Brått en tur til legen i dag!

Nei så kom eg meg ikke på jobb i dag, eg kom meg faktisk ikke opp av senga før Tassen begynte å bli forbanna på meg. Da først krøp eg fra dyna og direkte inn i onepiecen min så eg kunne følge han ut. Uansett hvor synd man måtte synes på seg selv, har man bikkje, så må den ut og drite av og til.

Etter å ha lufta Tassen ringte eg sjefen og fortalte om ståa, og deretter ringte eg legen og fikk time på dagen. Det var greit å få hilst på denne fastlegen, har hatt han i et halvt år uten å ha vært innom før nå. Grunnen til at eg dro til legen i stedet for jobben i dag er så enkel at med crohns og hjertearytmi har helsa en tendens til å svinge mye, og eg har ikke lytta til kroppen i det siste. Eg har pressa meg for hardt, så hos legen kunne vi konstatere at eg har møtt den berømte veggen, og det er faktisk ikke noe spøk.

Det føles mest som ei ekstrem fyllasyke, hvor alt bare er veldig vondt og tungt, er kvalm og svimmel, og magen lever sitt eget liv med både smerter og et helsikes leven. Litt sånn typisk utmattelse av crohns, minner litt om fatigue. Eg gikk ikke med på noe langtidssykemelding da, så i neste uke alt er eg tilbake på 50% bare for å prøve og se om det funker. Så satser vi på at eg kommer sterkt tilbake etter en liten stund på halv gass.

Hjertesjokolade, fortjener det kanskje ikke, men det hjelper på det meste!

Vil også nevne at vi har fått en klage på at vi skriver om sykdom på bloggen. Bare for å ha sagt det; nå er jo dette en blogg om vår hverdag, og dette er faktisk hverdagen vår. Det er ikke hver dag vi er på topp lenger, og da kan vi ikke lyge på oss masse fjas heller. Dette er oss helt ekte og ærlig.

Lite å gjøre med hjertefeilen

I dag tidlig var det tid for ny time hos kardiolog på Ahus, nå skulle eg endelig få flere svar. Eg hadde god tid, og det var ikke så mye trafikk som forventa, men på parkeringen var det kaos. Vi var over 20 biler som bare kjørte i ring og håpa på en plass, og tida gikk.

Etter 15 min måtte eg bare ringe inn og si eg ble for sein pga full parkering. Resepsjonisten ba meg bruke parkeringshuset, men der er det ikke så greit å komme til med Forden. Eg ble satt over til parkeringsselskapet, som ga meg egen plass. Kjempeflott service der altså, og eg kunne endelig løpe inn til timen, da 10 min for seint.

Legger ved bilde av forrige ukes 24t EKG, har glemt å ta bilder i dag…

Etter litt om og men fikk de omsider kobla opp EKG, og målt blodtrykket. Eg var inne hos overlegen på kardiologisk avdeling. Han var meget flink og hyggelig, og han kunne mye fagspråk, så det er mulig eg har misforstått noe. Men om eg har forstått riktig så er ikke hjertefeilen så alvorlig som først antatt hos Aleris og LHL sykehuset.

Det var slettes ikke sikkert eg hadde en ekstra sinusknute, så det var derfor de ikke fant noe under hjerteoperasjonen. Det positive er at han kalla hjertefeilen en positiv feil, altså ikke farlig, bare ubehagelig. Eneste problemet er at dette ikke kan opereres eller fikses «over natta».

Det kan behandles med medisin, men da med mye bivirkninger. En betablokker som setter håndbrekket på og vil gjøre meg utmatta, en medisin som kan risikere å kortslutte ledningsnettet i hjertet, eller å bare ha litt hjertebank innimellom.

Eg har valgt det siste, å droppe medisin og heller ha ujevn hjerterytme. Eg kan prøve å kontrollere det litt med kosthold og trening, så eg skal gi det et ærlig forsøk. Blir fint lite kaffe og potetgull, men det skal eg takle.

