Ukas rare og uheldige øyeblikk!

Dette har på mange måter vært ei innholdsrik uke selv om vi ikke har gjort så mye spennende. Det skjer jo alltid noe rart med oss da, lett blanding av uflaks og at vi er sporadisk vimsete. Sånn på generell basis er det første uka på lenge at føttene mine ikke lukter kadaver! Etter eg fikk sånne tilpassa såler mot betennelsen i føttene har det lukta helt forferdelig, men denne uka dynka eg sålene med DENNE. Nå lukter det helt normalt tåfis av tottelottene! Så går vi over til ukas små øyeblikk!

Akkurat dette må være ukas høydepunkt

Mandagen skulle vi ha fisk til middag, men uttalelsen av sausen ble litt ubestemmelig. For hvordan sier man Hollandaise egentlig? Eg sammenligna det med Bearnaise, og siden det var ca 50/50 med og uten S på slutten lagde eg nye ord for det; Daise og Naise. Fisk med Daisesaus.

Lukta er halve smaken!

Det skjedde ikke stort mer nevneverdig før eg onsdagen presterte å skalle ned to ishakker. Det vil si, de lå sirlig plassert oppå en pall og gikk litt i ett med omgivelsene, så da eg snudde meg og bøyde meg litt fort så eg stjerner. Endte med en lett hjernerystelse, men ikke verre enn at eg har vært svimmel, trøtt og litt mer surrehode enn vanlig. Ingen stor fare der. Torsdagen var det nøyaktig fem år siden låten vår kom ut, har du hørt den? Hvis ikke finner du den HER.

Og i går var det endelig helg gitt, det ble kylling, ris og naisesaus, etterfulgt av litt for mye godteri. Gikk verre da eg i sta skulle hente lørdagsmiddag på La Sandwicheria! Med knekk i knæra og lavt høydepunkt kom eg meg til bilen og fikk åpna døra, men gjorde den feilen å tro at eg var trygg med ei hånd på setet. Glei rett i spagat, tryna saftig inn i bilen, og eneste eg klarte å klore meg fast i var midt på rattet så fløyta joma over hele prærien her. Gul og blå på leggene fikk eg maten i hus så vi fikk fortært den! Da tar eg et glass vin, og så tales vi på snap!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Var bra spent på resultatet!!

Jess, da var det lillelørdag, halvveis til helg og alt det der. Det har vært strålende regn i hele dag, så mesteparten av snøen er bytta ut med ei real skøytebane utafor. Kjekt med litt spenning i hverdagen, f.eks som når Tassen er ivrig på tur og eg kommer på stive bein etter. I dag var det planlagt en aldri så liten frisøraktivitet. Vel, eg skulle ikke til frisør, men nå skulle gulskjæret bort fra ragget mitt. Eg dro derfor innom Jessheim og henta Tonje, og to pizza hun hadde bestilt, og videre hjem.

Nervøst glis!!!

Det ble et etagilde med påfølgende middagshvil, ja altså, vi måtte la maten sige før vi gikk løs på håret. Da vi var klar var det bare å blande bleikemiddelet. Vi brukte DENNE, for den skulle ta ordentlig. Håret mitt er merkelig, bare såvidt antydning til rødskjær naturlig, men de røde pigmentene er veldig dominante. Nå hadde eg uansett kura det godt noen uker etter det mislykka forsøket sist, og det var på høy tid å korrigere det heftige gulskjæret eg da endte opp med. Hva som skjedde sist kan du lese HER.

Vi kjørte på med bleiking på det som hadde vært ettervekst før forrige runde, og satt i 30 min før vi dro det ut i resten av håret. Da satt eg bare i 5 min for å jevne ut overgangen uten å knekke disse tynne tjafsene. Skal ærlig innrømme at det ble ganske varmt i hodebunnen, så vi var godt spent da eg spylte ut dette middelet. Ville håret overleve? Var gulskjæret borte? Ville eg i hele tatt klare å børste håret?

Fortsatt noe gulskjær, men det er null problem å fikse.

For sikkerhets skyld ga eg håret en runde med DENNE lillasjampoen fordi den er en av få som ikke tørker ut håret, og DENNE kuren fordi det er den jækla god. Da eg var ferdig og hadde fått tørka håret litt i håndkle var eg veldig spent, så eg venta ikke lenge med å titte i speilet. Jepp, det var myyye lysere, men fortsatt noe gult. Lot det tørke helt og sjekka igjen. Dette kan eg leve med! Det er ikke så veldig gult likevel, ikke verre enn at den lillasjampoen bør klare å ta det. Hvis ikke, så har eg tre andre typer lillasjampo stående.

