Doc & Dask

Soooool!!!!!

I dag har vi ikke tenkt å gjøre noen ting, vi har bestemt oss for å slappe helt av. Da passer det med et innlegg hvor vi svarer på noen av spørsmålene vi får. Vi får jo mye rare og morsomme spørsmål av folk som har fulgt oss på TV og på bloggen, og det meste er bare hyggelig. Noe av det tåler kanskje ikke dagslys, mens noe er helt dagligdags. Her har eg samla noen av spørsmålene, og prøvd å svare etter beste evne. 

Hvor kjøper dere westernklærne deres?

Vi handler der det dukker opp egentlig, mye finner vi på nettet. EBay blir jo flittig brukt selvsagt, og Sheplers brukes en del, det er billigste stedet å handle merkevare på. Ellers der det er tilbud. Om du liker å prøve klærne først kan du jo oppsøke CountryWear, dem har utrolig mye fint. Der har vi selv handla en god del.

Hvordan innreder en redneck huset sitt?

Det er så forskjellig, for vi er vel nesten like forskjellige som alle andre. Men i vårt hus finner du stort sett gjenbruk, noe er fått/arva, noe er kjøpt brukt, noe er bygd om. Vi har en del antikk også, av to grunner, det både ser bedre ut enn dagens stil og det er mye mer solid. Eneste som er kjøpt nytt her må vel være TV og kjøkken. Gamle kjøkkenet var fra 1949, så vi kunne unne oss nytt da. 

Hva har dere i hagen?

Der er det mye rart der. Tror vi nå har 7 griller, de fleste hjemmelaga, pluss en potetbaker og bålplass. Er viktig å kunne lage mye mat ute, Doc elsker å lage mat, eg elsker å spise mat. Så har vi saloon som vi bygde sammen i fjor, der står en vedkomfyr og noen gamle pubmøbler. Ellers er det en hekk, noen hagemøbler, garasje, bilene våre, og campingvogna. Bikkja står ofte ute i hagen også. 

Hvor er bunaden til Dask fra?

Det er mørkeblå Nordhordlandsbunad, også kalla vinterdrakt i Nordhordland. Denne fikk eg av mine foreldre til konfirmasjonen, og kommer til å følge meg resten av livet. 

Hva er deres morsomste minne fra innspillingen av Rednecks?

Det har vært så mye morsomt at det blir vanskelig å velge, men eg tenker de fleste høydepunktene for oss må ha vært i sesong en og to. 

Hva er det kleineste dere har opplevd?

Det er så mye rart! Men det å se seg selv på TV til å begynne med, var skikkelig flaut. Når man ikke visste hva som kom fordi man ikke alltid huska innspillingene, og så plutselig se seg selv full på skjermen. Man må nok tåle en god del for å være med på noe sånt. 

Hvordan var det å møte Hugsten og Jon Arild fra Wunderland?

Det var artig det. Dem besøkte oss på camping, og så fikk vi bli med og cruise med de. Skikkelig trivelige typer, ja alle som var med var trivelige. Doc fikk til og med Raggen går caps av dem. Håper å få bli med igjen, for det var moro. 

Hvor kjøpte dere brudekjole og dress?

Kjolen min er skreddersydd av Camoformal i USA og bootsa er Corral kjøpt på Sheplers. Dressen til Doc er fra CountryWear, vesten er fra samme sted som kjolen, og bootsa har han hatt i mange år. 

Skulle det være noe dere lurer på er det bare å spørre. Om dere ikke vil spørre offentlig kan dere sende mld på vår Facebook-side Doc og Dask

Første del av bryllupet, om vielsen, ble delt tidligere i dag, det kan du lese HER.

BRYLLUPSFESTEN

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Etter utmarsj kom presten ut med trekkspill, og vi måtte pent ta brudevalsen med en gang, der var det regelrett ingen bønn! Det var forresten det trekkspillet han brukte til salmene også, selv om trekkspill regnes som djevelens musikk, som presten selv kalla det.

