Luke 22; hissig start på ferien!

I hele dag har eg gått og småstressa over de ufattelig treige timene og minuttene, for ikke å snakke om sekundene, og i påvente av lunsj tik eg en sånn HER. Du kjenner deg kanskje igjen, siste arbeidsdag før ferien blir aldri ferdig, og det ble åtte fryktelig lange timer! Over til mitt første gjøremål for ferien, nemlig å skaffe greddost til muttern, hvilket skulle bli en tøff oppgave.

Oppgitt alt før eg gikk inn…

På senteret her et det to matbutikker, så eg valgte å sjekke der. Første utfordring kom alt på parkeringen, for der som det vanligvis aldri er mer enn en liten brøkdel som er opptatt, var det nå drit fullt og kø, og eneste ledige plass var brukt til å stable det lille som har kommet av snø i år. Glad for at eg har god bil parkerte eg Forden godt planta på halv åtte oppi snøfonna.

Inne på senteret hadde eg mer kaos i vente. Egentlig burde eg snu før eg parkerte i snøfonna, men nå har eg jo lovd muttern greddost. Vel vel, med maske, antibac og godt mot trava eg gjennom Rema, men uten hell. Ingen greddost var å se, bare gretne mennesker som gikk nonchalant forbi alle antibacpostene.

Like god!

På Meny var det mer hell å hente, der var det igjen noen få danske greddoster. Siden det skal godt gjøres å kjenne forskjell på disse tok eg med to og vandra lykkelig mot kassen. På denne vandringen var det én som gikk rett på meg, to damer som ble fryktelig overraska og takknemlig da eg stoppa og slapp de forbi, og ellers mange travle personer som ikke hadde fått med seg at vi var flere i butikken.

Endelig min tid i kassen, og da eg skulle betale kom det en smarting helt oppi nebbet mitt for å spørre kassamannen om noe. Eg rakk å bipe kortet før eg måtte vike for meteren, ja eg måtte bokstavlig talt gå unna. Da roper kassamannen til meg «Du må trykke godkjenn for å betale!!».

Eg ble så satt ut av hele situasjonen at eg bare glefsa tilbake «Ja, men eg må faktisk holde avstand også, i motsetning til visse andre!» Kort fortalt, smartingen gikk faktisk litt unna mens den blå maska ble stor kontrast til det røde fjeset, eg fikk betalt og kom meg unna raskere enn lysets hastighet.

Om du ikke klarer å lese dette fra en meters avstand bør du vurdere optiker.

Vel hjemme var eg fortsatt nesten andpusten etter den lille klikkebyga på senteret, men det gikk greit over da Doc serverte meg pølser og potetstappe. Og nå har eg kobla helt ut med å lakke neglene i den HER fargen. Jøss! Er eg kanskje i ferd med å bli litt feminin når eg blir avslappa av å jåle meg?

Lyset lyger litt, er mer ferskenfarget, fargen heter «Cute as a button»

Luke 15; dette var lenge siden nå!!

Da var det dags igjen for å slarve litt på denne bloggen. Nå har det ikke skjedd så fryktelig mye spennende, men eg har da fått vært litt produktiv. På jobb gikk det sin vante gang, og foruten en liten galopp i hjertearytmien var eg stort sett opplagt. Det var ikke før etter jobb at det begynte å bli interessant.

Saken er at eg i går klarte å knuse skjermbeskytteren på tlf. Eg hadde vært på do på jobb, og i all hast putta tlf i lomma på hettejakken da eg var ferdig. Da eg reiste meg for å dra opp boksa og trekke ned, fikk eg brått se en skygge i sidesynet, og eg skvatt så eg slo til «skyggen» i lufta, og med et knus landa tlf på flisene like ved dassen. Hell i uhell, knust skjermbeskytter, men tlf kunne jo ha landa i dass.

Mellom butikker! Og ja, eg står parkert, og smiler bak maska.

Derfor måtte eg i dag innom senteret på Jessheim, for de på Teliabutikken er flinkere til å bytte skjerm enn meg. Og siden eg likevel skulle innom dette hersens senteret (eg misliker egentlig alt av kjøpesentre), så kunne eg like greit handle litt fler ting. Nå skal det nevnes at de som eg kjøpte gave til også leser denne bloggen, nemlig muttern og fattern, så eg kan ikke si hvilke butikker, men for å gjøre det ekstra spennende for de kan vi kalle det en forundringspakke fra flere butikker.