 

Snap/insta

Kaos og kamp!

Våkna hardt og brutalt av alarmen kl 5.45, titta ut vinduet, satte slumring til 6.05 og la hodet pent og pyntelig ned på puten igjen. På andre slumring ga Doc demonstrerende uttrykk for misnøye, så da måtte eg bite det i meg og la naglebet’n (neglesprett) ta meg. Det blåste gjennom alle lag med klær da eg gikk ut for å starte Sub’en, så mens den sto og tinte satt eg på varmekablene på do og unngikk frostskader.

Veien til jobb var egentlig helt ok, veiene var tåelig greit måkt, men eg holdt meg i høyre fil for sikkerhets skyld. Jobben gikk sin gang, eg var ganske uthvilt for en gangs skyld. Det funka faktisk å legge meg uten Candy Crush i går. Veien hjem fra jobb var verre, mye verre. Det snødde vannrett, var greit med snøfonner, og polert ellers. Rett borti veien her passerte eg en brøytebil på halv åtte i grøfta, og var meget lykkelig over å snart være hjemme. (Han fikk hjelp, så eg trengte ikke stoppe)

Ruskevær er god nok unnskyldning til å være inne, det finnes faktisk for dårlig vær til de beste klær.

Der dreiv Doc og ordna langtidsstekt ribbe, som om ikke vi har fått i oss nok feit mat i jula. Men denne gang med et lettere tilbehør av potetbåter og grønnsaker. Eneste strek i margen var at i kveld skulle vi på kino, har avtale med Johnny, så her måtte det iverksettes tiltak. Rask i vendingen som Doc er satte vi opp tempen pikkande lite granne, og ribba var klar i god til. Vi rakk å både spise og gå tur med Tassen før kinodaten, det vil si, Doc spiste bare tilbehør, han mener hardnakka at ribba lukta surt. Eg merka ikke noe galt.

Filmen vi så var Kampen om Narvik. Vi som skulle kutte ut snop hadde med oss rikelig og satt klare for kamp. Her ble vi regelrett like skuffa som snøen i dag, for hva så vi egentlig på? Minna ikke mye om kampen i alle fall, handla mer om kjærlighetshistorien mellom karakterene Ingrid og Gunnar. Vi fikk se bruddstykker av starten på selve kampen, men der stoppa det. Da var filmen ferdig. Filmen hadde sikkert vært grei med en annen tittel, men da hadde den nok ikke solgt like bra. Veien til og fra kino var det mest spennende med filmen.

 

@docogdask

Den steinharde hverdag!

Ett øyeblikk og to åndedrett etter var jula brått over. Hva skjedde der egentlig? Det var jo just midt i desember, og nå er vi alt på hverdag i nytt år og greier. Er merkelig det der hvor mye fortere tida går jo eldre en blir. Forskere har faktisk kommet frem til en konklusjon på akkurat dette. Når man er to år er ett år 50% av livet, når man er 50 år er ett år bare 2% av livet. 2% av livet går mye raskere enn halve livet, ganske logisk egentlig.

Vel vel, det var hardt å våkne tidlig igjen, hardt å starte bil kl 6, hardt å kjøre på jobb, men et riktig så trivelig møte med kaffeautomaten da. Og kollegene selvsagt. Eg er foreløpig 50% sykemeldt nå, men i løpet av januar blir det noen undersøkelser på Ahus, så eg regner med å være fullt tilbake innen få uker. I mellomtida tar eg disse HER for å gjøre utmattelsen mildere.

Tilbake på vannvogna, nå er det bare brus i helga. Full skjerpings! Lys og pynt får bli til den 13. dag jul.

Etter jobben måtte eg innom butikken, for det er visst hverdag i kjøleskapet også. Det fine med å handle rett over nyttår er at det meste fra høytiden er til halv pris, og man kan finne mange skatter. Jepp, nettopp det gjorde eg, fant mange skatter. Skulle ha fire ting, men det ble jaggu en stappfull pose til under 300 kr! Hjemme orka eg ikke ta av meg jakken riktig enda, det var bare 12 grader og tre vedkubber inne.