Brudebilen var Johnny sin nyinnkjøpte for anledningen, Opel Blitz med høyballer og diverse bakpå, der bak måtte vi sitte hele veien til Jim Stirling hvor bildene skulle tas. Monica som tok bildene var helt fantastisk, hun hadde mange artige ideer til poseringer, og vi gjorde som vi fikk beskjed om. Så bar ferden til Lund skole hvor middagen var. Der hadde kokkene Gard og Frode stått og grilla i mange timer, for maten var pulled pork (ja ordentlig fra grunnen) med fløtepoteter og grønnsaker. Og ikke minst, deres hjemmelagde Jack Daniels BBQ saus for anledningen. Lene serverte vin til gjengen. Politi, tryllekunstner og klovn, Vidar, var visevert. Med den kombinasjonen av yrker kan du selv tenke hvordan det var! 

Med middagen fortært kunne vi rusle over veien og inn i garasjen hvor festen var, og her var flere av kaffegjestene alt klare. Camilla sto i baren og miksa dram til folket. Nei dem måtte ikke kjøpe, vi ville bare ha kontroll på spriten for å unngå flatfyll, for det er fullt mulig å blande redneck og classy. Spriten holdt det jo på å gå rett vest med, eller var det rett øst? To dager før bryllupet ble smugleren tatt i tollen, men han klarte til slutt å levere alle bestillingene. 

Kaka hadde Laila laga, og den var enestående. Hun hadde fått med så mange detaljer. At vi likte å fiske, at eg hadde satt fast gamle Forden i gjørma, bootsa våre, bålplassen, camo, Jack Daniels, nei det går egentlig ikke an å beskrive. Og fyllet var jo bayleiskakebunn og bayleiskrem, kan det bli bedre?

Selve festen var strålende. Vidar gikk rundt og trylla for gjestene, noe som virkelig falt i smak. Musikken var karaoke slik at de som ville velge sang måtte synge selv, Camilla passa på at folk fikk passe dram, eg tror eg rakk å prate med alle, og Doc var til og med romantisk. Festen pågikk til vi tok hovedsikringen i 5 tida på natta, det bør være et greit tidspunkt i bryllup. 

Og bryllupsreisa? Det var en tre ukers roadtrip i sørstatene, det trenger nok eget innlegg tenker eg 😉

I dag er det tre år siden den mest romantiske dagen i vårt liv, ja siden det morsomste bryllupet noen sinne (om vi får lov å si det selv). Vi ble sammen pinsen for fire år siden, og gifta oss pinsen for tre år siden, 23.05.15. Tre års bryllupsdag kalles lærbryllup, dette fordi nå er forholdet blitt solid, det er slitesterkt, men likevel mykt. Egentlig en veldig passende beskrivelse på ekteskapet vårt. Her skal dere få et innblikk i den herlige dagen vi hadde, først litt om vielsen, og seinere i dag kommer det fra festen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

VIELSEN

Dagen for tre år siden starta litt for brått egentlig, det eg hadde gleda meg til i nesten ett år var plutselig her. Eg kjørte selv til frisøren Katrine, som satte håret mitt helt nydelig opp med en liten cowboyhatt. Etterpå kom forloveren min Siw og hjalp meg med kjolen, og ga meg litt «beroligende» i et lite glass før ferden gikk til Nes Kirkeruiner. Ja etter eg hadde en pitstop på dass selvsagt, både Doc og meg har alltid vært sånn, så hvorfor ikke på bryllupsdagen også?

