne lage mye mat ute, Doc elsker å lage mat, eg elsker å spise mat. Så har vi saloon som vi bygde sammen i fjor, der står en vedkomfyr og noen gamle pubmøbler. Ellers er det en hekk, noen hagemøbler, garasje, bilene våre, og campingvogna. Bikkja står ofte ute i hagen også.

Hvor er bunaden til Dask fra?

Det er mørkeblå Nordhordlandsbunad, også kalla vinterdrakt i Nordhordland. Denne fikk eg av mine foreldre til konfirmasjonen, og kommer til å følge meg resten av livet.

Hva er deres morsomste minne fra innspillingen av Rednecks?

Det har vært så mye morsomt at det blir vanskelig å velge, men eg tenker de fleste høydepunktene for oss må ha vært i sesong en og to.

Hva er det kleineste dere har opplevd?

Det er så mye rart! Men det å se seg selv på TV til å begynne med, var skikkelig flaut. Når man ikke visste hva som kom fordi man ikke alltid huska innspillingene, og så plutselig se seg selv full på skjermen. Man må nok tåle en god del for å være med på noe sånt.

Hvordan var det å møte Hugsten og Jon Arild fra Wunderland?

Det var artig det. Dem besøkte oss på camping, og så fikk vi bli med og cruise med de. Skikkelig trivelige typer, ja alle som var med var trivelige. Doc fikk til og med Raggen går caps av dem. Håper å få bli med igjen, for det var moro.

Hvor kjøpte dere brudekjole og dress?

Kjolen min er skreddersydd av Camoformal i USA og bootsa er Corral kjøpt på Sheplers. Dressen til Doc er fra CountryWear, vesten er fra samme sted som kjolen, og bootsa har han hatt i mange år.

Skulle det være noe dere lurer på er det bare å spørre. Om dere ikke vil spørre offentlig kan dere sende mld på vår Facebook-side Doc og Dask

10 kommentarer

Typisk Doc&Dask23.05.2018

BRYLLUPSFESTEN

Første del av bryllupet, om vielsen, ble delt tidligere i dag, det kan du lese HER.

BRYLLUPSFESTEN

Etter utmarsj kom presten ut med trekkspill, og vi måtte pent ta brudevalsen med en gang, der var det regelrett ingen bønn! Det var forresten det trekkspillet han brukte til salmene også, selv om trekkspill regnes som djevelens musikk, som presten selv kalla det.

Brudebilen var Johnny sin nyinnkjøpte for anledningen, Opel Blitz med høyballer og diverse bakpå, der bak måtte vi sitte hele veien til Jim Stirling hvor bildene skulle tas. Monica som tok bildene var helt fantastisk, hun hadde mange artige ideer til poseringer, og vi gjorde som vi fikk beskjed om. Så bar ferden til Lund skole hvor middagen var. Der hadde kokkene Gard og Frode stått og grilla i mange timer, for maten var pulled pork (ja ordentlig fra grunnen) med fløtepoteter og grønnsaker. Og ikke minst, deres hjemmelagde Jack Daniels BBQ saus for anledningen. Lene serverte vin til gjengen. Politi, tryllekunstner og klovn, Vidar, var visevert. Med den kombinasjonen av yrker kan du selv tenke hvordan det var!

Med middagen fortært kunne vi rusle over veien og inn i garasjen hvor festen var, og her var flere av kaffegjestene alt klare. Camilla sto i baren og miksa dram til folket. Nei dem måtte ikke kjøpe, vi ville bare ha kontroll på spriten for å unngå flatfyll, for det er fullt mulig å blande redneck og classy. Spriten holdt det jo på å gå rett vest med, eller var det rett øst? To dager før bryllupet ble smugleren tatt i tollen, men han klarte til slutt å levere alle bestillingene.

Kaka hadde Laila laga, og den var enestående. Hun hadde fått med så mange detaljer. At vi likte å fiske, at eg hadde satt fast gamle Forden i gjørma, bootsa våre, bålplassen, camo, Jack Daniels, nei det går egentlig ikke an å beskrive. Og fyllet var jo bayleiskakebunn og bayleiskrem, kan det bli bedre?

Selve festen var strålende. Vidar gikk rundt og trylla for gjestene, noe som virkelig falt i smak. Musikken var karaoke slik at de som ville velge sang måtte synge selv, Camilla passa på at folk fikk passe dram, eg tror eg rakk å prate med alle, og Doc var til og med romantisk. Festen pågikk til vi tok hovedsikringen i 5 tida på natta, det bør være et greit tidspunkt i bryllup.