Fikk fart på ovnen og tok med vedkørja ut, men der ble det utfordrende gitt. Speilblank is dekka med tynt lag nysnø, perfekt for halvgamle lårhalser. Det var ingen elegant affære, men verre skulle det bli å ta med Tassen på tur. Det verste stykket var gårdsplassen her, eg gadd ikke gå med brodder hele turen for fem meter utenfor, og holdt dermed på å rive ned hele postkassestativet da Tassen dro på vei inn igjen. Siden har vi lagt på sofaen her både Doc, Tassen og meg.

 

@docogdask

Vi må samarbeide!

Hadde det ikke vært for Tassen hadde eg sikkert sovet rundt i dag. Late dager vettu, man blir fort slapp av å gjøre ingenting, og det har vi gjort mye denne jula. Til og med Tassen har begynt å drøye på morgenen, ikke alltid han våkner før Doc lenger, men han er kjapp så fort han hører Doc. Etter deres faste morgentur har ikke Tassen tid til dentastix, da skal han rett opp og vekke meg, samle flokken. Da er det bare å kjøre på med DENNE og la dagen starte!

Det er ikke så veldig mye å skrive hjem om nå egentlig, men vi kan da dele det lille som er. I går ble det vaska klær etter juleferien sånn at vi er klar til nyttårshelga. I dag måtte eg derimot på butikken, det var liksom noe som mangla. Som om ikke vi har heva nok i jula måtte vi ha litt godt her. Eg freste avgårde tross advarsler om glatt vei. Helt ærlig kan eg ikke si eg merka noe til glatten, veien til Kløfta var tåelig grei den, så lenge man holdt seg i hjulsporene, vel og merke.

Klar for nyttårshelga med stussa tupper og fresh lakk på klørne!

Fikk raska med meg både godt og frukt, lurte meg til en lynvisitt hos frisøren for å fjerne slitasje, og deretter røska eg med noen truser på salg. Veien hjem var heller ikke veldig glatt, men mellom feltene lå det et tynt lag slaps. Tenkte ikke stort over det, eg hadde ikke behov for å bytte felt, men lenger frem, like før avkjøringen på E16, der blinka det fælt. Da eg kom nærmere så eg det bedre, en bil hadde snurra i motgående felt og truffet autovernet.

Det må akkurat ha hendt, for det så ut som fører var på vei ut av bilen. Flere hadde alt stoppa, og det så ut som de hadde kontroll, så eg kjørte bare rolig og pent forbi. Er mye ulykker for tida, derfor vil eg bare oppfordre alle til å ta det pent, vær obs på glatte partier, ikke ta unødvendige sjanser, og la bilen stå om du er usikker. Man kan i verste fall risikere å ta med seg andre i fallet, det er ikke verdt det. Trafikk er samarbeid, la oss holde veien trygg sammen.

 

@docogdask

Et balansert liv på hytta

Det var helt underbart å våkne på hytta i morges, eg sov fantastisk godt. Sikkert fordi Doc lå i overkøya hvor han ikke kunne rive av meg dyna. Våkna før både Tassen og Doc fordi eg var pissetrengt, men lot vær å stå opp. Synes Doc fortjente litt mer søvn, og eg vet Tassen hadde lagd leven om han hadde hørt meg, så eg kneip igjen og sov videre.

En liten time seinere begynte Doc å romstere i stigen, og like etter hørtes svake bjeff fra buret på naborommet. Da kunne eg endelig gå og late vannet! Ja, Tassen har selvsagt eget rom på hytta. Når det er blå grader ved ankomst og vi sprengfyrer, da blir det i varmeste laget for Tassen, så buret settes på et svalt rom.

Ingen biler betyr ingen bånd, men han tør ikke gå langt unna uansett.

Frokosten ble egg og filetbacon, godt, men burde ikke fått hete bacon. Er jo bare tynne skiver med svinefilet. Ut på dagen kledde vi oss litt for godt og gikk tur, det var ikke så kaldt at eg trengte to lag ull akkurat, og skjerfet ble nok overflødig. Alle tre opplevde å gå på tryne på glatten, men denne gang uten alvorlig utfall. Det var uansett godt å lea litt på oss, for sånn ellers sitter vi jo bare og dytter i oss alt mulig godt da.

