Doc mener nyttårsaften er for å reflektere, og kanskje han har rett i det, så eg tar den delen i dag siden vi brukte gårsdagen til å feire. Mye har skjedd de siste tre åra, mye vi aldri kunne forestille oss, ting vi bare ser på film. Ei influensa som var så smittsom at den spredde seg over hele verden selv når sesongvirusene nærmest ble utrydda av meteren og sprit. Heldigvis slapp det opp i 2022, og vi kunne endelig reise, dra på festival og ellers gjøre ting sammen igjen. Helt til Putin kødda det til.
Dette dreiv vi med i går da, pynta oss og spiste kalkun!
Russland har skapt mye usikkerhet ikke bare i Europa, men i hele verden. Ved å først strupe gassen til Europa, for så å gå til krig på meningsløst grunnlag mot Ukraina, har han sørga for økte strømpriser her fordi vi nå server Europa med varme. Greit å hjelpe, for plutselig er det kanskje vi som trenger hjelp selv. Men må det gå på bekostning av oss? Det forplanter seg i næringslivet, og vi har fått en inflasjon ingen i min generasjon har sett maken til.
Blant 80 000 mennesker havna vi helt inn til scenen takket være «leieboeren», drømmekonsert!
Men det har ikke bare vært negativt, vi har også mye å være takknemlig for. Selv om vi gjerne må prioritere mer enn før, så har vi mange fine opplevelser og minner fra året som gikk. Reiser vi har gjort, blant annet hvor eg fikk oppleve det eg har drømt om fra eg var sju år, konsert med Garth Brooks. Morsomme turer med bobilen, vi har faktisk hatt 67 netter i den i år, og den har nå virkelig vist seg å være til å stole på. At turboslangen satt litt løst i sommer er fiksa.
Det vi er aller mest takknemlig for er alle menneskene vi har i livene våre. De er fine, morsomme, gode humørspredere hele gjengen, både familie og venner. I tillegg har eg mange gode kolleger, og nå håper vi det ordner seg for Doc også på den fronten. Så da er vi spent på 2023, hva har du å by på? Håper det er bedre enn pandemi, krig og nedgangstider, at alle vi er glad i, og resten av verden, får det hakket bedre enn i fjor!
For ca tre år siden hadde vi lightere liggende over alt, i bilene, i lommer, sekker osv. Slutta å røyke, og plutselig var det hårstrikk over alt – inntil i fjor. Nå har vi disse HER over absolutt alt. Dette er nok en vane vi kommer til å ha lenge, noe som gir drømmene fritt spillerom. Og akkurat disse drømmene som før omhandla Texas, Lottomillioner og store biler, har forandra seg i takt med hva som blir ligger over alt her. Nå er drømmene noe helt annet. Da eg satt på do i sta ble det et dikt om nettopp disse drømmene, og her er det:
~
Skynte meg hjem fra jobb
Pynte meg uten å ligne en snobb
Løpe gjennom dusjen
For nå er det fest i bushen
Campingvogner samles som en mobb
Minne fra 2019, på vei til countryweekend på Bergen Travpark
Etter å ha lagt flat mer eller mindre hele forrige uke, foruten da eg prøvde å dra på jobb fredagen, er det meget oppegående å være tilbake på jobb i bedre form i dag Ramma har riktig nok gått varm i dag også, men smertene har avtatt en del. Det som er litt artig er at produksjonstallene mine på jobb var ypperlige i dag, nesten ny pers faktisk. Det får bli dagens høydepunkt, for resten av dagen er mindre trivelig.
Nå har vi lenge sett frem til påsken, muligheten for å dra ut vogna og møte noen venner og familie, sitte samla en gjeng og ta en dram til litt grillmat. Bare nyte vårsola og stemningen på en eller annen koselig campingplass. Men nei, det ser ikke ut til å bli så enkelt.
Føkk sommerkroppen, den trengs nok ikke i år heller…!