Var også innom matbutikken, men siden de ikke hadde en eneste julebrus fra Vestlandet måtte eg pokker meg innom et annet senter, og ferden gikk videre til Kløfta. Heldigvis et mye mindre senter, og mye mindre folk, så her gikk det fortere, og eg fant ikke Lerum, men Hansa sin julebrus. Funker den også.

Joda, jif ovn tar mye, men måtte likevel skrubbe! Oppgitt over meg selv…

Vel hjemme tenkte eg å slenge beina på sofaen, med 11 000 skritt og 124 i puls var det på tide å ta pause. Men neida, eg fikk det for meg at ovnen måtte vaskes. Det har vært planen lenge, men det er jo et ork, og da eg en dag fikk svar på en snap med bilde av kalkun i ovnen, at den ovnen måtte vaskes, ja da var det bare å gjøre det. Etter halvanne time med skrubbing ble det fortsatt ikke pause på meg, nei da måtte Tassen drite. Men NÅ! Nåde den som ikke lar meg slappe av nå, for her er det virkelig game over, og shopping på to sentre får virkelig være femi nok for i dag!

Savner nesten karantenen nå…

Så var endelig denne karantenen over! Det vil si, siden testen viste negativ sist uke, og at eg nå er symptomfri foruten et forsvinnende forkjølelsessår, er eg fri. Det skulle bli en sann fryd å se mennesker igjen! Joda vi hadde besøk av forloverne våre i går, vi satt med god avstand rundt bålet i hagen, og kosa oss med kakao og pølser i beste smittevernsånd.

Dagen i dag starta helt greit, bortsett fra at eg ikke hadde tenkt på å starte Forden litt før eg skulle kjøre. Den var naturligvis frossen utvendig og fryseboks innvendig, men eg hadde godt med både klær og tålmodighet. Omsider fremme på jobb ble eg møtt av de hyggelige morgenfriske kollegene mine, og en av de hadde til og med kjøpt snacks til hele gjengen fordi han snart tar sin oppsparte ferie. Alt bra så langt.

Dette blikket burde vel være nok til å holde avstand? Og teksten på jakken sier sitt.

Joda dette gikk så greit at eg drista meg til en tur innom senteret på vei hjem. Måtte innom apoteket siden eg gikk tom for Somac i karantenen. Kjente fort at tålmodigheten var i ferd med å ebbe ut av frynsete bilister som hadde det alt annet enn travelt, men da eg til slutt entra apoteket var det så folketomt at eg kom til med en gang. Eg fortsatte dermed inn på en annen butikk for å kjøpe meg noen billige produkter til forfengeligheten min, blant annet denne ansiktsmaska HER som nå er på tilbud.

Her gikk det trått. Noen gikk sakte, mens andre gikk rett på meg. En hadde tatt ordet «munnbind» bokstavlig og hadde det bare over munn så nesa fikk logre i fri luft. Det var nok ikke så mange, men de som tok lite hensyn ble lagt mest merke til. Eg fikk kjøpt det eg skulle ha, og tusla videre mot matbutikken. Her var folk mer nøye, men likevel en del som dreit i både antibac og avstand.

Ikke engang denne hjalp i dag.

Eg ble mer og mer irritert, og det siste lille eg hadde av tålmodighet var nå på hell da eg stilte meg i kassakø. Var ikke lange køen, men den sto uansett helt stille fordi de dreiv med alt annet enn betaling fremfor meg. Så da en annen kasse åpna var eg lynende rask bort, smilte pent uten å tenke over at smilet var godt skjult bak et munnbind, og begynte å legge varene på. Etter en meget hyggelig, men vel så kort samtale med kassadama kunne eg sette meg i bilen med litt bedre humør.

Også her skulle det vise seg å være frynsete sjåfører med vansker for å beherske både kryss og rundkjøringer, og nå ble tålmodigheten min til temperament. Det kom gloser eg selv ikke visste eg hadde, mens eg satt i Forden og nærmest savna karantenen. Da eg endelig kom hjem hadde Doc lagd en nydelig pizza, men da eg satte tenna i den satte eg like greit tenna kraftig i tunga, og hele middagen smakte bare blod. Ok, det siste var min egen feil, men nå liker eg Tassen mye mer enn mennesker, inkludert meg selv!