Blir travelt i juni

Dette er ikke noe form for klaging, det er bare litt informasjon siden mange spør om sykdommen og om hvordan det går med meg. Dere som har fulgt med en stund har fått med dere at eg har en hjertefeil. Nei, det er ikke farlig, bare ubehagelig, og noen ganger slitsomt. Eg har gjennom forsikringen på jobb fått alle undersøkelser på privat sykehus, og der stilte de også diagnosen hjertearytmi.

Kanskje ikke det smarteste å sole seg med dette sammensuriumet?

Man har vanligvis en sinusknute som setter i gang hjertemuskelen, sånn at den kan pumpe blod nedover i arteriene (blodårene som fører blod ut i kroppen). Eg har en ekstra sånn sinusknute som sitter litt for lavt i hjerte, så den gjør så hjerte av og til pumper blod ut i venene (blodårene som skal føre blodet tilbake i hjertet). Det blir altså motstrøms innimellom, da blir eg lat, for å si det rett ut.

Eg har forsøkt ablasjon, altså en hjerteoperasjon hvor man går inn i lysken for å fjerne den ekstra knuten. Problemet var at knuten satt for langt inn til å kunne lokaliseres og fjernes. Dermed ble dette en kronisk sykdom, og det dekker ikke forsikringa.

Sett meg sånn i dag? Nei det er ikke nye ørepropper til tlf.

Saken ble sendt til Ahus, men siden datasystemene til private sykehus ikke alltid er kompatible med systemene på offentlige, må eg nå gjennom det meste på nytt for at Ahus skal være sikker.

Derfor var eg i dag tidlig på Ahus, de kobla meg til en sånn 24 t EKG. Så her sitter eg da, med kabler på hele overkroppen igjen. Skal inn i morgen tidlig for å koble fra, og i neste uke alt venter det flere undersøkelser.

Er ikke så hakkende gale dette da!

Vel vel, får håpe de finner noe mer denne gangen da, og at det kan behandles. Sånn for å fremprovosere litt urytme har vi spist flesk og duppe i dag, og en feit dessert. Bare godt det ikke har vært mye sol i dag, for dette kunne blitt noen merkelige skille! Cheer up, det er jo deilig å ha en grunn til å være lat da!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Gave fra Weeden og Thodesen!!

Ja dette er faktisk helt sant, i dag fikk eg gave i posten fra selveste Jannecke Weeden og Henrik Thodesen. Før eg sier hva det er må eg nesten ta dere med gjennom historien bak denne gaven, det er jo en grunn for at eg fikk denne gaven, selv synes eg det hele er litt tidig.

Litt usikker på om eg bør være flau eller glad

Jannecke og Henrik har en podcast sammen, og den heter Bagateller. Dette fordi Jannecke har mange rare ting for seg, det vil si, det som er bagateller for mange kan være store utfordringer for Jannecke. Henrik er nok en god støttespiller, men det meste blir hysterisk morsomt når de to setter i gang.

De har også en fast spalte som heter «trist høne», dette kommer av at Jannecke er litt i overkant opptatt av den emojien. I hver episode kårer de ukas triste høne. Dette kan egentlig være hva som helst, alt fra ting på TV, noe se selv ser eller opplever, eller lyttere sine egne historier. Da deles det ut ei T-skjorte med trist høne.

I episode 33 snakka de om at Jannecke har opplevd rar hjerterytme. Hun spurte lytterne om de visste hva dette kunne være. Pliktoppfyllende og medmenneskelig som eg er, skreiv eg på deres fb gruppe at eg har det, samt en liten forklaring av problemet. Det var jo greit nok det, men det bilde eg la ved var nok ikke akkurat mitt beste. Det var meg i BH, denne HER og en sånn 24 t EKG kobla på.

Passer fint til coronabuksa!

Så kom episode 34 sist uke. Der ble nemlig dette bilde et av temaene, og hun takka jo så klart for oppklaringen. Men da hun begynte å snakke om favorittjoggisen min som «coronabukse», og mente eg burde dekke til overkroppen, da holdt eg på å daue! Siden eg hadde hjertearytmi fortjente eg trist høne, og siden eg la ut bilde i bh’en trengte eg å dekke meg til. Dermed sendte de meg jaggu ei trist høne T-skjorte, og denne kom i posten i dag.