Når vi snakker om godt, jepp, middagen ble Sloppy Joe’s, altså pulled pork og coleslaw i burgerbrød. Er så godt vettu. Ellers har vi spist chips, sjokolade og spekepølse mens vi switcha mellom NRK og TV2. Måtte se Steffen sitt bidrag i MGP. Han er en dyktig artist, men eg har hørt han bedre enn dette. Og så måtte eg jo ha med meg Regina’s (Myra) kveld på Hver gang vi møtes. Hun har vokst opp til å bli ei fantastisk flott og dyktig dame, all respekt til henne!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Klumsa på meg mer skade!

Ny uke og nye muligheter. Joda, nytt forsøk i det minste. Skulle prøve meg på jobb igjen i dag, for nå er leggen mye bedre. Er ikke konstant verk, bare vondt når eg går litt uforsiktig. Doc har forresten kjøpt ny morgenkåpe til meg, ligner litt på denne HER. Han syntes den falma rosa var så usexy at han kasta den rett i ovnen. Denne nye var jo litt i korteste laget da eg skulle ut og starte bilen i -14 i morges, men eg er i det minste glad det ikke kom bil der eg halta meg ut!

Kom meg trygt frem på jobben og parkerte der eg pleier parkere. Problemet oppsto da eg gikk ut av bilen. Klarte å trakke på hvitsripa som var dekka av is, glei nesten under bilen og tok en reprise av da Doc ripa opp innsida på døra under første prøvekjøring. Klarte å klamre meg fast i rein desperasjon, og jobba på med bein og armer for å opprettholde det lille eg har av balanse, men i stedet for å få tilbake balansen fikk eg heller tilbake strekken i leggen.

Vel, eg rusla inn og begynte så smått å jobbe. Gikk ikke lange tida før eg begynte å slite, så eg tok en prat med sjefen. Derfra tok eg ting i eget tempo, var forsiktig med å ikke løfte så tungt at eg belasta skaden mer, og vi ble enige om at eg skulle prøve å jobbe 50% ut uka. Venter fortsatt på at legen skal ringe meg tilbake da.

Godt når det knitrer i ovnen!

Middagen i dag ble enkel. Eg slengte først  ihop makaronisalat, og Doc fiksa grillpølser stekt i masse fett med krydder. Ellers har vi vel ikke gjort så fryktelig mye i dag, ja bortsett fra å sprengfyre siden det bare var 14 grader inne da eg kom hjem. Sitter og ser finalen i Robinson nå da, spennende som bare det!

Den makaronisalaten er forresten såre enkel; kutt like mye paprika, vårløk/purreløk og bogskinke smått, og ha i mais og kokt kald makaroni. Bland i godt med majones, en dæsj fløte og passende dose aromatkrydder (ikke gastromat!). La det stå en times tid i kjøleskapet. Ta det gjerne ut i romtemp en halvtime før servering, romtemp gir mer smak.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Hold deg unna meg for f***

Reklame |

Nå som vi er godt inn i høsten, og vipper mot vinteren, er det dårlig sikt ca 60% av dagen. I tillegg er det ruskevær og gjerne mye snø og slaps som kan gi utfordrende kjøreforhold. Det som da er viktig på dette føret er å vise litt hensyn, hold sida di på veien, unngå brå bevegelser, og ikke minst hold avstand til bilen fremfor.

Våt snø = glatt føre

Sistnevnte har eg mange eksempel på, men eg skal fortelle om dagens hendelse. Eg kjører vanligvis bak Lund skole, videre mot Algarheim og Nordkisa før eg parkerer på jobben på Hauerseter. Da eg svinga av mot Algarheim i dag hadde eg ikke rukket å komme bort til 60 sona før eg fikk en bil helt opp i ræva. Det var 10 cm våt snø i veien, og selv med 4wd var det utfordrende å manøvrere bilen, men det gikk tåelig greit å ligge i 60 på veien videre i 60 sona.

Bilen bak meg lå så tett at eg ikke engang så frontlyktene hans i bakspeilet mitt, så eg sakka ned flere ganger i håp om at han skulle kjøre forbi. Det turte han visst ikke, men eg er overbevist om at det på ett tidspunkt var under en meter fra mitt hengerfeste til hans støtfanger. Ikke i nærheten av tre-sekundsregenen. Dette var utrolig stressende og ubehagelig, hva om eg måtte bråbremse? Hadde det kommet en elg, eller noe annet uforutsigbart der, så hadde eg hatt en VW under Forden. Men hva skal man gjøre når vedkommende ikke ville forbi, enda eg sakka ned og blinka på flere strekninger?