(Sånn avslutningsvis så var kanskje folk litt flinkere enn eg har fremstilt de her, og eg kan ha lagt litt vel mye vekt på de få som ga blaffen)

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Dette gjorde dagen min!!!

Ja nå skulle vi bli sååå flinke og bare handle én dag i uka, vi skulle unngå folk og eventuelle møter med ukontrollerte hostekuler og nysing fra fremmede. Etter mandagens storhandel oppdaga vi til vår store forskrekkelse at vi slettes ikke er så dreven på dette med ukeshandel. Mens eg var strengt opptatt med å holde avstand og puste rolig for å unngå hyperventilering i munnbindet, glemte eg til begges forargelse flere varer. Doc var derfor innom butikken i går, han måtte nemlig ha brød og iste. Og da klarte han selvsagt å glemme frukt. Det fikk bare gå.

Er ikke bare bare å bli andpusten i munnbind!

I dag fikk eg den lyse ideen at vi fortjener litt vin i helga, ekstra viktig å unne seg noe godt nå. Siden vi er sånne som tar den helt ut på fest, blir det ikke til at vi drikker noe særlig ellers. Og når man vanligvis ikke drikker, nei da har man svært lite behov for et barskap med bredt sortiment, så her var det ingen fermenterte druer å spore. Det bød dermed på enda en tur på handling.


Nå er det også skjenkestopp i det ganske land, og med mange desperate sjeler går det gjetord om helgens polkøer. Det gjelder derfor å være føre var når man skal på polferd i disse dager. Det skulle vise seg å være et smart trekk, for da eg entra polet i dag iført maske og sprit (som seg hør og bør) så eg bare to andre kunder. Det var riktig nok polet på Kløfta, ergo ikke det mest folksomme senteret, men det forundra meg litt likevel.

Da skulle alt være klart til helga!

Eg kunne helt trygt, uten bekymring for annet enn å ikke bli andpusten i maska, hente meg to flasker vin, for så å stille meg i kassakø. Ja køen bestod riktig nok av den ene personen som holdt på å betale, men med dagens avstand føles alle køer litt lenger. Få minutter seinere gikk båndet, og mine flasker snigla seg mot biperen. «Har du leg?» kom det fra ekspeditøren. Alt eg klarte å stotre frem var et sjokkert «hæ?!?» «Ja, jeg må nesten få se legitimasjon».


Skjelvende av lykke klarte eg etter litt om og men å fomle frem visakortet mitt, og kunne stolt vise ekspeditøren at eg har hatt lov å handle vin i 17 år. Vanskelig å se bak maska, men øynene hans smilte da han beklagde og sa «det er litt vanskelig å se alder bak ei maske». Akkurat det valgte eg å ikke høre, eller i det minste tenkte eg at eg er fryktelig ung i panna! Kunne ikke annet enn å takke pent for årets kompliment, mens eg putta flaskene i pose, for så å rusle videre til frukten vi hadde glemt siden mandag. Nå fortjente vi den likevel!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Noe så lite, men likevel stort!

Wow! I dag har det faktisk skjedd noe spennende, noe helt utrolig og helt uvanlig, noe eg ikke har gjort på veldig lenge, noe annet enn bare jobb og sofa! Eg tok sjansen og dro den helt ut nå. Eg har nemlig drista meg til å dra på shoppingsenter i dag, og ikke bare på ett, nei eg var drista meg til å stikke innom to sentre. Noe så lite har nå blitt så stort, gjett om det var spennende!

Før helga fortalte vi om våre nye iPhone 12 pro, og i den forbindelse hadde Doc kjøpt deksler og skjermer til begge. Da han skulle montere min skjerm kom det tre støv under, og da eg prøvde å rette opp i dette kom jo støvet fra hele stua for å ha party på denne skjermen. Doc var litt rask, så det ble kort prosess i peisen, og eg har nå gått uten skjerm på tlf siden torsdag.

I dag hadde eg bestemt meg, eg måtte ha denne skjermen. Og i tillegg var det tid for å sende inn de gamle, for vi har bytta gjennom sånt svitsj abonnement. Med munnbindet klart kjørte eg fra jobb med Jessheim storsenter som mål.