Og bryllupsreisa? Det var en tre ukers roadtrip i sørstatene, det trenger nok eget innlegg tenker eg 😉

10 kommentarer

Typisk Doc&Dask23.05.2018

LÆRBRYLLUP – 3 ÅRS BRYLLUPSDAG <3

I dag er det tre år siden den mest romantiske dagen i vårt liv, ja siden det morsomste bryllupet noen sinne (om vi får lov å si det selv). Vi ble sammen pinsen for fire år siden, og gifta oss pinsen for tre år siden, 23.05.15. Tre års bryllupsdag kalles lærbryllup, dette fordi nå er forholdet blitt solid, det er slitesterkt, men likevel mykt. Egentlig en veldig passende beskrivelse på ekteskapet vårt. Her skal dere få et innblikk i den herlige dagen vi hadde, først litt om vielsen, og seinere i dag kommer det fra festen.

VIELSEN

Dagen for tre år siden starta litt for brått egentlig, det eg hadde gleda meg til i nesten ett år var plutselig her. Eg kjørte selv til frisøren Katrine, som satte håret mitt helt nydelig opp med en liten cowboyhatt. Etterpå kom forloveren min Siw og hjalp meg med kjolen, og ga meg litt «beroligende» i et lite glass før ferden gikk til Nes Kirkeruiner. Ja etter eg hadde en pitstop på dass selvsagt, både Doc og meg har alltid vært sånn, så hvorfor ikke på bryllupsdagen også?

Ved kirkeruinene sto gjestene spent og venta, og eg måtte hjelpe Siw med pynten på kjolen hennes, mens Doc løp på do. Det fine med kirkeruinene er at det er åpen himmel, så vi kunne ha på cowboyhatter under vielsen. Alle hadde satt seg pent, bortsett fra to av mine tantebarn, fattern, og meg. Vi sto utenfor klare til å gå inn. Da vi spurte presten hvem som skulle gå på hvilken side, lo han bare og svarte «samme det vel, ingen legger merke til hva som er rett nå lenger, men hvilken farge skal eg ha på denne?» spør han og peker på den saken han har over prestekjortenen. Alt der starta showet. Vi hadde valgt amerikansk stil på hele vielsen, så tantebarna gikk fremst, en med ringpute og ei med blomsterkurv. Bak kom eg og pappa.

Kjolen min var skreddersydd i USA med Realtree Camo AP Snow, med matchende vest til Doc, og fattern hadde handla staselig dress hos Kari og Torfinn. Bootsa mine var selvsagt Corral, Rolls Roysen innen boots, og kosta mer enn kjolen. Doc hadde ordentlig flott old timer dress fra før, så han kjøpte bare ny hatt til bryllupet.

Vielsen ble en morsom affære, og de fleste tårene kom mer av latter enn noe annet. Presten vår burde vurdere standup. Han ga Doc nikotinspray, fordi han hadde fått med seg at Doc av og til røyka på do. Og han ga meg ei plate melkesjokolade fordi Doc alltid spiser opp før eg får smake, og det kan vel nevnes at presten selv spiste av denne under vielsen.

Som sagt hadde vi valgt amerikansk bryllup, så da skulle vi gjenta etter presten. Og innmarsjen var forresten Mendelsohn, nettopp fordi den er mest vanlig i USA. Ellers hadde vi to vokalister, Katrine sang Amazing Graze med 12 strengsgitar, og Johnny sang Six Ribbons. Da ble det så klart noen rørte øyner, og servietten ble flittig brukt. Tonje var også oppe og leste noen ord for oss, hun er jo drømmedattera mi hun, altså ferdig oppdratt, og i tillegg smart og pen.

Og den fantastiske presten da, Doc fant han faktisk i en begravelse hvor alle satt og lo. Da var det klart at han passa inn hos oss.

32 kommentarer

Typisk Doc&Dask22.05.2018

RETT FRA DYNA

Nå var det virkelig deilig å knuse hode i puten! Det har vært en skikkelig lang dag, men sånn er det alltid første hverdag etter langfri. Vi var på camping fra onsdag til mandag, og det var festligheter tre av dagene. Lykke i Sumpen, 40 årslag hos venner i Kristiansand, matlaging til den gjengen, og det hele endte jo med en sigarettglo inn på øyet til Doc og legevakt.

Det var jo egentlig ikke noe problem å stå opp tidlig i dag, medisinene gikk greit ned, på tross av min pilleskrekk og og smaken på det. Jobben gikk for så vidt OK den også, bare trettheten av medisinene ga seg. På vei hjem fra jobb henta eg journalist student, Charlotte, på togstasjonen på Kløfta, hun har vært med oss før, og var mandag med Redneck Cruisers. Nå skulle hun ha litt mer fra hverdagen vår.

Det er jo null problem, vi stiller selvsagt opp om vi kan. I dag fikk hun virkelig oppleve vår hektiske hverdag. Doc var selvsagt forsinka hjem fra jobben, det var jo kø over alt. Planen var jo å grille, for det er jo vær til det, men det rakk vi ikke. Vi skulle på øving til det store togrøveriet, så det ble pølser på steikepanna. Mat er mat.