Sånn er den bak, og ja, fått olje på ræva på coronabuksa mi!


Takk for t-skjorta, den sitter som et skudd til coronabuksa!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Derfor deler vi så mye

Når eg skriver om crohns og hjertearytmi så er det ikke for å sanke klikk eller sympati, det er rett og slett for å dele om min hverdag, informere om hvordan det fungerer. Vi lyger ikke og skriver at alt er i skjønneste orden når eg ligger langflat på sofaen med 120 i hvilepuls, og hele svelget full i betente blemmer. Det er derfor vi kan kalle denne bloggen ekte og ærlig.

Hver gang vi deler noe om helsa, enten det gjelder Doc eller meg, får vi mange tilbakemeldinger. De aller fleste kommer med ønsker om god bedring, noe vi selvsagt setter stor pris på. En mener gjerne det er sutrete, men det har vi sett gjentakende ganger bare er trolling, stort sett fra samme person.

Slenger ved et bilde som beviser at man kan leve livet uansett, det blir hva man gjør det til!

De aller beste tilbakemeldinger vi får er fra de som på ett eller annet vis drar nytte av den infoen vi deler. Noen forteller oss at de kjenner seg mye igjen i det vi skriver, og derfor har kontaktet lege, fått diagnose, og så kunnet starte på medisin som gjør de bedre. Noen sier eg gir de bedre livsgnist av å vise at eg kan leve et bra liv med crohns og hjertearytmi. Da har vi gjort en god gjerning ved å dele så mye som vi gjør. Slike tilbakemeldinger varmer, og de viser at vi må fortsette å dele både gode og dårlige dager.

I går var formen min ganske bra. Doc spurte om eg ville være med å kjøre ATV, men eg vil være sikker på at halsen er helt bra før eg blir med å leke med fart og spenning. Han var derfor ute og kjørte med noen kamerater.

Eg fikk tørka støv, støvsugd og vaska klær i går, og det betyr at hele dagen i dag har gått bort i å hente meg inn igjen. Men det er helt greit, er utrolig hva man blir vant til. Eg velger å leve selv om eg har to kroniske sykdommer eg aldri blir kvitt, og da hjelper det å vite at noen drar nytte av det vi deler!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Derfor ingen blogg i går

Dette skulle være ei skikkelig koselig langhelg med feiring av Doc. Vi hadde invitert noen få gjester, og skulle slå oss litt løs igjen. Men så ble eg sjuk. Jada, crohnsen har blussa opp ganske kraftig i munn og hals, så eg er kraftig redusert nå. Synes jo det er litt leit, men vi prøvde å gjøre det beste utav det likevel.

Blir litt ekstra slapp under oppbluss

I går sov eg til langt på dag, og var så redusert av crohns og hjertebank at eg ikke engang gadd å skrive noe på denne bloggen. I dag derimot er formen kommet seg betraktelig, selv om eg fortsatt er godt sliten. Det som har skjedd er at eg pressa meg for mye på jobb en dag, ble skikkelig stressa, og da blusser det kraftig opp. Noen dager skal det ikke så mye til.

Vi samla litt familie ute i garasjen, og gjengen lagde koldtbord. Mens eg satt og slurpa i meg Pepsi max, satt de andre å kosa seg med annet i glasset. Fatteren og «onkel» fikk prøve boblebadet, og det var visst stor stas. Svigers og dattera til Doc var også innom en tur, så det var jo koselig.

Satt sammen to bord sånn at vi kunne overholde avstandsregelen, og dekka på masse mat

Nå er det bare avslapping og litt småting å drive med her, mens Doc driver på med litt forskjellig ute. Og selv om det ikke ble noe haraball er det helt greit at det bare er lørdag i dag, og en dag til før jobben kaller igjen.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top