Du veit du er sliten når du våkner halv tre om natta med snusen fortsatt i nebbet og avtrykk av tlf på kinnet. Ja, der var eg, men etter å ha fjerna både snus og tlf snudde eg meg, slapp en fjert og sov videre. Fortsatt like gåen i grekeren da eg våkna i morges, og da eg skulle starte bilen måtte den kostes for snø. Ja, eg vet du har vindu, men dette er relevant for fortsettelsen. Den friske luften der ga meg en liten boost, så eg våkna mer og følte meg fresh da eg dro til jobb.
Her gikk det dog ikke lange tida før friskheten svant hen. Det er bursdagen min, og eg elsker bursdager, så eg nekta å ta i mot noe dårlig form. Dytta innpå disse HER og jobba som bare det, men her kom det grums og trengte seg på. Ble faktisk så dårlig at eg valgte å ta lunsj aleine da eg trengte fred. Alt tetta seg, hele trynet verkte, og snåtteduken (lommetørkle på fint) måtte sporadisk byttes ut. Til slutt var eg så uggen at eg dro 20 min før tida.
Turen hjem gikk på høgg og belegg da det nå var 15 cm dype hjulspor halve veien, eg tok en 360 (snurr ja) i en sving, og ellers måtte eg nesten i grøfta ved møte av en buss midt i veien. Men hjem kom eg, uten en skramme på verken meg eller bil. Der venta Doc med hjemmelagde burgere og potetbåter, og jaggu hadde han glemt at eg fikk vintersko i tidlig bursdagsgave, så det venta også en liten pakke til meg.
Raskere enn lysets hastighet reiv eg opp fjorårets julepapir hvor det åpenbarte seg ei ny smartklokke! Den var kjempefin, passer helt perfekt, og er en toppers erstatter for min gamle svartlagte Fitbit. Med ullpledd og ny klokke satte eg meg godt tilrette i godstolen etter middag. Petroleumsdestillatene under armen indikerte feber, og smerten i trynet hinter om rusk i bihulene, men ser an morgendagen om det blir bedre. Happy birthday til meg da, godt vi feira i helga og at Doc har fiksa alt i dag!