På øving i dag gikk vi gjennom andre del av skuespillet, og vi fikk en tur med Tertitten. Det blir alltid mye latter og tøys når denne gjengen møtes, og ideene strømmer på så manus nesten blir ugjenkjennelig. Slik blir det til slutt et morsomt og ikke minst tøft teaterstykke av for barn.

Når dette var ferdig kunne vi kjøre hjem og grille, det ble marinerte kalkunfilet med coleslaw og potetsalat. Og Charlotte fikk tatt noen fine bilder i kveldslyset før hun måtte tilbake til Kløfta stasjon. Gleder meg til å se bildene seinere, men nå har hun nok andre ting å tenke på med skole og eksamen. Nå står soving på plakaten her, vi tales i morgen!

4 kommentarer

Meninger22.05.2018

SPØKELSER – TROR DU PÅ DET?

Verken Doc eller eg tror på «uforklarlige» ting, for det finnes nemlig en forklaring på det meste. Vi tror på oss selv, og konkrete ting. Men likevel har det hendt rare ting som eg har måttet få hjelp til å forklare. Her kan du lese om både hendelse og forklaringer, og selv legge inn en kommentar på noe du har opplevd.

Første gang eg merka noe mystisk var vel kanskje rundt 2004 – 2005. Var da aleine hjemme, og satt i senga da eg plutselig hørte springen på badet på fullt. Da eg gikk for å se ble det stilt, men da hørte eg noe som minna om fottrinn oppe i stua. Da pappa sjekka springen fant han ut at det bare hadde vært luft i røra, og det eg trodde var fottrinn var ei grein som slo mot huset. Etter å ha fått forklaringene på dette slo eg fra meg alle sånne tanker igjen.

I 2008 bodde eg ca et halvt år i Lærdal, der leide eg et toetasjes hus med bikkja mi Gizmo. I starten gikk dette helt fint, men etterhvert var det noen små snodige hendelser. En gang eg hadde vært på langhelg hos foreldrene mine på Radøy merka eg noe rart igjen. Da eg låste opp ytterdøra satt fortsatt bikkja i buret sitt i bilen, og det var en våt dam på ganggulvet halvveis over noen sko, og brødsmuler fra døra og inn til kjøkkenet. Dammen var varm enda det var kaldt i huset, og det lukta hundepiss. Hvordan kan det være så ferskt hundepiss der når Gizmo har vært borte i 4 dager?

Gizmo

Smulene fant eg ut var fordi det var hull i brødposen som eg hadde kasta like før eg reiste til Radøy. Men hundepisset? Det er eg mer usikker på, tror husverten må ha vært innom med bikkja si.

Men det er en annen ting som virkelig skremte meg til tårer da eg bodde i Lærdal. Eg kan vel begynne med å si at flammer og brannfare har eg alltid hatt respekt for, så eg har litt sånne tvangstanker på å sjekke at komfyren er slått av gjerne 5-6 ganger. Det var nettopp denne prosedyren eg var gjennom en dag etter middag. Rydda kjøkkenet og sjekka komfyren før eg la meg på sofaen i stua, hadde åpen løsning mot kjøkkenet. Det var ca en halvtime etter middagen da eg hørte klikking på kjøkkenet. Gikk bort for å se med en gang, og da hadde to av platene slått seg på fullt. La hånda over, og det var fortsatt kaldt, så eg kan umulig ha glemt de, de ble jo fort varme.

I det øyeblikket fikk eg tusen tanker i hode! Hadde Gizmo på 3,2 kg klart å slå på komfyren? Var det noen innom? Kunne det være poltergeist som ville brenne meg inne? Panikken tok meg faktisk, så eg rev løs hele komfyren og kobla fra. Tok bikkja med ut i hagen og satte meg på en stein, der ble eg sikkert en halvtime før eg turte å gå inn igjen i huset. Gizmo ble igjen ute, for han skulle i alle fall ikke risikere noe.

Lurer dere på hva dette var? Komfyren var rett og slett så gammel og full av inntørka fett inni bryterne, så det fungerte nesten som en sånn opptrekker. Enda eg sjekka minst 5 ganger etter middag, klarte to brytere å sprette tilbake til fullt nesten samtidig. Snakk om å føle seg dum etterpå da, og eg som hadde vurdert poltergeist!?!

Så ja, det finnes dessverre forklaringer på det aller meste, du får ikke meg og Doc til å tro noe annet. En«sjel» som er en abstrakt ting, kan ikke flytte på konkrete ting. Du kan heller ikke se en sjel, nettopp fordi den er abstrakt, og av samme grunnen kan den faktisk ikke leve i elektrisitet som folk tror, fordi elektrisitet er konkret. Eg fikk en dag en fin forklaring på dette med «sjel», det er faktisk bare et religiøst ord for personlighet.

18 kommentarer

Sammen kan vi klare alt