Nå har hele Viken og Oslo satt foten ned. Smitten øker, og pandemien har tatt et nytt jerngrep rundt det sosiale. Ja, vi er heldige som har jobb og hverandre, MEN! Vi er begge over gjennomsnittet sosiale, og vi trenger sårt den energien vi får av å være med venner og familie. Det som betyr lite for noen kan bety mye for andre, så når vi nå kanskje ikke får være sosial før lenge etter påske, da er det faktisk ikke så enkelt.
Vi har ikke bare fulgt lovbestemte tiltak, men også samtlige anbefalinger i et helt år nå. Men nå har det gått så langt at vi likevel vurderer å dra ut med vogna i påsken, er jo fortsatt lov å dra på hytta, da bør det være greit å dra ut vogna også. Vi har ikke behov for å bruke et sanitæranlegg, og vi kan fint sitte parvis to meter fra hverandre. Vi får se hva vi gjør, for her hjemme er vi tom for drivkraft, og nå er det like før det går ut over psyken!
Ja da vi skulle legge ut blogg i kveld gikk strømmen, og vi ble litt i beit om eg skulle spare strøm eller peise ut bloggen. Nå begynner det å bli seint, og det minker på strømmen, så vi beklager på forhånd om dette blir rotete! Og vi må bare ha sagt at det er meget frustrerende at strømmen ble borte i kveld, når det faktisk er planlagt (og meldt fra om) å jobbe med den i fem timer i morgen!
Sånn så vi Farmen i kveld.
Mye fin lesning fra dere, men kan Doc skrive mer på bloggen?
Takk! Joda, han skriver litt i ny og ne. Nå er han av et helt annet kaliber, og kan ikke skrive bare for å skrive, det må liksom være en grunn. Du får skremme vettet av han om du møter han, så får han kanskje noe å blogge om!
Undres på om vedkommende som spør her muligens er av den yngre garde, så vi får holde oss kortfattet. Vi prøver helst å unngå banneord, men når det må til bruker vi bare noen få gamle «tradisjonelle» banneord.
Har skjønt at du sliter med flatulens, hvor du noe tips mot det?
Ja, det er jo en del av crohns. Eg har to ting som pleier være ganske sikker. Om det ikke funker med surmelk og kavring tar eg en sånn HER, da gir det seg ganske så fort heldigvis. Kjedelig om man ikke klarer å holde tilbake en fis blant folk liksom.
Hvilken chips er favoritten?
Vel, eneste kravet er at den må være sprø og krydra. Kan man si alle? Eller ikke Maarud med ost og løk, den smaken minner mer om penicillinen eg måtte ta når eg var syk som liten.
Oss vestlendinger er jo ganske brautende, hvordan takler Doc det?
Snakk for deg sjøl da! Er bare bergensere som er brautende, vi andre er autoritære nok til at vi slipper heve stemmen. Skal nevnes at lydnivået kan øke i takt med inntak av brennevin, hvilket er naturlig for de fleste. Men det har vi snart glemt hvordan fungerer nå.
Vi er jo barnslige begge to
Hvor stor aldersforskjell er det mellom dere og hvordan takler dere det?
På papiret er det 14 år mellom oss, men i hode er vi begge 15. Jo eldre man blir, jo mer utjevner alderen seg. Eneste må være at Doc begynner å bli litt gubbete der han sitter her med brillene på nesa, men hvem er eg til å si noe på det, som selv har brukt briller siden eg var fire år?
Jeg må fjerne tarmen pga sykdom og vet ikke om jeg ønsker det. Har du noen tanker ang stomi?
Må bare beklage, men stomi har eg ikke peiling på, men tenker jo at det er verdt det for de som sliter mye med IBD. Selv er eg på biologisk medisin, og er nok i bedre form enn gjennomsnittet med IBD.
Hva er ditt beste sexleketøy?
Vet ikke om eg er heldig eller kjedelig, men eg trenger ikke det, og kan ikke huske sist eg har brukt det. Så her må vel det nærmest riktige svaret være Doc?