Like før kirka på Algarheim hadde eg sett meg lei av denne farlige kjøringen, så eg bremsa helt ned og stoppa bilen for å fortelle denne innpåslitne sjåføren at han enten må holde avstand eller kjøre forbi. I det eg tar i døra for å gå ut av min bil, kjører idioten forbi uten noe forvarsel, rett før en sving hvor det faktisk kom bil imot. Det holdt på å gå ille! På vei hjem fikk eg en Volvo opp i ræva, men han kjørte forbi ved første mulighet og fortsatte opp i ræva på en åttepaller.

Lettere frustrert over bilister på dette føret

Målet med dette innlegget? At folk snart skjønner at de MÅ holde avstand! Når man ligger så nært er det ikke bare kjedereaksjon du risikerer, men du har ikke sjanse til å se om det går mennesker eller dyr langs veien heller. Nå er eg møkk lei alle dere som nærmest ligger på hengerfeste mitt. Dere er tøff nok til å ligge så nært, men tydeligvis for pysete til å kjøre forbi. Se å hold avstand for f***, eller kjøp denne bilen HER til du har lært det!

Kaos og dumskap

Tidlig ferdig på jobben? Vel, det hadde tydeligvis ikke en pøkk å si i går. Vi hørte alt på onsdag hvor glatt det var på hele Østlandet, men selv om folk har hørt det, kan de umulig ha registrert det. Og i tillegg har vi de som legger seg ut i venstrefil, men ikke tør å kjøre forbi, så de sørger for å sinke alle uansett.

Forden kan eg i alle fall stole på!

Da eg skulle kjøre fra jobben i går lå det en lastebil på tvers i veien her, da er det jo ekstra flott at dette er eneste vei fra jobb med litt størrelse på bilen. Omsider kom eg da forbi denne, og kunne kjøre videre. Da slo det meg, de hadde fått lastebilen opp fra grøfta så den kunne kjøre videre, men hvorfor satte han ikke på kjettinger? Når man først har kjørt ned til lageret vet man hvordan veien opp igjen er, da burde man kanskje være føre var – bokstavlig talt. Og etter man har hatt en tur i grøfta og sperra veien i tre timer, da burde han virkelig funnet frem noe kjetting. 

Vel videre via Jessheim fikk eg plutselig se en kar gående og vase i ei rundkjøring, så eg måtte bare stoppe. Han gikk og prata i tlf og var mindre oppmerksom på bilistene som denne rundkjøringa var konstruert for. Eg måtte innom apotekene der (som forøvrig ikke hadde medisinen min), og da eg kom tilbake til den samme rundkjøringa fikk eg se en lastebil like bortenfor. Aha! Denne vimsen med tlf i rundkjøringa skulle sikkert guide en bergingsbil på rett sted. Men ei heller her var det noe kjetting å se, og vimsen hadde så klart ikke noe tegn til refleks. 

På senteret på Kløfta var det mange biler som var nære på å få ferske riper, for der hadde de bare strødd kjørebana. Selve parkeringsfeltene var ikke strødd, så bilene kom i normal fart når de skulle parkere, og dermed mista kontrollen. Eg parkerte godt unna for å unngå slike tullinger. Apoteket her hadde så klart ikke medisinen min heller. Da eg kom ut igjen var det mange ledige plasser, men eg ble stående lettere fascinert over et par som kjørte rundt og leita etter «the perfect spot». De kjørte forbi det store åpne området, for å presse seg inn mellom to biler, som for øvrig sto litt for tett fra før. Det gikk heldigvis bra, så eg kjørte hjem. 

Ca 500 m hjemmefra var det slutt på saltet, og Forden skulle få teste 3 cm stålis med regnvann oppå. Joda det gikk greit det. Men hvorfor kom ikke noe strø her før langt ut på ettermiddagen? Og når grusen hadde lagt seg som et lokk på isen, da først kom saltebilen forbi. Forstår jo at de ikke kan være over alt hele tida, men nå var det jo som en fin grusvei, og saltet verken behøvdes eller hadde nytte for seg. 

Jepp det var dagens utbrudd. Satser på at denne dagen blir bedre! Medisin har eg fått tak i, og svigers inviterte oss på middag i dag, så det blir bra.

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top