Surrete som eg er, glemte eg å ta bilder på shoppingrunden, så eg tok et da eg kom hjem.

Tok med DETTE HER da eg rusla inn på senteret, mens eg gleda meg til å se litt fremmedfolk igjen. Dette var stort, eg har ikke vært innom senteret siden eg kjøpte nye gardiner tidlig i vår. Men hva tror dere åpenbarte seg da skyvedørene gled til side for meg? Ikke ett menneske. Konditoren på bakeriet så noe trøtt ut av å ikke ha noe å gjøre, og frisørene vaska og rydda lokalet sitt.

Litt videre inn på senteret fikk eg endelig se litt folk, eg passerte polet. Joda, det var ett og annet menneske å skimte, men inne på Teliabutikken var det plutselig folksomt. Vi er tydeligvis ikke de eneste med nye tlf. Her fikk eg strålende god hjelp til montering av beskyttelsesskjermen, men de anbefalte å ikke levere gamle tlf der da de ikke kunne gi meg kvittering med sporing.

Da måtte eg altså innom posten, og ferden gikk videre til Kløfta og Romerikssenteret. Her var det faktisk mer folk, men her hadde veldig mange tatt i bruk maska alt, selv om påbudet ikke gjelder i kommunen før fredag. Eg fikk sendt begge tlf, og fikk kvittering før eg rusla innom matbutikken. Måtte ha den sjampoen eg glemte i går.

Det bør vel også nevnes at i løpet av denne turen innom to sentere sprita eg hendene fem ganger. Ved hovedinngangene, inn til butikkene og før eg posta tlf. Og så vil eg bare si eg er imponert over hvor flinke folk har blitt til å holde avstand, bruke masker, og sprite hendene sine. Det føltes veldig trygt på begge sentrene. Så da er det bare å holde motet oppe, maska på, og spriten klar, dette skal vi komme oss gjennom med glans!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Det ble storshopping i dag!

Nå er det nok fryktelig sjelden at vi to drar på shopping sammen, men når vi gjør det, da shopper vi ordentlig! Vi kledde på oss det peneste tøyet, og fineste skoene vi har, satte oss i Forden og dro. Doc måtte nemlig handle inn litt til kreativiteten sin, for han har kjøpt seg sveiseapparat som nå brukes mye.

To staselige hunks, blir ikke bedre enn det!

Første stopp var i stallen hvor Karianne har den nydelige hesten sin Varden, for vi skulle få noen gamle hestesko. Det er vel ingen hemmelighet at det går en del hestesko når Doc lar sin kreative side få utfolde seg. Selv er eg godt fornøyd med dette, for det blir mye nytt og nyttig av det han lager.

These hooves are made for walking!

Tilbake til stallen; der fikk vi slått av en etterlengta prat med Karianne og gemalen. Hun kunne også vise oss noen artige triks hun har lært Varden, litt morsomt når en hest smiler på kommando. Og da vi gikk inn i stallen for å hente hesteskoene var det jo ikke bare et par stk, som vi hadde sett for oss, nei det var et svært spann. Doc og Kariannes gemal gjorde kort prosess og tømte det på planet på Forden, og etter å ha takka for praten og hesteskoene dro vi videre.

Tror du dette holder for ei stund?

Doc måtte innom Jula for litt mer utstyr, så eg dilta gladelig etter. Jula er jo en trivelig butikk med mye både praktiske og mindre fornuftige varer, sånt som går under kategorien kjekt å ha. Litt fornuftige klarte vi å være, for vi handla bare det han trengte.

Det ble stativ til gitaren i dag!
I går brukte jo Doc de siste hesteskoene på gun rack, derfor vi måtte ha nye i dag.

Vel hjemme har Doc alt laga mer kreativ og praktisk pynt, mens eg har tatt vintervasken på jacuzzien. Nå begynner det å bli riktig så stilig her hos oss, men all denne gjenbrukspynten Doc har laga, og mer skal det jaggu bli!

Shopping etter gammelt!

Endelig fredag! Skriver sikkert det her hver fredag, men det er en forbasket god følelse når fredagskvelden kommer! Nå har i tillegg medisinen begynt å virke for alvor, så eg har hatt mye energi i dag. Det er så gull å faktisk ha overskudd etter jobben, for det er lenge siden sist nå.