Har dere gått opp i vekt i løpet av pandemien?
Mhm…. Det er ikke til å stikke under en stol at vi sitter mer stille og spiser mer fett og søtt. Men det gjør vel ikke noe? Går jo bare ut over oss selv, og vi er ikke så opphengt i hva vi veier.
Har dere noen tips til hvordan man som par ikke skal bli uvenner nå som ingenting moro er lov?
Tja, er nok en fordel å ha en garasje, så man kan jage gubben ut når det står på som verst. Doc driver å restaurerer en Durkopp fra 1937 nå, så da får eg mye fred inne. Ellers er det nok lurt å faktisk ta det som er av husarbeid når det trengs, i stedet for å påstå at det ikke er din tur til å gjøre det. Lag god mat, kos dere med ting på TV, gi litt etter for hverandres meninger og ideer.
Har dere brutt noen koronaregler?
Nei. Ullensaker har vært blant de strengeste kommunene i landet pga Gardermoen, så vi ble raskt vant til dette. Vi har selv valgt å også følge alle anbefalinger i tillegg til regler, og vi har nesten ikke sett folk annet enn på jobb og matbutikk på et år nå. Eg er i risikogruppa pga hjertefeil, og da ville det vært idiotisk om vi skulle bryte anbefalinger og regler. Og derfor er det samtidig provoserende når andre driter fullstendig i både smittevern og oss som faktisk kan risikere å bli dausjuk, eller evt stryke med av dette.
Faen og, da har eg prestert å glemme å blogge i dag! Vi er blitt to pandemizombier som ligger i hver vår ende av sofaen, og aner knapt nok hvilken dag det er. Og hadde det ikke vært for jobben hadde vi ikke engang visst hvilket land vi var i, eller jo, grensa er stengt som alt annet som er moro.
Det vi har gjort i kveld er vel egentlig grunnen til at vi fortsatt liker lineær TV. Vi har nemlig sett hele serien «Ikke lov å le på hytta» på VG TV. Det er nettopp der problemet ligger, at vi ikke eier det spor av viljestyrke, eg har til og med forsømt både hjemmetrening og puslespill. For når vi begynner å streame en serie må vi bare se neste episode, og neste, og neste…
Men altså den serien kan uansett anbefales! Linn Skåber er helt klart dronninga, mens Bernt Hulsker ble fort vår favoritt, det er umulig å holde tilbake latteren der. Ramm må man kanskje like fra før av, han sier det til og med selv, at dette ble bare pinlig, men så er han også den som tar mest plass i gjengen. Ellers en grei samling av artige halvgalne mennesker, og vi har oppdaga noen komikere vi ikke har sett så mye av tidligere.
Joda, er jo behagelig dette, men skulle ha gjort andre ting også…
Nå tar vi kvelden før vi finner noe mer å se på, er ikke bra dette her. Egentlig mye enklere med lineær TV hvor det bare går kjedelige repriser man er møkk lei, og man slipper å gro fast i sofaen til en hel serie på rappen. God natt!
I dag skulle vi gjøre noe annet enn å bare slite sofaen hjemme, noe vi har gleda oss til! Nå har vi vært så flinke i 10 mnd, vært så mye hjemme med hverandre og gått på veggen, og det er like før vi kverker hverandre. Torsdag bestemte vi oss for å invitere noen på dobbeldate. Nå måtte vi se noen venner!
Når man må sminke seg i lys fra peisen og en halvdårlig lommelykt!
Linda og Petter bor i nærheten og er bare helt toppers mennesker med bare god energi, og de takka ja til å bli med. Vi er jo helt ute av trening på å være sosiale, så vi visste jo ikke om vi skulle pynte oss, hva vi skulle ha på oss, om noe i hele tatt var passelig. Da vi skulle gjøre oss klar gikk selvsagt strømmen, bare for å toppe stressnivået. Panikken reiv i bringa, blåtimen var farlig nær, her var det bare å sette i gang. Eg løp i dusjen, rakk akkurat å vaske meg før det ble mørkt på badet.