Ved kirkeruinene sto gjestene spent og venta, og eg måtte hjelpe Siw med pynten på kjolen hennes, mens Doc løp på do. Det fine med kirkeruinene er at det er åpen himmel, så vi kunne ha på cowboyhatter under vielsen. Alle hadde satt seg pent, bortsett fra to av mine tantebarn, fattern, og meg. Vi sto utenfor klare til å gå inn. Da vi spurte presten hvem som skulle gå på hvilken side, lo han bare og svarte «samme det vel, ingen legger merke til hva som er rett nå lenger, men hvilken farge skal eg ha på denne?» spør han og peker på den saken han har over prestekjortenen. Alt der starta showet. Vi hadde valgt amerikansk stil på hele vielsen, så tantebarna gikk fremst, en med ringpute og ei med blomsterkurv. Bak kom eg og pappa. 

Kjolen min var skreddersydd i USA med Realtree Camo AP Snow, med matchende vest til Doc, og fattern hadde handla staselig dress hos Kari og Torfinn. Bootsa mine var selvsagt Corral, Rolls Roysen innen boots, og kosta mer enn kjolen. Doc hadde ordentlig flott old timer dress fra før, så han kjøpte bare ny hatt til bryllupet. 

Vielsen ble en morsom affære, og de fleste tårene kom mer av latter enn noe annet. Presten vår burde vurdere standup. Han ga Doc nikotinspray, fordi han hadde fått med seg at Doc av og til røyka på do. Og han ga meg ei plate melkesjokolade fordi Doc alltid spiser opp før eg får smake, og det kan vel nevnes at presten selv spiste av denne under vielsen. 

Som sagt hadde vi valgt amerikansk bryllup, så da skulle vi gjenta etter presten. Og innmarsjen var forresten Mendelsohn, nettopp fordi den er mest vanlig i USA. Ellers hadde vi to vokalister, Katrine sang Amazing Graze med 12 strengsgitar, og Johnny sang Six Ribbons. Da ble det så klart noen rørte øyner, og servietten ble flittig brukt. Tonje var også oppe og leste noen ord for oss, hun er jo drømmedattera mi hun, altså ferdig oppdratt, og i tillegg smart og pen. 

Og den fantastiske presten da, Doc fant han faktisk i en begravelse hvor alle satt og lo. Da var det klart at han passa inn hos oss.

Nå var det virkelig deilig å knuse hode i puten! Det har vært en skikkelig lang dag, men sånn er det alltid første hverdag etter langfri. Vi var på camping fra onsdag til mandag, og det var festligheter tre av dagene. Lykke i Sumpen, 40 årslag hos venner i Kristiansand, matlaging til den gjengen, og det hele endte jo med en sigarettglo inn på øyet til Doc og legevakt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var jo egentlig ikke noe problem å stå opp tidlig i dag, medisinene gikk greit ned, på tross av min pilleskrekk og og smaken på det. Jobben gikk for så vidt OK den også, bare trettheten av medisinene ga seg. På vei hjem fra jobb henta eg journalist student, Charlotte, på togstasjonen på Kløfta, hun har vært med oss før, og var mandag med Redneck Cruisers. Nå skulle hun ha litt mer fra hverdagen vår. 

Det er jo null problem, vi stiller selvsagt opp om vi kan. I dag fikk hun virkelig oppleve vår hektiske hverdag. Doc var selvsagt forsinka hjem fra jobben, det var jo kø over alt. Planen var jo å grille, for det er jo vær til det, men det rakk vi ikke. Vi skulle på øving til det store togrøveriet, så det ble pølser på steikepanna. Mat er mat. 

På øving i dag gikk vi gjennom andre del av skuespillet, og vi fikk en tur med Tertitten. Det blir alltid mye latter og tøys når denne gjengen møtes, og ideene strømmer på så manus nesten blir ugjenkjennelig. Slik blir det til slutt et morsomt og ikke minst tøft teaterstykke av for barn. 

Når dette var ferdig kunne vi kjøre hjem og grille, det ble marinerte kalkunfilet med coleslaw og potetsalat. Og Charlotte fikk tatt noen fine bilder i kveldslyset før hun måtte tilbake til Kløfta stasjon. Gleder meg til å se bildene seinere, men nå har hun nok andre ting å tenke på med skole og eksamen. Nå står soving på plakaten her, vi tales i morgen!