Ja dette gikk jo bra..?

Fikk forresten en pakke med munnbind i posten i går, og må bare kjapt reflektere litt over det her. Kan ikke annet enn å hylle helsepersonell for å ha brukt dette daglig i et halvt år nå, for eg sleit med ti min! Det dogga på brillene, og ble fort tungt å puste. Vel vel, får håpe det ikke blir så galt at eg trenger å bruke de, men om du trenger kan du kjøpe de HER.

Posene er slædda så ikke Doc skal bli «gær’n» på meg mens han er på hytta!

Men tilbake til i dag. Da eg kjørte hjem etter jobben måtte eg bare finne noe å bruke all denne energien på, så eg sendte mld til gamlenabo’n. Linda var klar for litt skravling, så vi avtalte å møtes på Jessheim. Det ble en liten runde på senteret. Må være minst et år siden sist eg var der, er egentlig ikke noe ivrig på shopping, men nå trengtes det!

Det var sååå koselig å skravle og shoppe!

Har handla noe, men vi får se på søndag om eg viser det. Etter shopping tok vi en kaffe på Starbucks, vi ble sittende å skravle lenge. Man har så godt av å bare preike litt piss med venner av og til, dette ga meg egentlig bare mer energi! Så eg reiste hjem med godt humør, og akkurat passe energi til å finne frem snacks og lande i sofaen. Må spare litt energi til i morra, for da tenker eg å gjøre noe så spennende som å ta husarbeid!

Fløyelsmyk som whiskey?

Reklame |

Nå har eg bare brukt de tre øverste t-skjortene i skapet de siste ukene, bytta på å bruke de og vaske de så klart da. Så i går tenkte eg å grave frem litt mer sommerklær. Eg har jo så mye, både t-skjorter og singleter, måtte jo være noe brukende i skapet.

Dette er den mest brukte t-skjorta de siste ukene, fikk den jo av Hilljacks da (bilde fra sykehuset tirsdagen)

Joda, som forventa fant eg igjen noen av de gamle favorittene. Det var jo en sann lykke å se igjen klærne som bare brukes på de beste årstidene! Uten å tenke over at det var lenge siden eg brukte dette, eller at vi nå har vært «innestengt» i en mnd, kasta eg meg over klærne for å prøve!

Den ene etter den andre måtte eg bare pent legge sammen igjen, for alt var jo for lite. Noe kunne jo til nøden brukes, men når ei vanlig svart T-skjorte blir gjennomsiktig er den nok litt for trang gitt. Nei, eg måtte se slaget tapt, og fortsette å bruke de samme tre t-skjortene litt til. Ja bortsett fra noen få singleter som skulle vært løs, de sitter greit nå da. Er da myk og god i det minste!

Det som måtte gjøres var litt tvungen shopping. Hadde håpa å slippe, men nå fant eg noen morsomme og kule t-skjorter som både kan brukes hjemme i hagen og på fest, og med koden NEW20 får man jo 20% rabatter. Mine favoritter HER og HER.

Smooth as Tennessee whiskey, ja det var en av de få som passe her.

Dattera til ei venninne ville ha meg med å danse på sin TikTok i dag, og med eneste passelige plagget i dette nydelige været, ble det til at eg dansa iført en singlet med whiskeylogo. Tenker dattera til venninna mi er stor nok til å tåle det, hun ble i alle fall glad for dansen. Eg synes uansett det var kjempemoro å være med å lage TikTok til henne da. Tassen var mest opptatt av at det lukta tispe med løpetid av gjestene våre, han fikk trent snuten godt i kveld!

Folk lo og peika på ræva mi!

For noen år siden fortalte eg om cellulittene mine på bloggen, og nei dette er ikke noe bare eg selv ser. Dette er noe eg har fått kommentarer på helt fra 15 årsalderen, da en ex lurte på hvorfor eg hadde klumper på lårene. Eg var da 170 cm høy, 50 kg, og dreiv mye med idrett, altså ganske tynn og trent, likevel lyste cellulittene som lanterner på ræv og lår. Medelever bemerka det høylytt i garderoben etter gym på videregående, vi lo det bort med at vi har alle våre laster, hun ene var lav, ei hadde forskjellige pupper osv. Det var jo ikke mobbing akkurat, bare at det ble nevnt i en samtale om kropp.