Hvordan føne hår uten strøm!
Planen var å sminke meg, så i et skitsinne skremte eg Doc ut i garasjen for å finne ei arbeidslykt, hvilket ikke gjorde store nytten likevel. Det fikk holde med vipper og bryn. Verre var det med håret, som nå var innsausa i volumskum, uten strøm til hårføneren. Eg visste råd, bøyde meg fremfor peisen og rista håret tørt. Jaggu funka det også, var bare å dra børsten gjennom og la det stå til. Samtidig var eg svært misunnelig på Doc, som bare skulle bytte klær og pusse tenner. Det er i slike situasjoner eg skulle ønska eg var mann.
Vel vel, vi kom oss avgårde, møtte Linda og Petter på Egon på Jessheim. Det ble full skravling med en gang, mye å ta igjen vettu, vi har jo ikke sett hverandre siden i sommer! Dette var så trivelig at eg tok ei cider til maten, men da eg skulle bestille Irish Coffie til dessert slo pandemien meg rett i fleisen. Det er ikke lov i denne kommunen å servere brennevin, men servitøren kunne jobben sin, var løsningsorientert, og med et serviceinnstilt smil foreslo han en kaffe med dobbel baileys. Da var kvelden redda!
Dette var virkelig trivelig i dag! (Og ja, det var hele tida minst en meter mellom oss)
Vi ble sittende i tre timer å prate, med mat og dessert, fikk oss en god etterlengta energiboost av å være sosial. Det var neimen ikke dumt å ta en middag med venner på restaurant, så det kan absolutt anbefales. Og da vi kom hjem var strømmen tilbake, alle lys og TV sto på, og Tassen var over seg av lykke av å få hjem menneskene sine. Han skulle bare visst at vi hadde vært med menneskene til kjæresten hans!
Tja hva skal man si da? Doc mente det var tull å pynte oss for å være hjemme. Men altså, det er han som klager på at denne HER er så stygg og totalt usexy. Dette var jo ment som et avbrekk fra denne inngrodde pandemistilen, for å piffe opp litt. Men nei, det var bare å glemme.
Greit! Da får en finne noe annet å drive tida med da. Spurte på snap etter litt inspirasjon til noe å fordrive tida med, og svarene var så pass ensformig at de trygt kan deles i tre kategorier. Håndarbeid, drikking og tv/film/serier. Nå har det seg sånn at vi pleier ikke sitte å drikke bare på måfå, det må gjerne være en fest eller bedre grunn enn bare helg for å sitte oss til å drikke.
Det verste er at eg faktisk er litt flink!
Håndarbeid har eg null tålmodighet for, prøvde meg på geriljabroderi tidligere da. Det gikk så som så, lagde et skilt for at Doc skulle huske alarmen, da det var ferdig hadde han lært å huske den. Broderte også gamlevogna med en tidig tekst, da det var ferdig kresja Doc liften i vogna så den ble kondemnert. Og så et skilt til gangen med teksten «Stig på, dagen er likevel ødelagt». Da det var ferdig hadde vi plutselig en pandemi og besøksforbud…
Nei det er nok ikke meningen eg skal drive håndarbeid. Da gjenstår denne titteboksen som vi forøvrig er møkk lei av. Men så plutselig tikka det inn en snap som inspirerte litt, hva med puslespill da? Nå har vi riktignok et med 1000 biter som har lagt uåpna i snart seks år. Dattera til Doc gav oss det i bryllupet, og målet var at om vi klarte det uten å krangle kom vi til å overvinne alt. Det burde være forklaring nok på hvorfor det fortsatt er uåpna. Vi tør ikke.
Tja, hvordan tror du dette går da?
Men! Nå er tida inne, i morgen skal eg åpne puslespillet og gi det et forsøk, for nå går vi både på veggen og på hverandre her. Vi har for mye tid, og kan like gjerne ta denne utfordringen. Er eg heldig holder han seg i garasjen i hele morgen, og da vil dette gå smertefritt. Men nå tar eg først kvelden og sover litt på det for sikkerhetsskyld.
Man går uke etter uke og bare gleder seg til helg, til absolutt ingenting, gleder oss til å gro fast i sofaen og til å bli møkk lei av hverandre. Det har liksom bare blitt sånn. Men i dag fikk Doc nok, nå gadd han ikke to hele dager «innestengt» i en sofa med dragen, altså meg. Nå hadde han andre planer, fornuftige sådan.
En luftig kosekrok ble til.
Så fort frokosten var fordøyd, fortært, og ute igjen for så vidt, sto Doc over sofaen og så rart på meg. «Skal vi bare setta igang eller?», «Hæ? Med hva?» Du skjønner det at han hadde planer om å ommøblere litt, og før eg visste ordet av det sto han i sofaen og røska et bilde av veggen. Da var det bare å sprette opp og bidra.
Tenk å slippe å støvsuge i like mange retninger som det er virvler på Dagros!
Vi har fjerna den svarte kabeltromlen, tre Jack Daniels skap, og kabinettet med platespilleren, og siden vi begge er møkk lei av å støvsuge kuskinnet hang Doc det på veggen.
Det ble jo riktig så trivelig i kroken her da, men fyda så skakt gardina henger! Er vel det som kalles hjemmekoselig.
Ellers har vi rydda og kasta enormt mye gammel drit vi knapt visste vi hadde, også bikkjesenga fikk bøte med livet. Tassen bruker aldri den likevel, for han skal helst ligge mellom oss i sofaen, og på natta går han i buret.
Synes det ble fint eg.
Etter noen timer med styr, uenigheter etterfulgt av enigheter, og litt vasking, ble vi omsider ferdig. Resultatet er vi godt fornøyd med begge to, TV stua ser mye større ut, det er luftig og romslig. Så hvorfor har vi ikke gjort dette før egentlig? Nå er det bare taket igjen i stuene, og det sparer vi til neste gang Doc får nok, så resten av kvelden nytes med vin og popcorn.
Stillinger til hva? På jobben er det greit å ikke ha så mye ansvar, der er vi nok enige om at fast ansatt er gode stillinger. Er det sånn ellers kan eg meddele at å ligge i fosterstilling på venstre side er helt gull om du har mye vind i magen, hvilket er ganske vanlig når man har crohns.
Countryfestival i Nashville var en del av bryllupsreisa, og ja vi savner veldig å reise!
Jepp, vi har vært gift i 5,5 år nå. Hadde et skikkelig cowboybryllup i 2015, og bryllupsreisa var en tre ukers roadtrip i sørstatene.
Hvordan har dere det i disse tider, og hvordan skal dere feire jul?
Vi har det egentlig ganske greit, begge er i full jobb og vi har ikke hatt korona (bank i bordet). Men savner selvsagt en god fest med masse folk. Så lenge smittevernstiltakene ikke blir strengere enn nå, stikker vi til Vestlandet og mesker oss i pinnekjøtt, klippfisk og smalahove med familien min.
Hva spiser dere til jul?
Doc er vant til ribbe, og eg er oppvokst med pinnekjøtt. Annethvert år blir det derfor ribbe med svigers, og annethvert år er det pinnekjøtt på Vestlandet. I år er planen en vestlandstur, så vi håper folk holder avstand så smitten går ned mot jul.
Vi er i alle fall klare for jul!
Noen realityserier/show dere kunne tenke å være med på?
Hehe dette prater vi faktisk litt om når vi ser sånt på tv. Vi har for mye høydeskrekk til 71 grader nord, sikkert for dårlig kondis til Skal vi danse, og hadde aldri blitt med på Paradise Hotel eller Ex on the beach. Måtte blitt Farmen i så fall, vi er begge oppvokst med dyr og trives langt ut på bygda.