For rundt tre år siden trente eg på et lite studio, følte meg egentlig ganske så fit etterhvert, og tøffa meg til å gå i tights en dag. Det skulle eg fort få angre på. Ei venninne og eg sto og trente med manualer da vi hørte fnising. De luringene som sto bak oss tenkte tydeligvis ikke på at vi så alt i speilet, for der så vi at tre karer peika på lårene mine og lo mens de snakka om hvor jævlige cellulitter eg hadde.

Det var i dette antrekket eg ble mobba for cellulittene, synes ikke forfra da

Det er eneste gang i livet mitt at eg har følt meg mobba, og det var ikke noe behagelig. Nei det er altså ikke noe bare eg tror og ser selv, det er veldig synlig! Det er faktisk så pass at eg flere ganger har vurdert å sjekke meg for lipødem.

Vel vel, nå er eg omsider i gang igjen med trening, og godt er det. Eg fokuserer hovedsaklig på rygg (pga smerter og holdning) og bein nettopp for å se om det er mulig å gjøre noe med disse cellulittene, selv om eksperter mener de er kommet for å bli. Men da er jo problemet hva man kan ha på seg på trening, for man må faktisk føle seg noenlunde vel for å ikke miste motivasjonen helt.

Nå har eg én tights som er spraglete i camo, og den skjuler alle mine synlige «feil». Saken er at den må vaskes, som alt annet treningstøy, og da skulle eg jo gjerne hatt noe annet å trene med i mellomtida. Vi har riktig nok et møblert hjem, men tørketrommel er en luksus vi ikke har unna oss.

I går ble det en nødløsning, ei gammel joggebukse som er litt sånn tettsittende. Det var et veldig dårlig valg. Fikk mer cellulitter i den buksa enn eg noensinne har hatt uten noe bukse. Da bestemte eg meg for å starte jakta på en ny spraglete tights, en som skjuler det meste og er høy i livet. Ja for hugleikshandtaka skal også skjules.

Vi kan vel alle være enig i at dette er det ikke bare eg som ser? Det strake beinet er klumpete

Eg tråla nettet i hele går kveld etter noe brukbart, fikk mange tips her og der, men alt som så ok ut var jo så klart utsolgt i min størrelse, ja det var bare igjen str S og XS i alt eg fant. Dermed ble det en tur på senteret i dag.

Først innom tilbudsbutikken til Intersport, men de tightsene der var litt for ærlige for meg. Cubus hadde noen fine på nett, men de var jo ikke i butikken, men til gjengjeld fant eg noen fine sports-bh’er da. Spurta så ned på Intersport, og der var utvalget noe bedre. Fikk prøve flere, og ekspeditøren var hyggelig og skjønte problemet. Eg var nok ikke første dama som handla der. Fant en tights eg virkelig likte, casha ut og reiste hjem. Da blir det trening i morgen med ny tights som eg nesten føler meg litt funky i! Glemte å ta bilde, men skal sikkert bruke den i morgen, da ordner det seg sikkert.

De beste rabattene!!

Friday!! Jadda, svart fredda! Men hvor sparer man mest penger? Hvor er det mest rabatter? Nå skal du høre her, for nå kommer eg med tidenes tips, once in a lifetime tips! Du sparer aller mest penger hjemme, uten wifi. Der er det 100% rabatter, samt du sparer deg selv for krangling, køer, trange parkeringsplasser, overfylte busser og tog, samt stress! Tenk deg godt om, trenger du virkelig så mye nytt at du MÅ handle i dag? Eller er det bare fordi det er «tilbud»?

Her sparer vi penger i dag, og straks skal vi videre og spare mer!

Vi gidder ikke gå på shopping. Alle de pengene vi sparer på å ikke handle ræl med rabatter bruker vi heller litt fornuftig. Vi skal nemlig på bygdepub! Jepp, det er en lokal pub for sambygdinger der vi bor, og det høres virkelig koselig ut. Naboene kommer over snart, og etterpå stikker vi bort på bygdepuben. Det er første gang vi tar turen dit, for det har aldri passa før, så nå gleder vi oss veldig.

Det får bli med denne korte oppdateringen i dag, så skal vi fortelle mer i morgen. Håper dere alle får ei fin helg, ta vare på hverandre, og husk refleks om du er ute i mørket!

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top