Hva jobber Doc som?
Han er målekonsulent, det vil si, han er ansvarlig for målinger og dokumentasjon før, under og etter sprenging.
Hvor er kallenavnet Doc fra?
Han heter faktisk Doc, fullt navn er Ole Petter Doc Grønlien, er oppkalt etter selveste Doc Holliday. Kult eller?
Kanskje ikke så like av utseende, men begge er klin gærne!
Har dere søsken?
Jepp, Doc har en bror, og eg har to søstre og noen fosterbrødre.
Hvor ble det av miataen til Doc?
Den brukte vi opp, kort fortalt. Var en som kjøpte den og restaurerte den skikkelig, men vet ikke hvor den er nå.
Hvilke biler har dere hatt, og hvilke likte dere best?
Doc husker ikke alle bilene han har hatt, for det er mange! Eg har vel hatt 8-10 ca, litt usikker egentlig. Helt ærlig savner eg 240’en, den gikk fælt, det fikk eg til og med svart på hvitt fra lensmann i bygda hjemme. Men nå er vi veldig glade i Forden vi har nå, den graver seg frem over alt, og vi merker ikke vogna på to tonn når den henger på kula.
Stemmer det at dere har onlyfans side?
Haha er det ønsketenkning eller? Nei vi ser ikke behovet for å kle av oss for raske gryn.
Hva er det folk spør mest om i disse spm-rundene?
Det kommer alltid inn mange spørsmål om sex, men vi velger å overlate det meste til fantasien. Og mye om Norske Rednecks, men de spm har vi svart på så mange ganger at det ikke burde være nødvendig å gjenta flere ganger. Og så er det alltid en luring som mener vi må slutte å blogge og at vi er helt idiot, men siden vi vet hvem dette er tar vi det ikke så tungt.
De aller fleste av oss gjør bare vårt beste.
Er dere flinke til å vaske tøymunnbindene etter bruk?
Jepp, vi har heldigvis flere av disse HER liggende, så mens noen er i vask har vi andre å bruke. Og så har vi sånne kirurgiske munnbind liggende i tilfelle alt annet er i vask, de får du kjøpt HER.
Har dere julekalender i år?
Om du tenker på bloggen har vi ikke snakka noe om det enda, vi får se hva det blir til. Ellers pleier vi ha de aller billigste sjokoladekalenderne, blir visst nok gavemas i desember, hehe.
Nå begynner det å bli litt stusselig i sofaen her. Formen er mye den samme, foruten litt kvalme er det ikke store forandringen her i huset. Noe spenning er det jo, nesten så vi vurderer å vedde på prøvesvaret bare for underholdningsverdien. Hva tror du det blir?
Driver å sjekker helseappen hele tida her, men ingen resultat enda i skrivende stund. Lover selvsagt å fortelle så fort det er klart. Har jo fundert litt på dette, mulig eg er veldig seint ute, men samme hva svaret blir vil det være både positivt og negativt samtidig. Er testen negativ vil det være positivt for meg, og omvendt. Hvorfor heter det egentlig positivt når man får påvist en sykdom?
Ellers tror eg Doc kjeder seg noe fryktelig nå, han gjør alt han kan for å få litt oppmerksomhet. Akkurat som en liten unge. Plutselig smeller det i veggen, og han står og flirer i håp om at han klarte å skremme meg. Og i mellomtida sitter han og scroller på TikTok så eg nesten blir gal av å høre på de videosnuttene.
Det har forresten være spennende å se God Morgen Norge disse dagene da, lenge siden sist eg så det. Alt Wenche lager frister, men nå som smaksløkene svikter føles det liksom bortkasta å bruke tid på sånne måltider. Fikk også litt dårlig samvittighet da eg spiste sjokolade i sta, Doc mente det var som å kaste perler for svin siden eg ikke kjente smaken likevel.
